Kampen mot tilværelsen

2011-12-28T23:20:00.000+01:00

Well, fuck... På tide å riste støvet av pennen igjen. Innlegg nummer 155.

Det er omtrent ett år siden sist gang jeg skrev noe som helst fornuftig. Det føles unaturlig og kunstig å blogge igjen. Det er visst en "av"-bryter i hjernen min likevel. Kniven føles sløv.

Det siste året har jeg, i kronologisk rekkefølge, røket ut av jegerskoleopptak i forsvaret (på grunn av mitt første astmaanfall noensinne), vært på mitt første ordentlige LAN (The Gathering) som presse, begynt å trene fem ganger i uken (gikk opp 10 kg), skaffet meg fast jobb (på kontor), sluttet å trene (på grunn av forstuelse i håndledd) og sluttet som assisterende redaktør og skribent i ArcticNova.

Når jeg får det ned på papir sånn som dette blir det litt lettere å få oversikt over hva som faktisk har skjedd. Det har vært et veldig rart år. Noe godt, noe vondt, men sett i perspektiv har det vel jevnet seg ut.

"Blogg da! Hvorfor blogger du ikke lenger?" Godt spørsmål, min (oppdiktede) venn, og jeg er egentlig ikke helt sikker på om jeg har et tilstrekkelig svar. Det siste blogg-innlegget jeg virkelig brydde meg om ble skrevet i februar, når jeg røk ut av jegeropptaket. Hvis du ikke visste det, så kan jeg fortelle at det er jævlig dårlig timing å få sitt første astmaanfall noensinne mens man løper "3000 meter"-testen.

Selv med et svært snevert pusterør kom jeg bare ett minutt etter tidsfristen på 14 minutter, og det var flere på opptaket som ga seg underveis i testen. Jeg er så stolt av meg selv for at jeg fullførte. Det sier mye om hvor målbevisst jeg er.

Vel, needless to say, jeg mistet litt motet etter dette. Motivasjonen var rett og slett ikke der. Og, som min forfatterhelt Charles Bukowski sier:

"The writing arrives when it wants to...You can’t squeeze more writing out of the living than is there."

Så fikk jeg meg jobb. Når jeg var ferdig på jobben dro jeg hjem for å trene. Nesten uten unntak var dette sant i nærmere et halvt år. Igjen vil jeg sitere Bukowski. Delvis fordi sitatet passer perfekt, men også fordi Bukowski er et fucking geni som hadde en sånn innsikt i "the human condition" som man sliter med å finne i andre forfattere.

"Writers are desperate people and when they stop being desperate they stop being writers."

Dette kunne ikke blitt mer sant for min del. Absolutt alt jeg verdsetter av mine egne skriverier har vært skrevet under stort press. Min første novelle, som ble skrevet en sommerferie hvor jeg virkelig var usikker på hva det skulle bli av meg. Det siste blogg-innlegget før jeg dro inn i militæret. En mail eller to med broren min mens jeg var i forsvaret. En bursdagsgave til ei jente. Det siste blogg-innlegget før jeg startet på Universitetet i Oslo for andre gang.

Når jeg fikk meg jobb var det liksom ikke krise om jeg tok en pause fra skriving. Da var ikke skrivingen førsteprioritet lenger, plutselig var det back up-planen min.

Jeg vet ikke lenger, jeg. Har ikke lyst til å bli helt melodramatisk og si noe dumt som at jeg ikke vet hvem jeg er lenger, men å bli skribent har vært drømmen min i mange år. Jeg startet denne bloggen i august 2006, holy fuck. Fem og et halvt år. Da er det en ganske big deal at jeg ikke skrev på nesten et år.

Jeg får prøve å gjøre det opp igjen for dere (og meg) i 2012. Forhåpentligvis med noe mer lystig lesestoff. Vi avslutter med noen tilfeldige tanker som jeg har spart på siden sist gang jeg blogget:

Hvorfor er det bare pornostjerner som er "stjerner"? Finnes det ingen revisorstjerner?

Million Dollar Idea: Fight or Flight Simulator 2011. Seriøst, hvorfor har ingen gitt meg et diplom for vittighet enda?

2010-08-25T21:08:00.001+02:00

Yo homies. Som du kan ha lagt merke til har jeg sluttet å blogge her. Som skribent og assisterende redaktør for Arctic Nova er det bare rett og rimelig at jeg blogger der i stedet for her. Dessuten får jeg flere tilbakemeldinger, kommentarer og treff der. Så FUCK OFF. Neida, bare tuller.

Hvis du liker meg og/eller mine skriverier, kan du gå hit for å sjekke om jeg har skrevet noe du ikke har fåttmed deg:

http://www.arcticnova.org/user/Hellraizer

Hvis du velger "Blogger"-knappen over bildet av meg kan du se mine 15 siste innlegg i kronologisk rekkefølge (de nyeste er øverst). Så langt har jeg skrevet 15 innlegg som kun ligger på Arctic Nova, og ikke her.

Ta det med ro, jeg kommer ikke til å slutte å skrive. Forfatterskap er, som du kanskje vet, min lidenskap og min største ferdighet. Denne bloggen, Kampen Mot Tilværelsen, har en rik historie. Jeg har nå skrevet på denne siden i fire år, og har produsert 149 innlegg av god lengde og ypperste klasse.

Hvis du fortsatt besøker denne siden er jeg glad i deg.

2010-05-09T23:56:00.000+02:00

Jeg har funnet ut hva mitt hovedproblem med mine medmennesker er. Før tenkte jeg at de fleste var dummere enn meg, og det kan hende at det ligger litt sannhet i det, men i det siste har jeg begynt å tenke på "smarthet" på en annen måte enn jeg gjorde før. For meg virker det nå nesten som at IQ er som tid: det er ikke lineært.

Først og fremst må man kunne si at smarthet er noe som er ekstremt vanskelig å definere. Det finnes mange typer IQ, hvor logisk tenking kun er én av grenene. Musikalsk og sosial IQ er andre deler av paikartet som du antageligvis har hørt om, og de fleste har vel sett, eller hørt historier om, savanter. De som for eksempel vet hvilken ukedag 18. april 4782 lander på, men som ikke klarer å se andre mennesker i øynene. Det er ikke dette jeg skal skrive om nå, jeg skal skrive om mannen i gata. Gjennomsnittlige mennesker, om du vil.

La meg først gi litt historie: jeg er en filmsnobb. Jeg kan mye om film, jeg vet hva som gjør en film bra og hva som gjør en film dårlig. Dette gjør selvfølgelig at jeg hater filmer som Transformers, G.I. Joe, og lignende, med hele mitt hjerte. Det som plager meg er ikke at filmene er dårlige. Det som plager meg er at andre ikke ser at de dårlige. Det finnes folk som oppriktig synes dette er bra filmer.

Mine sterke meninger om film, psykologi og menneskehetens eksistens generelt har gjort at jeg har havnet i en hel del diskusjoner (les: kriger) om film, og hvordan de spesialeffektbaserte drittfilmene Hollywood truer ut hvert år er et tegn på at menneskeheten aldri har vært dummere og smartere samtidig. En del av disse diskusjonen har i det siste vært gjennom Arctic Nova, både på våre forumer og våre IRC-kanaler.

La oss for eksempel se på Transformers 2. Dette er i mine øyne den dårligste filmen gjennom tidene i forhold til hvor mye penger den kostet. Grunnene til at jeg hater filmen er blant annet gapende plotthull, manglende motivasjon for filmens karakterer, manglende motivasjon for publikum å heie på filmens karakterer, ingen personligheter i filmens karakterer, ingen karakterutvikling i filmens karakterer, et elendig manus, skremmende dårlig skuespill, idiotiske vitser om hundesex, rastistiske stereotyper, skrekkelig fysikk i filmen, og så videre. Likevel finner jeg gang på gang at folk faktisk forsvarer denne filmen. Hvorfor?

Jeg har seriøst ikke lyst til å legge skylden for alt dette på IQ (eller mangelen derav), men det må da være en del av skylden? Kan du se for deg en Harvard-professor si Transformers 2 er yndlingsfilmen hans?
Jeg mener oppriktig at noen filmer er objektivt bedre enn andre filmer, og jeg kan ikke skjønne at folk vil kunne argumentere mot det. Ingen i sitt rette sinn kan si at Transformers 2 er en bedre film enn Citizen Kane. Men hjernen din er linsen du ser verden gjennom. Jeg kom på en analogi her om dagen: jo bedre høyttalersystem du har, jo flere detaljer og nøyanser vil du høre i musikken som avspilles. Kan ikke det samme kunne sies hvis du bytter ut høyttalersystem med hjerne, og musikk byttes ut med film?

Jeg mener... Jeg personlig klarer ikke å begripe hvorfor filmer alà Transformers 2 og TV-serier som Big Bang Theory, Two and a Half Men og 99,8 av alle andre situasjonskomedier med fire kameraer er så populære som de er. Jeg kan komme opp med to mulige forklaringer: den ene er dumhet, den andre er kort oppmerksomhetsspenn.

Seriøst, firekameras sit-coms er skremmende dårlig. Det seriene går ut på er at skribentene har panikk. Uten reklamepauser varer en episode i 20 minutter, så de vet at de ikke har tid til en interessant karakterark, så de bare dytter inn "vitser" og "morsomheter" for å få tiden til å gå. Joda, de kunne hatt en karakterark over en sesong, men alle vet at slike serier en de man setter på bare for å ha noe å se på, så folk bryr seg ikke.

Kort oppmerksomhetsspenn må ha noe å gjøre noe med at søppel som dette blir populært. Personlig klarer jeg meg i mer enn tre minutter uten at en vits blir fortalt eller en slåsskamp mellom to latterlig dimensjonerte roboter bryter ut. Det er nesten litt bortskjemt oppførsel også, å kreve å bli underholdt hvert sekund av døgnet?

Jeg vet at dette er et sårt tema for mange. Ingen vil være "dumme", men faktum er at noen rett og slett er smartere enn andre... På noen områder. Dette bringer meg tilbake til mitt første poeng: IQ er ikke lineært. For det første finnes det bokstavelig talt hundretusenvis av områder å være smart på. Så uansett hvor mye jeg har lyst til å kalle alle som liker Two and a Half Men for tilbakestående, er sjansen for at de er bedre enn meg på en eller flere områder ganske stor.

Dessuten har dette gått opp for meg i det siste: det er en stor avgrunn mellom hvor smart man er og hvor smart man har potensiale til å bli. Jeg har et par venner som er smarte, men som jeg vet ville vært ti ganger så smarte hvis de la inn en innsats for det. Det motsatte gjelder nesten for meg. Jeg har alltid vært en relativt lys pære, men det var først når jeg ble forelsket i ei jente at jeg bestemte meg for å bli en smart fyr. For like barn leker best, sant?

I 7. klasse så jeg jenta jeg var forelska i lese Ringenes Herre. Min reaksjon? Å kjøpe boken og lese den selv. På et eller annet tidspunkt ble jeg mer opptatt av å lese, å skrive og å lære enn denne jenta, og dette har utvilsomt gjort at jeg er den jeg er i dag. Har jeg truffet mitt potensiale eller har jeg bare såvidt begynt min vandring? Det er vanskelig, om ikke umulig, å si. Men jeg kan si med stor sikkerhet at jeg er en bedre person akkurat nå enn jeg var i fjor, og definitivt i forhold til for to år siden.

Så nyt livet, mine venner. Bruk hjernen din, den er det sterkeste verktøyet du noen sinne kommer til å eie.

2010-05-03T16:50:00.000+02:00

Jeg begynner å føle at våren er her, jeg kan kjenne det på kroppen. Mest fordi jeg er allergisk mot bjørk, men også fordi været er herlig. Det er alltid like moro med pollensesong, dere som ikke er allergiske vet ikke hvor godt dere har det. Nå om tiden er det ikke så ille for meg, jeg har vokst av meg det meste, men det sitter fortsatt ferskt i hukommelsen hvordan det er å ville rive øynene ut av skallen sin fordi de klør. Helt seriøst, tenk hvor plagsomt det verste myggstikket du noen sinne har hatt var. Gang det med 10. Så tenker du på at det er øynene dine, ikke leggen. Nei, det er ikke veldig moro... Det er litt vanskelig å forklare, men det kan sammenlignes med å ha migrene; det er et helvete uten like, og få andre kan relatere til dine smerter. Good times.

Jeg har tenkt litt på hvilken retning jeg vil ta bloggen min i det siste, og blogging generelt. Før pleide jeg mer eller mindre å skrive en oppsummering av de siste dagene, men jeg har glidd lenger og lenger vekk fra dette det siste året. Jeg skjønner at det er ekstremt uinteressant og ikke relevant for mange av dere. Derfor skal jeg ikke fortelle deg om at jeg så Iron Man 2 på onsdag eller at jeg var på camping i Fredrikstad hele helgen med to kompiser. Men jeg vil si dette: begge deler var fantastisk.

Jeg vil heller bruke bloggen min på det jeg virkelig elsker ved å blogge: å skrive. Å blogge hva man gjør fra dag til dag er ikke å skrive. I mine øyne er det som å si at man er en regissør når man har en daglig vlog (video log): det stemmer bare ikke. Jeg skriver ikke bare for nære venner lenger heller. Min originale bloggside får flere og flere treff for hver dag som går, og nå krysspubliserer jeg i tillegg på Arctic Nova. Derfor er det ekstra lite relevant hva jeg spiste til middag i går (kalkun og fløtegratinerte poteter i bernaisesaus).

Ålreit, da har jeg forklart hva jeg ikke skal skrive på bloggen; hva er det jeg skal skrive? "Rants" for eksempel. Det er få ting jeg elsker mer enn å være rasende på folk jeg ser på som underlegne. Jeg kan sikkert virke som en narsissistisk drittsekk for mange av de nye leserne, men det er jeg ikke. Det at jeg hater meg selv mindre og mindre for hver dag som går bør ikke forvirres med massiv selvtillit. Men la oss være ærlige et lite øyeblikk: jo bedre høyttaler du har, jo bedre hører du musikken som spilles (For de dumme leserne: ja, det var en metafor for at min hjerne er bedre enn din).

Såkalte "Steffen-tanker" vil også være en stor del av bloggene mine fremover. Hvis du ikke vet hva "Steffen-tanker" er så er det tilfeldige ting som jeg tenker på i løpet av en dag. For eksempel at krokodiller må være ekstremt forvirra om dagen. Mer om det senere.

Jeg lurer også på om jeg skal begynner å legge inn utdrag fra andre ting jeg har skrevet. I januar la jeg ut en mail jeg sendte hjem etter at vinterøvelsen i militærtjenesten min var over. Stort sett en gang i måneden skrev jeg en mail hjem til mor, far og bror om hva slags ting jeg hadde gjort den siste tiden i militæret. Egentlig ikke for deres nytelse, men for at jeg selv skal kunne lese hva jeg tenkte og følte der og da. Mailen og innlegget var kalt "WINTER motherfucking WARRIOR", og var en av de blogginnleggene jeg har fått best tilbakemelding på.

Jeg har også en hel del små historier, noveller om du vil, eller bare samtaler mellom fiktive personer som jeg har skrevet. Grunnen til at jeg har lyst til å legge ut dette er at det er det jeg føler jeg er best til, og det er det jeg liker best å skrive. Jo mer jeg legger ut av korte historier, jo mer må jeg skrive av det, og jo bedre blir jeg til å skrive. Legg gjerne igjen en kommentar om du vil lese noen av mine skriblinger. Jeg har for eksempel en veldig Tarantino-aktig samtale om tyggis som jeg er glad i.

Og med det avslutter vi med noen Steffen-tanker. Enjoy!

Skjer med at alle ungdommer på død og liv skal være hipsters nå? Jeg kan ikke gå tre meter utenfor min egen dør uten å se en kid med Ray-Ban Wayfarers! Før var det kun jeg som hadde disse brillene. Jeg burde vel uansett ikke klage på at det er "in" å være utenfor, det passer meg perfekt.

Tenk på dette: Det er ingen som har kødda med krokodiller de siste 200 millioner årene. Nå skal enhver tulling med khakishorts og et kamera på slep kaste seg over de og bryte med krokodillene for å få trynet sitt på Discovery Channel i 10 minutter. Som krokodille hadde jeg vært ekstremt forvirret. Det eneste jeg hadde klart å tenke er: "Hele grunnen til at vi ikke har endret oss på 200 millioner år er at ingen tør å kødde med oss!" Jeg mener, krokodiller består av tenner, tenner, tenner og skuddsikre plater som dekker 93 % av kroppens overflate. Hvis du hadde kortet ned krokodillenes eksistens til en 10 minutter lang video hadde den bestått for det meste av at de drepte forskjellige dyr, og at ingen så mye som ser på de. Men de siste 3 mikrosekundene av videoen hadde bestått av at diverse idioter hopper på de for moros skyld.

Hvis man kan si at en som er 45 år gammel og tilbakestående har en mentalitet som en sjuåring, hvorfor er det ikke mulig å snu det på hodet? Sjuåringer har mentalitet som en tilbakestående 45-åring!

Det gikk akkurat opp for meg at "War" er en ganske prominent del av Warszawa.

2010-04-20T14:03:00.001+02:00

Dette er litt rart. Dette blir det første blogg-innlegget mitt som både postes på bloggen min og på en annen side. Den siden er da Arctic Nova, siden jeg er skribent for. Dette blir den første bloggen jeg skriver på Arctic Nova, men det er mitt 131. blogginnlegg.

Mange av mine venner og familie har bedt meg skrive en blogg hvor jeg lister opp artiklene jeg har skrevet, slik at de lett kan finne frem til og lese de. Hittil har jeg skrevet 10 artikler, de er listet opp her i kronologisk rekkefølge:

Jeg er mest stolt av min anmeldelse av "Stimulus Package" og våpenguiden. Stimulus Package er nemlig eksklusivt for Xbox 360 frem til 4. mai. Å få skrevet og publisert en såpass detaljert anmeldelse av utvidelsespakken en måned før de fleste får hendene på den er helt fantastisk. Arctic Nova har jo for det meste PC-spillere, så det er jo perfekt at de kan lese om banene og vite hva de kan forvente lenge før de kommer ut.

Våpenguiden er det første jeg begynte på når jeg ble med i staben. Det er en analyse av hvert enkelt "Assault Rifle" i Modern Warfare 2. Jeg kan med hånden på hjertet si at å lese analysen vil gjøre deg til en bedre MW2-spiller. I guiden skriver jeg om styrker og svakheter ved hvert våpen, hvor mye skade våpnene gjør, hvilke "attachments" som er anbefalt, og om små tips som vil påvirke spillet ditt. Visste du for eksempel at FAL med Holographic Sight vil drepe på to skudd med Stopping Power uansett avstand og hvor du treffer? Artikkelen tok meg veldig lang tid å skrive, og det er deilig å se at jeg får så bra tilbakemelding.

Nå, etter 20 dager med Arctic Nova oppe, hva tenker jeg? Jeg trives veldig godt. Det er deilig å ha et utløp for mitt talent, å skrive. Når man kombinerer det med min oversikt over MW2 så er det klart jeg koser meg. Jeg var vel blant de siste av skribentene som kom på plass i staben, så det var litt rart med en gang å ikke vite hvem alle andre var. Etter utallige usaklige diskusjoner på IRC føler jeg at jeg har funnet min plass.

Jeg har sjelden fått noe annet enn lovord, både av staben og brukerne av siden, noe som varmer mitt hjerte. Jeg har skrevet 131 innlegg på bloggen min og fått 156 kommentarer, og det er vel egentlig greit nok, men til sammenligning har jeg på Arctic Nova skrevet 10 artikler og fått 333 kommentarer. Så du kan jo selv tenke deg overgangen fra å i gjennomsnitt få én kommentar til å få 33. Det er deilig, spesielt når jeg har lagt så mye energi inn i dette. Jeg har også fått en hel del ekstra ansvar, da jeg har blitt manager for to ArcticNova-lag, vårt CoD4 og MW2-lag.

Så dette ser ut til å virke veldig bra. Jeg trives godt, og leserne ser ut til å trives med meg.

Til slutt, som alltid: Steffen-tanker.

Super Mario Bros. må bety at "Mario" er et etternavn. Altså, jeg har en bror, og vi blir ikke kjent som Steffen-brødrene, vi er Wikhaug-brødrene.

Før trodde jeg det hadde vært sinnssykt "bad ass" å få kroppen sin omtalt som et våpen. Nå har det gått opp for meg at de eneste som faktisk kan bruke sin kropp som et dødelig våpen er de med HIV eller AIDS.

2010-04-01T16:43:00.001+02:00

Gratulerer, du har blitt lurt av Karlsen!

2010-03-04T12:50:00.004+01:00

Dette kommer ikke til å bli et langt innlegg hvor jeg legger ut om hvorfor jeg hater religion. Bare for å bli ferdig med hatet med en gang: Jeg har kapasitet til å finne noe å klage på ved alt. Så bare se for deg en gjenstand eller se rundt deg, fokuser på en ting i rommet du er i, og anta at jeg sier noe som "Du må være så tett i hjernen som en betongkloss for å like det" Sånn, ferdig. Jeg har nemlig et par meget spennende oppdateringer, om jeg får si det selv.

Først og fremst har jeg blitt ansatt som skribent for Arctic Nova. Dette er et nytt "gaming community" som skal lanseres 31. mars, og jeg har blitt ansatt som skribent med hovedsaklig ansvarsområde Call of Duty-serien. Jeg skal ikke si noe dårlig om de andre spillsamfunnene i Norge, men jeg vil si at jeg har stor tro på prosjektet. Jeg har brukt den siste uken på å bli kjent med noen av de andre gutta, og det virker som en veldig habil og, ikke minst, hyggelig gjeng.

Et par ting vil jeg si angående dette: Først og fremst vil jeg si takk for at du har lest bloggen. Hvis du noensinne har tatt en kikk på bloggen min og/eller gitt meg litt tilbakemelding, så har du hjulpet meg skrive. Og det er på grunn av denne bloggen at jeg ble "oppdaget". Jeg har sagt flere ganger at et drømmescenario for meg er å skrive her, være meg selv, og få et tilbud på grunn av dette. Og nå har det altså skjedd. Jeg ble tilbudt en stilling på grunn av bloggen min. Så takk til dere som har lest!

Nå har jeg fått sagt det. Så hva vil skje med bloggen fremover? Jeg kan ikke snakke alt for mye om detaljene rundt det hele av to grunner: Siden har ikke startet, og jeg har ikke underskrevet kontrakten min ennå. Men det skal sies at så lenge jeg kommer til å bruke mye av min tid på å skrive for en annen side, så vet jeg ikke ennå hvor god tid jeg vil få til å blogge. Hvis du i tillegg legger til at jeg vil være relativt aktiv på våre forum og vår IRC-kanal, og eventuelt andre kreative verv jeg vil påta meg, så kan det hende at tiden blir knapp. Jeg vet heller ikke hvor inspirert jeg vil være til å rante når jeg allerede bruker en god del av dagen til å skrive. Men uansett kommer jeg ikke til å gi opp og slutte med bloggen med det første. Jeg har skrevet på denne siden i TRE OG ET HALVT ÅR.

Jeg kommer nok til å legge ut en link til hver av mine artikler for Arctic Nova både her og på Facebook, og det hadde vært hyggelig om dere hadde fortsatt støtten og lest de.

Den andre oppdateringen jeg kan komme med er at jeg nå har sluttet fullstendig å snuse. Hurra for meg, sant? Husker ikke om det er tre eller fire uker siden jeg har snust, men jeg er ferdig. Jeg har tenkt på det i omtrent et år, og har gruet meg til det. Jeg tenkte lenge 'siden røyking er vanskelig å slutte med, og det også er nikotin, så må dette være vanskelig også', men der tok jeg feil. Oh boy, det var lett. Herregud, skuffende enkelt. Maks antiklimaks. Jeg forventet ikke nødvendigvis abstinenser, men litt kaldsvette hadde jo vært morsomt. En liten utfordring, liksom...

Men, ja. That's it I guess. Jobb som skribent og snusfri. Innlegget jeg har lovet i en evighet om Blogg.no og så videre kommer på et eller annet tidspunkt, men jeg kan ikke gi noe mer spesifikt enn det. Men det innlegget skal skrives, for jeg har informasjon som virkelig viser hvor overfladisk og avskyelig samfunnet vårt faktisk er. Ja, jeg hater at mennesker er biologisk kodet til å like vakre mennesker. Takk for meg. Og til slutt? Steffen-tanker. Hell yes.

Forskere antar at det er 250 trillioner termitter på jorden. Dette vil si at det er 40 000 termitter for hvert menneske, og dette er et av de mer konservative anslagene. Og dette er bare én av maurtypene. Psst: Det finnes ca. 22 000 arter. Det finnes maur på alle verdensdeler bortsett fra Antarktis. En liten ting til: Maur utgjør 20% av all biologisk masse på jorden. Og mennesket er den ypperste biologiske skapning?

Sug litt på denne karamellen: Det finnes en hastighet for lyset (Protip: Lysets hastighet er nøyaktig 299 792 458 meter i sekundet). Det du oppfatter som "syn" er lysstråler reflektert fra en overflate til lysmottagere i øyet. Ergo: Det tar tid fra noe skjer til du ser det. Når du i tillegg tar med i ligningen at det tar tid for hjernen å prosessere hva øyet har sett og at man har en reaksjonstid, så kan du si at alt du gjør skjer lenge etter at noe har skjedd. Alt du ser, er fra fortiden.

2010-01-22T12:47:00.002+01:00

Jeg vet jeg lovte dette innlegget for en uke siden, men det skjedde ikke. Jeg glemte det, så var jeg opptatt og så videre. I dag drar jeg nordover, retning Trondheim, sammen min gode venn Robert for to grunner: 1) Jeg skal møte min militærkompis Espen og feire at det er ett år siden dimisjon. 2) Jeg skal besøke min gode venn Niklas, som flyttet til Trondheim på nyåret fordi han fikk jobb i NRK P3. Så ha en god helg, jeg er 93 % sikker på at jeg kommer til å ha det. Neste uke kommer det et innlegg som viser nøyaktig hvor overfladisk og tilbakestående samfunnet vi lever i er.

Stort sett etter hver gang vi gjorde noe som var kult eller bad ass i militæret, skrev jeg det ned i Word og mailet det hjem til familien. Dette høres sikkert flott ut, men du må forstå at det egentlig ikke var for deres nytelse, men for min. Sånn ca 80-20. Jeg gjorde dette fordi jeg elsker å skrive, og fordi jeg vil kunne åpne disse dokumentene om mange år og mimre. Jeg vil lese hva jeg gjorde, men også hva jeg følte fordi jeg skrev det ned så fort jeg fikk mulighet. For nøyaktig ett år siden var jeg ferdig med min førstegangstjeneste, og dette er hva jeg skrev om vår nest siste uke i tjeneste, vinterøvelsen Winter Warrior. En uke på det trønderske vinterfjellet. Uken etter øvelsen leverte vi inn utstyret vårt og dro hjem.

Dette er mailen jeg sendte hjem, i sin helhet og uendret bortsett fra at jeg har fjernet navn.

Protip: Når jeg snakker om spesifikke temperaturer så bør det tas med en klype salt, vi hadde tross alt ikke utstyr for å måle hva det er.

WINTER motherfucking WARRIOR

Wow, jeg er ferdig med mine tjenestedager på Værnes. Vel, alt som er igjen er å vaske, mønstre og levere inn utstyr. Jeg har fantasert om det siden tidlig august, men nå er det noe melankolsk over det hele. Jeg har begynt å trives. Jeg har gode venner her, og mange av de kommer jeg sannsynligvis aldri til å se igjen. Det er trist, men litt godt samtidig.

Noe av det første jeg beit merke til når vi gikk gjennom halvårsplanen tidlig i kontigenten var øvelse Winter Warrior. Jeg husker klart og tydelig Excel-arket årsplanenplanen var på når "Løytnant" hadde fremvising. ”Hele denne gule stripa her? Det er øvelse Winter Warrior. Fem døgn på vinterfjellet.” Det har vært mye hat og gruing frem mot denne øvelsen, spesielt etter det helvetet øvelse Bekjemp var. Der var vi ikke forberedt på snøen, kulden og at halve troppen dro tilbake på basen for å ta eksamener. Så vi forventet at Winter Warrior skulle bli verre.

Nå er jeg altså ferdig. Tenkte jeg først skulle dele mine opplevelser og erfaringer fra øvelsen før jeg skriver hva vi spesifikt gjorde.

Klarer faktisk ikke å komme over at vi faktisk nå er ferdig. Vår siste dag i felt er unnagjort. Jeg skal ikke på en skytebane eller i et telt på lenge (Med mindre det er frivillig i hagen i plussgrader), og det føles godt. Det var uten tvil en tøff øvelse, spesielt psykisk, som befalet advarte oss om. Det verste er at du vet du ikke er ferdig før fem netter i minus er over. Den første natta sov jeg vel kanskje hele fem timer, og det var den rolige dagen. Resten av øvelsen fikk vi maks tre-fire timer søvn hver natt, noe som er tøft når du skal gå langt med få pauser og du bærer tungt. Men vi sov hver natt. Siden det nå er å betegnes som vinter har soldatene krav på 3 måltider om dagen og søvn. I motsetning til Øvelse Bekjemp, som faktisk var delvis søvnløs og virket kaldere til tider. Jeg er sinnsykt glad for å ha vært med på øvelsen, og sitter igjen med en stor mestringsfølelse.

Det var en utrolig bra øvelse. Vi visste hele tiden hva som skulle skje, hvordan det skulle skje og hvorfor. Både kompani A, kompani B og brorparten av HVUVs stab var med, inkludert medisinsk personell. Sikkert 3-400 mann. Jeg var utrolig fornøyd med den nye lagføreren vår, "UB-Korporal". Han var rett og slett magisk, og han var uten tvil en stor del av at laget mitt, Charlie (Echo + Én fra det originale Charlie), var best. Vi var først opp med telt, og var først til å pakke ned igjen. Han var en fantastisk leder. Der den gamle lagføreren var mer som en venn, var den nye en sjef. Han hadde full kontroll på alle mann, noe som imponerte meg etter at han hadde kjent oss i fem dager. Dessuten var han fra Jessheim, så vi skjønte hverandre når vi snakka sammen, som alltid er et pluss.

Jeg fikk også ytterligere bevis på at jeg hadde vært en bedre nestlagfører enn nestlagføreren vår. Ikke bare hadde vår game lagfører gitt meg mer ansvar enn han ga nestlagfører, men den nye lagføreren gjorde det samme. Jeg var kartansvarlig, sambandsmann, og han spurte generelt om hjelp og råd hvis han lurte på noe som helst. For eksempel hvordan rutiner vi hadde fra før, når vi skulle ta inn soveposer i telt osv. Det var en utrolig god motivasjon for å fortsette.

Vi skulle ha ildoverfall på natt til torsdag, og siden de nye UB-korporalene ikke hadde så mye erfaring i det som oss, så skulle de velge ut en til å være midlertidig lagfører når vi gjorde det. Ja, jeg ble midlertidig lagfører. Ikke den latterlig inkompetente nestlagføreren. Herlig. Jeg måtte ut og rekognosere, ta ut stillinger til laget, føre laget inn, peke ut stillingene deres, fortelle hvor målet var alt annet som hørte med. Det var en morsom opplevelse som faktisk ga mersmak.

Til sist vil jeg si at denne øvelsen startet med åtte plussgrader og sol (Noe som er worst case scenario på vinterøvelse med tanke på skigåing og frostskader), og på det meste hadde vi godt over 30 effektive minusgrader, sikkert nærmere 40. Så når jeg skriver at det er kaldt, så ikke anta at det var 10 minus. For hvis du tror det er kaldt, så kan du prøve deg på den trønderske vidda. Topografien der oppe er nesten ubeskrivelig. Det er som om du er på nordpolen. Det er snø over alt. Det eneste du ser er noen trær langt borte i en fjellside som du skimter i horisonten. Og soldater. Hundrevis av soldater foran deg på linje, som perler på en snor. Det er vakkert.

Pakkinga gjordes unna på fredag og finpussen i løpet av helga. På mandag sto vi klare på rominspeksjon i full hvitkamuflasje, vrengt balaklava, stridsvest og rødplast-AG. Det var mange som var nervøse, for å si det mildt. Værmeldingene sa at det skulle være plussgrader mandag og tirsdag, seks blå på onsdag og 15 minus torsdag. I tillegg hadde vi jo fått helt nye UB-korporaler som vi hadde tilbrakt hele fem dager med. Hva kunne vel gå feil?

Den første oppturen kom på oppstilling 07:30 mandags morgen, når vi fikk beskjed om at vi skulle la hjelmen være igjen på kaserna. Tro meg, du har ikke lyst til å marsjere med en kilo jern på hodet. Vi lastet pakninger, ski og pulk på pakkbilen, og satte oss på en luksuriøs buss. I to timer satt vi på bussen. De timene søvn som kom godt med etter hvert.

Vel fremme i Tydalen trår jeg ut av bussen. Det er lyst ute, skyfritt. Klokken er allerede 11, så minuttene tikker mot en kortere øvelse. Alle i troppen fikk utdelt feltrasjoner på fredag, men det var feltrasjoner med fiskemiddag, så jeg har enda ikke mat. Jeg finner etter hvert fenriken, som gir meg mine to feltrasjoner, og jeg stapper de i sekken uten å inspisere. Senere finner jeg ut at de også har fiskemiddag. Torskegryte. Tusen takk for at du legger ned en innsats, fenrik. Følgelig må jeg klare meg med mandags lunsjpakke som lunsj både mandag og tirsdag.

Det tar sin tid for tropp tre å samle seg og få tatt ut alt av utstyret fra lastebilen, så vi spiser lunsj på pakning i området vi ble satt av. Ikke bare er det åtte plussgrader, solen har nå sneket seg over horisonten, og klokka har blitt tolv.

Etter tre timer på ski kommer vi frem til vårt første bivuakkområde. Det er allerede mørkt, så det er ikke lett å finne området vårt lag skal sette opp teltet. Da vi skal etablere telt viser vår nye lagfører hvor god han er. Han er fantastisk til å delegere oppgaver. Ikke ett sekund er det noen som ikke gjør noe. Slik blir man motivert av. Ikke bare var vårt telt og levegg opp før alle andres, men det var perfekt satt opp også. På to timer. Vi snakker en levegg av snøblokker som går rundt hele teltet og er en og en halv meter høy. Det er mange snøblokker, og mye tungt fysisk arbeid.

Den første dagen var stort sett et vanlig døgn i felt. Vi etablerte bivuakkområde og driftet vaktposter. På tirsdag gikk vi enda en marsj på tre-fire timer, og vi kom frem til Vessingsjøen, en oppdemmet innsjø. Vi skulle objektsikre demningsdelen, naturligvis. Lag Alpha, Bravo og Delta ble plassert ut på vestsiden av sjøen, og vi, Charlie, var alene på østsiden. Gjett hvilken side det var observert fiendtlig aktivitet? Riktig. Vi satt til og med opp to vaktposter for å sikre hele området, så vi måtte ofre litt søvn den natta. Heldigvis skjedde det ingenting, men hele natta lang kunne man se fiendtlige snøskutere kjøre i fjellsiden ikke mer enn én kilometer unna.

Vi var på nordsiden av Vessingsjøen, og det blåste nordover. Så vinden fikk en god hastighet over vannet før den traff oss i ansiktet. Heldigvis er vi mestere til å bygge levegg. Til og med Oberstløytnanten som er sjefen for HVUV sa vi hadde en flott vegg.

På onsdag var det duket for den lange marsjen, "marsjen fra helvete" som befalet hadde kalt den. Det viste seg dog at det var en kosetur uten like. Greit nok, vi gikk i sju timer på ski på vidda, men det var bare en håndfull minus, nesten vindstille og solen kom etter hvert. Vi etablerte enda en flott vinterbivuakk, og begynte drifting av vaktpost. Denne natta skulle jeg på post klokken åtte, om jeg ikke husker feil. Jeg kom meg opp, og fikk litt informasjon av den avtroppende nestlagføreren. Posten var sittende, og var gravd ned i snøen, som var en meter høy over alt. Det var med andre ord en kuldegrop. Jeg kom meg opp i jervenduken (vindtett vaktpost-duk) og gjorde meg komfortabel. Etter et par minutter kjente jeg fort at jeg måtte få gjort mitt fornødne - naturen kalte. Akkurat idet jeg hadde tatt av meg stridsvesten, lagt fra meg AG3-en og løsna buksa, smalt det. Skudd, mange av dem. Det var et ildoverfall mot troppen, heldigvis på Bravos vaktpost, 150 meter vest.

Etter noen minutter kom laget mitt løpende opp på bakketoppen hvor vaktposten var, og la seg i stilling. Mange minutter gikk, og klokka ble etter hvert halv ni. Da fikk vi ordre fra fenriken om å ha to på vaktpost, og nestlagfører fikk en genial idé. Siden han nettopp hadde gått av, kunne han bli værende på vakt med meg til ni, og så byttet han. Så jeg måtte bli til ti. Og dum som jeg var så ga jeg fra meg jervenduken, så tro meg, det var kaldt. Minimum 15 minusgrader. Og når jeg endelig kom meg ned for å varme meg i teltet, fikk jeg beskjed om å gå til KO (Kommandoområde, troppsstabens telt). Jaha, hva vil de med meg?

Vel, jeg ble positivt overrasket, for der ble jeg midlertidig lagfører og midlertidig UB-Korporal. Jeg skulle lede lag Charlie til ildoverfallet. Klokka 0400 reiv vi telt og gjorde klare til å marsjere for å ha ildoverfall. Truger, stridsvest og våpen. Og det var sånn omtrent da det begynte å blåse. Det blåste bra, men bedre på fredags morgen, men det skal jeg komme tilbake til. Vi rusla og gikk i to timer før vi endelig kom fram. Der ble jeg og de andre midlertidige UB-ene brifet av jegertroppens UB-Korporal. Det var ganske kult, for han starta i troppen vår, men bytta til befalsskolen etter en måned, så vi kjente han.

Ildoverfallet gikk kjempefint, vi knuste FI (fienden), og gikk tilbake i to timer til. Å gå rundt midt på natta i Tydalsskogen var en bisarr opplevelse. Det var midt på natta, og bare halvmåne, likevel ble det utrolig lyst. Snøen rundt oss virket nesten blå, og hadde det ikke vært for telefonmastene rundt oss hadde det sett ut som vi gikk på månen.

Vel fremme i det rivde teltområdet vårt tok vi på oss pakningene og pulken, og marsjerte i nye 2-3 timer. Ja, vi marsjerte med truger fra 04 til 10, kanskje 11.

Jeg beskriver mye av det vi gjorde som kos, men tro ikke at det ikke var hardt. De korteste marsjene var på nesten fire timer, og dette er med 20 kilo pakning og kanskje pulken på ytterligere 20 kilo. Den lengste marsjen, natt til torsdag var på sikkert sju timer. Halvparten var riktignok uten pakning, men hele marsjen var på truger – noe som er ti ganger så tungt som ski. Å gå med truger kan beskrives som å gå med slalomsko. Det er litt tyngre, og helt ufrivillig går du litt rart. Dette i tillegg til at vi fikk nesten ingen søvn den natten gjorde det hele til en herlig opplevelse.

(På fredags kveld fikk vi vite av løytnanten at de vi hadde ildoverfall på natt til torsdag hadde hatt med seg temperaturmåler og at de målte 20 minus der. Og det var uten vinden som kom på torsdag. Med den var det rundt 35 effektive minus.)

Torsdag skulle være restitusjonsdag. Som løytnanten senere pekte ut: Det er bedre å ta det rolig den siste dagen enn å mose på. Jegerne bruker ofte å ha en marsj på 10 timer siste dagen, og da må de bruke hele helga på å hente seg inn igjen. Ved å ha en litt rolig siste dag, slipper man jo det, og man er klar til å prestere igjen fra mandag.

Siden dette skulle være den siste natten i felt fikk vi beskjed om å lage den mest ”porno” vinterbivuakken vi har lagd noen gang. Vi strakk teltdukene så stramt at noen knapper løsnet i hjørnene. Problemet nå var bare det at det hadde vært så kaldt. Snøen var så godt som ubrukelig for å lage levegg med. Alt var porøst, og det smuldret hvis du så på det. Likevel satt vi ut ambisiøse som aldri før og prøvde å lage levegg helt rundt teltet. Det viste seg etter hvert umulig grunnet mangel på brukbar snø, så vi satt opp en levegg på halve teltet, på sørsiden, hvor viden da kom fra. Big mistake.

Etter bare to timer hadde ikke bare vinden snudd slik at den kom fra N/NØ, men den hadde også gått fra mild sommerbris til en stiv kuling. Dette i tillegg til de 20 minus vi hadde fra før vil si en 35 effektive minusgrader. På en skala fra 1 til 10 vil jeg si at dette var en kulde på linje med guds vrede. [2010-Steffen her: Jeg husker fortsatt hvem som lå inntil teltduken og fikk den pisket i ansiktet hele kvelden. Det så ikke godt ut, men morsomt var det utvilsomt.]

Men vi hadde tre primuser, soveposer og lå ”kuk i ræv”, som det heter i militæret. 13 mann i en 10-duker. Bravo hadde mistet tre mann i løpet av øvelsen, og var nå seks stykker, så de delte seg på Alpha og Charlie. Det var godt og intimt, for å si det kort. Vi hadde en helt okay temperatur i teltet, men lagfører kom tilbake fra orienteringsmøte, og sa at det var iskaldt. Så han viste nok en gang at han hadde peiling ved å presse primusene til grensa. Han lærte oss nemlig et nydelig triks. Til dere som ikke har fullført førstegangstjeneste; bit deg merke i dette: Dette er fra primusen allerede er i gang, naturligvis. Pump 30 ganger på primusen, skru ned flammen. Pump flammen opp igjen (30 ganger), skru ned flammen. Pump flammen opp igjen (30 ganger), og skru flammen opp. Da får man en flamme ut av det ville helvete. Med alle primusene slik var det faktisk sånn at jeg måtte åpne soveposen og få lufta litt, for det ble helt latterlig varmt.

Men ikke lenge etter måtte lagfører gå, og ikke lenge etter dette igjen var det mulig å få puste i teltet. Vi fikk sove i en time. Så måtte vi opp, for da var det feltgudstjeneste. Jeg var morgengretten som en grevling, og mumla sikkert noe om at jeg ikke tror på gud og at jeg ikke kunne fatte hvorfor jeg måtte delta. Men det måtte jeg visst uansett for det var obligatorisk. Det verste i felt, spesielt på vinterstid, er å stå opp og kle på seg. Det er faktisk 10 ganger så ille som hjemme. Hvis du tror det er jævlig å gå fra varm dyne til 25 plussgrader, prøv å gå fra varm sovepose til ca. null. Det er helt jævlig.

Men gudstjenesten var koselig, vi satt rundt små bål og varmet oss. Den homofile garnisonspresten (Wow, hvem så ikke den komme?) hadde en preken, og sa vi hadde gjort en god innsats. Så oppfordret han alle til å synge noen salmer med han, men det var stort sett bare han som sang. Men vi fikk to pølser og ett wienerbrød hver, så det var en deilig overraskelse. Etterpå ble det vist Starsky and Hutch på lerret (Ja, vi er fortsatt ute), noe som hadde vært kult å bli værende for å se på, men det var fortsatt rause 35 effektive minus. Og da er det ikke veldig aktuelt å sitte seg ned på snøen for å se på film.

Fredag morgen. Vi skulle gå til fots til bussene langs vei, så vi trengte ikke truger eller ski denne gangen. Først ble jeg litt forvirra, for jeg hadde blitt fortalt at det var nedoverbakke hele veien, så ski hadde vært deilig. Men med en gang jeg kom ut av teltet følte jeg hvorfor vi ikke skulle ha på ski. Det blåste hester og høy. Helt sinnsykt, det er faktisk den verste vinden jeg noensinne har kjent på kroppen min. Og som dere kanskje vet har jeg vært på nordvest-kysten av Danmark opptil nærmere 20 ganger. Der får man en drøy vind, men ingenting i nærheten av dette. Vi klarte seriøst så vidt å stå oppreist. Med de sleipe NATO-plankene på, hadde vi blåst av veien lett.

Når vi fikk på oss pakningen etter hvert var det i alle fall umulig å stå oppreist. Det ga bare vinden mer å ta tak i. Og med minusgradene fra før var faren for frostskader så stor at vi fikk beskjed om å rulle headover-en (Sofistikert militærspråk for hals) til en pølse, og ha den rundt hodet og over nese og kinnbein. Når vi i tillegg til pakning skulle feste skiene langs siden på nevnte pakning, fikk vi to store, flotte seil. Vi sleit i en evighet med å kjempe oss opp en liten bakke på 100 meter. Og når vi kom oss opp på toppen holdt vi alle mann på å blåse over ende. Det var faktisk en i troppen som svima av på bakketoppen der også. Han hadde hatt på komagenser (STOR, tykk ullgenser) og hadde blitt dehydrert.

På toppen der gikk det opp for meg at jeg hadde glemt noe. Jeg hadde glemt å ta på meg bukseselene når jeg kledde på meg, så buksa holdt på å lure seg ned på knæra hele tiden. Det er ikke veldig moro å prøve å holde en bukse på plass når man har fire lag med klær og 30 kilo på rygg og i tillegg må fokusere for ikke å blåse over ende. Men jeg klarte da å komme meg ned helskinnet og med buksa så vidt over knæra. En marsj på to timer i storm og 20 minus er heller ikke artig.

Men alt i alt var det en fantastisk opplevelse. Jeg må innrømme at jeg nå har lært mye, ikke bare om overlevelse i tøffe forhold, men spesielt om kroppen min og min egen psyke. Jeg lærte mye om mine egne grenser og ikke minst hvordan jeg kan fungere undre stress, med lite søvn, lite mat og stort ansvar. Det var en stor prøvelse, og jeg er stolt over at jeg, og for så vidt laget mitt, klarte meg så bra som jeg og vi gjorde.

2010-01-12T17:45:00.001+01:00

Vel, 2009 er over. Jeg håper du hadde en god jul, og jeg håper du vil få et godt, nytt år. Juleaften var veldig rolig for meg i år. Det var bare meg og familien alene hjemme her i Moss. Også nyttårsaften var rolig; Mesteparten av familien på mors side var samlet i min tantes nye hus for å feire nyttårsaften og at den nevnte tanten ble 50 år den 1. januar.

Til jul fikk jeg seks bøker, så jeg klarer meg en god stund med lesestoff nå. Ingen av bøkene er fiksjon, bare så det er klart. Tre av bøkene var PostSecret-bøker av Frank Warren, og de er jeg allerede ferdig med. Hvis du ikke vet hva PostSecret er, så anbefaler jeg deg å sjekke her. De tre andre bøkene er tre bøker jeg har ønsket meg i en god stund, men som jeg aldri har kjøpt meg. The Lucifer Effect av Philip Zimbardo, The God Delusion av Richard Dawkins og One Bullett Away av Nathaniel Fick. De fleste vet vel hvem Dawkins er. Jeg er i full gang med å lese boken hans, og jeg koser meg så langt.

Hvis du har sett (den brilliante) TV-serien Generation Kill bør du ha fått med deg hvem Nate Fick er. Ja, det er samme mann som har skrevet denne boken.

I år har jeg ett enkelt nyttårsforsett: Slutte å snuse. Oisann, det var ikke hele målet. Jeg skal slutte å snuse i løpet av 2010. Jeg kan ikke bli brydd med å sette så stramme regler for meg selv på noe som egentlig er så irrelevant. Men jeg skal slutte, det skal jeg. Jeg har allerede begynt nedtrappingen. Vanligvis når jeg er i Sverige kjøper jeg 10 bokser snus. Jeg var på Svinesund i går, og jeg kjøpte én boks Skruf Stärk (Det jeg snuser), én boks Gotlandssnus Julesnus (Fordi det er julesnus, og jeg er spent på hvordan det smaker) og én boks tobakk- og nikotinfri snus for å hjelpe med avvenningen.

Grunnen til at jeg kjøpte den siste boksen er enkel. Å snuse handler ikke lenger om følelsen jeg får. Det er bare blitt en vane. Ja, det er selvfølgelig en biologisk reaksjon når jeg tar meg en snus, men det er ikke noe jeg legger merke til. Jeg tror mye av det nå er en psykologisk effekt som jeg kan hjelpe meg selv å bekjempe ved å putte en nærmest symbolsk snus under leppa. Vi får se.

Hvor var du for nøyaktig ett år siden? Du husker kanskje ikke det, nei. Jeg gjør det. Veldig godt òg. For nøyaktig ett år siden var jeg godt i gang med den første dagen av min vinterøvelse i militæret. Fem dager på det trønderske vinterfjellet i temperaturer som gikk fra +8 til -35. Den var en herlig uke! Neste innlegg kommer antageligvis lørdag 16., dagen øvelse Winter Warrior sluttet, og det kommer antageligvis til å være mailen jeg sendte hjem til mor, far og bror etter øvelsens fullførelse.

Og den ranten jeg har lovt bort to ganger som omhandler blogg.nos toppliste? Den kommer, tro meg, den kommer. Jeg har nemlig funnet noe som er helt sykt, og ekstremt relevant til saken. Du kommer til å bli like sjokket og forbanna som meg, det kan jeg garantere. Hvis du har en hjerne som er i stand til å skille kvalitet fra kvantitet så kommer du til å bli rasende. Så dere som er fans av Twilight og Transformers bør vurdere å holde dere unna.

Steffen-tanker:

Jeg synes fortsatt Kramers ide om nivåer i en leilighet hadde vært helt rått.

Hvor ble det av svineinfluensaen som skulle drepe 100 000 nordmenn? Å ja, det var kanskje bare 29 som døde? Og det dør tre-fire ganger så mange i bilkollisjoner årlig? Nei da, media hausa ikke dette opp noe særlig...

Jeg er Steffen, og jeg støtter dette sitatet:

Religion... har visse kjernetanker som vi kaller hellige eller hva man vil. Hva det innebærer, er dette: "Her er en tanke eller oppfatning som du ikke får lov til å si noe vondt om. Det må du ikke. Hvorfor ikke? Fordi du ikke får lov!" Hvis du stemmer på et parti du er motstander av, kan du fritt argumentere så mye du vil. Alle har noe de skulle ha sagt, men ingen blir krenket av den grunn. Hvis noen mener at skattene bør økes eller senkes, kan du frittargumentere for eller imot. Men hvis noen på den annen side sier "Jeg kan ikke skru på en lysbryter på en lørdag" sier du "Jeg respekterer det."

-Douglas Adams.

2009-12-21T16:56:00.000+01:00

Det er på tide å avslutte innlegget jeg begynte på for ni dager siden, innlegg nummer 125. Det er stor mulighet for at dette er 2009s siste innlegg i Kampen Mot Tilværelsen med mindre jeg står i mot alle odds og legger inn et aldri så lite innlegg i romjulen. Hvis vi ikke leses før på nyåret får du ha god jul og et godt nyttår.

Først og fremst: Hva slags spennende eventyr bega jeg meg ut på i forrige helg? Mens du lå på sofaen med en pose Cheez Doodles i fanget (som den late, svette grisen du er) så jobbet nemlig jeg. Å, joda, det er helt sant. Jeg har flere vitner! Hva gjorde så den unge, lovende Steffen på fredag og lørdag?

Jeg jobbet for Storebrand. Oh yes. Som du kanskje vet jobber min venn Robert på Storebrand som Helpdesk.no/IT support eller noe sånt. Derfor fikk jeg invitasjon av han om å hjelpe til fordi Storebrand skulle flytte fra Aker Brygge til Lysaker Park. Og hjelpe var akkurat det jeg gjorde.

På fredag sto jeg opp grytidlig (fordi jeg hadde døgnet dagen før), og tok livet generelt med ro. På toget til Nasjonaltheateret satt jeg et par rader unna en fyr som var på prikken lik Espen Eckbo ala Boyzvoice. Det var intet annet enn skummelt. Bleka hår som holder på å vokse ut svart, og en fantastisk smultring rundt kjeften.

Avbildet: Tilfeldig NSB-passasjer (Midten)

Når jeg omsider kom meg inn til Tigerstaden, og gikk langs Aker Brygge så jeg den svette Idol-dommeren Jan Fredrik Karlsen. Og akkurat i det jeg ser på han og innser hvem det er, så snur han seg mot meg og sier "halla!" som om han er en del av kongefamilien på 17. mai og må hilse på alt som ser på han. For en taper. Ingen bryr seg om at du var på et elendig tv-program i et par år, skaff deg et liv!

Riktig... Så, på fredag var arbeidsoppgaven ganske simpel: Pakk ned dataskjermer og ledninger i esker. Lett. Heldigvis hadde de fleste ansatte allerede gjort dette selv, så de syv timene jeg var der var det ikke så alt for mye å gjøre. Vi tok det ganske rolig, og nøt en velfortjent middag på Aker Brygge (På Storebrands regning, naturligvis) etter vi var ferdige. Så dro jeg og Robert sammen vår medhjelper (og gode venn) Marius til sistnevntes leilighet for å tilbringe natten.

Lørdag skulle vi gjøre det motsatte av fredagens arbeid: Pakke ledninger og dataskjermer ut av esker, og koble de opp mot datamaskinene. Så at arbeidet var enkelt er det ingen som lurer på. Men når du sitter under en pult og skrur på harde VGA- og DVI-ledninger 11 timer i strekk så blir du temmelig sliten. Men fortsatt en flott dag. Tjente en hel del reveskinn, lærte at alt som går galt er "brukerfeil" uansett, og var sammen venner.

Omtrent nå begynner jeg å bli sur, for jeg hadde skrevet alt det overnevnte og en god side til for et par dager siden, men datamaskinen bestemte seg på magisk vis å skru seg av. Det er ingenting jeg hater mer enn å måtte skrive noe jeg har skrevet før, for jeg føler aldri at det andre forsøket blir like bra som det første. Men hva kan man gjøre? Må bare holde hodet nede og knuse på videre.

Noe som irriterer meg grenseløst er at den norske stat har bestemt at pinneraketter er ulovlig og "farlig". Ah... Det hadde vært så mye enklere om alle hadde fulgt Kardemommeloven: "Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og forøvrig kan du gjøre som du vil." Det er seriøst den eneste loven man trenger. Hvor var jeg? Åh, ja, pinneraketter. Kjempefarlig. I U.S.A. dør én person årlig av fyrverkeri-skader. Én person. Så... Farlig? Men okay, hva med alle de hundretusenvis av husbranner raketter må starte?

I U.S.A. dør det rundt 1700 personer i husbrann gjennom et helt år. Dette tilsvarer 28 norske GJENNOM ET HELT ÅR. Jeg kan love deg én ting, og det er at flere dør av å glemme en Grandiosa i ovnen enn av pinneraketter her i landet. Ærlig talt, er det ikke verdt å ofre 28 sjeler for å gjenopprette litt av darwinismen som har forsvunnet takket være medisin? Kan vi virkelig ikke avse 28 personer? Personlig synes jeg ikke liv er så hellig at ingen fortjener å dø, men det er det visst bare jeg som synes.

Før eller siden kommer det til å være en massemorder i Norge. Som dreper og voldtar barn (Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen). Han kommer til å få 21 år i fengsel, og hvis han oppfører seg er han ute om 15. En liten digresjon der. Men ærlig talt, hvis du er dum nok til å holde en rakett og tenne på.. Da synes jeg rett og slett du fortjener all smerte du får. Hvis du ikke er klok nok til å beskytte deg selv, så fortjener du det. Men nei da, vi må bannlyse pinneraketter fordi to fulle retards sprengte av seg fingrene på nyttårsaften.

Når én kan ødelegge for 5 millioner, så blir det for dumt. Det er dette som er feil med samfunnet. Den stille majoriteten. Vi sitter på ræva og nikker når frihet etter frihet blir tatt vekk fra oss. Hvis tre personer skriver sinte brev inn til TV2 så kan du banne på at de hadde slutta med nyhetene. Jævla narsissistiske idioter.

Og for å avslutte 2009 på en verdig nåte... Steffen-tanker:

For en hel haug innlegg siden skrev jeg at jeg pleide å spille Tetris omtrent 24/7. Og etter jeg hadde minnet meg på hvor fantastisk det spillet er, så begynte jeg selvfølgelig å spille igjen. Det er et herlig, herlig spill. Men problemet nå kommer ofte når jeg skal legge meg. Jeg ligger og tenker kompulsivt på super-bred Tetris. Tetris nå er 10 blokker i bredden, men jeg ser hele tiden for meg for et mareritt det hadde vært å ha en Tetris på 30-40 blokkers bredde.

Eller hva med 3D-Tetris? Som en rubiks kube, som snurrer rundt med jevne mellomrom så jeg aldri får fylt den opp! Jeg grøsser ved tanken.

Når jeg var liten ble jeg alltid like overrasket og skremt når "Nissen" kunne navnet mitt. Det er mildt sagt forståelig å bli redd når en mann med en ansiktsmaske av plast sier navnet ditt.

2009-12-11T11:17:00.002+01:00

Bitende sosial kommentar, evolusjonær psykologi og litt underholdning. Hva mer kan du be om?

Personen "e.a" kommenterte på mitt forrige innlegg, og tilbakemelding er alltid hyggelig. Men "e.a" mener at siden så mange (spesielt hvis du tenker gjennom tidene) har vært religiøse, så må det ligge noe bak det. Ja, det gjør det også. Og man har funnet ut hva det er. Rettelse: Vitenskapen har funnet ut hva som ligger bak religion. Å, jada. Følg med, damer og herrer.

For tusenvis av år siden, når mennesket fortsatt vandret Afrikas sletter; hva var viktigst for å overleve? Samarbeid, selvfølgelig. Du kunne ikke rusle en tur alene og komme hjem igjen med en mammut, det sier seg selv. Når du legger til at vi var langt unna toppen av næringskjeden så kan du forstå at det var ekstremt viktig å holde sammen. Dette var ikke bare dette som var problemene våre dessverre, vi hadde også et problem som er ekstremt vanlig i dagens samfunn: Krig mellom stammer (krig mellom land). Dette er noen av grunnene som gjorde at vi måtte holde sammen i samfunnet.

"Hvordan gjorde de det?" spør du kanskje. Jo, man kledde seg anderledes, man brukte kroppsmaling, man hadde anderledes ritualer enn de andre stammene og så videre. Alt dette virket som en mekanisme for å identifisere en inntrenger i samfunnet, en som kunne posere en trussel. Og gjett hva? Det er akkurat dette religion gjør i dag. Man blir lurt til å tro at hvis man går med en jødehatt og et sinnssykt skjegg, så elsker gud deg mer, men rent psykologisk så handler dette om å identifisere personer som ikke hører til i gruppen din.

Jeg har ikke sagt at religion aldri har hatt en funksjon, for det har det definitivt. Forskning viser at religiøse samfunn overlever lenger enn ateistiske samfunn. De samme rapportene viser også at jo flere og strengere regler de (samfunnet) følger, jo lenger overlever gruppen. Så religion skal uten tvil ha mye av æren for at vi har overlevd, men det skal definitivt ikke ha noe ære for at vi har blitt så smarte som vi er i dag.

Det er greit nok at religion har hatt en funksjon, men det jeg prøver å si er at det nå er år 2009. Vi trenger ikke religion lenger. 99 prosent av befolkningen bor i hus, går i klær, spiser mat tre ganger om dagen, og ingen av oss blir jaktet av sabeltigere lenger. Denne ekstremt primitive psykologiske funksjonen har gjort sin del, og det er på tide at vi kvitter oss med den.

Før du spør: Nei, jeg aner ikke hvorfor jeg ikke har en jobb hvor jeg tjener åtte millioner i året.

"e.a", når det gjelder dine "åndelige opplevelser", så er jeg ekstremt nysgjerrig.

Nå som jula nærmer seg med stormskritt skal jeg skru opp julestemningen din to hakk, og- Oops, skrev feil. Jeg mente "skru ned". Som vi alle vet feirer vi jul 24. desember fordi det var Jesus' fødselsdag. Ooops, så klumsete jeg var i dag da. Ingen vet når Jesus ble født. Vet du hvorfor? Vel, det kan ha noe å gjøre med om at ingen vet om han i det hele tatt eksisterte. Som jeg har sagt før manglet det ikke på historikere i midtøsten rundt år 0, og ikke en av de har notert seg at en allmektig fyr (som påsto han var guds sønn) levde. Noe som ville vært relativt viktig å få ned på papyrus. Historikere anslår faktisk Jesu fødsel til omkring marsj, for da er nordstjernen (Stjernen de "vise" menn fulgte) mest synlig i midtøsten.

~~Idioter~~ Kristne sier vel sånn ca. nå "Det sto jo i bibelen at Jesus ble født 24. desember!" Nei, det står ikke når Jesus ble født. Og bare så du vet: Det ville vært riktig å si at bibelen inneholder like mye historisk fakta som pizza. Vi kan bevise at det gikk dinosaurer på jorden for 150 millioner år siden, men en flom som dekket hele jordens overflate for 4000 år siden er det ingen bevis for.

Når det gjelder store deler av Jesus-historien, så er den antageligvis en oversettelse av astronomi. Det er IKKE tilfeldig at de fleste guder er født rundt 24. desember, har tolv disipler og er født av en jomfru. En av de mange med samme historie som Jesus er egypternes solgud Ra. De fleste religioner rundt kristendommens fødsel hyllet nemlig sola. Vintersolverft er 21. desember, og det er 12 måneder. Jomfrufødelsen symboliserer noe jeg ikke husker, og ikke orker å finne ut akkurat nå.

Noen Steffen-tanker før juleferien:

Neste gang noen spør meg "tror du på gud?" skal jeg svare "nei, jeg vet på vitenskap."

Ordet "bed" ser ut som en seng. Og ordet "shark" ser ut som en hai.

Jeg skulle ønske jeg hadde en fot-fetish. Hvorfor? Da kan man jo bare dra til et kjøpesenter, henge i en skobutikk og ha det fantastisk fint.

2009-12-03T18:31:00.004+01:00

Kok en levende hummer, og du er en kokk. Kok en levende katt, og plutselig står politiet på døra.

Først og fremst vil jeg påpeke at bloggen ikke er død, og at den ikke vil forsvinne i løpet av den næreste fremtid. Den har overlevd pauser på åtte måneder, så da overlever den en måned med ro. Grunnen til at det har gått så lenge siden forrige innlegg er selvfølgelig at jeg fikk Modern Warfare 2 dagen etter at jeg ba Platekompaniet om å dø i en skogsbrann, og jeg har mer eller mindre spilt spillet siden da.

Og spillet er magisk, ingen tvil om det. En annen ting jeg har brukt usmakelig mye tid på i det siste er å høre på radio. Og hvis du nå tenker at jeg skrur på radioen og koser meg med det snevre og talentløse norske utvalget, så tar du skammelig feil. Jeg har funnet en side som lar meg laste ned episoder av Loveline med Adam Carolla og Dr. Drew. Som du kanskje vet er Adam Carolla en av mine fem idoler (Adam Carolla, Tucker Max, Kenny Hotz, Phil Laak og Norman Borlaug), og å få høre Carolla på sitt aller beste er en nytelse.

Loveline er et eksempel på bra radio: Det er et program hvor lyttere ringer inn og spør om hjelp eller tips, og hvor underholdning og læring står i fokus. I Norge er det (Elendig) musikk som står i fokus, og hvert kvarter får du beskjed om hva sangene het. Og noen ganger får du været. Jeg vil tro at jeg i gjennomsnitt har hørt gjennom én episode Loveline hver dag de siste to ukene. Så når jeg sier at en episode er på én og en halv time, så sier det litt om hvor mye jeg har hørt.

Hvis du er interessert i å høre på et stykke radiomagi kan du sende meg en beskjed (Mail) på Facebook, for jeg vil ikke gjøre siden offentlig i frykt for at den blir tatt ned. Tips: Adam Carolla jobbet på Loveline fra '95 til '05, og den absolutt morsomste gjesten er David Alan Grier. Og nå over til raseriet:

Ugh, jeg ble sendt en invitasjon på Facebook i dag. En invitasjon om å støtte kampen mot brystkreft. Kødder du med meg eller? Brystkreft er så langt nede på lista over saker som burde få oppmerksomhet, men samtidig er det en av sakene som får mest oppmerksomhet. Det er helt latterlig. Og noe som gjør det enda mer provoserende for meg er at det kun er kvinner som snakker om det. Hvorfor? Kanskje fordi menn har viktigere ting å fokusere på! Som for eksempel at vi DØR 10 år før kvinner?! Jeg ser ingen som lager en veldedighet for det! Jeg ser ingen som selger rosa "Menn dør 10 år før kvinner"-sløyfer!

Så hold kjeft med brystkreft-saken. Dette er det forskerne burde jobbe på: Enten å få menn til å leve 10 år lenger, eller å få kvinner til å leve 10 år kortere. Hold kjeften med brystkreft-greiene deres når dere lever 10 år lengre enn oss. 10 år! Er du klar over hvor lang tid det er?

Jeg kan fortsatt ikke forstå hvordan det er en debatt om hvorvidt man skal lære kreasjonisme på skolen. Det er en ekstremt enkel ligning: Evolusjon har bevis, kreasjonisme har tro. Det er alt det koker ned til. Nei, bare stopp. Du trenger ikke si noe mer. Punktum. Det finnes ingen bevis for kreasjonisme. Jeg gjentar, INGEN bevis for at gud skapte verden. Tvert imot; bevisene peker mot at evolusjon er den korrekte skapelsesteorien. Akkurat som at det ikke finnes noen bevis for spøkelser eller romvesener. Ingen bevis.

Vitenskap er nydelig, for når noe er bevist, så kan du ikke si imot det. Da må du bevise at det er feil, noe som selvfølgelig ikke går når det er bevist rett. Ah, som jeg hater kreasjonister. Men vitenskap? Elsker det. Visste du at "best før"-datoen på mennesker er 35? Jepp. For 1000 år siden var du heldig hvis du levde over 30. En infeksjon på grunn av en flis i fingeren var en dødsdom.

Hvorfor jeg hater kreasjonister: Grunn #3759. "Everything happens for a reason". Åh, herregud så dum du må være for å si det! Det er greit nok å tro på at alle har en skjebne, for dette er i teorien mulig.Jeg har tidligere snakket litt om hvordan de fysiske lover tilsier at det er fysisk umulig at mennesker har fri vilje (Alt som har skjedd påvirker det som skjer nå). Å tro på at alle har en skjebne er i og for seg greit nok, men når du sier at alt skjer for en grunn og at gud har en plan, da tråkker du over streken. Og inn i "Jeg er tilbakestående"-kategorien.

Kan du virkelig si at det er guds plan at tusenvis av barn skal bli voldtatt av pedofile hvert år? Kan du virkelig si at det var guds plan at tre tuden mennesker skulle dø i World Trade Center? Hvordan kan dette være en del av en plan? Hva er hensikten?

Nå skal jeg enkelt og greit forklare deg hvorfor parkeringsplasser er B.S.

Hvis du ikke klarer å gå de ekstra fem meterne, klarer du virkelig å gå rundt i en butikk?
Hvis du klarer å gå fem ekstra meter, så er det ingen vits i å ha handicap-parkering.
Hvis plassen skal være for rullestolbrukere: De kan jo parkere 20 000 meter unna og bare rulle rett inn.
At butikker må reservere plasser som ellers kunne blitt brukt av kunder gjør at de taper penger.

Faktum er at de fleste med handicap vil bli behandlet som alle andre. De vil bli behandlet som mennesker. Og dette kommer fra forfatteren Greg Perry. Hvem er det? Å, ingen. Bare verdens mestselgende forfatter for hjelpebøker for datamaskiner. Han har skrevet godt over 75 bøker nå. Hva gjør at hans stemme burde bli hørt når det gjelder handicap-parkering? Bare det at han ble født med ett bein og kun tre fingre. Verdens største datahjelp-forfatter, dere.

2009-11-11T13:45:00.000+01:00

Kjære Platekompaniet.

Denne affæren har gått nøyaktig som en film. Jeg trodde UPS kom til å være slemmingen, men så viste det seg at Platekompaniet er skurken i historien.

På mandag sto det på UPS' sider at Xboxen kom til å bli levert til meg på onsdag, noe som hadde vært en krise, i og med at Platekompaniet GARANTERTE meg at jeg skulle få spillet mitt på tirsdag. Og jeg kan jo ikke spille et spill uten en konsoll. Vel, på tirsdag sto det på UPS' hjemmeside at Xboxen kom til å bli levert samme dag. Kjempeflott! Spillet og min Xbox 360 samme dag hadde vært drømmescenarioet.

Så på tirsdag satt jeg på kanten av stolen og ventet. Så kom posten endelig. Hipp hurra, nå får jeg hentelapp for å hente spillet mitt! Eh, nei. Det fikk jeg ikke. Faen i helvete, Platekompaniet. Når du lover noe til en viss dato så må du levere! Men UPS, som jeg angrer på å ha filleristet i forrige innlegg, kom klokken 12 med en splitter ny Xbox til meg. Flott! Men jeg hadde enda ikke spillet.

Siden pakken ble sendt fra Platekompaniet i Oslo på mandag forventet jeg at spillet skulle klare å forflytte seg 5 mil på 24 timer, men det skjedde altså ikke. Greit nok, da kommer det vel på onsdag? Det må det gjøre. Gjorde det? Nei. Hva faen?! To dager etter spillet ble sendt, en dag etter at jeg ble lovet spillet, har jeg enda ikke en hentelapp mellom tommelen og pekefingeren.

Min gode venn Robert hadde bestilt samme spill, samme dag, fra samme side og til samme sted, og hadde fått sporingsnummer. I dag, onsdag, sporet han sin pakke til postkontoret på Kambo, som er det samme jeg bruker. Derfor er det logisk at min pakke også er der, men at jeg ikke har fått hentelapp. Så jeg bestemte meg for å ta ansvar og gå ned. Jeg forklarte at jeg ikke hadde noen nummer eller hentelapp, men at jeg var 97 % sikker på at min pakke var der. Jeg sa hvem jeg var, hvor jeg bodde, ca. hvor stor pakken var og hvem som er avsender.

Den overvektige, lille gnomen bak disken svarte med å si at de "har ganske mange pakker bak her", men jeg fikk overtalt henne til å ta en titt. Etter å ha sett forvirret rundt seg i underkant av ett minutt kom hun tilbake og sa at "den kommer til å bli vanskelig å finne når du ikke har hentelapp eller noen nummer. Dessuten er du ikke helt sikker på at pakken er her, så..." Mildt sagt provoserende. Men greit nok. Jeg vendte det andre kinnet til, og gikk hjemover igjen.

Når jeg kom hjem bestemte jeg meg for å kontakte Platekompaniets Kundeservice for å få sendings- og kollinummer så jeg kunne fått hentet pakken jeg ble lovet å få i går. Etter et par timer hadde gått, og jeg ikke hadde fått svar enda av "Norges ledende musikk-, spill- og filmkjede" (Sitat fra deres hjemmeside) bestemte jeg meg for å purre litt på de. Jeg sendte til sammen fire eposter, og de eskalerte i raserinivå for hver mail.

Til slutt orket jeg ikke å vente på svar lenger, så jeg ringte Platekompaniet. Der fikk jeg beskjed av en robot om å trykke 1 for Kundeservice og 2 for sentralbordet. Jeg trykket selvfølgelig 1, og ble umiddelbart møtt med følgende beskjed, lest opp av en robot. Dette er ord for ord, et direkte sitat.

"Velkommen til Platekompaniet Kundeservice. Vi har stor pågang. Du kan kontakte oss på kundeservice@platekompaniet.no hele døgnet"

No shit at dere har stor pågang på kundeservice når dere ikke vet hva dere driver med. Og jeg har allerede prøvd å sende mail, men det går like bra som å bruke en murstein som tannpirker. Men hva skjer etter at roboten har gjentatt beskjeden to ganger? Blir jeg satt i kø, noe som skjer når du ringer alle andre kundeservicer? Nei. De legger på. Hva? Er det bare plass til én person på kundeservice-linja? Det virker sånn. Etter å ha prøvd å ringe kundeservice en håndfull ganger får jeg nok, og ringer sentralbordet. Jeg sier at jeg skulle hatt hjelp med å få et sendingsnummer på en ordre, og HVIPS blir jeg satt direkte over til kundeservice.

Og da er det en gjøk som tar telefonen før jeg rekker å puste inn. Denne dusten kan selvfølgelig ikke hjelpe meg, for jeg må jo sende mail. Når jeg forklarer at jeg har sendt mail opptil flere ganger trekker han på skuldrene og sier "vi svarer på mailene når vi får de". Ugh.

Etter å ha tilbragt enda en time i fosterstilling får jeg endelig svar fra Platekompaniets kundeservice. Der får jeg en sporingslink til posten som har sendingsnummer og kollinummer. Oi sann, det var kanskje ikke så vanskelig å være hjelpsom like vel, Platekompaniet? Jo, det var det. For dette står lenger nede i mailen:

Ser du har sendt oss ganske mange eposter. Til info så får man svar så fort vi har anledning til det. Det å sende så mange eposter er litt barnslig.

Og det er her blodet mitt virkelig begynner å koke. Etter å ha driti seg ut med når jeg får spillet og så ødelagt dagen min med ingen hjelp i det hele tatt, får jeg en fornærmelse av Platekompaniet. En som jobber på Platekompaniets kundeservice fornærmet meg. Da får jeg nok. Her er mailen jeg sendte tilbake:

For å være helt ærlig så synes jeg ikke det er "barnslig" å klage og purre litt på dere når jeg ble garantert å ha spillet på tirsdag. Nå er det, som du kanskje vet, onsdag, og jeg har ikke fått spillet i dag heller. Det at jeg får spillet (I beste fall) to dager etter utgivelsesdato hadde vært forståelig hvis jeg hadde bodd i Alta, men når jeg bor én time utenfor deres kontor så synes jeg dette er særdeles svakt. Spesielt med tanke på at jeg forhåndsbestilte dette spillet for en måned siden sånn at jeg skulle få det på dagen det kom ut. Det er greit nok at spillets utgiver ga beskjed om å ikke sende det ut før på mandag, men når en stor norsk kjede (som skal forbli navnløs) sender spillet på fredag forrige uke, så taper dere stort terreng. Jeg prøvde å ringe kundeservice mange ganger, men ble avvist av en robot som ba meg sende mail. Når jeg ringte sentralbordet ble jeg satt rett inn til kundeservice i løpet av to sekunder. Men heller ikke da fikk jeg ett hjelpende ord. Og når dere omsider sender meg sporingsnummeret, legger dere ved en fornærmelse som kirsebæret på kaka. Takk for ekstremt skuffende kundeservice. Dere kommer nok ikke til å få flere kroner av meg i nærmeste fremtid når dere bruker pengene på å finansiere noe som må være Norges dårligste kundeservice.

Men det som er det verste? Jeg får spillet på torsdag. Spillet ble levert til omlastingsterminal i Sarpsborg i dag. Selv om Roberts pakke ble registrert der i går. Han kjøpe samme produkt fra samme side til samme til, og den skal til samme sted.

Kort oppsummert: Platekompaniet, ved hjelp av Posten, ødela noe vakkert for meg, noe jeg har gledet meg til i åtte måneder. Jeg kommer nå til å bruke min forbrukerkjøpskraft. Jeg kommer aldri til å kjøpe noe fra Platekompaniet igjen. Og som min gave til Platekompaniet skriver jeg dette blogginnlegget for å gjøre andre oppmerksom på deres elendige kundeservice. Jeg håper hele Norge leser dette.

Nå må jeg ta meg en joggetur for å svi av litt raseri.

2009-11-09T15:22:00.000+01:00

Jeg er alt for glad i grå hettegensere. Fem av mine seks hettegensere er gråe.

Jeg har nesten lyst til å se Twilight bare for å gjøre narr av den, som jeg gjorde med den skremmende dårlige Transformers 2.

Jeg må advare deg med en gang: Min rant om hvorfor handikap-plasser er B.S. kommer ikke i dette innlegget. Innslaget utgår, og blir erstattet med følgende:

Som trofast leser er du klar over at jeg måtte sende min Xbox på reparasjon torsdag 29. oktober, og at jeg allerede har forhåndsbestilt et spill (Call of Duty 6: Modern Warfare 2 Prestige Edition til Xbox 360) som kommer til meg i morgen. Vel, alt gikk kjempefint med reparasjonen, og Xboxen min var på vei hjem igjen når amatørene UPS bestemmer seg for å ta en hviledag på søndag! Jeg veit ikke om dette var bare for å være jævlig mot meg eller om de er så elendige at de ikke jobber på søndager NÅR JOBBEN DERES ER Å LEVER PAKKER I TIDE, men på grunn av dette får ikke jeg spilt Modern Warfare 2 på utgivelsesdagen. Jeg må vente til onsdag, en hel dag etter at 10 millioner andre har fått det.

Ikke bare det, men UPS er et så katastrofalt tilbakestående selskap at de ikke klarer å gi meg noe bedre anslag enn at de kommer med pakken "mellom 09:00 og 19:00" ! Kødder dere med meg? Gud, straffer du meg? Dette virker som trivielle problemer for dere utenforstående, men dette er et spill jeg har gledet meg til i åtte måneder! Dette er det spillet jeg har gledet meg mest til i hele mitt liv, og nå skal alt gå til helvete, det er klart det!?

Ugh. Så, la oss oppsummere: UPS tar seg en hviledag i stedet for å gjøre seg verdt pengene de får betalt, og på grunn av dette får jeg spille drømmespillet mitt en dag etter alle andre. Og fordi de har et like bra tidsbegrep som narkiser vet jeg ikke om jeg får spille 33 eller 43 timer etter alle andre. Åh... Jeg skulle vært rik. Da hadde jeg bare kasta Xboxen ut av vinduet og kjøpt meg en ny. Så hadde jeg kjøpt opp UPS, sparket samtlige ansatte, og begjæret selskapet konkurs. Er det mulig? Faen, hjerner som maurslukere.

Gi dere med "Starbucks til Norge NÅ!!!"-grupper på Facebook! Faen i helvete, dette provoserer meg! Hvis du ikke liker kaffe med mindre det er en Java chocolate chip dobbel latte frappuccino, SÅ LIKER DU IKKE KAFFE! Kaffe er svart, din forbanna idiot! Det er dette som er feil med samfunnet: Man kan ikke spise noe som ikke er fylt til randen med sukker, og så lurer folk på hvorfor de blir feite?! Jævla idioter!!!

Før vi fortsetter med innlegget har jeg lyst til å gå litt videre inn på noe av det jeg var borti i forrige innlegg: Gener. Det er slik i Norge at Janteloven går over alt annet. Alle skal være like. Det er faen meg som å bo i Sovjet. Det er faktisk sånn at alle blir født anderledes. Det finnes for eksempel et avhengighetsgenom. I Norge har vi bare ett ord for avhengig, så jeg må bytte til engelsk litt. Vanlige folk kan bli "dependent" av stoff og piller, mens de som har genet for avhengighet kan bli "addicted".

La meg ta et annet eksempel: Tror du virkelig at Usain Bolt er tidenes raskeste menneske fordi han vil vinne mer enn motstanderne? Tror du han er best fordi han har bedre treningsfasiliteter på Jamaica enn de har i U.S.A.? Han har sikkert trent like mye og like bra som alle andre i sprintfinalene, poenget er at han er bedre enn de andre. Han ble født sånn. Han er høy, og har derfor lange, tunge lårmuskler som lar han løpe fortere.

Et annet klassisk eksempel er Michael Phelps, tidenes beste svømmer. Han har ikke vunnet 16 gullmedaljer bare fordi han har trent hardt hver dag over lang tid, selv om det selvfølgelig har noe å si. Men han også er velsignet genetisk. Han er høy, og har lange armer, men bena hans er forholdsvis korte. Det er derfor han er best.

Videre: Som du kan lese i kommentarfeltet under forrige innlegg er det ekstremt kontroversielt at jeg har gitt meg selv en diagnose. Det er tydeligvis umulig for meg å vite om jeg har en psykisk lidelse. Artig. I tillegg ble jeg bedt å om å bli voksen av en som er to år yngre enn meg. 22 kommentarer er forøvrig ny rekord for Kampen Mot Tilværelsen. Og jeg vet enda ikke hvem denne tosken "irritert91" er. Både Sjur, min venn Robert og min bror Kevin nekter for at det er noen av de. Spesielt...

Endelig har vennegjengen min funnet tilbake til pokerbordet, og vi har nå spilt poker to helger på rad. Vi har vel ikke spilt poker siden slutten av mai, så det var virkelig på høy tid at vi tok opp lidenskapen vår (Les: min). Til tross for at jeg ikke hadde spilt på 5-6 måneder har jeg gjort det overraskende bra. Jeg har vunnet en runde og kommet på andreplass en gang. Dette gjør at jeg går 50 kroner i pluss, noe som ikke er verst.

Jeg sverger ved min penis, hvis jeg ikke hadde hatt dette tastaturet som punching bag og denne siden som ventil, så hadde jeg før eller siden drept.

2009-10-29T15:33:00.003+01:00

Innlegg nummer 120.

Rettelse fra forrige innlegg: Jeg er sikker på at alle på festen hos Niklas visste hva "Mens" er. Det var en av få skrivefeil som slipper gjennom på grunn av hvor fort jeg skriver når jeg hisser meg opp. Jeg refererte selvfølgelig til "Mensa", noe jeg er sikker på at de skarpeste fikk med seg. Apropos idioter:

Det hender fra tid til tid at jeg får kjeft av andre fordi jeg sier min mening. Jeg har ofte sagt på denne bloggen at jeg er smartere enn gjennomsnittet. Dette er noe jeg mener. Jeg har ikke tenkt til å legge ut IQ-en min for å skryte eller bevise noe som helst, for jeg tror ikke IQ-tester viser hvor smart man egentlig er. Jeg har en respektabel IQ, helt klart, men logikk, matematikk og så videre er virkelig min svake side.

Man legger kanskje ikke merke til det, men min styrke er å skrive. Når det gjelder rettskriving, tegnsetting og å bygge opp setninger er jeg en mester av en ellers død kunst i vårt samfunn. Jeg er en av skuffende få som faktisk klarer å skrive en sammenhengende setning i min generasjon. Ærlig talt, de fleste kan ikke forskjellen på "enn" og "en", langt mindre "et" og "ett". 50 % av de som leser dette vet sikkert ikke hva som er riktig av "at det går an!" og "at det går ann!". Tegnsetting er også en akilleshæl i dag. Det er direkte pinlig til tider. Ah, jeg hater skrivefeil.

Så, ja, du kan skrike til meg så mye du vil om at jeg ikke er så smart som jeg skal ha det til, men la meg si følgende. De følgende statistikker er tatt fra SSB, og er faktum: En gjennomsnittlig nordmann ser på TV i to timer og 21 minutter hver dag. Det er gjennomsnittet, altså er det mange som ser mer, og naturligvis like mange som ser mindre. Hva blir man servert på TV? Er det kunnskap? Nei, det er det stikk motsatte; Hjernedød underholdning.

Jo høyere utdanning man har, jo mindre ser man på TV. Dette tolker jeg som "jo smartere du er, jo mindre ser du på TV". Jeg ser ikke på TV. Jeg sier ikke at jeg ikke ser på TV fordi jeg er smart. Poenget mitt er at jeg er smart fordi jeg ikke ser på TV. Mens resten av nasjonen koser seg med programmer som kunne vært skrevet av en brødskalk (Two and a half men, sit-coms generelt og America's funniest videos), gjør jeg noe helt annet: Jeg leser.

Ikke nødvendigvis bøker mind you, men jeg utdanner meg selv konstant. Jeg elsker kunnskap. Jeg har ikke tall på hvor mange vitenskapelige undersøkelser, wikipedia-sider og artikler jeg har lest. Jeg lider av ekstrem nysgjerrighet. Når jeg først biter meg fast i noe, må jeg lese alt om det. Derfor er jeg smartere enn gjennomsnittet. I stedet for å forgifte hjernen min bruker jeg tiden min på å lære. Det er derfor jeg vet at den trehodete hunden som vakter helvetesporten i gresk mytologi heter Kerberos. Det er derfor jeg faktisk vet hva "Schrödingers katt" er. Det er derfor jeg vet hvorfor tyggegummi etterhvert "mister smaken". Hint: Den gjør ikke det, det er bare at smaksløkene dine blir vant med det. Det samme skjer med parfyme.

Og jeg sier ikke at jeg er perfekt, langt der i fra! Jeg er et geni på noen måter, men en komplett idiot på andre emner. For eksempel er jeg et medlem av den eksklusive gruppen med folk som er smarte, men som ikke har peiling på hvordan man kan kapitalisere på dette. Jeg har også Obsessive-Compulsive Disorder med et hint av narsissisme eller Obsessive-Compulsive Personality Disorder. Antageligvis har jeg også mer enn en sunn dose av Schizoid Personality Disorder. Jeg er en pessimist, nihilist og ateist.

Men problemet ligger her: Når jeg sier at jeg er smartere enn mannen i gata flyr folk i flint, og hisser seg voldsomt opp. "Du er akkurat som alle andre!". Det er akkurat her vår sosialistiske tankegang feiler, for alle er ikke like. Alle er forskjellige. Alle er unike. Noen er bare bedre enn andre. Jeg er over gjennomsnittet psykisk, men når det gjelder fysisk styrke ligger jeg under. Jeg er god til å skrive, men jeg klarer ikke simpel matte om det så hadde vært for å redde livet mitt.

Alle har sine styrker og sine svakheter. Jeg kan én eller to ting om 50 000 emner, mens du kan kanskje 50 000 ting om Twilight. Og siden Twilight-fakta ikke gjør noen noe godt, så mener jeg at jeg er bedre enn deg. For å dra en håpløst nerdete parallell så føler jeg meg mer og mer som Dr. Manhattan for hver dag som går. Sakte, men sikkert, føler jeg meg mer avskåret fra verden. Om 30 år bor jeg sikkert i en hytte langt unna all sivilisasjon.

Helt til slutt, som alltid, en Steffen-tanke:

Når jeg er død vil jeg ikke at folk skal kaste bort penger på blomster til å legge på graven min. Blomster visner, dør og råtner. Det er meningsløst. Jeg lurer på om jeg vil bli kremert faktisk, men da støter man på et vanskelig spørsmål. Følg med nå: Lag oss si at jeg blir kremert, og asken min blir naturligvis lagt i en urne. Denne urnen blir så gitt til mine barn, eller min ellers nærmeste kontakt med omverdenen. Hva skjer så når mine barn dør? Skal barnebarna mine arve meg? Og hva skjer når de dør igjen? På hvilket tidspunkt er det på tide å si at nok er nok? Jeg mener, tipp-tipp-tipp-oldebarna mine kan ikke arve meg. Når kommer man til punktet hvor man sier "Fuck it" og kaster urnen?

Jeg tar stolthet i å kunne klage på alt. Try me! Legg igjen en kommentar med et emne, et objekt eller en person, hva som helst, så skal jeg si deg hva som gjør meg forbanna med det! I neste innlegg skal jeg forklare hvorfor handikapparkiningsplassene er bullshit. Straight up.

2009-10-27T12:05:00.002+01:00

Glemte å skrive dette i forrige innlegg, men på tirsdag i forrige uke tok jeg opp igjen litt trening. Kondisjonstrening denne gangen. Intervalltrening, 4x4, tortur; Kjært barn har mange navn. En kort forklaring på hva 4x4 er for dere som ikke vet det: Løp 80% av så fort du kan i fire minutter, ro ned og jogg i to minutter. Gjenta til du har gjort begge fire ganger. Altså til du har løpt fire ganger fire minutter. Tungt som faen hvis du presser deg selv litt.

På samme tirsdag kveld tenkte jeg meg at jeg skulle spille litt Call of Duty 4: Modern Warfare, noe som jeg ofte gjør. Men å skjedde alle Xbox-eiers mareritt: Red Rings Of Death. Dette vil si at Xboxen min er død. Ødelagt. Og det er ikke engang noe jeg har gjort, det er noe Microsoft kaller "produksjonsfeil". Men det er lagt fra riktig ord. Du skjønner, for å spare noen usle kroner har de gitt faen i å ha et varmeskjold rundt en brikke som er like ved vifta. Den blir nå grillet, og Microsoft må bla opp uendelig mye mer enn de sparte på å reparere Xboxer. Og det er ikke et lite problem heller, 25 % av alle Xbox 360-er får dette problemet før eller senere.

Red Ring of death

Dette er så typisk min flaks. Som du antageligvis ikke veit spilte jeg først og fremst Modern Warfare på Playstation 3 før. Først og fremst fordi den har bedre grafikk. Så, sent i juli i år, ble husets PS3 sendt på reparasjon. Og jeg, som en ekte spilljunkie gjør, kjøpte meg umiddelbart mitt andre eksemplar av Modern Warfare. Til Xbox denne gang. For god forbid at jeg må gå et par uker uten å pwne n00bs. Så jeg brukte sikkert 300 på spillet, og sikkert 300 til på Xbox LIVE medlemskap og nedlastbare brett til Modern Warfare.

Det viste seg at PS3-en var til reparasjon lengre enn forventet, og den var vel til rep i en måned, kanskje en og en halv, og jeg hadde vent meg til å spille Xbox lenge før den kom tilbake. Så da fortsatte jeg jo å spille på Xbox. Og nå er Xboxen ødelagt, og må på reparasjon. Det antas å ta to til tre uker. Det er ille nok i seg selv, men det som suger eselkuk er timingen. Du skjønner, om to uker kommer Modern Warfare 2. Alle gameres våte drøm, spillet jeg har fantasert om i mange måneder. Og jeg har forhåndsbestilt det. Til Xbox, selvfølgelig.

Så her sitter jeg. Min Xbox er hjemme igjen om to eller tre uker hvis jeg er heldig, og spillet jeg har gledet meg til i ett og et halvt år dumper ned i postkassa om to uker. Jiiiiha. Vil du vite hva som er kirsebæret på toppen av denne ruka? Jeg har forhåndsbestilt Modern Warfare 2 Prestige Edition. Grunnen til at det høres litt mer eksklusivt ut er at det er mer eksklusivt. Ikke bare får man spillet, man får også en Art Book, en kode for å laste ned det originale Call of Duty og... (Trommevirvel) limited edition Night Vision Goggles.

Riktig; Ekte, fungerende Modern Warfare 2-nattoptikk. Som jeg har hatt lyst til å forhåndsbestille siden jeg fant ut at det fantes i august. Men det kom ikke for forhåndsbestilling i europa før for et par uker siden. Og jeg fikk helt panikk, fordi man kunne bestille det på alle andre kontinenter og det er limited edition. Men når jeg først får bestilt det, så konker Xboxen. Og hva sitter jeg igjen med? To hender i fanget. For det første kostet det meg 1600 for et spill jeg kanskje kan spille en uke etter alle andre har spilt det. For det andre er det 1600 kroner mer enn det jeg egentlig har råd til å kaste rundt meg for tiden. Så det suger. Big time.

I Steffen VS Robert-relaterte nyheter er nå episode 2 av Steffen VS Robert oppe på Youtube. Episoden ble filmet 10. Juli, og siden det var 3,5 timer film å redigere (og jeg er lat) ble ikke episoden ferdig redigert før i september eller noe sånn. Så fant jeg ut at det tar meg 14 timer på drittnettet mitt å laste opp én del, og det er tre deler per episode. Så fant vi ut at det var en feil med videofilene som gjorde at de ikke ville bli laste opp på internett. Man kan trygt si at denne episoden har vært hjemsøkt siden dag to.

Men nå er episoden altså oppe, og jeg legger inn en link etter denne setningen hvis du vil se hvordan det gikk. Trykk her for å se "Steffen VS Robert: Filmmaraton (Del 1/3)". Del to og tre klarer du å sinne deg frem til selv, med mindre du har en hjernesvulst på størrelse med en basketball.

La meg svare på noen frequently asked questions angående Filmmaraton-episoden. SPOILER ALERT!!! HER KOMMER JEG TIL Å RØPE HVORDAN DET ENDER, SÅ SE EPISODEN FØRST.

"Så dere virkelig på film 26 timer i strekk?"
Ja. Det var et helvete, og jeg har ikke lyst til å gjøre det igjen. Hvis du ikke tror det var ekte, kan du se starten av del 1 og så hoppe til slutten av del 3. Så hvor gale vi ser ut på slutten. Det var som å være i 'Nam i '67. Helt jævlig. Dessuten ser du jo faktisk at det blir møkt, lyst, og mørkt igjen gjennom videoen.

"Hva var det du prøvde å dope Robert med?"
Reseptbelagte smertestillende. Med varseltrekant. Tro meg, tar du to sånne, så sover du. Straight up.

"Uavgjort igjen?!"
Det var litt dumt at det ble uavgjort igjen, og det var ikke meningen i det hele tatt. Grunnen var dårlig planlegging. Nå skal du bli servert et inside scoop. Vi hadde tenkt til å filme i helgen, men av en eller annen grunn ble det utsatt, og vi tenkte ikke noe over det fordi "Hei, det er sommerferie, vi har fri hele uka uansett!". Jeg tror vi filmet fra onsdag til torsdag, og på torsdag kveld kom jeg på at jeg skulle dra til Tromsø på ferie på lørdag. Så det er kanskje greit å ikke fucke up hele døgnrytmen. Planen var egentlig at hvis ingen hadde sovnet etter de første 12 filmene, så skulle vi bare fortsette til en sovna eller ga opp.

"Hva blir neste episode?"
Det er vanskelig å si, for vi har ikke bestemt noe enda. Det er, tro det eller ei, faktisk ikke sånn at vi har et kamerateam, og har fastsatt dager vi skal shoote. Vi har fått et par gode forslag, som for eksempel "Hvem kan haike fortest til et gitt punkt" og "Hvem kan tigge mest penger?" men forslag som dette er umulig å gjennomføre. Vi er to personer med ett kamera. Med mindre vi får inn en tredje til å være DP (Director of Photography), blir dette utrolig vanskelig. Andre forslag inkluderer "Hvem har best sæd?", "Hvem kan drikke mest?" og konkurranser i smerte eller utholdenhet.

Vi prøver å gjøre konkurranser som er underholdene og samtidig gratis for oss. Alt vi bruker penger på kommer ut av egen lomme (Med mindre du vil sponse oss), og det var derfor ekstra surt å avbryte bilkonkurransen. Vi hadde nemlig kjøpt mat og drikke for sikkert 100 kroner hver. Av nettopp denne grunn kan en alkoholkonkurranse være vanskelig å gjøre, men det hadde vært morsomt som faen. Men hvis vi skal ha en drikkekonkurranse må vi ha en kameramann, for ingen som har hatt i seg så mye som et fingerbøl med øl skal løfte kameraet mitt.

En konkurranse for å sjekke hvem som har best sæd hadde vært moro, dog ekstremt ydmykende for hvem enn som taper. Det er fult mulig så lenge det ikke koster skjorta av ryggen. Utholdenhetskonkurranse har jeg foreslått til Robert ved flere anledninger, men han avslår hver gang. Jeg har foreslått en konkurranse hvor vi begge går i et rolig tempo for å se hvem som gir seg først. Altså en konkurranse helt uten fart eller tidsbegrensninger, men han vil tydeligvis ikke. Jeg personlig tror det kunne vært moro å se Robert gå tre mil før han skjønner at han kommer til å tape.

En konkurranse som ser hvem som tåler mest smerte på forskjellige måter er høst aktuelt da det både er morsomt i aller høyeste grad og veldig gratis. Vi får se. Hvis du har et forslag til hvordan vi kan torturere hverandre kan du enten legge igjen en kommentar eller sende en mail til enten steffen@wikhaug.net eller SVRproductions@gmail.com

(For å være helt ærlig så har jeg bare blitt stilt ett av de spørsmålene én gang, men hva faen ellers skal jeg skrive om? Dere er overraskende apatiske. Er dere sjenerte eller? Dette er internett, rasshølenes siste bastion! Lag litt lyd!)

I løpet av de siste fem dagene har jeg sett seks filmer. Å lage en anmeldelse for hver film tar for lang tid og for mye krefter, så jeg driter i det. Men jeg skal snakke om noe filmrelatert. Jeg elsker gode filmer. En film er som en bok. Den bygger opp spenning og karakterer, og man må følge med for å få med seg nyansene. Dessuten er å se på film som å spille gitar: Det er ikke bare noe du hopper inn i. Det er noe du lærer deg. Jeg har sett tusenvis av timer med film, så jeg vet godt hvordan en bra film ser ut. Dessverre er det mange idioter i verden som tror at Transformers er bra.

Det var litt off topic, la meg fortsette tanketoget mitt: En god film er som en god bok. Du må følge med. Det verste jeg vet når jeg leser er forstyrrelser, spesielt når det er en god bok - det samme gjelder film. Jeg har ikke lyst til å peke finger eller røpe navn, men MARIE SCHMIDT, Roberts kjæreste er en elendig filmseer. Ikke bare snakker hun under filmen, det er jeg vant med så mye film som jeg ser med Robert. Det som er verst er at du tror hun kan film, noe hun selvfølgelig ikke gjør. For fucks sake, hun synes Twilight er bra.

Jeg har ikke sett filmen, men jeg har lest et lite utdrag av boken, og det er noe av det dummeste og dårligst skrevne jeg har hatt den tvilsomme æren å være borti. Det er en kreft som dreper bok- og filmbransjen. Eksempel på hvorfor Marie er ekstra plagsom: Jeg så Paranormal Activity med et par andre venner, og mens vi satt på kanten av setet fordi det var "god damn this is scary shit yo" under en av de første skumle scenene, begynte hun å le. Og så sa hun at "det var dårlig azz".

Ah... Ingenting får blodet mitt til å koke mer enn folk som ikke har peiling på noe som sier sin mening. Jeg vil påstå at jeg er en filmkjenner. Hvem andre her kan påstå å ha sett King Kong og Citizen Kane? Jeg eier forøvrig begge også. Så jeg vet når jeg film er bra. Og Paranormal Activity var bra.

Dette er poenget mitt: Det finnes to typer brødhuer. Den ene gruppen er den gjengen med folk som er litt under gjennomsnittet når det gjelder intelligens kvotient, og vet det. Det er greit nok. De provoserer meg, men ikke like mye som neste gruppe. Det er gjengen med idioter som er, ja, idioter, men de vet det ikke. De tror de er minst like smarte som alle oss andre. Den haugen med pappskaller gjør meg så rasende at jeg får lyst til å kjøre en gaffel inn i øyet mitt bare for å distrahere meg selv nok til å ikke drepe vedkommende.

Jeg vet ikke helt om Marie er så dum. Når jeg først kommer inn i flyten av raseriet som rusher gjennom årene mine 24/7 så hisser jeg meg selv opp. Så akkurat nå, mens jeg fokuserer all min energi på det ene øyeblikket i Paranormal Activity, mener jeg Marie tilhører klodens 10 % dummeste mennesker. Apropos dumme mennesker: Forrige uke, på festen hos Niklas, var det bare sistnevnte, Robert og meg som visste hva Mensa var. Jeg sverger, noen ganger virker det for meg som om menneskerasen utvikler seg dummere og dummere.

Ærlig talt, hva var det siste vi gjorde som rase? Vi satt en mann på månen i 1969. Hva annet stort har vi gjort etter det? Okay, ranten er ferdig, innlegget er mer enn langt nok. Holy shit, så langt det blei! Takk for tiden din. Som belønning skal jeg som vanlig avslutte med en Steffen-tanke:

Jeg har lyst til å dra på ferie til Vietnam. Hvorfor? Ikke fordi det er så fint der. Ikke fordi det er så billig der. Fordi når jeg er litt eldre kan jeg si "Hei, drittsekk! Jeg var i Vietnam! Det var Charlie overalt rundt meg!" og så videre. Hadde vært kjekt.

2009-10-20T16:36:00.001+02:00

Forrige helg var awesome. På fredag dro jeg, Robert og Marie over til Niklas hvor vi delte et par øl med sistnevnte, Stian og to venner av de. Og Robert tok som vanlig et shot helt alene. Det ble også etter hvert en ekstremt kort svipptur innom byen for å hilse på noen gamle kjente. Lørdag bar det til Oslo, til innflytningsfest for Kaja og Marius. Needless to say at det ble mer enn nok alkohol her også. Spesielt for Roberts del, som på en eller annen måte alltid klarer å bli lurt av gruppepress til å ta shots, breake og generelt være festens klovn. Good times! Det er flere enn meg som har bilder av Robert som ved en senere anledning kan brukes som pressmiddel. Nok en gang, good times!

Det er bare å åpne Spotify eller YouTube med en eneste gang, for jeg kommer til å referere til fem sanger i løpet av de tre neste paragrafene. Og hvis du ikke har hørt sangene jeg snakker om, kan du egentlig drite i å lese, og hoppe inn igjen etter bildet nedenfor.

Hvis jeg kunne valgt én sang som kom på mens jeg gikk i slow motion nedover en rullebane i uniform og med våpen (og eksplosjoner i bakgrunnen), hadde det vært The Killers - Move Away. En ekstremt undervurdert og oversett Killers-sang. Kanskje fordi det var soundtracket til den noe skuffende Spider-man 3. Hvis det hadde vært en vanlig slow motion-scene av at jeg gikk inn i et rom og så kul ut, så hadde themesangen min vært The Strokes - Reptilia.

Har i det siste hørt litt på forskjellig musikk, som jeg liker å gjøre, for å oppdage nye band, som jeg liker å gjøre. Denne gangen har to band fanget mitt øre: Først og fremst Paramore, men også Flyleaf. Begge bandene kan vel egentlig nesten kategoriseres som pop-punk og halvveis screamo, noe jeg vanligvis ikke setter stor pris på i det hele tatt, men de har et par sanger som er ålreite. Begge bandene har også kvinnelige sangere, noe som er ganske forfriskende. Flyleafs "I'm So Sick" er definitivt en sang som treffer godt hos meg, med følgende refreng:

I'm so sick,
Infected with where I live
Let me live without this
Empty bliss,
Selfishness
I'm so sick
I'm so sick

Jeg er klar over at de første 30 sekundene ikke er de beste i musikkhistorien, men den tar seg opp. Nå skal det sies at dette er den eneste Flyleaf-sangen jeg liker, så jeg ville ikke anbefalt bandet. Av Paramores sanger bør "Decode" og "Misery Business" utpekes som de sterkeste, men også "Crushcrushcrush" og "That's what you get" bør nevnes. Og hvordan kan man unngå å like deres frontkvinne, Hayley Williams?

Og nå over til noe helt annet enn en hvit kvinne; En svart mann. Nærmere bestemt U.S.A.s president Barack Hussein Obama II. Jeg må anta at du, siden du tydeligvis har internett, har fått med deg at Obama vant Nobels Fredspris. For the record: Jeg vet jeg er seint ute. Men seriøst. What the fuck?! Obama ble nominert til Fredsprisen etter å ha vært president i 11 dager. Hva har han gjort? Han har tatt Medvedev (Russlands president) i hånden og snakket om å redusere antallet atombomber. Og hva annet? Vel, han har gjort en del innenriks, men ingenting han kan vinne Nobels Fredspris for.

Herre jesus... Og jeg som trodde at det var latterlig at Al Gore vant fredsprisen. Det har knapt nok vært noen klimaflyktninger til dags dato, og det har da ikke vært noen kriger kjempet på grunn av klimaet? Jeg synes Al Gore og hans sak fortjener så mye spotlight som mulig, men en Fredspris var ikke på sin plass.

Vi fortsetter på temaet "Idioti", og jeg lar meg utrolig nok fortsatt overraske av folkets lave IQ. Hvis noen spør deg "Hva er ditt politiske syn?", svarer du da "Frp?". Ikke nødvendigvis Fremskrittspartiet, hvilket som helst parti kan stå der, men det var det som sto under "Political views" på Facebook-profilen til en taper jeg snublet innom. Herregud... Det er som å svare "Manchester United" når noen spør deg "Liker du fotball?". Det er akkurat denne type ting jeg snakket om i forrige blogginnlegg: De fleste på min alder er dummere enn meg. Jeg er ingen wonderkid, de fleste andre er dumme.

Idioter er ekstremt provoserende for meg, men på en annen side må jeg være takknemlig. Uten personer som dette hadde jeg hatt betydelig mindre å blogge om. Her er enda et eksempel fra Facebook, som en på vennelista mi presterte å skrive som statusoppdatering. Jeg vil presisere at jeg alltid har sett på personen som mindre enn smart. Oppdateringen: "Den som inte våger, intet vinner :) men hva om man ikke våger".

Det var setninga. Det er en del ting som plager meg med dette. Let's make a list, shall we?

Den som "inte" våger, intet vinner.Enten er personen komplett tilbakestående, og tror det er svensk midt i et kjent ordtak, eller så er personen for lat/dum til å skrive riktig og eventuelt å sjekke etter skrivefeil.
Smiletegn. Vær meg vennlig, spar meg. Det er greit nok å kaste inn et lite smiletegn noen ganger i en msn-samtale, men når man skal skrive én setning må må kunne avstå.
Manglende tegnsetting. Hvis du hadde glemt et punktum eller et komma midt i en setning, som mange gjør, kunne jeg bare tenkt "Okay, du er dum" i stedet for å blogge om det og kalle deg en komplett idiot.
ORDTAKET ER SVAR PÅ DITT EGET SPØRSMÅL, JÆVLA KJØTTHUE!!!

All better...

Med tanke på at innlegget før forrige innlegg var på 7 fulle sider i Word, tror jeg at det er på tide å moderere meg selv litt, og avslutter innlegget nå. Andre episode av Steffen VS Robert, hvor vi har et filmmaraton på 26 timer, er på vei opp på nettet så fort Robert får ut fingern. Hvis du i mellomtiden har lyst til å le av meg, kan du under se et klipp fra jeg og Robert var på location scouting til den infamøse kortfilmen "Mørket".

2009-10-19T15:15:00.002+02:00

Til vanlig er jeg en narsissist (Eller i det minste OCPD) med et hardt skall rundt meg. Jeg er skuddsikker. Så følg godt med, for dette er omtrent så ærlig som jeg kan bli.

Jeg er fylt av likegyldighet når det gjelder å blogge om dagen. Har mange notater om ting jeg kan og vil skrive om, men jeg klarer ikke bry meg. Dette er delen hvor man vanligvis sier "unnskyld", men jeg kan ikke fordra å beklage når jeg ikke angrer. Så fuck you. Oh, man det var terapeutisk. Og fuck å ta alle engelske fraser, delsetninger og ord i kursiv. Hvis du ikke klarer å lese uten å forstå forskjellen på norsk og engelsk så kan du dø i en skogsbrann.

Jada, man er litt på kanten for tiden. Er litt irritabel, og livet er sånn generelt sett under par. Vel, på en måte ikke. Det kommer helt an på dagens humør. Hvis jeg har det kjipt tenker jeg på at jeg er en 20-åring med hverken lappen eller en jobb, som fortsatt bor hjemme. Og forresten; droppa ut av universitetet. Så, ja. Har vel egentlig ikke vært der på minst en måned, men nå har jeg offisielt droppa ut. Men på en annen side kan jeg jo ikke klage. Jeg er en 20 år gammel hvit mann med perfekt helse, og jeg bor, hilsen FN, i det beste landet å bo i.

Jeg har virkelig vært utenfor meg selv den siste måneden. Jeg har sluttet å trene og gnisten som tvang meg til å skrive har forsvunnet. Har rett og slett vært litt nedenfor. Jeg har tenkt mye på fremtiden, og har blitt pinlig klar over at jeg på ett eller annet tidspunkt må skaffe meg en jobb. Men å jobbe i kassa på Rimi? Faen heller... Det som plager meg ved den tanken er ikke det faktum at det er den laveste jobben på markedet. Det er en jobb enhver ape/robot kunne gjort. Det gjør meg ingenting, jeg krøyp gjennom mer enn nok gjørme i militæret. Det som plager meg med det er at det er så langt under meg. Ikke bare nå, men også potensialet jeg vet ligger inni meg et eller annet sted. Jeg har bare ikke funnet det ennå.

Det er ikke det at jeg tror jeg er smartere enn alle andre. Det er det at jeg vet alle andre er dummere enn meg. Og fuck you før du sier at jeg glorifiserer meg selv. Fuck you. Har du sett rundt deg i det siste? Verden er fylt med retards. Jeg er sikker på at nærmere 50 % av jordas befolkning er psykisk utviklingshemmet. Hvordan kan du ellers forklare at Paris Hilton er kjendis? Hvordan kan du ellers forklare at noen som helst tjener penger på rap?

Og hvordan forklarer du ellers medienes sjokk over at Letterman har feia over et par ansatte i løpet av de 78 åra han har jobba i TV? 100 millioner amerikanere har ikke forsikring, de har tolv trilliarder dollar (faktisk sum) i nasjonal gjeld, 9.8 % arbeidsledighet og en isbre på sydpolen er i ferd med å smelte. 48% av U.S.A.s strømforsyning kommer fra kull. Men du kan ikke bruke alt av kullet, og dette skaper hvert år 130 millioner tonn potensielt helsefarlig avfall i året, bare i U.S.A. Har amerikanske medier virkelig ingenting bedre å skrive om?

Hvordan kan du ellers forklare religion? Jeg har snakka om religion en milliard ganger, men ærlig talt. Hvis du tror bibelen er en bok full av bokstavelige historier, så må du være en komplett idiot. Da må du være langt borte mentalt at man kan plukke ut øynene dine uten at du merker det. Tror du virkelig "Jesus" kommer ned fra en sky på apokalypsen og redder alle kristne? Nei, din idiot. Frelse er noe de la til i bibelen for å få deg til å bli kristen. Hvis jeg, for to tusen år siden, hadde startet en religion som er helt lik kristendommen, men uten frelse, tror du virkelig at det hadde tatt av? "Vær snill og god, ikke drep noen, og tilbe meg. Og når du dør kommer du til å råtne og bli til jord."

Det sier seg selv at ingen hadde hatt bilder av meg på korset 2000 år senere. Herregud. Og tror du virkelig at Noa fylte opp partybåten sin med to av alle 300 millioner arter? Det fantes tilfeldigvis 300 millioner forskjellige dyr utenfor døra til Noa? Kødder du?! Det gjør meg fly forbanna! 600 millioner dyr på én båt?! Den hadde jo vært på størrelse med afrika! Og forresten står det i bibelen at Noa ikke tok med noen insekter, så hvordan de overlevde 40 dager med flom når det står at havnivået var over de høyeste fjellene er ganske tricky å forklare. Jævla retards.

Det verste er at kristne faktisk sitter og ler av ateister. De tror at vi er de som driter seg ut. De prøver desperat å finne hull i evolusjonsteorien, og det er akkurat der de driter seg ut. Ateisme er begrunnet med vitenskap! Biologi, arkeologi, sosiologi, thermodynamics, strengteori, og så videre. Religion er basert på blind tro. De har ingen bevis for noe som helst. Jesus og Moses? De blir ikke nevnt i noen andre tekster enn bibelen, til tross for at det bodde plenty av historikere i midtøsten for to tusen år siden. Jeg vet at hvis jeg hadde vært en historiker, så hadde jeg tenkt at det var ganske viktig å i det minste nevne at guds sønn, som helbreder de syke og står opp fra de døde, eksisterte.

Men det er egentlig ikke det at jeg vet at jeg er smartere enn de fleste, i det minste de på min alder. Min generasjon består av retards. For det meste. 99% av dagens 20-åringer vet hvem Paris Hilton er, men kun 1% vet hvem Norman Borlaug var. Det som plager meg med en jobb i en kasse er at det ikke gir meg noe. Jeg føler at jeg har noe å bidra med. Jeg kan ikke opplyse mennesker som deg selv om religiøse dogmer når jeg jobber 10 timer om dagen på Rimi. Jeg må ha noe som utfordrer meg.

Jeg tror nemlig det er en av grunnene til at jeg gjorde det så bra i militæret som jeg gjorde. Ikke bare var det fysisk prøvende, det var selvfølgelig også, til tider, psykisk tøft. Mye også fordi at Echos nestlagfører, idioten Sørensen, var totalt ubrukelig og var borte fra stort sett alt på grunn av enten korporalkurs eller tillitsmannordningen. Han var borte fra tremila, 1,5-mila, mestringsøvelsen, Øvelse Bekjemp, infanteriløpet og mer. Dette gjorde meg til fungerende nestlagfører, og til tider fungerende lagfører. Og hvis du ikke tror meg er jeg mer enn villig til å legge inn tjenesteuttalelsen min her. Den er full av superlativer.

Med det i hodet har jeg vurdert å ta en tur tilbake til militærlivet. Først sjekket jeg mulighetene for å tjenestegjøre for HV i Afghanistan, men til min store skuffelse må man være minst 25 år for å gjøre dette. Ikke rart HV søker folk til utenlandstjeneste hele tiden når de utelukker de som er i best form og er mest motiverte. Det er heller ikke utenkelig at jeg søker befalskole bare for å se om jeg takler det. Det er mulig jeg romantiserer førstegangstjenesten min, men det var en jævla bra tropp, og jeg hadde ikke hatt noe imot å ha et fult år med den troppen. Tvert imot tror jeg at jeg hadde foretrukket det over de seks månedene vi fikk.

Where does that leave me? Jeg er ung, frisk, gløgg og ikke redd for fysiske utfordringer. Jeg klarer meg godt fysisk, men jeg synes jeg har demonstrert gjennom denne bloggen at jeg er sterkest mentalt. Tre år med rabiat skribling, bitch. Jeg har et godt ordforråd, er artikulert, er veldig glad i å lære idioter hva som er opp og ned, og jeg er konstant rasende forbanna på ett eller annet. Enten det er at Obama vant Nobels Fredspris når han ble nominert etter å ha vært president i 11 dager, eller at skolisser på død og liv skal være 50 centimeter lange. Hva faen? Jeg må knyte dobbelknute, surre lissa en fire-fem ganger rundt ankelen og så knyte på nytt og likevel subber lissa i bakken!

Jeg tror jeg må ha en jobb hvor jeg kan si min mening om ubrukelige ting for å få utnyttet mine egenskaper til det fulle. Å få betalt for å blogge hadde vært perfekt. Hvis noen kjenner noen innenfor hvilket som helst medium (TV, film, avis, radio osv) som trenger en kommentator som kan bli forbanna på en gråstein, vennligst ta kontakt på steffen@wikhaug.net.

2009-10-09T15:17:00.001+02:00

Etter tre uker med pause er det kanskje på tide å ta opp bloggen igjen før den ruster og dør. Jeg vil ikke unnskylde eller bortforklare, men som mine med-bloggere ved er det slik det er: Hvis du glemmer å skrive én dag, går det gjerne en uke eller mer før du kommer på det igjen.

De to ukene før høstferien gjorde jeg det jeg som regel gjør: Jeg satt i ro og tenkte på fremtiden, liv og død, og generelt de store spørsmålene i livet. Du tror sikker jeg kødder, men å sitte rolig og tenke er noe av det beste jeg vet.

I høstferien var jeg som vanlig i Danmark, nærmere bestemt Blokhus. Blokhus ligger på Nordjylland, det vil si lengst nordvest i Danmark. Det er ikke så langt unna Aalborg hvis det sier deg noe som helst. Å leie feriehus og dra til Danmark har vært en familietradisjon siden jeg var 2 eller 3 år, så du kan trygt si at jeg har vært i dette herlige landet mer enn en gjennomsnittlig nordmann.

Kun ett år har gått hvor jeg ikke har vært med familien sørover, og dette var for et år siden. Da var jeg i militæret. Jeg husker godt hvor kjipt jeg synes det var å krype rundt i det falne høstløvet med hjelm og våpen, mens jeg tenkte på at familien antageligvis tok en dukkert i svømmebassenget eller satt i badstuen. Jeg husker også at jeg kom hjem på perm en eller to dager før mor, far og bror kom hjem. Det var utrolig rart å vandre rundt i et tomt, mørkt hus som sivilist. Det var det jeg tenkte da. Nå er jeg utrolig takknemlig for å ha vært i militæret. Det var en fantastisk opplevelse.

Mistet tråden litt nå... Hvor var jeg? Jo, Blokhus. Vi har vel vært der i fem år på rad eller noe omkring det. Dette er en søt, liten by hvor turister er mer eller mindre i flertall, som ligger langs en stor, hvit dansk sandstrand. Det er en dagligvarebutikk, en handlegate på 50 meter og et stort bowlingsenter med arkadehall og biljard. Men ikke nå lenger. Det første vi la merke til når vi kom inn i byen. Bowlingsenteret var borte. Senterets karakteristiske betongtrapp, en trapp som gjør trappen i Moss sentrum til skamme, var vekk. Og bygget var omgjort til et kjøpesenter. Ekstremt skuffende. Vi har brukt ikke rent få timer på bowling og biljard, men nå var det borte.

Huset vi leide er det samme vi hadde i fjor og året før. Det er fem soverom, alle med plass til tre (Hvert rom har en liten hems), en stue, et kjøkken og svømmeområde. Det inkluderer svømmebasseng, boblebad og badstu. Nice. Men ikke tro at dette er et slags slott vi leier fra den sveitsiske greven. Det er, som de fleste turisthus, én etasje med sterile, hvite, upersonlige vegger. Men jeg er ingen interiørdesigner, så jeg kunne egentlig ikke bry meg mindre.

Hva gjør man så når man er i Danmark? Bowlingsanteret er stengt, og vindkastene er brutale. Jeg er uansett ikke så glad i bowling at det gjør noe. Jeg leste en del. Leste ferdig Erlend Loes "Tatt av kvinnen". Uten tvil en bra bok, elsker Loes beskrivelser av omgivelsene og personene rundt. Skrivestilen var også artig. Jeg blåste også gjennom Dan Browns rykende ferske roman "The Lost Symbol" på tre dager. På engelsk none the less.

Det var en bra bok, liten tvil om det, men ikke forvent en heseblesende thriller på lik linje med " The Da Vinci Code" eller "Angels & Demons", for "The Lost Symbol" er ikke i nærheten av denne intensiteten. Den har selvfølgelig sine øyeblikk, men sett over ett er den tregere.

Det ble også et par turer inn til nærliggende byer som Hjørring og Aalborg, der i blant en tur på Aalborg Zoo, som også har blitt en tradisjon. Høydepunktet der var, som alltid, sjimpansene. Det var nemlig to unger der nå, som var ett eller to år gamle. De var helt spinnville. Den ene klatret rundt med en t-skjorte over hodet som om han øvde seg på å klatre i blinde. Han holdt et imponerende tempo, og så ut til å storkose seg helt til moren plutselig fikk nok. Hun hoppet bort, tok t-skjorten fra han og rev den i filler for så å kaste den på bakken! Jeg lo så jeg knapt fikk puste!

Over til andre saker: En undersøkelse i U.S.A. viser at Ateister er på topp over de folk hater mest og stoler på minst.

Atheist: 39.6%
Muslims: 26.3%
Homosexuals: 22.6%
Hispanics: 20%
Conservative Christians: 13.5%
Recent Immigrants: 12.5%
Jews: 7.6%

Dette er faktiske tall fra en Amerikansk undersøkelse. Skremmende. Hvordan kan det være at ateister blir stolt minst på i U.S.A? Jeg kan med stor trygghet si at ateister har en høyere IQ enn alle kristne, jødiske og muslimske. Hvordan kan jeg si det? Vel, for det første krever ateisme at du faktisk setter deg inn i ting. Du må forstå grunnleggende biologi, skjønne logikk og deductive reasoning. Det alene vil tippe IQ-gjennomsnittet i vårt favør, det er i hvertfall min mening etter å ha sett gjennom flerfoldige timer med kreasjonister og andre drittsekkers videoer på YouTube. Det faktum at 99,99% av alle forskere er ateister skader vel ikke akkurat heller.

Det er nemlig ikke bare å hoppe ut av sengen og si "jeg er nå en ateist", det ligger mer enn det bak. Jeg tror ikke på en gud fordi det finnes ingen bevis for en gud. Men den dagen en skaper er bevist kommer jeg til å konvertere på flekken, så enkelt er det. Hvis du er en ateist og sier at du aldri kommer til å tro på gud, så er du ikke en ateist.

Men tilbake til mitt orginale spørsmål: Hvordan kan det ha seg slik at ateister blir hatet mest og stolt på minst i U.S.A.? Hvordan kan ateister ligge over muslimer, som faktisk aktivt har skadet Amerika, på denne listen? Jeg vet selvfølgelig ikke, men jeg tror jeg kan gjette meg til svaret. Jeg tror de fleste kristne ser på ateisme som en religion. Ikke bare det, men de ser på ateisme som en religion som prøver å ødelegge kristendom. Begge disse antagelsene er feil, naturligvis.

For det første, hvorfor er ikke ateisme en religion? Vel, å kalle noen for en ateist er som å kalle noen en Muhammed-nekter. Muhammed-nektere er ikke en religion. Heller ikke Vishnu-nektere, Apollo-nektere, Odin-nektere eller Zeus-nektere. De som virkelig er ateister, og har satt seg inn i hjemmeleksa, er noe jeg har nevnt før. Pearlist, som kommer av Physical evidence and reasoned logic (P.E.A.R.L.). Dette er den første, og mest åpenbare grunnen til at "ateisme" ikke er en religion.

Den andre er like enkel, det er dog færre som kjenner til den. ABC. For at noe skal være en religion må ABC være til stede: Assure, believe, convert. Kristendommen forsikrer deg om frelse, de tror på en allmektig skaper, og de prøver aktivt å konvertere deg. Alle disse punktene må være på plass for at noe skal være en religion. Ateisme forsikrer ingen om frelse, tvert imot, vi tror ikke på noe slags etterliv, da dette ikke kan bevises på noe som helst måte, det kan ikke testes med den vitenskapelige metoden.

Ateister tror ikke på en allmektig skaper, tvert imot tror vi at en allmektig skaper ikke finnes. Og ateisme prøver ikke å konvertere deg til en ateist. "Hva er det du holder på med akkurat nå da?" tenker du kanskje. Jeg prøver ikke å konvertere deg til ateisme, jeg prøver å snakke vett inn i deg. Jeg prøver å få deg vekk fra kulten du kaller religionen din. For, la oss være helt ærlig, religioner er kulter. Du blir hjernevasket fra du er liten. Hvis du klarer å se på alle de overveldende bevisene for at evolusjon tok sted og fortsatt rister på hodet, så vil jeg ikke ha deg på mitt lag uansett.

Og ateisme prøver ikke å ødelegge kristendom eller noen som helst andre religioner for den saks skyld. Ateisme prøver å bedre menneskeheten. Og før du skriker "Det prøvde Adolf også!" så bør du tenke deg om litt mer. Jeg er ikke mot religion, jeg er for menneskets fremgang. Religion har alltid stått i veien for vitenskap. Jeg orker ikke en gang å begynne å liste alt religion har gjort mot vitenskap. "Jorda er flat!" og "Sola spinner rundt jorda!" og så videre. "Det er jo mange hundre år siden!" tror du kanskje. Feil. Se rundt deg. Religion står mot ateisme over alt.

Ett eksempel er stamcelleforskning. I U.S.A., utvilsomt et av verdens mest religiøse land, er dette fortsatt kontroversielt. Hvorfor? Fordi mennesket visstnok leker gud. Kødder du med meg?! Stamcelleforskning er et av de største vitenskapelige gjennombruddene vi har hatt siden atombomben. Stamcelleforskning har kraften til å redde titusenvis, om ikke hundretusenvis, av mennesker. Hvert år. Og du er imot dette?! Er du tilbakestående? Akkurat der krysser kristendommen en veldig drøy grense. Når du nekter syke folk en mulighet til å leve... Da har du gått over streken.

Hvis du selv er syk, og din eneste mulighet til å bli frisk er stamcelleforskning, og du takker nei; Greit nok. Det er ditt valg, og det er et valg du alene kan ta. Men hvis du en er pastor med en haug av penger som sitter på et kontor og sier at vi ikke kan helbrede de syke, da en du en drittsekk. Da fortjener du selv å få en sykdom som bare kan helbredes med stamceller, så kan du selv få se hvor morsomt det er! Når du sitter på et kontor og sier at de som lider skal lide, da er du en sadist, da er du en Mor Theresa.

(Og, for the record, ja, jeg skrev riktig over. Hvis du vil at folk skal lide, så er du en Mor Therese. Jeg høres sikkert ut som en konspiratør uten like, men faktum er at Mor Theresas "Sykehus" i India blir kalt "Lidelsens hus". Hvorfor? Fordi alle de som er syke blir dyttet inn der, ligger tett-i-tett på feltsenger, og får ingen behandling. Hvorfor? Fordi Mor Theresa er en god katolikk, og katolikkene mener at din smerte er guds smerte. Så Theresas "sykehus" er intet mer enn et sted de syke kommer for å dø. Hvis du ikke tror meg, kan du selv researche. Alle har et par skjeletter i skapet. Og forresten: Gandhi var en pedofil rasist. Det er sannheten.)

Forresten har forskere nå funnet opp en måte å få de blinde til å se. Helt sant. De henter STAMCELLER fra hornhinnen eller netthinnen, og vokser cellene inni en linse. Linsen har man på seg i to-tre uker, og vips! Til nå har forskerne gjort synshemmedes syn nesten perfekt.

Jeg er sikker på at hvis det ikke hadde vært for religion, hadde vitenskapen vår vært 50 frem i tid. Det høres kanskje ikke så mye ut, men husk at vitenskap vokser eksponentielt. Det vil si at jo mer vi oppdager, jo mer er vi i stand til å oppdage. Eksempel: Utviklingen av mobiltelefoner. For 20 år siden hadde de knapt nok blitt funnet opp. Nå er de fleste mobiltelefoner bedre enn datamaskinene på 90-tallet. Vitenskapen kommer alltid til å seire, og det skjer mye utrolig om dagen.

For eksempel har forskere nå avdekke genet i kreft som får svulster til å spre seg. Det i seg selv er helt latterlig. Mitt tips: I løpet av min livstid kommer vi til å få en kreftvaksine. Du vet kanskje hva en MRI-maskin er? Det er en svær røntgenmaskin man kjører hele kroppen inn i for å se på for eksempel hjernen. Vel, den nye generasjonen, såkalte fMR-maskiner, har et så kraftig magnetfelt at de kan se hvert enkelt jernATOM i blodet ditt! Herregud, jeg elsker Illustrert Vitenskap.

Og i natt, jeg husker ikke om det er 23.30 eller 00.30 natt til lørdag, skal vi skyte et to tonn tungt prosjektil mot månens sydpol i håp om å finne vann eller vannspor under overflaten. Det blir omtalt som "The biggest bang no one ever heard". Ganske badass.

Og nå over til noe som ikke er vesentlig i det hele tatt: Entourage. En gang i tiden var dette yndlingsserien min. Det var et magisk vindu inn i Hollywood. Nå er serien helt elendig. Skribentene kjempet så lenge for å få Vince til å bry seg om sin egen karriere; Han sa nei til Aquaman 2, han solgte huset sitt for å kjøpe Medellin, han kjempet for Smoke Jumpers, men nå er han sånn han var i første sesong. Nå er han en retard som tar seg en øl og spiller biljard. Han har blitt nedgradert til en birolle. Ekstremt skuffende. Serien går i ring. Når skal de ansette noen kreative forfattere?

Dette kan vel kvalifisere som en Steffen-tanke, men jeg lar det likevel være i hoveddelen av innlegget. Jeg elsker Tetris. Tetris er mitt yndlingsspill gjennom tidene. Finnes det et annet spill som kombinerer spilleglede, kompleksitet og simplisitet så grasiøst? Hvis du ser på det er det enkelt å skjønne, men vanskelig å mestre. For å være god i Tetris må du nemlig ha en taktikk. Det gjelder å bygge opp, men la én stripe på en av sidene være åpen til når du får brikken formet som en "I".

For to år siden var jeg fullstendig oppslukt av Tetris. Jeg spilte det hver dag på skolen, og ikke fordi jeg kjedet meg (selv om jeg gjorde det), for jeg spilte det også når jeg kom hjem. I flere timer. Jeg satt gjerne på litt musikk eller en TV-serie i bakgrunnen. Så satt jeg der og koste meg. Jeg husker at jeg var så oppslukt at jeg etterhvert formulerte teorier om hvordan Tetris fungerte. Om hvordan spillet merket hva du trengte og ga deg det motsatte. Herregud, for et herlig spill. Jeg tør ikke en gang å åpne det mer, av frykt for at jeg kommer til å bli avhengig igjen. Og, ja, jeg er fullstendig klar over hvor nerdete jeg virker.

Siste punkt på agendaen: Robert var i U.S.A. i høstferien, nærmere bestemt Las Vegas og Los Angeles. Mens han var der kjøpte han med to ting som kommer til å være ekstremt viktige når vi skal lage kortfilm sammen: Firmacapser og clapperboard. Et clapperboard er det svarte brettet de skriver scene, tagning, filmrull, regissør osv. på og "klapper" med før det ropes action. Du har sett en.

Firmacapsen ser slik ut:

Jeg har aldri vært stoltere av å ha på meg et hodeplagg. Bortsett fra min absolutt perfekte porno-beret på permoppstilling, men ikke nevn det til Robert. Han fikk litt reklame som plaster på såret. Og, ja, det står SVR Productions på capsen. Dette står selvfølgelig for Steffen Vs Robert. Dette er selvfølgelig produksjonsselskapet vårt til når vi skal lage den nevnte kortfilmen "Mørket".

Steffen-tanker:

Grapefruit er rett og slett druefrukt. Pussig. Grapefruit er også en bokstav unna å være voldtektsfrukt.

Alkoholtoleransen din øker hvis du drikker mye. Er denne toleransen fysisk eller psykisk? Den må være fysisk, sant? Hvis din alkoholtoleranse er fysisk må det gå an å måle hvor mye du tåler ved hjelp av et slags apparat.

Tror jeg nettopp fant opp et nytt ord: Ordgasme. [Post Script: Vops, viser seg at noen allerede hadde funnet opp ordet, men det gir bare åtte treff på norsk google. Fortsatt like stolt over meg selv]

[Post Script 2: PS er en forkortelse for Post Script]

Herremote: Jeans og t-skjorte siden 1960. Hvordan kan man gå feil?

2009-09-26T00:42:00.002+02:00

Høstferie. I morgen drar jeg med min familie til Danmark, nærmere bestemt den herlige byen Blokhus. Derfor blir det antageligvis ingen innlegg den neste uken. Ha en fin ferie!

2009-09-15T15:44:00.003+02:00

"Two beer or not two beer?" -Shakesbeer.

Først og fremst: Gratulerer med dagen til min bror Kevin!

Men før du er uforurenset av mine usammenhengende skriblinger: Er du interessert i å kjøpe Watchmen på Blu-Ray av meg til en redusert pris? Blu-Ray-en er hverken åpnet eller avspilt én eneste gang. Skal selge den fordi jeg kjøpte den som bursdagsgave til min bror, men han kjøpte den før jeg fikk gitt den til han. Ta kontakt i kommentarboksen under, på facebook eller via steffen@wikhaug.net.

På onsdag så jeg og Robert et engelsk lavbudsjettsdrama ved navn Boy A. Jeg er 100 % sikker på at ingen av dere har hørt om den før, og at ingen av dere kommer til å se den, så jeg føler at jeg har carte blanche for spoilere. Hvis du likte traileren (som jeg linket til i forrige innlegg) og virkelig har tenkt til å se filmen bør du unngå å lese neste paragraf.

Filmen starter med at en ung mann blir sluppet ut av fengsel. Han er i beskyttelseprogram, og får velge navn selv. Jack har ingen vanskeligheter med å finne seg til rette i en ny by, og det tar ikke lang tid før han har en fin jobb, kjæreste og en håndfull venner. Long story short: Han mordet en liten jente når han var ung, og det blir kjent hvem han er.

Jeg må si jeg er fornøyd med filmen. Den var bra, tempoet var veldig bra og regisseringen sørget for mange minneverdige scener. Absolutt en film som var verdt 59 kroner! Boy A: 7/10.

På torsdag skulle vi se en ganske så annen film. Stanley Kubricks "mesterverk" 2001: A Space Odyssey. Jeg har aldri hørt noe annet enn lovord om denne filmen, men jeg var noe skeptisk. Sist gang jeg fikk beskjed av en films cover at dette var regissørens "mesterverk" var det Brian de Palmas The Untouchables jeg så, og den var på ingen måter bedre enn Scarface.

Kort fortalt var 2001 bra. Men i løpet av de første fem minuttene av filmen merker du en av de største feilene med i filmen: Den går utrooolig sakte. De første fem minuttene er, bokstavelig talt, bilder av soloppganger. De neste tyve minuttene av aper.

Historien er utrolig bra, jeg satte stor pris på den. Jeg er generelt sett ganske glad i sci-fi, så historien var definitivt sterk. Også settet og kulissene er spektakulært bra, det beste jeg noensinne har sett i en film. Det hele er utrolig gjennomført og er så vakkert at det slår luften fra deg. Noe som er ganske utrolig med tanke på at filmen kom ut i 1968.

Filmen har to svake punkter: Starten og slutten. De siste 20 minuttene kan oppsummeres med "wtf?". Du må nesten se det for å skjønne hva jeg mener. Det er greit nok å understreke hva som skjedde med hovedpersonen, men det får da være måte på... Jeg prøver så godt jeg kan å ikke være pompøs, men jeg må slippe ut litt nå: 2001 er noe så sjeldent som en kunstfilm med megabudsjett, og den må sees. Rettelse; den må oppleves. Utvilsomt en sterk kommentar på menneskets avhengighet av teknologi.

På søndag så jeg og Robert to filmer sammen: Den infamøse Cannibal Holocaust (1980) og kinoaktuelle Gamer. Førstnevnte er vanskelig å sette i en bås. Det er på en måte en blanding av dokumentar, ultra-realistisk vold og en samfunnskommentar på menneskets råskap. Når jeg først leste at regissør Ruggero Deodato hadde blitt tiltalt for mord fordi filmen ser så realistisk ut, må jeg innrømme at jeg fniste litt innvendig. Ærlig talt, jeg har sett mange filmer fra 80-tallet, og svært få ser realistiske ut.

Jeg ble sjokkert. Ikke bare er dyremordene overveldene, men "mordene" på filmens karakterer er minst like sjokkerende. Dette er faktisk en av de mest realistiske filmene jeg noen gang har sett når det gjelder menneskers død, og, tro meg, jeg har sett mer enn nok av zombie- og skrekkfilmer til å vite hva jeg snakker om. Cannibal Holocaust er definitivt ikke for de med svak mage, men hvis du noen gang har muligheten til å se dette mesterstykket: ikke nøl!

Gamer er en splitter ny film vi så på kino, og har 300-helten Gerard Butler i hovedrollen. Filmen er slitsom, og veksler mellom neonfarger og grånyanser, både visuelt og tempomessig. Butler er så godt som en statist da alt han gjør er å stirre seriøst rett frem. Filmens eneste lyspunkt er den alltid geniale Michael C. Hall, stjernen bak den briljante TV-serien Dexter, som spiller sin karakter med stor eksentrisitet. Han minner mye om The Joker, og hvem satte ikke pris på jokeren? Alt i alt er Gamer en film det stinker av. Hold deg langt unna.

Nok en mandagsfadese. La meg først gi deg litt bakgrunnsinformasjon. Jeg har på mirakuløst vis valgt å ha en time kl. 08:15 på mandag morgen. Hva betyr dette? Det betyr at jeg må stå opp rundt klokken 6. Noe som er (så godt som) fysisk umulig, spesielt med tanke på at det er rett etter helgen. Dette har resultert i en mindre enn genial løsning: å døgne hver mandag.

Det er altså dette jeg gjorde på mandag. Hva skjer så når jeg sjekker timeplanen klokken 6 for å være sikker på hvor timen skal være? Jo, da leser jeg svart på hvitt at jeg har fri i dag. Og at jeg følgelig har vært våken hele natten til ingen nytte. Noe som suger. Hardt. Men det er ikke bare sure sitroner, jeg sto opp halv to på søndag, så på en eller annen måte måtte døgnet snus tilbake uansett.

Dessverre klarte jeg å sovne når jeg la hodet på puta i to sekunder, og jeg våknet kl. 15 - det samma skjedde på mandag. Dette suger. Jeg blir så forbanna på meg selv.

Også i år var det valg her i landet, og ut fra resultat å dømme burde jeg ha hatt et innlegg som forklarte nøyaktig hvorfor man burde stemme borgerlig. Spesifikt Venstre. Du leser rett, jeg var en av de alt for få som stemte på Venstre. Hvorfor? Det er veldig enkelt: Frihet. Jeg tror på at mennesker er smart nok til å kunne ta vare på seg selv, altså det motsatte av det Ap og spesielt SV mener.

Venstre har veldig mange punkter som tiltaler meg. For det første har de et godt fokus på klimaendringene, som, til tross for at Siv Jenssen sier noe annet, er den største utfordringen vi har i dag. Venstre vil også si nei til EUs datalagringsarkiv, noe jeg er helt enig i. De vil fjerne at staten skal diktere hvilke bedrifter som får være oppe til 23. Ærlig talt kunne jeg gitt en liste på titalls grunner, men jeg orker ikke å bry meg om det nå, valget er tross alt over.

Hvis jeg spør deg hvorfor du stemte sånn du stemte, har du virkelig en god grunn? I 70% av tilfellene vil jeg tippe nei. Det er svææært få som bryr seg om å sette seg inn i alle partiers politikk for så å velge hva de de skal stemme. Det skjønner jeg for så vidt godt, politikk er kjedelig. Men dette dreier seg om en nasjons fremtid. Vil du virkelig at ett menneske skal bestemme over hele samfunnet? Vil du virkelig ha en tollgrense på 200, når den ble satt på 70-tallet og tilsvarer rundt 1500 kroner i dag? Vil du virkelig at vi skal ha en av de laveste alkoholkvotene i europa?

Jeg blir kvalm, spesielt når jeg går inn på Facebook og leser at folk skriver idiotiske ting som "Norge er trygt i fire år til". Det er patetisk, og er fullstendig usaklig. En av de verste idiotiske kommentarene leste jeg i går. Dette er ord for ord, og tro meg, dette er ikke ironi: "Go Jens!!!!! så slipper jeg å flytte til Sverige :-s". Jeg blir flau. Ikke bare fordi dette et totalt usmakelig bevis for hvor lite denne personen har satt seg inn i politikk. Men også fordi at personen er så ignorant at han/hun ikke er klar over at Sverige har konservativ regjering. Direkte flaut. Jeg skammer meg på vegne av min generasjon.

Noe som også er flaut er at vi fortsatt har en sosialistisk regjering i Norge. Arbeiderpartiet er i og for seg et helt greit parti, men når de må ha med seg de to mest ubrukelige partiene i Norge på slep for å danne regjering, så blir det ikke det samme. For det første har jeg ikke sett Liv Signe Navarsete si ett ord om noe annet enn landbruk og familier i alle partilederdebattene. Og at en som Kristin Halvorsen i det hele tatt er i nærheten av makt er direkte kvalmt.

Før du kaller meg en rasist og Frp-velger, bør du roe deg helt ned, fordi det er noe du har glemt: Jeg har faktisk satt meg inn i politikken til alle aktuelle partier i Norge og jeg har tatt et utdannet valg på grunnlag av denne informasjonen. Har du gjort det? Har du virkelig? Hvis du virkelig har tenkt til å lage bråk fordi jeg liker frihet, så bør du gjøre noen ekstremt gode argumenter, hvis ikke risikerer du å miste all respekt fra meg. Slik mange andre har gjort i løpet av valgnatten.

Wow, det var nok om valget. Kjenner blodtrykket nærmer seg sakte, men sikkert, månen, så da bruker jeg denne anledningen til å bytte emnet.

Som du kan ha skjønt fra det jeg skrev et par paragrafer over er det ikke akkurat overskudd av skolemotivasjon hos meg akkurat nå. Det er ikke det at jeg er skolelei, jeg hadde tross alt et flott friår med militærtjeneste. Det går vel helle ut på hva jeg studerer nå. For de som enda ikke har fått det med seg, går jeg på Universitetet i Oslo og har Religionsstudier. Noe som hadde vært et magisk studium hvis det hadde blitt det jeg forventet.

Som er dette: Jeg, en sterk ateist, pearlist og eksistensiell nihilist, debatterer tilbakestående kristne og kreasjonister seks timer i strekk. Hadde vært en drøm, intet annet. Det er selvfølgelig ikke sånn Religionsstudier er. Det er alt for mye av ubrukelig læring. Hvorfor skal jeg kunne vite noe som helst om hvor reformasjonsvennlig Kristian 2. var? Hva kan jeg seriøst bruke det til seinere i livet?

Absolutt ingenting. Robert, min gode venn, fant en side man kunne gå på for å finne steder å studere utenlands, og der fant vi en aldri så liten godbit. Å studere film/TV i Australia. Herre Jesus, det hadde vært en drøm. Dessverre har det seg sånn at man må søke 7-8 måneder før semesterstart, så både høst 09 og vår 10 er ødelagt. Men vi planlegger å søke for høst 10. Det hadde vært en helt utrolig opplevelse tror jeg, og det er noe jeg kan få bruk for i fremtiden.

Alt jeg har lyst til å gjøre er å holde på med noe kreativt. Skrive, filme, produsere og så videre. Problemet er bare at det er vanskelig å satse hardt på dette akkurat nå. Jeg veit jo ikke om jeg er god nok til å kunne gjøre dette på heltid ennå. Men det er nettopp derfor jeg og Robert har startet vårt eget produksjonsselskap, SVR Productions, for å tilegne oss erfaring.

Som du kanskje vet holder vi for tiden på med å skrive manuset til en kortfilm som foreløpig heter "Mørket". Manuset er ikke ferdig, men allerede er jeg oppe på ti sider, noe jeg synes er greit med tanke på at jeg har brukt to uker, og alt jeg hadde å jobbe med var en vag historie. Kortfilmen vil bli spilt inn på vinteren, rundt januar/februar, og vil ta sted i Moss og omegn. Jeg kan ikke røpe så mye, men jeg kan si en ting: Det vil bli blod.

Hvis du er interessert i å lese mer om dette nye eventyret vi kaster oss ut på, vil se bilder fra ting vi har gjort fra før og få løpende oppdateringer om SVR og "Mørket" er du hjertelig velkommen til vår Facebook-gruppe: SVR Productions. Vi kan også nås på svrproductions@gmail.com

Var inne på Facebook-profilen til en jeg ikke kjenner nå nettopp. Hvor tilbakestående må man være for å være tilhenger av Che Guevara OG Siv Jenssen? Seriøst...

2009-09-09T16:59:00.001+02:00

God dag, mine venner. I dag er det den 9. i 9. i 09, altså 09-09-09. Uten tvil en historisk begivenhet. Jeg husker godt 08-08-08, det var min andre dag i militæret. Vi lærte "slo", hva vi skal gjøre, og hvordan vi skal gjøre det, på troppsoppstilling. Det var utrolig varmt, sikkert 25 grader, noe som ikke er morsomt når man står i mørkegrønne klær i steikende sol. 07-07-07 husker jeg ikke, men på 06-06-06 var jeg på premiere for gjeninnspillingen av "Omen", som handler om djevlens sønn. Get it? Premieren var på 666.

I går kveld så jeg og Robert en film du sikkert har hørt om hvis du følger med litt i filmverdenen: District 9. Det er en film av den samme gjengen som skulle lage Halo-filmen, før den ble lagt ned. Peter Jackson (Ringenes Herre-trilogien og King Kong) har produsert, og det blanke arket Neil Blomkamp fra Sør-Afrika har regissert.

Blomkamp har ikke laget en spillefilm før, så dette er hans debut. Mange av skuespillerne, deriblant hovedrolleinnehaveren, er ikke skuespillere. Og det meste av dialog er improvisert. Så hva får man når man legger sammen en hel haug uerfarne, dog lidenskapelige folk og aliens? En helt fantastisk film.

Det er vanskelig å snakke om filmen uten å røpe halvparten av plottet, men dette er en film du virkelig burde se! De datamaskinskapte romvesnene er så livaktige at det er latterlig. Detaljene er så bra at de slår luften ut av deg. Dette er spesielt imponerende når man vet at de er 100% CGI. Det vil si at de er kun laget av dataer, det er ingen mennesker i drakter som har laget bevegelsene deres, som de gjorde med Gollum i Ringenes Herre.

Deler av filmen er filmet som en dokumentar, og de andre delene er filmet mye mer "flytende" enn Hollywood-filmer, noe som gjør at det hele ser mye mer realistisk ut. Skuespillerprestasjonene er veldig bra, plottet er herlig, og slutten er fantastisk. En av de beste filmene jeg har sett på en god stund. District 9: 8/10.

Apropos film kjøpte jeg meg to filmer mens jeg var i Sverige med (hvem andre enn) Robert på mandag. Boy A og Cannibal Holocaust. Førstnevnte skal jeg og Robert antageligvis se senere i dag. Jeg husker at jeg så traileren for filmen for et par år siden, og den så helt latterlig bra ut. Jeg har sett etter filmen lenge, og fant den i Sverige av alle steder. Traileren for Boy A kan du finne her.

Cannibal Holocaust er en av de mest kontroversielle filmene som noensinne er blitt laget. Volden i filmen var så realistisk at når den kom ut i 1980 ble regissøren tiltalt for å ha drept flere av skuespillerene i filmen. Han ble senere frikjent, men filmen ble bannlyst i mange land, blant annet England, Skottland, Wales, Irland, Australia, Italia, Finland, New Zealand og Norge. Filmens ban ble løftet i UK i 2001 og i Austalia ble filmen først lovlig i 2005. Dette bør si sitt.

Til tross for at ingen mennesker dør på ekte i filmen, er det faktisk flere dyr som ble drept. Christina Hille, se bort. En pungrotte, en skilpadde, en stor edderkopp, en slange, en gris og en ekornape blir drept av skuespillere i filmen. På kamera. Antageligvis ikke for de med høyt blodtrykk.

Helt til slutt vil jeg takke alle som leser bloggen for dette:

Det er kanskje ikke så lett å se, men dette er et skjermskudd av det jeg tjener på bloggen for hvert innlegg. Forrige innlegg tjente meg 60 dollar, og innlegget før det ga meg 78 $, noe som en er hyggelig sum for noe jeg har gjort gratis i over tre år. Tusen takk til alle mine lesere for at dere har støttet meg! Jo flere som leser, jo mer tjener jeg, så det hadde vært hyggelig om dere sprer siden til venner og kjente.

For dere som virkelig trodde at jeg tjente penger på dette: Skam dere. At det er mulig å være så lettlurt! Bildet er falskt.

2009-09-07T14:47:00.001+02:00

Jeg røyker ikke hasj fordi jeg allerede er tilbakestående nok.

Dagens sangtips er Razorlight - In The Morning. Dagens bandtips er indiebandet The Takeover UK. Hør og nyt.

Dette står i manualen til min nye klokke: Welcome. You just bought a Nixon watch. How about that. Welcome to the Nixon side, a side that's about custom-built product, quality, and durability. We're stoked you selected one of our watches. The fact that you bought a Nixon watch means you probably can tell time, but you mey not be familiar with all the doo-dads and features of our watches. So if you're stuck, read through these instructions. Or get a friend to read them and then they can tell you what's up.

Ganske artig. Klokka er ganske rå den også. Am I right? Nixon Newton.

I forrige uke (På onsdag?) kom det ut en ny "teaser" for det kommende Modern Warfare 2. Videoen var en demonstrasjon for online-spilltypen "Flag Runner", som er Infinity Wards variant av capture the flag. Videoen kan du se her. Se i HD for å få mest ut av videoen.

Som du kanskje vet er spillets forløper, Call of Duty 4: Modern Warfare, et av mine yndlingsspill. Det kom ut for snart to år siden, og jeg spiller det fortsatt online. Det er et virkelig fantastisk spill, så det kan sies at forventningspresset er ekstremt stort for at Modern Warfare 2 skal levere varene. Og skal man dømme ut fra den siste videoen er det bare én ting å si: Holy shit.

Det ser helt latterlig bra ut. Første gangen jeg så videoen satt jeg med haka på gulvet og smilte fra øre til øre! Alt ser helt magisk ut. Når jeg ser videoen igjen blir jeg fortsatt våt i trusa, og jeg har ikke de riktige delene for å bli det. Jeg har sikkert sett videoen 20 ganger, og den er fortsatt like sinnsyk.

Jeg har mildt sagt omfavnet min indre nerd, og har faktisk lest mange analyser av videoen. Her er noen få punkter som man kanskje ikke legger merke til med en gang: Det blir "Extended Mags" på våpen: Er dette den nye "bandolier"?. Doble attatchments blir sett på slutten, samt at kastekniver kan erstatte granater. Jeg gleder meg som en drittunge! Er ikke sikker på at jeg klarer å vente i to måneder på noe som ser så sykt ut.

Denne helgen var en ganske så sosial helg. På fredag dro jeg, Robert, Niklas og Stian på kino for å se Rottenetter. Jeg husker godt første gang jeg så traileren for Rottenetter, og den så ganske heftig ut. Anmeldelsene spriket fra toer til femmer, så vi måtte jo finne ut hva selv syntes. Kort fortalt: Ikke se den på kino. Den var ekstremt skuffende, av et utall grunner, blant annet Kristoffer Joner. Men hovedrolleinnehaver Christian Rubeck, visstnok mossing, var veldig god.

På lørdag var det Island - Norge på kassa, så samme gjengen møttes hos Niklas for å ta noen rolige, noe som alltid er hyggelig. Jeg mener, hvordan kan livet bli bedre enn når man ser på fotball og drikker øl med venner? Norge ble overkjørt, som alltid, noe som la en demper på stemningen. Det er faktisk helt utrolig at en øy midt i Atlanteren som nesten har halvparten av innbyggertallet til Oslo skal være bedre enn Norge i fotball. Det er intet annet enn skammelig, og Drillo burde komme seg tilbake på eldrehjemmet.

Søndag var det igjen film som skulle sees, skrekkfilm sådan. Jeg elsker gode skrekkfilmer. Dessverre var det Robert som skulle velge film, og etter å ha sett 10 minutter av "Land of the Dead" (Eller noe lignende) ble det mytteri innad i gruppen, og vi bestemte oss for å gå til videosjappa for å låne en ny film. Valget falt på "Hatchet", en film som hadde lovord fra blant annet New York Times på forsiden. Denne må da ha levert?

Hahahaha, nei! Absolutt ikke! Det er en av de dårligste filmene jeg har sett i løpet av lang tid, og var til tider direkte pinlig. Den første halvtimen av filmen var bokstavelig talt komedie, men plutselig hadde produsentene ombestemt seg, og filmen gikk over til å bli den verste stereotypiske b-filmen jeg har sett siden jeg så "Slither" under filmmaratonet med Robert.

Apropos Filmmaratonet, så lovet jeg at den "episoden" av Steffen VS Robert skulle være oppe for lenge siden. Det er den ikke, for da hadde jeg skrevet det her. Først hadde jeg problemer med å laste opp filen her, men så trodde jeg det kanskje kunne ha noe å kjøre med mitt håpløst dårlige nett. Jeg dro derfor til Robert, som har et veldig bra nett. Dette er fordi hans stefar Pål er, sitat Robert, "*****kongen i Østfold". Sensurert for å beskytte Pål.

For å gjøre en lang historie kort: Filene gikk mye fortere opp på nettet til Pål, men de ville fortsatt ikke på internett. Etter at ca. en tredjedel av filen hadde blitt lastet opp ville den ikke mer. Det er derfor tydelig at det er en feil i videofilene. Dette gjør at hvis jeg vil ha episoden på nett, så må jeg redigere alt på nytt. Og det er lang i fra aktuelt for tiden. For det første så er jeg ganske så opptatt med å studere. For det andre så gidder jeg rett og slett ikke å se gjennom fire timer med opptak opptil flere ganger. Ikke nå.

For tiden (De siste 15 timene) koker jeg helt over med kreativitet. Jeg og Robert skal lage kortfilm. Vi har en god ide, og har en artistisk vri som kommer til å bli veldig bra. Jeg og Robert satt lenge opp natt til mandag for å diskutere og finpusse ideen. Både jeg og Robert holder på å skrive manuset, og skal sammenligne og analysere når vi er ferdig. Kan si så meget som at den det skal filmes i snø, antageligvis januar eller desember. Filmen skal ha fem personer, og allerede er fire roller besatt.

Du kan forresten sjekke en liten smakebit fra filmmaraton-episoden på YouTube hvis du søker etter SteffenVSRobert. Hvis du har en profil på YT kan du subscribe til kanalen med samme navn. Hvis du er på twitter kan du også følge SteffenVSRobert for oppdateringer om fremtidlige prosjekter, blant annet sketsjer og en mulig kortfilm.

Hvis du har noen spørsmål, kommentarer eller forslag som angår bloggen min kan du nå meg på steffen@wikhaug.net. Takk for nå!

2009-08-27T22:21:00.002+02:00

Denimjakker er ikke kult. Seriøst, hvilket markedsføringsgeni er det som klarer å lure folk til å tro at denimjakker er kule?

Wow, dette var forresten innlegg nummer 111.

Jeg håper det er forståelig at innleggsfrekvensen har droppet litt i det siste. Jeg har tross alt begynt på universitetet, så fokuset er vel mer på det akademiske akkurat nå. Jeg har vært en forbanna idiot, fordi jeg må på skolen hver dag. Før skolestart skulle vi sette opp undervisningsplan, og på noen av fagene måtte jeg velge mellom gruppe 1, 2 og 3. Jeg visste selvfølgelig ikke hva dette var, og jeg brydde meg heller ikke om å finne det ut.

Resultatet var at jeg nå må på skolen hver dag for å ha en eller to timer skole. Dårlig av meg. For eksempel skal jeg på skolen i morgen (Fredag 28.) kun fra 10:15-12:00. Dette har allerede backfire-a ganske stygt: På mandag torturerte jeg meg selv til å stå opp 06:00 for å komme meg inn til en forelesning kvart over åtte. Ja, jeg må faktisk stå opp to timer før forelesningen starter. Når jeg omsider kom meg til auditoriet vi skulle være fikk jeg beskjed om at forelesningen var avlyst. Oops.

Hva gjorde jeg så? Ble jeg forbanna? Ble jeg trist? Nei og nei, jeg lo. Jeg lo i flere minutter, og ikke inni meg heller. Det var kjipt å kaste bort fire timer av dagen, ja visst, men selv jeg må innrømme at det er ganske så humoristisk at dette skjer den dagen jeg må stå opp klokken 6.

På forelesning torsdag 20.: En jente på raden foran meg prøver å holde opp mobilen for å få bedre mottak. Det er to ting jeg finner morsomt ved dette: For det første er vi i en kjeller: Du kan ikke forvente å få mottak her!? For det andre så kan det umulig hjelpe å holde mobilen 20 centimetere høyere uansett om du er utenfor kjelleren.

På mandag er jeg 93% sikker på at jeg så Torgeir Bjarmann gå tur med hunden sin om morgenen. Det var enten han eller hans onde tvilling.

Det er litt av et syn å rusle rundt på Blindern. Hvis du ikke har vært på et universitetsområde før, så er det nesten verdt turen opp bare for å se alle frikene. Det er skuffende mange i røde bukser, og minst like mange sosser. Til alle dere som prøver med livet som innsats å skille dere ut: Hva er vitsen? Vi er alle 99,99 % genetisk like uansett.

Men på en annen side er det utrolig deilig å se så mange forskjellige typer folk. Forfriskende. Jeg gikk fra militæret, hvor alle går i like klær, til Moss, hvor alle er tapere uansett, og så til Oslo. Mangfoldet i Tigerstaden er herlig. Jeg kunne sittet på trikken og observert folk dagen lang. Her om dagen så jeg en norsk red neck. Det regnet, men han hadde på seg shorts. Jeg fikk ikke helt med meg hva det sto på t-skjorten hans, men over hadde han det som tidligere var en denimjakke; den var modifisert til å være en denimvest.

Han så hårete armer at Robin Williams ville vært sjalu, det var et sirkus uten like. Og han var selvfølgelig skallet, men ikke helt. En majestetisk krans var på hodet hans.

På fadesemandagen dro jeg og Robert senere til Sverige hvor det omsider ble kjøpt snus. Senere på kvelden dro vi med oss min bror på kino for å se Quentin Tarantinos Inglourious Basterds. Jeg er en stor fan av Tarantinos tidlige filmer, så jeg var ekstremt spent på Basterds. Dette var jo også selvfølgelig den første Tarantino-filmen jeg har sett på kino.

Hva er så dommen? Litt skuffende egentlig, men det kan skyldes mine høye forhåpninger. Jeg må nesten se den igjen for å være sikker. Historien var litt svak, synes jeg. Det virket nesten som om Quentin hadde samlet en haug karakterer og dialoger han synes var bra, og dyttet de inn i samme film.

Men det var ingen tvil om at det var en Tarantino-film. Den var for eksempel fortalt fra tre perspektiver samtidig, noe som i og for seg passet filmen bra, men det gjorde at man ikke fikk se nok av enkelte karakterer. Brad Pitts karakter, for eksempel. Pitt herjer i filmen, men jeg føler at han ikke er nok på skjermen til at han er hovedpersonen, noe Christoph Waltz er. Hans portrett av Hans Landa stjeler hver eneste scene.

På onsdag så jeg en som gikk i klassen min det siste året av vgs på trikken. Jeg husker ikke hva han heter, for han var en stille type, og vis snakket ikke mye sammen, men jeg er 100% sikker på at det var han.

Idebrytern min står faen meg aldri på "av". Begynner å bli slitsomt å finne på ideer jeg må skrive ned midt på natta. Visst er det irriterende, men det er helt sikkert mye nytte i det også. Jeg har tydeligvis programmert hjernen min til å konstant lete etter ideer, og dette kan tjene meg godt i fremtiden hvis jeg (forhåpentligvis når) får meg en jobb innen skriving eller andre kreative lekeplasser.

Det er nå vitenskapelig bevist at multitasking er bullshit. Hjernen er designet for å gjøre én ting om gangen, så når du gjøre flere ting samtidig gjør du de ikke bare dårligere; du gjør det saktere også. Hvis du gjør to ting samtidig gjør du det saktere enn hvis du hadde gjort en og en ting, for etter å ha er hjernen ekstremt ufokusert, og du taper mye tid de neste minuttene. Takk til Kevin for tips.

Og ja, jeg vet at dette innlegget sugde. Det består av små biter spredt utover en uke, og ble satt sammen i hast for å bli ferdig med innlegget. I det siste har jeg fokusert mer på kreativ skriving, noe det kan komme en oppdatering på seinere. Takk for nå.

2009-08-20T18:24:00.000+02:00

Innlegg 110. Nå går det faen meg unna! Jeg er forresten også ganske fornøyd med hvor tidlig i innlegget jeg klarte å banne.

Alle fagene jeg skal ha for det kommende semesteret er satt opp. De er: REL 1003, KRIS1002 og REL2250. Etter å ha satt opp fagene ble jeg gjort oppmerksom på at jeg er en gung ho badass. Det er visst ikke så mange som våger å sette opp et fag på 2000-nivået så tidlig. Vel, jeg var fullstendig klar over at jeg nå egentlig er på 1000-nivået, men tenker som følger: Fuck it. Nå veit jeg at jeg kommer inn på studiet, så hvis jeg ryker ut kan jeg alltids søke meg rett inn igjen til våren. Jeg gidder ikke gå på skolen hvis jeg ikke skal ha noe jeg interesserer meg for.

For dere som ikke er klar over hva de overstående kodene betyr: Her kommer den samme listen. "Innføring i sammenliknende religionsstudier", "Livssyn og religion i Norge - Konflikt, dialog, forandring" og "Islam". Yes, faget på 2000-nivå er Islam. Jeg synes Islam er veldig fascinerende. De preker kjærlighet og fred, men de konservative muslimene viser det motsatte. Neste semester eller om ett år skal jeg også ha et fag som omhandler Islam. "Islam, kristendom og vesten: idéhistorie og aktuelle relasjoner". Hvis ikke det høres spennende ut...

Jeg kan ikke tro at folk synes "Raske Menn" er morsomme. Jeg klarer ikke å fatte det. For å generalisere litt: Alle sketsjene deres er at at de sier "tiss, bæsj og promp" i rask rekkefølge. De må være noe av det dårligste Norge har å tilby innenfor humor. De og Otto Jespersen. Jespersen var sikkert hysterisk på 90-tallet når alle yuppies-ene var høye på yay, men faen heller...

Norge er riktignok et lite drittland, så man kan ikke forvente Ricky Gervais-standard. Vi har klart å produsere noen greie moromenn, men de fleste er ekstremt dårlige. Espen Eckbo er morsom, men det er lenge siden han var på topp. Nissene På Låven? Hysterisk. Nå om dagen er han en skygge av seg selv. Golden Goal med Henrik Elvestad og Johan Golden er ganske bra, de har et team som fungerer og det er tydelig at de har det morsomt, men de kan bli litt for barnslige til tider.

Men hva er norges beste humor-program? Lett, det er Nytt På Nytt. De er best, og har vært det i mange år. Ingen får meg til å le som Knut Nærum. For en herlig type. Han har alltid en skarp kommentar på lur. Fun fact: Visste du at Knut Nærum aldri smiler fordi han som ung hadde regulering og ikke ville vise den?

En annen ting jeg finner utrolig er at alle sier at babyer ligner på foreldrene. Hva faen? Hvis du hadde tatt to nyfødte unger og sjonglert de rundt litt så kan jeg vedde store pengesummer på at en tilfeldig person ikke kunne plukket ut moren og faren i en line up. Hele poenget med babyer er jo at de ikke er ferdig utviklet, ergo at de ikke enda har begynt å ligne på noen av foreldrene! Hvis alle babyene på Ullevål hadde vært like store og tunge en dag, hadde selv ikke foreldrene kunne sett hvem som var hvem.

På tirsdag ble jeg omsider ferdig med å redigere "Steffen VS Robert: Filmmaraton"-episoden. Selv om jeg for det meste har driti i det, har det også tatt lang tid fordi det var mye materiale. Vi holdt jo på med konkurransen i 26 timer, så det var vel nærmere fire timer med film å se gjennom. Dette vil da si at jeg må se gjennom disse fire timene flere ganger for å kutte det hele ned til en halvtime.

Uansett, på tirsdag ble del 1, 2 og 3 ferdig, og jeg begynte å laste opp del 1 til YouTube. Nå vet ikke jeg om du har mye rutine når det gjelder å laste opp 10 minutter lange videofiler på 2 gigabyte til internett, men kort fortalt: Det tar lang tid. Rundt 13-14 timer. Derfor er det ekstra kjipt at jeg etter 10-11 timer klarte å lukke igjen laptop-en sånn at den gikk i ventemodus. Fy faen, det er lenge siden jeg har vært så forbanna på meg selv.

På onsdag var min første ekte forelesning på universitetet, og en god sjanse for meg å bevise for meg selv at jeg ikke er tilbakestående. Det som derimot er tilbakestående er NSB. jeg måtte stå opp halv sju, ta 07:19-toget, så jeg var på Oslo S 08:03 for å komme meg på en forelesning som startet 09:15. Needless to say at jeg hadde god tid, og var utenfor auditoriumet en halv time før starten på forelesningen.

Forelesningen handlet om reformasjonen i Danmark-Norge i 1536. Så, ja. Hvor mange av dere kan si meg adelen og borgerskapets reaksjoner til kong Kristian IIs reformasjonsvennlige politikk? Hva med Fredrik I eller Kristian III? Tenkte meg det. Anyways, timen var tørr som bein. Foreleseren var derimot en artig skrue. Han minnet utrolig mye om Harald Eia. Her er et direkte sitat av hva han sa. Se for deg at Harald Eia spiller en historiker eller forsker med en tøysete dialekt:

Og så sa Marthin Luther: 'Så hjelp meg gud!' Det er ikke sikkert han sa det, vi vet ikke at han sa det. Vi er ikke helt sikre egentlig.

Jeg lo, men er ikke så sikker på at de andre i 'klassen' så det samme som jeg så. Dessuten satt det en syk Henrik look-a-like foran meg. Øya holdt på å hoppe ut av skallen min. Prikk lik Henrik anno 2007: Håret var langt og i hestehale, men han var litt uflidd, så hårstrå sto til alle kanter. Kinnsjegget var på plass, det samme var tredagerssjegget. Han hadde til og med på seg et klassisk Henrik-kostyme: blå jeans og svart t-skjorte. Helt latterlig.

På vei fra forelesningen til trikken måtte jeg gå gjennom hele universitetsområdet på Blindern, og det var et magisk syn. Kent på øret, og sola titta frem. Overalt sto, satt og lå mennesker i alle former og farger. Det var herlig. Jeg hadde et lite "nå er jeg her"-øyeblikk...

Føler meg ganske kreativ for tiden. Det kan ha noe å gjøre med at jeg for en gangs skyld gjør en innsats for å få åtte timers søvn, en stabil døgnrytme og mer enn ett måltid om dagen. Har sett på mange, mange timer sketsjer fra en veldig bra side, og føler meg ekstremt inspirert. Har også lest ferdig boken Rebel without a crew: Or how a 23-year old filmmaker with 7000$ became a Hollywood Player. Boken er Robert Rodriguez' dagbok som han skrev før, mens og etter han lagde El Mariachi uten crew og penger. Og ble en Hollywood playah.

Det er jævlig unødvendig av meg å si dette, men det kribler dermed i fingrene etter å gjøre noe kreativt. Hva som helst. Jeg må skrive noe, filme noe, lese noe, hva som helst. Husker du at jeg gråt etter å ikke ha tid til å skrive fiksjon? Vel, jeg har begynt så smått å skrive sketsjer i steden. Har begynt på tre, har enda en i bakhodet og har i tillegg en idé for en Guy Richie-type film.

Med andre ord: Det koker i hjernen min for tiden. Det har hjulpet litt å redigere, men nå er jeg ferdig med det, og leter etter nye prosjekter. Hvis jeg ikke finner noen må jeg lage noen. Får snakke litt med Robert. Kanskje brutter'n/andre venner også.

Min plan for de neste tre årene: I'm gonna put the "stud" in student. Hahaha, den var elendig...

2009-08-17T19:37:00.001+02:00

Nå har jeg spilt sååå mye Call of Duty. Det er et under jeg ikke har blitt diagnostert med Post Traumatisk Stress-Syndrom, så mange som jeg har sett dø. Jeg begynner dog å bli lei.

Vel, på mandag var jeg for første gang på tur inn i Oslo uten noen krykker å støtte meg på. Jeg var helt alene, en friluftsmann i storbyen. Toget mitt gikk ganske tidlig i forhold til når jeg skulle være på Blindern, så dette var skyld i at jeg klarte meg så bra. Jeg har vært på Oslo S mange ganger før, riktignok aldri alene, men det gikk veldig bra. Jeg visste hvilken trikk jeg skulle ta, men når jeg kom ut fra stasjonen gikk noe opp for meg: Jeg visste ikke hvor trikken gikk fra.

Så jeg gjorde det jeg gjør best: Jeg observerte og analyserte. Jeg satt meg på en benk utenfor Oslo S og begynte å følge med på alle trikkene som gikk forbi. Plutselig så jeg at én av trikkene jeg kan ta, 18-trikken, føyk forbi til høyre for meg. Men jeg satt stille og ventet til jeg så enda en 17- eller 18-trikk gå forbi på samme sted før jeg gikk bort. Det gikk fem minutter, så kom det en 17-trikk.

Jeg gikk bort og visst faen var dette holdeplassen for både 17- og 18-trikken mot Rikshospitalet. Neste trikk satte jeg meg på. Jeg latet som om jeg hørte på musikk, men egentlig var jeg hundre prosent fokusert på hva som var neste stopp.

Når 16 minutter var gått fikk jeg beskjed over høyttalerene at neste stopp var "Universitetet Blindern". Jeg gikk av. Jeg visste hvor jeg skulle på papiret. Jeg hadde studert alt av kart og stedsnavn jeg hadde fått av UiO, men når jeg snublet inn på universitetsområdet ble jeg nok en gang forvirret. Jeg visste jeg skulle på P.A. Munchs hus, og fant det på kartet som sto på plassen, men over det som virket som P.A.M.s hus sto det Niels Treschows hus.

Jeg studerte kartet i noe som må ha vært nærmere fem minutter før jeg bestemte meg for å gå inn i N.T.s hus for å i det minste se meg rundt. Med en gang jeg gikk inn og mot høyre sto det P.A. Munchs hus over noen dører. Men jeg skulle til 4. etasje, så inn i heisen bar det. Med ca. 20 andre. Det var så trangt at det var vanskelig å puste.

Når jeg ankom 4. etg. var rommet jeg skulle være i rett til høyre. Ikke veldig vanskelig i det hele tatt. I dette rommet satt jeg sammen sikkert 30 andre i rundt en og en halv time. Powerpoint-fremvisning om frister, fag, og internettsidene til skolen. Fantastisk kjedelig.

Så hvordan var førsteinntrykket? Veldig bra. Jeg var nervøs som et lemen på søndag, men det viste seg at det var utrolig lett å komme seg bort til skolen. Dette kan bli bra, mye avhengig av når jeg kommer til å starte på skolen. Det tar meg tre kvarter med tog og ytterligere 16 minutter med trikk å komme meg opp til Blindern.

I tillegg har NSB av en eller annen tilbakestående grunn lagt det opp sånn at toget fra Moss er på Oslo S tre minutter over hver time. Det vil da si at jeg må ta et tog som er fremme i Oslo en time før jeg starter på skolen. Det kan bli tøft å ta 6:19-toget. Jeg er på absolutt ingen måte noen morgenfugl. Det genet som gjør at man er i stand til å våkne om morgenen? Det har ikke jeg fått. Nå tenker sikkert mange av dere "Hahah, ja!!! Sånn er jeg også!!!!!!!!!!!!!". Hold kjeft, du er ikke sånn.

La meg forklare: Jeg klarer ikke våkne om morgenen. Jeg mener ikke "Jeg vil ikke våkne om morgenen", jeg mener "Jeg klarer ikke våkne om morgenen". Jeg har aldri klart å våkne av alarmer. Når jeg var i militæret var det jeg som hadde på alarm på rommet. Dette funka som faen, for alle andre på rommet våknet av alarmen og ble forbanna fordi jeg ikke våkna, så de vekket meg. Når jeg kom hjem fra militæret kjøpte jeg meg en Phillips Wake Up Light. Alarmklokken som bråker og lyser opp hele rommet. Denne har jeg 30-40 centimeter fra trynet. Våkner jeg? Gjett.

Jeg har funnet en siste mulighet på internett: En alarmklokke som har en liten disk du putter under madrassen din, som rister når alarmen går. Jeg må nesten bestille meg denne. Hvis ikke denne ristende alarmen i tillegg til en lysende alarm klarer å vekke meg, må jeg gå videre til plan Z: Å selv designe og bygge en alarm som slipper en bøtte vann i hodet mitt når alarmen går. Det kan virke, men det kommer til å ta meg mye tid å lage den.

På onsdag hadde jeg en "smakebitsforelesning" på Universitetet, sånn at vi skulle få en liten smakebit på hvordan det kommer til å bli. Temaet var dessverre noe jeg ikke kommer til å ha. Husker ikke hva foreleseren sa faget het, men det handlet om Buddhisme i Tibet. Synes ikke akkurat det var veldig interessant, så jeg holdt på å sovne. Men det kan også ha noe å gjøre med at jeg hadde vært våken i 24 timer når forelesningen begynte.

På trikken på vei til forelesningen satt det noen junkies til venstre for meg. Vel, de hørtes i hvert fall ut som junkies. De hadde på seg ganske slitte klær, og stemmene deres kunne ha minnet om Jarle fra Åpen Post. På et stopp kom det på to billettkontrollører, og gjett hva de sa? De sa "Oi faen, vi går av her a!" og løp ut. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å smile.

Så Oslo virker spennende og utfordrende, på godt og vondt. Selv om jeg har vært inne et par ganger allerede er det et par bygg jeg ikke har vært i som jeg skal ha forelesninger/timer i. Domus Theologica, for eksempel. Men det er på Blindern det også, så jeg klarer sikkert å spørre meg fram.

Det har enda ikke gått opp for meg at jeg skal gå på universitet, spesielt ikke norges største skole. Ikke bare er det en ganske stor endring i enhvers liv, men jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å komme inn. Spesielt ikke at jeg strøyk siste året på videregående. Men den bøtta klarte jeg å dra meg opp fra.

De fleste kjenner en som dette/kjenner seg igjen i dette: Du vet han som er smart, men tror han er smartere enn han er og derfor er veldig uinteressert i skolen? Det er meg. Derfor overrasker det meg at klarte meg gjennom videregående. Det er kanskje derfor at det virker ekstra rart for meg å fortsette med skolegangen, noe jeg egentlig ikke har så mye til overs for. Men som sagt før: Hvis det ikke er noe for meg, så koster det meg ingenting å gå. Hvis jeg finner ut at jeg ikke gidder å plage meg selv med skolen så driter jeg i det.

Jeg hadde tenkt til å skrive at jeg ikke har noe å tape på å snu ryggen til UiO og gå, men det har jeg jo selvfølgelig. Da må jeg skaffe meg en jobb. Jeg vil ikke "jobbe", jeg vil skrive. Dessverre har forskere nå funnet ut formelen til å være best: 10 000 timer øving. Jepp, sann historie. Dette er selvfølgelig i tillegg til talent, riktige øvelser, bra lærere, litt flaks og en haug andre ting. Jeg vet ikke helt om jeg har brukt 10 000 timer på å skrive, men jeg nærmer meg fort.

Problemet er bare det at jeg har brukt mesteparten av de timene på å skrive dette, bloggen - ikke fiksjon. Hvordan skal jeg være god til å skrive fiksjon uten å ha øvd? Vel... Ikke spør meg. Men jeg skal begynne nå. Fra og med i dag skal jeg bruke minimum en time hver dag i gjennomsnitt på å skrive/planlegge skriving av fiksjon. Får jeg tid til det og bloggen i tillegg til studering? Time will tell.

På onsdag skal jeg inn for første gang. I morgen må jeg lage en egen timeplan i og med at jeg ikke har fått en. Og jeg skal skrive fiksjon.

Vi leses, playah!

2009-08-09T17:11:00.003+02:00

Dagens musikktips: The Killers - Bling (Confessions of a King). Trist at denne blir oversett. Det samme med "Why Do I Keep Counting?". Utdrag fra Bling-teksten:

I feel my vision slipping in and out of focus,
But I'm pushing on for that horizon,
I'm pushing on,
Now I've got the blowing wind against my face

Mandag 3. august kl 09:17. I og med at jeg skiver innleggene i deler ettersom det er noen dager det ikke skjer noe, fikk jeg ideen om å skrive når paragrafene ble skrevet. Slik kan jeg alltid skrive i 'nåtid' uten at jeg må lese gjennom innleggene over 900 ganger for å sjekke at jeg ikke har glemt noe når jeg har smeltet delene sammen.

Jeg er våken fordi jeg har døgnet. Jada, stor overraskelse på mange av dere. PS3-en til brutter'n ble sendt på reparasjon 10. eller 11. juli, og den er enda ikke tilbake. I slutten av forrige uke begynte jeg derfor å få gaming-abstinenser. Det kriblet i fingrene etter å spille noe, hva som helt. Derfor kjøpte jeg meg Call of Duty 4: Modern Warfare, eller som det burde ha blitt døpt: Grenade of Grenade 4: Grenade Warfare.

COD4 har jeg selvfølgelig fra før, men det er til PS3, og de av dere som ikke er fullstendig tilbakestående har nettopp lest at PS3-en er på rep. Derfor kjøpte jeg meg COD4 til Xbox, og de siste dagene har stort sett gått med på spilling over nettet med Robert. Og før dere begynner å skrike om hvor bortskjemt jeg er som har to spillkonsoller: Vi har en Wii også, så fuck you. Jeg eier riktignok bare Xbox-en, men ingen av de nevnte konsollene har vært gaver. De er kjøpt med hardt opptjente penger. Så, med fare for å gjenta meg selv, fuck you.

I går kveld (Søndag) begynte jeg og Robert å se Seth Rogens siste film, Observe and Report. Den så ganske morsom ut på traileren, så vi syntes det var merkelig at vi ikke hadde hørt noe særlig om den. Men vi fant fort ut hvor for. Den sugde. Jeg har ikke sett en så dårlig film siden den marerittatige Transformers 2. Vi så litt over halvparten av misfosteret før vi måtte skru av. Pinlig dårlig.

Kom over en samling av tidenes verste vitser noensinne på en side i dag (torsdag). Kan ikke si hvilken side det er snakk om på grunn av sidens regler, spesifikt regel en og to. Her er et knippe av de beste av de verste:

Hva er brunt og rimer med "Snoop Dogg" ?
Dr. Dre

Hva er hovedgrunnen bak pedofili?
Sexy barn

En mann kjører på en dame. Hvem sin skyld var det?
Vel, hvorfor kjørte mannen på kjøkkenet?

Hvor mange jøder får du plass til i en bil?
25. Fem i setene, resten i askebegeret.

Hva er forskjellen mellom en jøde og en pizza?
Pizzaen skriker ikke når du putter den i en ovn.
Eventuelt:
Hva er forskjellen mellom en jøde og en pizza?
En pizza er en italiensk rett.

What's the difference between Hitler and Michael Phelps?
Michael Phelps can finish a race.

What do you say to a woman with two black eyes?
Nothing. You've already told her twice.

What do you call a woman with one black eye?
A quick learner.

What is better than winning gold at the Special Olympics?
Walking.

What is better than winning gold at theSpecial Olympics and being able to walk?
Not being retarded.

What does the black man give his son for his birthday?
Your bike.

What's the difference between a convertible and a 13 year old girl?
You don't go to jail for taking the top of a convertible.

I skrivende stund er det søndag 9., og det er liten tvil om at jeg har hatt en meget interessant helg. Som jeg har advart ble det en aldri så liten road trip med Niklas og Robert fra fredag til lørdag. Jada, ganske nøyaktig 24 timer faktisk. Vi dro jo faktisk fra Moss rundt 20:30 på fredag. Vi kjørte i fire timer før vi slo opp teltene våre. Hvor? Utenfor en Statoil! Så fort teltene var oppe kom ølet frem, det samme gjorde vannpipa mi.

Vi grillet burgere, drakk og røyket. Jeg klarte selvfølgelig å knuse skålen til vannpipa ved å miste den i bakken når jeg skulle bytte tobakk. Skålen er, vel, skålen du legger tobakken på. Vi prøvde å MacGyver-e det ved å skjære til noen blikkbokser, men det funket dårlig. Men vi satt på en benk til det ble lyst igjen og drakk. Niklas spydde.

På morgenen fant jeg ut at klokka mi var ødelagt, for Robert spurte hvor mye den var. "Ti på halv fem" sier jeg stor selvfølgelighet, og blir møtt med latter. Den var nemlig 11. I løpet av natten, antageligvis rundt ti på halv fem, må jeg ha falt eller slått til noe, for den lille skru-greia var borte, og klokka hadde stoppet. Uansett var alle tre ganske bakfulle når vi våkna. Heldigvis hadde vi slått opp leir utenfor den eneste bensinstasjonen på flere mil, så vi lusket oss inn og kjøpte vann.

Så reiv vi teltene, og kjørte opp på Ringebufjellet. Her tok vi en liten stopp og sleit oss opp på en fjelltopp. Hodet banket i takt med stegene, men vi kom oss opp til slutt. Vi la alle en stein på varden som sto der, tok noen bilder, og dro videre. Når vi kom oss til Ringebu by fylte vi bensin, og fikk i oss noe som er essensielt etter fylla: Ibux. Og mat etterhvert. Jeg har aldri vært gladere for å spise.

Så dro vi hjem. Jeg og Robert satt for det meste og sang/diskuterte ting, mens Niklas sov som en junkie. Det var utvilsomt 24 meget morsomme timer, og mange gullkorn ble ytret. Her et et knippe utvalgte:

"Man trenger mat" - Robert
"Detta var varmt som en granat!" - Niklas om maten.
"I... Shall laugh" - Niklas
"Nå begynner det faktisk å gå oppover" - Robert, i den største oppoverbakken jeg har sett.

I morgen begynner jeg uoffisielt på UiO, og skal på informasjonsmøte klokken 13:15. Jeg har nå skaffet meg kort for tog, buss, sporveier og det som er, samt at jeg nå vet hvor jeg skal være. Det er hovedsaklig i P.A. Munchs Hus på Blindern. Rett over gata er et trikkestopp. Blir bra.

Er veldig nervøs akkurat nå, men samtidig gleder jeg meg. Jeg tror mye av nervøsiteten kommer av at jeg ikke akkurat er hva man kan kalle et bymenneske. Jeg liker naturen. Har aldri vært så mye i Oslo heller, så tanken om å navigere seg i asfaltjungelen er litt skremmende - men det er vel vanesak. Om et par måneder er det den største selvfølgen at man må ta 17- eller 18-trikken for å komme til Rikshospitalet.

Diverse Steffen-tanker:

Man kan ikke skrive "funeral" uten "fun". Man kan ikke skrive "culture" uten "cult".

2009-07-30T14:49:00.003+02:00

Skulle ønske jeg hadde en kristen venn, sånn at jeg kunne knust han i debatter. Alle jeg kjenner er ateister. Vel... Det er vel straffen for å bo i et land hvor vi ikke er dumme nok til å velge George Bush. TO GANGER. Vi klarte dog å velge Kjell Magne Bondevik.

Tirsdag 28. Juli 2009 tok jeg min første tatovering. De som har fulgt med på bloggen vet allerede hva det er. Ordet "Libertine" på høyre overarm. Jeg begynner å bli drittlei av å forklare hva det betyr, men det må jeg jo selvfølgelig gjøre: En "libertine" er en fri mann, en som ikke bøyer seg etter samfunnets normer og regler. Og, ja, jeg er selvfølgelig fonøyd med hvordan den ble. Jeg antar at alle sier dette, men jeg mener det også.

Yup, det er meg!

Og for dere som lurer: Nei, det gjorde ikke vondt. Det er akkurat det det er: å bli stukket med en nål mange ganger. Det kan godt hende at siden jeg var forberedt på smerte, gjorde det ikke like vondt. Det er selvfølgelig en "kopi" av Carl Barats tatovering, for dere som vet hvem han er. Jeg tok den ikke bare fordi jeg synes den ser kul ut, meg også fordi den betyr noe for meg. Jeg er en stor tilhenger av ytringsfrihet, og mener den burde dekke alt, også religion. Jeg er også en stor fan av frihet generelt. Jeg mener at folk bør få lov til å gjøre akkurat som de selv vil. Så for min del så kan man legalisere hasj og prostitusjon, selge vin og sprit i butikker, og senke lavalderen for alkohol til 16.

I det siste har jeg kommet over mange ekstraordinært gode YouTube-brukere (Thunderf00t, DonExodus2, AronRa), og har dermed sett veldig mange videoer om moralitet, kreasjonisme, evolusjon, frihet, biologi, antropologi og så videre. Dette har ført til at jeg har lest mer på nettet om nevnte emner, og jeg begynner å lure på om jeg er en ateist.

Slapp helt av, jeg har fortsatt ingen tro på en allmektig skaper. Men er ateist riktig å si om meg? Vel, ja, på noen punkter. Men kanskje Pearlist (Physical Evidence And Reasoned Logic = P.E.A.R.L.) er mer min greie? Pearlisme sier seg selv. Kan det ikke bevises, så er det ikke sant. Kan gud bevises? Nei. Kan man derfor dra konklusjonen at gud finnes? Nei. Kan evolusjon bevises? Ja, den har blitt bevist de siste 150 årene. Kan man derfor dra konklusjonen at alle dyr har samme stamfar? Ja, også dette er bevist.

Jeg har også lest en del om nihilisme. Nihilisme kommer fra det latiske Nihil, som betyr "ingenting". Både eksistensiell og moralsk nihilisme er veldig fascinerende og passer veldig godt inn med hva jeg mener. Eksistensiell nihilisme er kort sagt dette: Livet har ingen mening eller verdi, fordi det kan bevises at kun fysiske lover har bidratt til vår eksistens. Med tanke på universet har ikke ett liv eller hele menneskerasen noen betydning. Dette appellerer til meg fordi jeg tror på vitenskap. Og vitenskap sier at fri vilje ikke kan eksistere.

Moralsk nihilisme er også veldig fascinerende. Det er et meta-etisk syn som sier at moralitet ikke finnes, de eneste moralske lovene som finnes er de vi lager selv. Moralske nihilister mener derfor at å drepe noen, uansett grunn, ikke nødvendigvis er riktig eller feil.

På tirsdag kveld dro jeg på kino med min gode venn Robert (Nå også kjent som Broseph) og brutter'n for å se på Michael Manns (Heat) nye storfilm Public Enemies. Med skuespillere som Johnny Depp, Christian Bale og Marion Cotillard kan man vel ikke gå feil? Jeg hadde bare lest én anmeldelse av filmen, og den hyllet Public Enemies som et nytt mesterverk av Michael Mann, og ga filmen 9/10. Så langt ville ikke jeg gått. Det var en grei film. I klassisk Mann-stil kjempet motpartene som guder og lyden var helt latterlig. Det var den beste film-lyden jeg noensinne har vært borti.

Maskingeværene hørtes ut som om de var rett ved ørene dine, og riflene hørtes ut som kanoner. Filmen er en av få som er filmet med digitale HD-kameraer i motsetning til kameraer med filmrull. Som følge av det var bildekvaliteten mye bedre, men jeg synes nesten dette jobbet mot filmen en del av tiden. Som jeg la merke til på trailere så filmen til tider overopplyst ut. I tillegg valgte Mann å filme fra sære vinkler til tider, noe som irriterte meg kraftig.

Men det verste var dette: HVER eneste scene med Bale endte med at han sto stille og stirret ut i luften, og at Mann dekket hele lerretet med fjeset hans. Det er fint lite vits i et så kraftig close up med mindre du skal vise følelser. Når Bale ikke en gang anstrenger ett øyenbryn ble dette ganske unødvendig... Men alt i alt var det en grei film. Jeg hadde ikke sett den igjen på kino, men jeg angrer heller ikke nevneverdig for at jeg så den på kino. Jeg ville gitt den 6/10.

På onsdag tok jeg, Robert og dama hans, Marie, en svipptur til Sverige. Motivet for turen var selvfølgelig snus og Red Bull. I løpet av forrige helg gikk jeg tom for snus, og har levd fra dag til dag på én boks som jeg fikk mor til å kjøpe meg og gaaamle bokser General Lös. Bakesnus er godt, ja visst, men det tar for mye tid og er for mye søl til at jeg orker å bytte over fullstendig. I tillegg ser man ut som en idiot med en tønne under leppa. Som min gode venn Christian sa en gang; "Du kan ikke gå nedover gata med den feite snusleppa og forvente å bli tatt seriøst!". Hehehe, amen.

I relaterte nyheter er snus nå blitt friskmeldt. Du husker kanskje for et år siden at noen forskere fant ut at snus var djevelens verk og at det var kreftfremkallende som ville helvete? Vel, det var visst feil. En amerikansk studie har analysert disse resultatene og funnet ut at de tilfellene hvor man fikk bukspyttkjertelkreft av snus var de tilfellene hvor man også røyket. Så, sitat smarte forskere, det er "liten eller ingen risiko" ved å snuse. Jeg bryr meg ikke uansett. Alle skal dø før eller siden. Det morer meg at vi unngår risiko så vi kommer oss trygt frem til døden.

Etter Sverige-turen så jeg og Robert på en film hjemme hos meg. I kjelleren. For dere som ikke har vært i kjelleren min: Det er et ganske kick ass set up der nede. Lerret, prosjektor, surround-system og kraftig bass. Dette er nydelig når man ser på det vi så på: Skrekkfilm. Vi så på den siste filmen i Friday 13th-serien, nummer 12 (!). Jeg antok at det var en temmelig dårlig film, i og med at den mest kjente skuespilleren var han som ser ut som en douchebag som er med i TV-serien "Supernatural". Og filmen var "in assosciation with Michael Bay".

Til min store overraskelse var den ganske bra. Michael Bay må ha vært producer by name i og med at det ikke var én eneste eksplosjon med. Med tanke på at det var en moderne slasher-film så var det mer enn nok mykporno, men jeg tok ingen skade. Plottet var standard; En gruppe ungdommer drikker, røyker dop og puler, og Jason Vorhees dreper alle han kommer i nærheten av. Jason er utrolig skremmende når han bare dukker opp. Han står der bare. Ser på deg. Betrakter deg gjennom hockeymaska. Mannen er jo stor som et fjell.

Underholdene film. Jeg liker slasher-filmer veldig godt, og for sjangeren var den veldig bra, circa 7/10. Hvis man måler den opp mot Citizen Kane og andre seriøse filmer er den naturligvis ikke like bra, men meningen med filmen var heller ikke å vekke tanker rundt samfunnet vi bor i og så videre. Det er en film som skal kun underholde, og det gjorde den. Se den hvis du vil se pupper og folk som møter sin skaper på fæle måter.

Jeg så nettopp en episode av Man vs. Wild. Du har garantert sett det, det er et Discovery Channel-program med Bear Grylls. Det må forresten være et av de mest bad ass navnene noensinne. Progrmmet går ut på at de slipper av Bear i et av de mest ugjestmilde miljøene på jorden, og han må komme seg ut. Jeg er ganske sikker på at 98 prosent av grunnen til at man ser på det er for å se Bear Grylls spise og gjøre noe av det ekleste som er fysisk mulig. De andre to prosentene er for å faktisk lære noe.

Uansett, når jeg så nærmere på rulleteksten så jeg at programmet har en "Survival Expert". Hva faen? Jeg trodde hele programmet gikk ut på at en tøff jævel bitch slapped moder jord gang på gang! Hele introen til programmet er at Bear sier hvor bad ass han er. Dette er introen ord for ord.

I'm Bear Grylls. I've served with the British Special Forces, I've climbed the summit of Everest and crossed the froxen waters of the arctic.

Hva faen er poenget med å lage et program som følger en uslåelig supersoldat hvis det står en fyr bak kameraet og forteller han hva han kan spise, hva han bør gjøre og hvordan han skal gjøre det? Er det bare meg eller går noe av poenget bort da? Altså, jeg er ganske sikker på at jeg hadde klart meg tre dager i Everglades hvis jeg hadde fått beskjed om nøyaktig hva jeg skal gjøre av en som er "Survival Expert". Ekspert på å overleve, liksom.

I forrige innlegg hadde jeg tenkt til å legge ved et sangtips, men så glemte jeg det. Derfor skal jeg tipse deg om to sanger jeg liker veldig godt for tiden i dette innlegget:

The Buzzcock - Why Can't I Touch It
The Kooks - Always Where I Need To Be

Au revoir.

2009-07-27T15:41:00.003+02:00

Wow, innlegg nummer 106. Jeg har brukt et latterlig antall timer på å skrive her. Før du i det hele tatt tenker det: Ja, jeg er klar over at det er en uke siden siste blogginnlegg. Dette innlegget har egentlig vært så godt som klart for "publisering" et par dager nå, men mens jeg så flere og flere videoer (Du skjønner hva jeg snakker om etter å ha lest ferdig) måtte jeg skrive mer og mer. God fornøyelse.

Vel, mine damer og herrer. Det har fortsatt ikke gått helt opp for meg enda, men jeg skal gå på universitet til høsten. Nærmere bestemt Universitetet i Oslo, som jeg våger å si er norges beste universitet. Etter å ha sikret meg en firer og en toer på privatisteksamen er studiekompetansen på plass, og selv om jeg var lenge etter fristen med å ettersende bevis på militærtjeneste skal jeg altså studere til høsten. Jeg skal på Religionsstudier, noe som passer meg utmerket.

La meg presisere: Jeg har ikke tatt en 180-graders vending. Religionsstudier er ikke en studielinje for å bli prest. Det er en linje hvor jeg skal studere religion i politiske og sosiale sammenhenger. Man skal visst lære å analysere og å være skeptisk, så det kan passe godt for meg. Hvis dette er en linje som er vennlig mot kristendom og/eller kreasjonisme, så er jeg ute av døren før du rekker å si "gud". Religion har absolutt ingenting å gjøre i et klasserom.

Jeg er antageligvis en av de større ateistene du har noen gang hvert i (in)direkte kontakt med. Jeg vil heller dø enn å bli omvendt. Nei, jeg sier absolutt ikke at jeg ville ofret meg for troen min jihad-style. Det jeg sier er at hvis et kristent korstog hadde nådd Norge så hadde jeg heller hoppet utfor et stup. I USA er det faktisk folk som mener at kreasjonisme (At en allmektig skaper lagde mennesket og alle andre livsformer, inkludert dinosaurer, for 6-10 000 år siden) bør bli undervist på skolen. I vitenskapsfag. Og i mange stater har de fått det til.

Jeg så en video på YT nå som gjorde meg så provosert at adrenalinet fløt. Det var en kristen idiot som sier at det finnes bevis for at evolusjon ikke skjer. Hvorfor? Fordi i løpet av de siste 3-400 årene har 120 typer fugler som ikke kan fly (f.eks. pingvin-arter og Dodo) dødd ut på grunn av endringer i miljøet deres. Hans argument var at hvis miljøet endret seg så de ikke kunne leve der lenger, hvorfor utviklet de ikke da flyveevne og fløy vekk? Fy faen i helvete, din cunt pickle. Det tar ikke tre dager å utvikle flyveevne, drittsekk. Det tar millioner av år.

Samme rasshølet mente at hvis du fant en liste over grunnstoffene mennesket inneholder, og tok representative deler av disse stoffene (Dvs. likt forhold mellom f.eks. helium og hydrogen i menneskekroppen samt de andre stoffene) bare i mindre mengder, puttet de i en krukke og rørte rundt, så vil det hoppe ut et mini-menneske. På dette tidspunktet er jeg i en blanding av skrekk, sjokk og utter disbelief.

Men bare vent! Så gjør han seg skuddsikker: Han sier at hvis det kommer frem et mini-menneske, så er dette bevis på hvordan gud lagde mennesket. Hvis det ikke dukker opp en oompa-loompa, så er det tegn på at man trenger en "hemmelig ingrediens", og hinter til gud. Hva faen? Hørte jeg riktig? Jada, dette er en sann kristens syn på et rettferdig vitenskapelig eksperiment. Han har kommet frem til konklusjonen han vil ha før han prøver å lage et menneske ved å helle oksygen, nitrogen, hydrogen og så videre i en krukke.

Ærlig talt. Det er litt dårlig gjort å plukke på han. Når man helt oppriktig mener at man kan lage biologiske skapninger ved å kaste sammen noen elementer i en krukke så kan man ikke være ved sine fulle fem. Men selv om dette individet er laaangt unna sinnsfrisk er dette typisk for både radikale kristne og kreasjonister. De vet allerede konklusjonen de vil ha, og de leter etter fakta som kan støtte dette. Dette er selvfølgelig helt motsatt av vitenskap, hvor man først samler fakta og så prøver å trekke konklusjoner fra nevnte fakta. Og det er nettopp derfor kreasjonisme ikke kan undervises i vitenskapsfag. Det er ikke vitenskap. Tvert i mot; det er religion.

Det største problemet med kristne er dog at de ikke har satt seg inn i evolusjonsteorien. Jada, de sier at de har gjort det, men de fortsetter å lire av seg idiotiske argumenter som "hvordan kan alt ha blitt så perfekt gjennom tilfeldigheter?". Faens idioter. Når du klarer å si noe så komplett tilbakestående så er det pinlig åpenbart at du ikke har satt deg inn i evolusjonsteorien. Evolusjon er nemlig det motsatte av tilfeldigheter: Det er at man tilpasser seg etter bestemte behov.

Noe som også plager meg stort er at kristne ikke er smarte nok til å lese. Charles Darwins Survival of the fittest er selvfølgelig evolusjonsteoriens store "gjennombrudd". Kristne begriper ikke de to betydningene av "fit". Den første er selvfølgelig tilpasset, den andre er sterk. Charles Darwin sa aldri at de sterkeste overlevde, han sa at de som er best tilpasset til sitt miljø overlever.

Så hva er den mest suksessfulle arten på jorda? Hvis du tror at dette er menneskearten, så tar du feil. Klart vi er smartest. Men jeg vil argumentere at en art så "ubetydelig" som maur er mye bedre enn oss når det gjelder tilpasning til naturen. Det finnes maur på alle kontinenter unntatt Antarktis og noen isolerte øyer. Noen maurtuer kan være på lik størrelse med fire "blocks", det vil si 4x6-800 meter. I disse maurtuene kan det leve opptil 40 millioner maur.

Direkte sitat fra en YouTube-video:
"If you believe you were 'un-intelligently' designed, that there were no intelligent hand in your creation, that means you are a biological machine; a slave to chemical reactions in your brain. Which means you can't trust your thoughts. So, if you can't trust your thoughts how in the world can you claim that what you know is truth?"

Eh... Ja. Dette er vel ikke akkurat noe sjokk på noen, dette er vitenskap 101. Alle er slaver til sine kjemiske reaksjoner, det er nettopp dette som gjør at vi har følelser. Men hvordan gjør dette at man ikke kan stole på sine tanker? Uansett om du tror vi utviklet oss fra amøber eller om du tror gud lagde oss så er alle mennesker slaver for kjemiske reaksjoner i hjernen. Og forresten: Ingen kan påstå at det de vet er sannheten, selv ikke kristne. Litt dyp filosofi her nå, men sannhet er relativt. Man kan ikke bevise at man selv eller noe annet eksisterer. Fortid og fremtid er umulig å bevise, så det eneste som eksisterer er akkurat nå. Og fri vilje eksisterer ikke, for alt er en kjedereaksjon fra big bang. Les deg opp på determinisme på wikipedia hvis du ikke skjønner.

Samme dusten som sa det over (Ikke meg, men han andre dusten) fortsetter med det han er best på: idioti. Han sier at siden vi lærer barn at vi kom fra aper, så tror de at de kan oppføre seg som dyr, og Columbine er et direkte bevis på dette. Eh. Hva? Han sier så at det står i biblen at mennesket startet stort og sterkt, og at man til dags dato finner skjelleter fra mennesker i størrelseskategorien 12-50 feet. 50 feet er 16 meter. HVA FAEN ER DET DU SNAKKER OM DIN RETARD? Hvor er bevisene? Det har aldri eksistert et menneske i nærheten av fire meter en gang!

Nå tror jeg det er best jeg gir meg før jeg henter en bensinkanne og rusler ned til nærmeste kirke. Melding til PST: Vennligst ikke arrester meg hvis noen kirker i Moss brenner ned i nærmeste fremtid. Hvis du har lyst til å se hvor latterlige kreasjonister er, så bør du gå på YouTube og finne brukeren "Thunderf00t". O-ene er tallet 0. Se hans serie kalt "Why do people laugh at creationists?"

tl;dr: Skal begynne på UiO for å ha Religionsstudier. Hvis det er Jesus-elsk, går jeg på dagen.

Før jeg dro til Tromsø i en uke gjorde jeg en genistrek: Jeg kjøpte meg et PS3-spill. But wait! there's more: Som om det ikke var dumt nok å kjøpe et spill dagen før jeg drar på ferie så kjøpte jeg spillet samtidig som broren min sendte inn PS3-en sin på reparasjon. Altså, la meg forklare: Mens brutter'n sto i serviceluka på Elkjøp vandret jeg rundt inne og fant et spill jeg kunne tenkt meg. Det gikk ikke opp for meg at jeg: 1. skal være borte i åtte dager, og 2. PS3-en blir sendt på reparasjon akkurat nå.

Så nå sitter jeg har med et spill jeg har utrolig lyst til å spille, men jeg har ikke noe å spille det på. Herlig. Spillet er, dersom du bryr deg, Call of Juarez: Bound in Blood. Det har fått ganske bra kritikk, og jeg elsker både westernfilmer og skytespill, så jeg tenkte at det måtte være noe for meg.

Hva skal jeg gjøre om ettermiddagen nå som Tour de France er ferdig? Aner ikke. TdF er en fantastisk konkurranse, og det har vært meget underholdene i år, som alltid. Vår egen Thor Hushovd vant poengtrøya, men det ble vist gang på gang at Mark Cavendish er en bedre sprinter. Cavendish vant siste etappe, mye fordi Thor holdt på å bli kjørt ned av Garmins Tyler Farrar. Men "Cav" var helt fantastisk, og vant seks etapper, mange av de i spurt mot Thor.

De siste dagene har det vært mye snakk om at Tour-vinneren Alberto Contador kan være dopet, spesielt etter hans seier opp Mont Ventoux (Om jeg ikke husker feil). Han har vært helt uslåelig i år, og det så ut som helt lekte seg med Schleck-brødrene til tider. Kan han være dopet? Vet ikke. Det er liten tvil om at Contador er mystisk god, men han blir dopingtestet kontinuerlig.

Helt til sist en liten plan jeg, Robert og Niklas har: Neste uke skal vi på telttur i Finnskogen. Dette er utenfor Oslo, og vi skal slå opp base på Flobergseter Gård. Jadda, Robert har visst bonde-gener han også. Der skal vi ligge i telt, drikke øl og kose oss. Mener å huske at Robert nevnte noe om paintball også, så dette kan bli bra!

2009-07-20T15:29:00.010+02:00

Ikke skaff deg en liten hund. Ikke gjør det. Det er ikke kult.

God dag, verden. Jeg er tilbake fra en ukes tur til Tromsø, og det føles litt godt å være i sivilisasjonen igjen. Jeg var og bodde i Andersdal, som er litt over en halvtimes kjøring sør-øst fra Tromsø sentrum. På Myrvang, det som før var en ekte bondegård, var jeg, broren min, to fettere, mamma, tante og bestemor. I tillegg var grandonkelen og grandtanta mi der oppe fra før, og av disse ni sov åtte i hovedhuset. Mulig jeg tar feil, men jeg mener jeg overhørte at huset ble bygget i 1935, så du kan si at det ikke akkurat er stort.

Dette er egentlig så langt man kommer seg unna sivilisasjonen. Dette skjønner du kanskje hvis jeg sier at dalen ikke fikk strøm før på 50-tallet. Det er bondegårder i full drift der oppe. Det er nydelig. Mellom store fjell, elver og havgapet ligger det noen få hus, noen låver og én vei. Kuene går fritt, og det er både hester og sauer der inne. Vi hadde til og med en hest i bakgården som het Bruna.

Huset vi bodde i var gården min avdøde bestefar vokste opp i. Jeg har vært der en håndfull ganger før, og hver gang er det like bra. Du kommer rett og slett ikke nærmere på naturen uten å sove i et telt på en fjelltopp. Det går en elv ca. 50 meter bak huset. Vi la en slange ned i elva og koblet den på en pumpe, og vips: reint elvevann rett i springen. Jeg drakk ikke annet enn vann hele uken.

[Side note: MEd elvevann mener jeg på ingen måte en vanlig elv. Vanlige elver stammer som regel fra en skitten vannkilde langt under bakken hvor vannet har råtnet i hundrevis av år. Selv om Farris romantiserer dette er jeg ikke sikker på at det er det beste for deg. Elva i Andersdalen er kun det ferskeste og reineste vannet man får tak i. Det er smeltet is fra fjelltopper. Det renner rett fra fjelltoppen til elva, og er derfor så ferst, deilig, kaldt og magisk som man kan få det.]

Målet for ferien var ikke bare å slappe av og ha det fint. Det var også deilig å koble seg ut fra omverdenen i en uke. Jeg angrer ikke ett sekund på at jeg dro dit fremfor New York nå. Neonlys, asfalt og lydforrurensing er ikke helt min greie. Et annet mål for reisa for min del var å komme meg litt tilbake i form. Skal man noe som helst inne i dalen der er det bare å ta beina fatt og gå eller sykle. Jeg skulle bestige fire fjelltopper. Klarte jeg det? Nei. Men jeg klarte tre, så jeg er ganske fornøyd.

Litt skuffende var det dog at det største fjellet ikke ble besteget. Jeg har alltid fått høre at det er en dagstur å gå på den fjelltoppen. Man må regne med åtte timer hvis man har et rolig tempo og tar noen pauser. Turen ble utsatt et to dager på grunn av slektsbesøk og en annen tur, og når dagen endelig skulle komme var den øverste halvdelen av fjellet dekket i skyer, og det regnet. Litt trist. Dette var liksom året det endelig skulle skje, og jeg var i min livs fysiske form.

Det var nesten de tre øvrige fjelltoppene ble sløyfet også. De ligger ganske nærme hverandre, og det tar ca. en time hvis man har et rolig tempo. Når jeg og mutter'n var halvveis oppe begynner regnværet å rulle innover. Det startet så vidt å regne, og tordenbrølet nærmet seg farlig nære. Det var like før jeg snudde. Det er kanskje ikke århundrets ide å stå på toppen av et fjell når det lyner? Jeg trosset hjernen og løp de siste metrene opp. Det måtte gjøres.

Ellers ble det gått en tur til Rundvannet. Dette er et rundt vann. De er ganske så kreative av seg oppe i nord. Det er greit fortalt et meteorkrater som nå har blitt en liten innsjø. Ellers ble det fisket en del, det ble syklet mye, gått nok av turer og det ble fortært mangfoldige kilo mat. De har en helt latterlig matkultur der oppe. Det skal gjerne spises en seks-sju måltider om dagen. For eksempel: Etter å ha spist middag, så skal man ta seg fem minutter (på den lille viseren) med søvn. Så står man opp og setter på kaffe, som man selvfølgelig må ha etter maten. Og man kan jo ikke sitte der med bare kaffe? Det må "kaffemat" til. Lefser, vafler, boller, kaker.

Hvis du vil se noen bilder fra Andersdalen så har jeg nå lagt ut 46 bilder på fbk-profilen min. Jeg filmet noen minutter med videokameraet mitt også, så jeg får se om jeg rekker å redigere sammen et lite sammendrag fra noen av høydepunktene. Faen, jeg må jo begynne med den jævla filmmaraton-"episoden" også. Helvete.

2009-07-11T00:27:00.003+02:00

Jeg tror ikke det er tilfeldig at ordene Auschwitz og Alzheimers er så like. De er begge relativt jævlig. Egentlig er ordene ikke så veldig like, det er bare to ord som starter på a og har z i seg.

Å. Fy. Faen. Jeg redigerte nettopp ferdig del 1 av 3 fra filmmaraton-konkurransen for Steffen VS Robert, og gikk ut av Pinnacle (Redigeringsprogrammet mitt). Når jeg skulle laste opp filmen til YouTube gikk det ikke. Hvorfor? Fordi filen er 0,09 gigabyte for stor. Fuuuck. Jeg får starte fra scratch når jeg kommer hjem fra ferie.

Klokka er nå 00:33 natt til lørdag 11. juli, og dette er det siste innlegget mitt før jeg drar på ferie til Tromsø i en uke. Gleder meg mer enn hva som kan ansees sunt. Det blir deilig å plugge seg ut fra interweb. Jeg skal ha med meg kameraet, så dere kan antageligvis glede dere til en liten smak av nord-norsk landsbylanskap.

2009-07-08T15:02:00.001+02:00

"The world, chico, and everything in it."

Problemet mitt er at jeg er begrenset når det gjelder kreativitet. Jeg er kreativ som Bob Dylan på LSD de første 5-10 sidene jeg skriver på et "prosjekt", men så mister jeg gløden. Dette har skjedd alt for mange ganger. Nå har jeg begynt å skrive på nytt, jeg har til og med funnet på en genial tittel: Apocalypse, please. Men jeg er same old me, så jeg finner ikke på en historie å fortelle før jeg begynner å skrive. Jeg bare skriver, og plutselig går det opp for meg at jeg ikke har et plot.

Jeg føler at jeg må begynne å nedprioritere bloggen. Jeg kan ikke tjene penger på å fortelle fremmede hva jeg spiste til lunsj i går. Vurderer å gjøre om bloggen til en ukentlig greie. Det er slitsomt å finne på nye ting å skrive om hver dag. Men jeg er en analytisk og nysgjerrig jævel, så jeg finner på dumme ting å skrive hele tiden. Som dette:

Det må være flaut for gamle folk å møtes på gata. De går jo så sakte mot hverandre. Jeg synes det noen ganger er pinlig å møte frengers på gata, det går liksom ikke fort nok før jeg får sagt hei. Men det må være mye verre for gamliser: Det tar sikkert et minutt før de er innen snakke-rekkevidde. Men på en annen side så ser de sikkert ikke vennen sin like tidlig som jeg gjør, i og med at synes deres er redusert, så det jevner seg kanskje ut.

Men jeg har mange jern i ilden for tiden. Jeg og Robert satser hardt på "Steffen vs Robert" om dagen, og skal gjøre tre episoder i løpet av uken. Det blir antageligvis snakk om filmmaraton (Den som sovner først taper), heads up poker (Ett shot øl for hver tapte hånd) og KUK-en (Hvem kan være lengst inne i et forlatt, skummelt hus?), og jeg har fortsatt mange ideer på lager. Vi trenger fortsatt å skaffe en logo, men dette kan antageligvis Robert å fikse. Jeg må også skaffe meg en tripod og kanskje en zoom mikrofon til kameraet, og muligens hente inn en kameramann.

Jeg sikter som alltid på stjernene når jeg skyter, og jeg føler at Steffen vs Robert i det minste kan bli det beste norske Youtube-showet. Virker lett, i og med at jeg ikke har sett noen norske Youtube-show enda. Men målet er å få et eget TV-program. TV Zebra passer fint. Det er stort nok til at vi blir lagt merke til, men lite nok til at vi kan gjøre som vi vil. Bare se på Man Show, de spruter ut møkk hele tiden, og det går på Zebra.

Det er så pinlig at med en gang Michael Jackson dør, så går alle albumene hans til toppen av listene. Er musikken hans plutselig blitt bedre siden han er død? Er flere folk kjent med han nå som han er død? Det blir for dumt. Som John Lennon sa når Elvis døde: "Good career move."

Broren min har etter hvert fått seg en svært stor filmsamling. De fleste er enten på topp 250 på imdb eller av en stor regissør. Det er med andre ord ganske unødvendig av meg å si at de fleste filmene er veldig, veldig gode. Jeg vet ikke nøyaktig hvor mange filmer det er, men det er rundt 150. Poenget er dette: Her om dagen sjekket vi hvor mange Oscar-er filmene hadde vunnet til sammen: 141.

Det er faktisk helt sinnsykt hvis du tenker over det. Det er ikke mange filmer som vinner Oscar, men han har jo et par filmer i Gudfaren II-størrelse, det vil si filmer som vinner seks Oscar. Men det er maaange filmer som ikke har vunnet en dritt i samlinga, og filmer som ble snytt. Pulp Fiction vant bare én Oscar, og Shawshank Redemption vant utrolig nok ingen.

Noe av det beste som kommer ut av Youtube, i min mening, er videoene til Alarazboy. Han lager compiliations av fotballspillere som herjer. Det er videoer fra stort sett europa og sør-amerika, og videoene er veldig bra laget. Det som dessverre er litt dårlig er sangene han legger over videoene. Sangen i han seneste film, Viva Futbol Voluma 34, var Pharell Williams feat. Lil Jon & The Ying Yang Twins. Pharell er grei nok, han har faktisk litt talent. Men de tre andre som hele tiden skal skrike... Elendig.

Her et et utdrag fra teksten: "Shake it, don't break it. It took your mama nine months to make it". Rap er så dårlig at det faktisk er pinlig for meg å høre på. Noe er greit nok, Kanye er til tider brukbar. Og rap fra 80-tallet er betraktlig bedre enn rappen som er nå. Hør Slick Rick - Childrens Story. Men dagens rap? Hva skal det bli av generasjonen som er tidlig i tenårene nå?

De hører på Jonas Brothers og Miley Cyrus. Men på en annen side så hørte mange jeg kjenner på Backstreet Boys og N*Sync. Og de ble jo relativt normale. Heldigvis har jeg hørt så lite som mulig av de siste fire gruppene, så jeg tror jeg klarer meg.

For dere som vet hvem Travis Bickle er: Jeg har lyst til å klippe meg som han. Og ha det i hvert fall et par dager.

Tenkte jeg skulle dra innom tattoveringssjappa i Moss i løpet av uka, men jeg skal jo til Tromsø til søndag. Der kommer jeg til å bade en del i isvann-elva som er rett utenfor huset. Er det noen som leser dette som har erfaring med hvor lenge man må ha bandasje over tattoveringa? Den skal jo ikke være særlig stor, det er jo bare ett ord. Legg igjen en kommentar eller skriv til meg på Facebook hvis du vet noe.

Helt til sist har vi litt pseudo-filosofi:

Når våre barn vokser opp, vil de le av internett, slik vi ler av våre foreldres minner av når MTV var bra?

I dag på "Når språk kolliderer": Voice chat er "Stemmekatt" på fransk.

Det irriterer meg at ingen laget bord av ølbrikkemateriale, sånn at man kan sette hva man vil på bordet.

2009-07-03T16:58:00.003+02:00

Innlegget i hvert fall jeg har ventet på. Innlegget hvor jeg knuser Transformers 2, eller som Mikey Bay vil at vi skal kalle den, Transformers: Revenge of the Fallen. Jeg har fått nok av oppdateringer på både Facebook og Twitter som sier at Transformers 2 er en veldig bra film. La meg bare påpeke aller først at de som sier dette er mest sannsynlig blinde og/eller hjerneskadet. Når jeg gikk inn i salen hadde jeg lest en del anmeldelser, og la meg si det mildt: Mye av det som skrives er stygt! Rolling Stone: "Worst Movie of the Decade". Kan den virkelig være så dårlig?

Advarsel: Det meste av innlegget inneholder spoilere. Så hvis du virkelig tror at historien er det som er bra med Transfomers 2, og at jeg kommer til å ødelegge filmen ved å avsløre noe av hva som skjer, så bør du gjøre to ting: Først og fremst kan du scrolle ned til hvor jeg sier at det er trygt å komme frem med tykk skrift. For det andre bør du henge deg selv så fort som mulig.

Først og fremst: Hvem lager filmen? Vel, den er skrevet av Roberto Orci og Alex Kurtzman. Dette er gutta som skrev den siste Star Trek-filmen og Mission Impossible 3. To gode filmer etter min mening - MI:3 var den beste i serien og Star Trek ligger an til å være en av årets sterkere filmer. Transformers 2 er regissert av Michael Bay. Mannen hvis navn er en fornærmelse blant de seriøse i Hollywood.

Michael Bay har tidligere regissert Bad Boys, The Rock, Armageddon, Pearl Harbor, Bad Boys II, og begge Transformers-filmene. Likheten mellom disse filmene er at de er karakterløse, eksplosjonbaserte actionfilmer. Og de er dårlige. Den beste i haugen er The Rock, som på sitt beste er helt okay.

Hvilke skuespillere er med i filmen? Det spørsmålet er lett: Ingen. Det er personer med i filmen, men ingen av de er skuespillere. Shia LeBeouaeauof eller hva faen han heter. Du veit, han lille fyren som er Steven Spielbergs gullgutt. Han jogger for det meste rundt og skriker "No no no no no no no no no no no no no no!!!!!" eller sitter stille og ser ut som om han har cerebral parese fordi han ser syner. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om Shia virklelig kan ha en fremtid som filmstjerne eller om jeg sympatiserer med han fordi han har den minst plagsomme karakteren.

Megan Fox er også med. Hun er egentlig mest kjent for å se ut som en Playboy Playmate, og det er stort sett det hun gjør i også denne filmen. Hun har til sammen rundt 5-6 replikker i løpet av de 2,5 timene filmen varer. Resten av tiden tilbringer hun ved å løpe rundt i slow motion i klodens trangeste klær. Ikke at jeg klager, men dette er faktisk en actionfilm, ikke en reklame for Victoria's Secret.

Karakterene er så endimensjonale og simple at det er umulig å heie på de. Dessuten virker forholdet mellom Shia og Megan (Jeg husker faktisk ikke karakterenes navn, tror en av de heter Sam) så usannsynlig at scenene de i mellom blir veldig cheesy, spesielt når den romantiske musikken kommer på.

Som du kanskje skjønner så synes jeg dette var en dårlig film, og du tror kanskje jeg gikk inn i kinosalen med den innstillingen. Da tar du faktisk feil. Jeg trodde ikke at den kunne være så dårlig som alle anmelderne sier, men det var den. Hvorfor? Jeg har mange punkter på lista, men tar bare noen:

Robot med testikler.
Mini-robot som jokker på Megan Fox' bein.
Folk som roper "I can't go to jail" når de blir jaget av roboter på hundrevis av tonn.
Roboter basert på rasistiske stereotyper.
5 - 1 + 1 = 6 ?!

Dette er bare en kort liste over ting som er så absurde at... Jeg veit ikke hva jeg skal si, jeg er rett og slett målløs. Det siste punktet på lista er så pinlig at jeg har ikke ord for det.

FEM slemme roboter svømmer ned i havet for å gjenopplive Megatron (Ultimate badass). EN ofres for å få tak i deler. EN blir gjenopplivet. Og hvor mye er 5 - 1 + 1? Vel, i følge filmen så er det 6, men jeg er ikke helt sikker på at det er riktig. Jeg mener, tenk på hvor mange som har jobbet med denne filmen i så lang tid. Likevel går sånne tabber gjennom hele filmen. Små filleting. Men slapp av, også store tabber har sin plass i Transformer 2!

Når Shia LeBauoiuaef og resten av gjengen hans går ut av The Smithsonian, som ligger i Washington, er de brått i en ørken. Hva faen? Så vidt meg bekjent ligger ikke Washington i Nevada? I filmen er det også en "Rail Gun" som dreper en robot med størrelse på Finnland med ett enkelt skudd. Hvorfor i helvete ble våpenet bare skutt én gang? Latterlig. Enda en feil: Relativt tidlig i filmen stjeler slemmingene en bit av den magiske Rubiks kube, og sloss seg ut fra militærbasen de tok den fra. Resten av filmen blir ikke denne kubebiten nevnt én gang. Hva faen?

En annen ting som plaga meg ekstremt mye er at en slem robot hjelper menneskene etter trussel om tortur. Herregud... Jeg er ikke helt sikker på om Michael Bay vet hva en ikke-organisk gjenstand er, men roboter føler ikke smerte. Det er vel stort sett det som er en robots store fordel?

Og det er ikke bare tabber og filleting som ødelegger filmen. For det første finnes det ingen karakterer. Det er ingen som viser noen slags følelser. For guds skyld, jeg har sett flere følelser i sving i Stephen Hawkings livløse ansikt! Dialogen personene i mellom er til tider så pinlig dårlig at jeg faktisk blir flau. Og i tillegg til alt dette har du idioten Michael Bay bak roret, som på død og liv skal ødelegge hver jævla scene med kameraer som snurrer rundt, flyter opp og ned, svirrer frem og tilbake. I løpet en av de første scenene skal Megan Fox og Shia LeBabuuieoef ta en seriøs prat og si farvel til hverandre. I løpet av disse to minuttene snurrer kameraet rundt de to konstant, og jeg ble faktisk, bokstavelig talt, kvalm. Det er som å være på en rullebane helt ufrivillig. Takk gud for at denne filmen ikke er i 3D.

Ikke bare skal Bay ødelegge HVER scene med å vise hvor "kreativ" og "talentfull" han er, men han skal også dytte inn en spøk hvert fjerde sekund. Ærlig talt er det mer dog-on-dog action i filmen enn det er drama, spenning og driv. Transformers 2 er også utrolig lang. 150 minutter lang er den, men det føles så utrolig mye lengre ut. Hvorfor? Fordi Michael Bay ikke har lært pacing i film. Enten står filmen stille eller så er det full rulle med 20 roboter som grisebanker hverandre.

Og det eneste som gir filmen et bitte, bitte lite pluss er selvfølgelig spesialeffektene. I hver actionscene sitter man og tenker "HOLY SHIT!! OH MY FUCKING MOTHER OF GOD!!!!". Dessverre blir det etterhvert veldig ensformig og repetitivt å se roboter hamre løs på roboter. Effektene er spektakulære, men det hjelper lite når alt annet består av 200 bortkasta millioner dollar.

Gjør filmindustrien en tjeneste: Ikke se Transformers 2. Jeg angrer på at jeg så den, selv om jeg bare betalte 65 kroner. Vi må vise Hollywood at de ikke må lage 200-millioners drittfilmer når de kan lage 5,71 av The Hangover for samme prisen. Faktum er; Hvis du likte Transformers 2, så er du blant de som ikke fortjener å puste samme oksygen som oss med intakte hjerner. Alle som synes Transformers 2 var bra, vennligst meld dere til nærmeste gasskammer. Definitivt laaangt oppe på min liste over tidenes dårligste filmer, spesielt med tanke på at budsjettet var svimlende 1 320 000 000 norske kroner

Den er for lang og kjedelig til å være en film med sexy damer og store eksplosjoner, og den er for overfladisk og fylt med unødvendige replikker at du føler for noen av karakterene på noe tidspunkt. Årets skuffelse? Utvilsomt. Årets dårligste film? Veldig sannsynlig, med tanke på budsjettet. Jeg klarer ikke å fatte at et filmstudio vil blåse 200 millioner dollar på dette når de kunne ha reddet to milliarder liv med samme sum.
Transformers: Revenge of the Fallen: 2/10.

DET ER TRYGT Å KOMME FREM! DIN PYSE.

På IMDB har ufattelige 24,8 % gitt Transformers 10/10. Enten har de blitt betalt for å gjøre dette eller så er det enda et bevis for at man bør innføre IQ-tester for å få tilgang på internett.

Kenny Hotz bekreftet 1. july at det blir en sesong 6 av Kenny VS Spenny! Fantastisk! Sesongen kommer antageligvis til å starte i februar neste år, siden både Kenny og Spenny jobber med andre prosjekter i tillegg. Ah, gleder meg allerede. Jeg har tror jeg har sett alle episodene 5-10 ganger allerede. Hvis du ikke vet hva Kenny VS Spenny er så kan du også melde deg til nærmeste militærbase for en "dusj".

Det er en rar trend blant kjendisene om dagen: Å dø. Carradine, Fawcett, Jackson og Mays har alle dødd kort tid etter hverandre. Noen kjendiser er bare kjente fordi de er kjente. Det er rett og slett noen som ikke bidrar med noe som helst. Her er en liste over noen få jeg håper skal hoppe på moten: Alle Jonas-brødrene, Miley Cyrus, Zac Efron, Britney Spears, Lindsay Lohan, Paris Hilton, Nicole Richie, Keanu Reeves, Tom Cruise, Michael Bay, Jack Black, Adam Sandler, Rob Schneider, Mike Myers, Nicolas Cage, Hugh Jackman, og Vin Diesel. Kommer ikke på flere nå.

Hadde tidenes beste ide her om dagen. Var med mor og far på Plantasjen fordi vi skulle kjøpe en parasoll. Mens de gikk rundt og leita tok jeg meg en spasertur for å sjekke om de fortsatt solgte Bonzai-trær. Jeg gikk ut og så på alle de store buskene og trærne de selger og fikk en åpenbaring av de sjeldne. Plantasjen selger eple-, pære-, plomme- og morelltrær. Det finnes ikke et beste sted å dra på epleslang! De kan da ikke selge alle trærene sine før høsten kommer, og da er det fritt fram.

På den andre siden hadde jeg tidenes værste ide på torsdag ettermiddag. Jeg hadde vært i Sverige med Robert og Henrik når sistnevnte mener at det blir like kaldt i bilen om vi lukker igjen alle rutene og skrur på Roberts piece of shit air condition. Han mante at det var fullstendig unødvendig å ha rutene nede, for det eneste det gjorde var å bråke. Vi rullet opp alt som var av ruter og ganske snart merket vi at det ble varmere og varmere.

Det var da jeg bestemte meg for å høyne innsatsen. Jeg vrei alle brytere fra kaldt til varmt, og satte bryterene på full guffe. I tillegg skrudde jeg på bryteren som gjør av AC-en bruker samme luften om og om igjen så det skulle bli veldig varmt valdig fort. Og varmt ble det. Når det er 30 grader allerede i bilen og man skrur på varmen, så blir det jævli varmt. Det gikk ikke mange minuttene før vi svetta kuler. Det må ha vært godt over 50 grader i bilen, om ikke 60.

Det I tillegg brukte vi jo samme lufta om og om igjen, så oksygennivået kan ikke ha vært optimalt. Det var et tidspunkt hvor det faktisk føltes ut som om jeg skulle svime av. Når vi endelig hadde kommet oss hjem, og gikk ut av bilen, føltes 30 grader kaldt ut. Og det sier ikke rent lite om hvilket helvete det var i bilen. Det må ha vært NM i svetting, for alle tre var gjennombløte.

I nyheter som bare interesserer meg og broren min: Kortfilmen vår har blitt lagt på is fordi vi nå mangler en antagonist. Vi hadde egentlig en veldig brukbar ide satt opp, men brutter'n satt ned foten. Når jeg tenker meg om er det egentlig veldig forståelig.

Om kvelden, når jeg legger meg for å sove, er egentlig den eneste tiden på døgnet hvor jeg stopper opp og lar meg selv tenke fritt. Det er da hjernen min løper løpsk. Det er sjelden jeg ler høyt av noe jeg tenker, men denne bragden klarte jeg for noen kvelder siden. Jeg har så håpløst dårlig humor når jeg er trøtt. Dette lo jeg av: See ya later, constipator.

Helt til sist tar jeg noen bloggrelaterte saker. Jeg har i det siste tenkt (og overanalysert) litt på hvordan jeg skal tjene penger på å skrive. Det er jammen ikke lett, spesielt ikke i Norge, på norsk. Derfor har jeg fundert litt på om jeg skal gjøre om bloggen til en skriveside; en plass jeg kan skrive og legge ut korte historier eller noveller. Det er nært umulig å leve av å blogge i Norge, men å skrive skjønnliteratur er fullstendig mulig. Dessverre er det sånn at å skrive er en ferdighet som alle andre ferdigheter: Det krever trening. Man er ikke Jimmy Page første gangen man plukker opp en gitar. Eventuelt kunne jeg jo ha startet enda en blogg kun for dette formål.

Uansett, hvis det er noen der ute som er gode på koding og hjemmeside-skaping som vil hjelpe meg med å lage min egen side for en billig penge (Eventuelt gratis?), så er det bare å ta kontakt.

Filosofi:

Practice makes perfect. But nobody's perfect. Then why practice?

Hvis man voldtar en prostituert, er det da voldtekt eller butikktyveri? For hvis man gjør dette så tar man jo bare en ting man egentlig skulle betalt for.

2009-06-27T00:22:00.002+02:00

Blogg 101. Gratulerer til deg, Einstein, hvis du skjønte begge betydningene.

Er dette deg?

Torsdag 25. Juni. Klokka er 08:00. Det er 23 grader ute. I skyggen. Har på følelsen at dette kan bli en veldig varm dag. Klokka 9: 25 grader. Klokka 10: 27 grader. Klokka 11: 30 grader. Kan man virkelig diskutere global oppvarming lenger?

Jeg brukte mesteparten av torsdag på å lære meg å styre datamusa mi med høyrefoten. Ble litt inspirert av komikeren Demetri Martin, som brukte to måneder på å lære å skrive med venstre, men jeg bestemte meg for å ta det hele ett skritt lenger. Det er faktisk ikke så vanskelig. Noen problemer er det med nøyaktighet, men ellers er det veldig bra. En totalt unødvendig ferdighet nå, men jeg kan miste høyrearmen når zombiene tar over verden.

Man får gåsehud grunnet stress. Når man er i en stresset situasjon tar instinktene over, og armhårene reiser seg. Og da snakker jeg selvfølgelig ikke om stress som i en deadline du sliter med å nå. Det kan for eksempel en sosial situasjon hvor du føler deg ukomfortabel.

For å følge opp forrige innlegg kan du lese Rolling Stones Transformers 2-anmeldelse. Her blir filmen blant annet kalt tiårets dårligste film. Kan egentlig ikke si jeg er overrasket. Transformers er ekstremt overfladisk og man blir veldig lei av det etter hvert. Det kan egentlig sammenlignes med stripping; Det er jævlig morsomt å se på, men på et visst punkt blir man lei.

I nyheter som bare interesserer meg og fire andre i Norge: Kenny vs Spenny skal visstnok bli fornyet til en sesong 6. Ekstremt herlig! Hvis du ikke har hørt om Kenny vs Spenny: Fuck you. Det er langt oppe på min liste over mine yndlingsserier.

Kenny Hotz på det røde teppet: Uten tvil en gud blant dødelige.

Sør-Afrika har sin "The big five" (Løve, leopard, elefant, bøffel og neshorn), jeg har min egen liste. The big four: Kenny Hotz, Phil Laak, Tucker Max og Adam Carolla. Hvor mange av disse du vet hvem er avgjør hvor høyt jeg tenker om deg. 1/4: Taper, big time. 2/4: Du er sikkert en grei kar, men det finnes ingen unnskyldning. 3/4: Du vil overleve min jernhånd når jeg tar kontroll på verden. 4/4: BFF.

På tirsdag skulle jeg støvsuge hjemme. Dette er noe jeg ikke har noe i mot, fordi det er en god anledning til å høre på musikk. Og uansett er det 20 000 ganger bedre enn å vaske som vi gjør i militæret. Men før jeg fikk kommet meg ned for å begynne så mistet jeg Mp3-spilleren i bakken. Når jeg plukket den opp var det noe som ikke stemte. Det var ikke det at det var en liten del inni som hadde blitt løs, ALT som var inni lå løst. Jeg trodde ikke det skulle ha noe å si, jeg har sikkert gjort det hundrevis av ganger. Jeg startet den opp, og alt virket som det skulle bortsett fra at den gikk tom for strøm ganske fort.

Var litt mistenksom, så jeg brukte et par timer på å lade den opp på tirsdags kveld. På onsdag skulle jeg klippe plenen, nok en god unnskyldning for å høre på musikk og i tillegg få litt farge på kroppen. Jeg er nemlig veldig lik faren min på dette punktet, jeg er bleik som en engelskmann. Uansett, etter å ha ladet batteriet fullt på tirsdags kveld gikk jeg tom for strøm etter bare et par sanger. Trist som faen. Jeg har hatt den i tre, kanskje tre og et halvt, år. Den har aldri sviktet, men nå ser det ut til at den har tatt kvelden. Min elskede Creative Zen V 2 gig.

Så jeg dro opp på Mosseporten på torsdag. For dere som ikke er fra Moss: Dette var det største kjøpesenteret i Moss helt til de bygde om hele jævla sentrum til et kjøpesenter. Her er det kanskje ikke en stor overraskelse at jeg kjøpte meg en ny Mp3-spiller; en Sony med 4 gigabyte til 999. Når jeg var ung, det vil si kjøpte den forrige spilleren, så kostet den 1500, og det var 2 gig. Denne er 4 gig. Skulle egentlig kjøpe 2 gigabyte-versjonen, men den var det ikke flere igjen av. Og dette var den siste med 4 gig. Det var faktisk den som sto i utstillingsvinduet.

Bildestørrelse 1:1

Førsteinntrykket er veldig bra. Hvis man skrur den av går den bare i hvilemodus og starter opp igjen på 0,0. Dessuten er jeg veldig fornøyd med at jeg ikke kjøpte en mp3-spiller med touch-skjerm, da jeg primært skal bruke den mens jeg jogger og trener. Enda mer fornøyd er jeg med at jeg nok en gang motsto presset for å bli en motehore og kjøpe en iPod. Orker ikke tanken på å at jeg faktisk må bruke iTunes for å bruke en mp3-spiller. Jada, det er sikkert veldig lett, men det blir ikke lettere enn å dra og slippe filer inn i spilleren. Det faktum at "alle" har en iPod gjør ikke at jeg vil ha en.

Det er ikke det at jeg på død og liv må skille meg ut (Hei, Christina), men tritt og ofte har jeg fått inntrykket av at man må ha en iPod for å være "kul". Og er det en ting jeg ikke tolererer er det at andre skal bestemme hva man skal ha på seg, hva man skal gjøre og lignende. Følgelig følte jeg meg ganske utilpass i militæret i begynnelsen. Og, nei, jeg har ingen problemer med autoriteter. Eller, egentlig så har jeg det. Den eneste som skal bestemme over meg, er meg selv. Nei, jeg er ikke en anarkist. Okay, tror vi slutter der, før jeg graver et enda dypere hull.

Over til noe som ikke bare interesserer meg: Michael Jacksom er død. Holy shit. En trist dag for musikk- og barneelskere verden rundt. Fra spøk til alvor: Michael Jackson var en fantastisk artist, en av de største noensinne. Helt der oppe med Elvis Presley, og det sier ikke så rent lite om hvor stor han var. Han var kanskje ikke helt ved vettet, men mannen var uten tvil et musikalsk geni. For ikke å snakke om at han er den beste gjennom tidene til å Moon Walk-e.

På fredag kl. 16.00 så jeg The Hangover for andre gang sammen broren min. Hvorfor? Fordi den er så bra at den fortjener det. I salen var det to stykker inkludert meg og brutter'n. Men det var sinnsykt deilig å sitte i en kald kinosal når det er 31 grader og steikende sol ute.

Jeg har nå ikke spilt poker med gutta på to uker (eller er det tre?), og det blir minst en uke til neste gang. Christian er på noe pilot/ingeniør-opptar i militæret, Robert er på slektstreff og Ly er i Bergen med dama. Derfor har jeg kjøpt meg en DVD for å holde nivået mitt oppe. Poker: Spillets hemmeligheter. Det er faktisk med Howard "The Professor" Lederer, så det kan ikke være 40 fullstendig bortkastede kroner.

Ingenting mer fornuftig å si. Ikke det at jeg noensinne sier noe som er i nærheten av fornuftig på bloggen.

2009-06-25T06:13:00.001+02:00

Innlegg nummer ett hundre! Hipp, hipp hurra! Som jeg lovte: En clip art-kake. For å være helt ærlig har jeg aldri trodd at jeg kom til å nå så høyt som dette. I 2007 hadde jeg 17 innlegg, og i 2008 hadde jeg åtte innlegg. For å sammenligne hadde november 2006 hele 14 innlegg. Dette er innlegg nummer 30 i 2009, og personlig synes jeg bloggen er bedre enn noen sinne.

Jeg sto på matteeksamen! Hvilken karakter jeg fikk er fullstendig irrelevant, la oss bare si at jeg sto. Herlig følelse. Jeg følte at det gikk veldig bra. Og matte er - for meg - fullstendig ubegripelig, så jeg er mer enn fornøyd med en toer. Det blir egentlig litt feil å si, jeg hadde vel ikke vært regelrett fornøyd med stolpe. Uansett... Mutter sier at en toer ikke er noe å være glad for, men hun veit ikke hvordan mitt forhold til matte er. Jeg kommer aldri til å jobbe innen finans eller andre tall-relaterte bransjer uansett.

Kom på et av de beste sitatene fra førstegangstjenesten min nå. Laglederne våre var UB-Korporaler, og merket deres er en stor K og to vinkler nedover. Lagføreren til laget mitt, Echo, het Willi. Ja, han var fra nord-Norge. Mens vi hadde en pause fra å øve stridsteknikk i bebygd område tok Willi opp drikkeflaska si, som han hadde merket med nettopp en stor K og to vinkler ned. Så spør nestlagfører Sørensen, en skam for verden, det dummeste spørsmålet jeg har hørt. "Hva står K-en for? Willi?" og ler for seg selv. Alle andre lo godt, men det var av Sørensen, ikke med.

Videoen fra konkurransen mellom meg og Robert (AKA Billy The Kid) er nå oppe på Youtube, og vi har allerede nye jern i ilden. Den neste konkurransen vil kombinere to fantastiske oppfinnsomheter: Poker og alkohol. Det er bare å glede seg.

Du kan se videoen her, eller søke etter brukernavn Askheim på Youtube.

Jeg tror videokameraet jeg fikk til bursdagen min var en tanke bedre enn det jeg hadde trengt. Videoen her er filmet i den laveste oppløsninga jeg kan filme i på kameraet, og like vel ser det veldig bra ut. Videoen var ni minutter lang, men filen var 1,9 gigabyte. Det tok meg 14 timer å laste opp filmen på internett.

Som nevnt (så vidt) i forrige innlegg skal jeg forhåpentligvis begi meg ut på å lage en kortfilm med broren min. Vi har veldig lik smak når det gjelder filmer. Ikke bare på hvilke filmer som er bra, men på hvordan regissering og klipping er gjort. Så jeg tror det kan bli veldig bra. Kortfilmen nå blitt scoutet, det vil si at vi har vært ute på en ekspedisjon for å sjekke hvor vi kan filme dette. Det er fortsatt en del tenking og diskutering som må gjøres, men det ser ut som om det er gjennomførbart.

In related news kan jeg fortelle at jeg og Robert (AKA... Ja, du veit) kan komme til å lage en aldri så liten kortfilm sammen vi også. Jeg luftet ideen om å lage kortfilm for han, og han var veldig tent på det. Han har sagt at han har en ide, men vil ikke røpe noe før han har fått skrevet ned historien. Dette sa han på søndag, men jeg har fortsatt ikke hørt noe nytt. Få ut finger'n!

Apropos film: På mandag så jeg og Robert The Hangover på kino. En film som vi begge har gledet oss til siden vi så traileren. Og la meg si deg en ting; Hvis du synes traileren så bra ut, så vet du ikke hva du har i vente. Dette er uten tvil den beste komedien siden Superbad. Jeg vil til og med gå så langt som å si at The Hangover er være bedre. Jeg lo fra start til slutt, og historien stopper aldri. Det er så godt som ingen kjedelige øyeblikk. Jeg gleder meg til å se den igjen. Det er ikke tilfeldig at denne filmen lå to uker på kinotoppen i USA, og at den på 20 dager har tjent fem ganger så mye som budsjettet.

Dette er en av filmene du faktisk må se i år. Det er forresten planlagt en Hangover 2 også, så det er bare å glede seg.

På tirsdag spurt Robert meg om jeg blei med på Drag Me To Hell, og jeg var selvfølgelig ikke treig med å si "JA!!!". Hvis du ikke vet hva Drag Me To Hell er, så kan du dra til helvete. Det er Sam Raimis hjemkomst til skrekkfilmer. Hvis du ikke vet hvem Sam Raimi er, så fortjener du ikke å leve. Han er uten tvil en av de beste regissørene i filmverdenen. Han er et geni, og er lett yndlingsregissøren min. Han laget Evil Dead-triologien og Spider-Man-triologien. Selv om Evil Dead to og tre var veldig dårlige, så var de regissert ekstremt bra.

Og Drag Me To Hell er altså Raimis siste film. Utrolig nok så var ikke filmet satt opp i Moss, så vi måtte dra til Ski for å se filmen. I Ski er det, om du ikke allerede vet det, et helt latterlig lydanlegg. Å se på Drag Me To Hell der var en helt syk opplevelse. Det var et par scener hvor du virkelig fikk ørene voldtatt. Og filmen? Den skuffet ikke. Det var en blnding av gammeldags skrekkfilm (Hvor du ser så lite av det skumle som mulig) og nye skrekkfilmer (Et par scener er bare der for å skremme vettet ut av deg. Og filminga var klassisk Raimi. Den beste skrekkfilmen jeg har sett på maaange år.

Etter hva jeg har lest hittil skal visst Transformers 2 være en av årets verste filmer. Den fikk terningskast to i Dagbladet, og The Film Stage da den to. Av 10. Jeg hadde ikke spesielt lyst til å se den fra før, nå tviler jeg på at jeg kommer til å se den i det hele tatt. Transformers-filmene er bare en unnskyldning for Michael Bay til å bruke det ypperste innen CGI.

Den første filmen inneholdt svaaake skuespillerprestasjoner, ingen karakterer, ingen motivasjon for noen av karakterene, ingen historie og dialog som gjorde at jeg hadde lyst til å skamme meg for å være et menneske. Likevel skal oppfølgeren være dårligere. Kanskje jeg tar en matinéforestilling på en mandag, men det blir nok ikke mer enn det. Hvis Transformers 2 tjener bra kommer det garantert en Transformers 3, og jeg vil ikke være en av de som hjelper til med å skaffe enda en Michael Bay-film.

Og nå over til noe helt annet. Lå og tenkte litt mens jeg sola meg her om dagen, og dette er min fremtidsvisjon: Hele kjøkkenet slik det er i dag vil i løpet av min livstid bli erstattet med én eneste stor maskin. Det vil være mange skuffer på utsiden for påfylling av råvarer, og en trykkskjerm på midten. Denne vil selvfølgelig bli erstattet med stemmestyring etterhvert. Det vil bare være å velge hvilken rett man vil ha og antall porsjoner. Jeg tror virkelig at vi jobber oss mot en menneskerase ála i Wall-E. En rase hvor vi kun er tankeløse hjerner som får maskiner til å gjøre alt av arbeid for oss.

Til og med noe så simpelt som gåing er snart helt borte fra samfunnet. Vi har biler, busser, tog, og fly. Til og med sånne dumme Segways har vi nå. Det eneste av fysisk mosjon en gjennomsnittlig persjon får er inne i sitt egent hus, på jobben eller i butikken. Vi har til og med rulletrapper overalt. Tenk på det, for 10 000 år siden var vi jegere. Vi brukte 8-12 timer hver dag på å løpe og klatre. For bare 500 år siden var vi bønder som jobbet på jordene hele dagen. Kroppene våre er ikke laget for å sitte stille. Noen ganger føles det ut som teknologi er vår verste fiende.

Dagens filosofiske godbiter:

Det er umulig å bevise at man eksisterer.

For å lage et utopia må alle menneskene ha lyst på og like det samme. Men hvis alle er like, er det ikke da et dystopia?

2009-06-19T19:22:00.004+02:00

Innlegget før nummer 100.

Jeg beklager at jeg feilaktig kalte semi-kolon en blanding av komma og kolon. Jeg trekker det tilbake. Dette fikk jeg påpekt i en kommentar av "Siri". Litt mystisk, med tanke på at jeg ikke kjenner noen som heter Siri. Men det er hyggelig å se at det er andre enn venner som leser noen ganger. Og forresten vet jeg hvordan semi-kolon brukes. Og kolon og komma er fortsatt to av mine favorittegn. Ampersand er selvfølgelig yndlingen.

I forhold til brorparten av mine innlegg inneholdt forrige innlegg tonnevis med kontroverser; jeg fikk nemlig hele to kommentarer. Og, ja, jeg dyttet inn et semi-kolon der bare på pur faen. Kommentar nummer to var fra brutter'n, og han lurte på hvordan jeg kunne kalle The Beatles for "uten tvil tidenes beste band". Vel, smaken er selvfølgelig som baken. Jeg er en stor fan av de, men det har ingenting med argumentet mitt å gjøre.

Greit, kanskje det var klønete formulert å kalle de "best", men de er utvilsomt tidenes største band. Ja eller nei? De har alle mulige slags verdensrekorder for platesalg. De har solgt over en milliard plater. De har hatt over 40 singler, album og EP-er som nummer 1 på listene i Storbritannia, der i blant 15 album, noe som fortsatt er rekorden. De har solgt flere album i USA enn noe annet band. Poenget med det jeg skrev var uansett ikke hvor bra The Beatles var, poenget var å vise hva som skjer når nye generasjoner ikke læres hva kvalitet er.

Et eventuelt barn jeg får vil bli lært dette. Han vil lære at Seinfeld er bedre enn South Park, han vil lære at The Libertines er bedre enn Tokio Hotel, han vil lære at det burde være en IQ-test for å få bruke internett. Når folk på imdb stemmer frem The Dark Knight som bedre enn Gjøkeredet, Citizen Kane og Memento, så begynner du kanskje å skjønne hva jeg mener. The Dark Knight var en bra film, ja. Kanskje til og med den beste popcorn-flick-en noensinne. Men hva faen gjør den som nummer sju på en liste over tidenes beste filmer?!

Apropos idioti: Det er ikke likestilling i Norge. Kjønnskvotering er bullshit. For det første gjør det at mannsdominerte bransjer som fotballklubber på herresiden og dataspillagere må ha 40 prosent kvinner i styret. Det er piss, for de fleste kvinner kan squat om nettopp dette. Dette leder meg til mitt poeng nummer to: Hvorfor har man ikke kjønnskvotering for menn? Jeg vil gjerne se hva feministene synes om kjønnskvoteringa hvis det skal sitte 40 prosent menn i kvinnebladers eller sminkelageres styrerom. Det er like mye piss som Affirmative Action. Den som er best for jobben, skal få jobben. Uavhengig av rase, kjønn, alder, tro og alt annet. For min del kan styrelederen i Rosenborg være en svart kvinne på 73 som er Hindu, så lenge hun er den som kan gjøre jobben best.

Min gode venn Christian dimmet fra militæret i dag, og det fikk meg til å tenke tilbake på min egen førstegangstjeneste. Jeg så gjennom en del bilder, både av meg og andre i troppen. Folk jeg likte, folk jeg hatet. For å være helt ærlig så må jeg si at jeg savner det litt. Det sterke samholdet man får når man blir skutt på med MG er faktisk helt utrolig, og man får venner for livet.

Begynner å føle meg veldig klar for ferieturen til Tromsø nå. I førsten var jeg litt usikker på om jeg hadde valgt riktig, men nå ser det bra ut. For et par dagen siden var jeg på Mosseporten og kjøpte meg nye joggesko. Før har jeg løpt i skogen med sko som er laget for grus og asfalt, som ikke akkurat er helt optimalt. Nå har jeg kjøpt meg terreng-joggesko fra Nike til drøye 1400 kroner, så nå blir det fjelltur på fjelltur i Tromsø. I tillegg kjøpte jeg meg en Camelbak til 600 spenn.Jepp, akkurat sånn. Camelbak er enkelt fortalt en drikkeflaske. Det er en toliters drikkeflaske som du har på ryggen, og som du kan se på bildet følger det beleilig nok med et sugerør. Har hatt lyst på en Camelbak helt siden jeg var i militæret. Når vi var ute og jogget holdt vi menige på å tørste i hjel mens laglederne koste seg med vann.

Videre kan jeg melde at jeg muligens skal lage en kortfilm med bruttern, som også er filmfrelst.

Forrige innlegg var faktisk litt over tre sider i Word. Ganske imponerende, hvis du spør meg. Det er ikke veldig mange som blogger 10 Word-sider i uken.

Det var det for nå, dette var egentlig bare et filler-innlegg som får meg ett innlegg nærmere utrolige 100. Neste innlegg, altså. Nå må jeg få tak i et redigeringsprogram for å klippe konkurransen mellom meg og Billy The Kid, arrangere neste konkurranse, og snakke pre-production med bruttern. Stay frosty, gents.

2009-06-17T02:05:00.001+02:00

Forrige innlegg kom 12. Juni. Denne paragrafen skriver jeg 14. Juni. I forrige innlegg nevnte jeg at 21 følger meg på Twitter, nå blir jeg fulgt av mektige 38. Revolusjonen nærmer seg!

Takk for alle gratulasjoner. Endelig er jeg tjue år, og det varte ikke lenge før jeg brukte drøye 500 kroner på vodka og whiskey. Og tro meg; mer skal det bli. Forresten synes jeg semikolon er ekstremt undervurdert. Det er komma og kolon, to av mine yndlingstegn, kombinert. Som bursdagsgave fikk jeg et HD-videokamera fra Sony av foreldrene mine, så du kan forvente et par videoer fra meg på Youtube i nærmeste fremtid. Brukernavnet mitt er Askheim, men jeg skal si i fra når video nummer en kommer.

Kom nettopp hjem fra tannlegen, og jeg er bedøvet i halve trynet. Jeg ser sikkert ut som Stallone her jeg sitter. Aldri før har jeg hatt hull. Nå, som tjueåring, har jeg for første gang hatt hull. I militæret sjekket de tennene våre, og der fikk jeg beskjed om at alt var helt flott. I dag fikk jeg beskjed om at jeg har hatt et hull ganske lenge, og hvis jeg hadde drøya med å dra til tannlegen så hadde jeg fått et smertehelvete uten like.

Jeg oppdaget for et par uker siden at ikke alt var som det skulle være med den ene visdomstanna mi. Jeg tygde tyggis, og en bit løsnet. Alle har vel hørt om en som har bitt i et eple eller lignende, men en tyggis? Som jeg sa til tannlegen: Når tannbiter begynner å dette ut, så er vel det sjeldent et godt tegn?

I år hadde jeg to valg for hvor jeg skulle dra på sommerferie. Mor skulle til Tromsø med min bestemor, tante og to fettere for å besøke slekt. Faren min foreslo at mens mamma var i Tromsø så kunne jeg og lillebror dra et sted med han. New York. En by jeg alltid har hatt lyst til å dra til. Empire State Building, Central Park og frihetsgudinnen. Jeg valgte å dra på ferie til Tromsø. Hvorfor?

Vel, mest fordi New York ville vært mer stress. Bare seightseeing. Men i Tromsø skal jeg bare ta livet med ro. Dette er vel egentlig et clear cut valg mellom asfalt eller gress. Bestefaren min på mors side (Avdødd) er fra Tromsø, og mors side eier huset han og brødrene hans vokste opp i. Dette er ikke en ferie til Tromsø sentrum, det er en ferie til bondelandet en time utenfor sentrum. Langt inne i et dalstrøk, mellom fjellknauser og elver ligger et flott hus som nå brukes som en hytte på sommeren.

Jeg fant vel ut i militæret at selv om jeg liker dataen min, så er jeg en friluftstype. Og det er nettopp derfor jeg velger å dra til bondelandet på ferie. Det er et par-tre fjell jeg skal bestige der, det er flotte steder å gå og jogge turer, det er iskalde elver jeg skal bade i og det er massevis av fisk i havet. Det ligger isolert til. Det er en perle. Du skjønner kanskje ikke hvorfor jeg valgte bondelandet over New York, men jeg skal filme litt med kameraet mitt der oppe, så kan du selv se hvoor fint det er.

Apropos villmarka så var jeg og Robert i Våler på mandag. Som nevnt i forrige innlegg skal jeg og han ha en rekke konkurranser fremover, og dette var den første av (forhåpentligvis) mange. Konkurransen var: Hvem kan sitte i bilen hans lengst? Vi parkerte midt i skogen. En utholdenhetskonkurranse i aller høyeste grad. Hvem vant? Det får du finne ut så snart jeg har redigert det jeg filmet.

Generasjonen min suger. På mange måter er The Millenials den beste generasjonen noensinne. Vi er mer teknisk avansert enn noen andre, for mange av oss vokste opp med en datamaskin. Men samtidig er vi den generasjonen som har værst smak. To eksempler: Nærmere 50 000 følger PhillyD på Twitter. Han er en Youtube-stjerne under brukernavnet sxephil. Han er veldig underholdene, det skal jeg være enig i, jeg har sett så godt som alle videoene hans. Men det han gjør krever ikke mye talent. Alt han gjør er nemlig å lese opp interessante nyheter.

50 000 følger denne mannen. Det som gjør meg forbanna er at kun 15 000 følger Daniel Negraneu. Kid Poker, uten tvil en av de beste pokerspillerne i dag. Han twittrer live fra pokerbodet mens han spiller i World Series Of Poker, og bare 15 000 følger han. Utrolig.

Eksempel to: The Beatles. Uten tvil tidenes beste band. De har solgt flere plater enn alle andre, og har inspirert musikere i snart 50 år. En av deres beste låter, Yesterday, har på Youtube litt over 5 millioner visninger. Det finnes så utrolig mye søppel som har blitt sett flere ganger at jeg ikke orker å sammenligne med mer enn en sang: Hilary Duff - So Yesterday. Den har blitt sett 9 millioner anger, nesten dobbelt av The Beatles. Hva faen? Jeg visste ikke at Hilary Duff sang en gang.

Noen burde finne opp det motsatte av Redbull. En drikk som gjør deg trøtt. Jeg er så forbanna lei av å ligge to-tre timer før jeg får sove, og det blir ikke akkurat lettere av at det ikke er mørkt ute om kvelden. I tillegg har jeg jo det som høres ut som en tropehage utenfor vinduet; De forbanna fulgene nekter å holde kjeft. I tillegg har 93% av alle husa rundt meg katter, så det er jo skriking og gnåling fra de også.

At noen kan like katter er bortenfor min fatteevne. Ja, de er søte når de er små. Men etter et par uker blir den hjelpløse valpen til en arrogant drapsmaskin. De sover 18 timer i døgnet, men når de er våkne så er de hellbent på å maltraktere alt som er innen rekkevidde. Uansett, poenget var: Latterlig at det ikke selges sovepiller i Norge.

På Facebook kan man, som de fleste leserne sikker har kjennskap til, bli tilhenger av diverse ting. For å gi noen eksempler så kan jeg si at jeg er tilhenger av Swedish Snus, Someone Still Loves You Boris Yeltsin, The Pirate Bay og Kaffe. I dag foreslo Facebook for meg at jeg burde bli tilhenger av "Norway". Ærlig talt?

Jada, jeg er fullstendig klar over de sosiologiske studiene som sier at de fleste rakker ned på sitt eget land, men Norge er da ingen ting å være tilhenger av? Vi er styrt av en demokratisk jernhånd. Staten mener at vi ikke kan tenke eller ta vare på oss selv, så de må ta på seg ansvaret. De beskytter oss mot onde nyttårsraketter, kinaputter, soft-guns og Redbull. Og selvfølgelig livsfarlige automater hvor overskuddet går til Røde Kors og lokale sportsklubber.

Vi må selvfølgelig også skjermes fra gamling, ufarlige medikamenter og dop, og selvfølgelig forbrytelsen uten ofre: Prostitusjon. Ja, det finnes ofre nå, men det er nettopp fordi det er ulovlig. Hvis det blir lovlig, så kan ikke halliker banke opp horene sine. Nå kan ikke horer gå til politiet hvis de blir mishandlet eller voldtatt.

Det er regelrett pinlig til tider å bo i Norge. Kommunismens siste utpost. Se på Danmark. Om jeg ikke tar helt feil så er alt jeg nevnte over lovlig i Danmark. I tillegg til at det er øl- og spritsalg i alle butikker og bensinstasjoner. Og at man kan nyte alkohol fra man er 16. Til tross for å bli utsatt for så mange "farlige" ting viser internasjonale studier gang på gang at Danmark er det landet hvor folk er lykkeligst. Nordmenn er rikere, svensker er i bedre form, men danskene er de lykkeligste.

Jeg prøver på ingen måte å påvirke hva du skal stemme på til høsten. Men vær så snill. Tenk gjennom hva du holder på med før du gir mer makt til SV eller Rødt. Til og med Ap, for de må samarbeide med SV (Og kanskje Rødt) for å få flertall. Jeg er absolutt ingen FRP-mann, men jeg må ærlig si at de har rett på noen punkter. Jeg vet enda ikke hvem jeg skal stemme på, men det blir antageligvis Venstre eller Høyre. Ærlig talt, Ap har hatt makta siden før krigen, det er på tide med noen endringer.

2009-06-12T11:02:00.003+02:00

Number ninety seven. I thought I'd write in English this time to maybe get more readers but then I remembered that I'm not a pretentious douche bag.

Jeg har vurdert en stund å begynne å skrive på engelsk. Det ville gitt flere lesere, sant nok, men jeg er ikke veldig sikker på hvor interessante mine halvsinnsyke skriblinger er for utlendinger. En dag flipper jeg ut og da er dette hovedoppslaget: "Eddie + Motorsag - 9 = 21 år"

Cristiano Ronaldo: Mannen du enten elsker eller elsker å hate. Jeg tilhører naturligvis siste gruppe. Han er en filmende drittsekk som har oppført seg til tider veldig uprofesjonelt overfor sin arbeidsgiver, spesielt det siste året. Men samtidig har han vært ekstremt god, verdens beste fotballspiller. 84 mål på 196 kamper for Manchester United de siste seks årene. Nå er han altså på vei til Real Madrid. Real har vært interessert i gutten i lang tid, og gutten har vært interessert i Real i minst like lang tid.

Florentino Perez bygger et nytt Los Galactios. Sist gang Real-sjefen satt overgangsrekord var i 2001, når har betalte 73,2 millioner euro for Zinedine Zidane, som i mine øyne er tidenes beste fotballspiller. På mandag kjøpte Real Madrid Kaka for tilsvarende verdi, og nå er Ronaldo på vei til klubben for 825 millioner kroner. Klubben har også vist interesse for Valencias David Villa.

Dette bringer meg til poenget mitt: Hva skal Real Madrid gjøre med så mange av verdens beste fotballspillere offensivt? Raul, Saviola, Sneijder, Robben, Guti, Huntelaar, Van Der Vaart, Higuain, Van Nistelrooij, Kaka og Cristiano Ronaldo. Og enda vil de ha Villa. Dette vil utgjøre 12 av de beste offensive spillerne i europa til dags dato. Seks av disse er spisser, og flere av de er enten trequartistas (hengende spisser) eller vinger. Likevel skal rapportene ha det til at Real Madrid, etter å ha brukt 1,4 milliarder norske kroner på Kaka og Ronaldo, fortsatt har en milliard igjen å handle for.

Jeg holder meg til fotball et lite øyeblikk til: Norge. Det norske landslaget er en skam, og har vært intet annet enn en skam for Norge siden 1998. Jeg husker Semb jublet når vi så vidt klamret oss videre til åttendedelsfinale i EM '00. Og nå ligger vi sist i vår kvalifiseringsgruppe til VM '10. Bak Island og Makedonia. Å ligge bak Nederland er greit, de er faktisk veldig gode, og Skottland er jevngode med oss. Men Island og Makedonia? Jeg kan nevne én islandsk fotballspiller og én makedonsk fotballspiller. Eidur Gudjohnson og Goran Pandev. Egentlig kan njeg nevne mange flere , men da hadde det ikke vært like relevant. Men vi må da være bedre enn dette?

Robert har nå mer eller mindre tatt sommerferie, noe som er veldig deilig for meg. Jeg har hatt ferie de siste fire månedene, og begynner å bli lei av å være den eneste som er hjemme midt på dagen. I lang tid har jeg pushet Robert for å få til konkurranser mellom oss. Helt siden jeg oppdaget Kenny vs. Spenny og I Bet You, to av de beste TV-seriene noensinne, har jeg hatt lyst til å konkurrere og vedde med noen om noe. Hva som helst.

Og nå er endelig tiden kommet. Forleden dag ga jeg en rekke ideer for konkurranser til Robert, og han var meget positiv. Jeg har tidligere gitt ideer som "Hvem kan gå lengst?", altså hvem klarer å gå lengst sammenhengende. Tidsmessig, ikke metermessig. Men det har gått opp for meg at Billy The Kid's største svakhet (i hans øyne) er fysiske utfordringer. Dette er selvfølgelig feil. Hver eneste en av oss er født vinnere, vi er den raskeste spermcellen. Det har du sikkert ikke tenkt på før? Uansett, dette er noen av ideene:

Hvem kan være lengst våken?
Hvem kan være lengst inne i bilen til Robert i en skummel skog?
Hvem kan ha på seg en apedrakt lengst? (Krever to apedrakter)
Hvem kan være lengst i håndjern med den andre?
Førstemann som ler taper.
Hvem kan være hjemløs lengst?
Filmmaraton-chicken: Førstemann til å gi seg taper.
Hvem tåler mest alkohol? Shotte sprit. Den som spyr først taper.
Hvem kan være lengst inne i KUK-en?

La meg først forklare et punkt: KUK-en betyr ikke, jeg gjentar, IKKE, penisen. Det er kort for Kambo Ungdomsklubb, noe som resulterer i et av norges verste akronymer; KUK. Kambo Ungdomsklubb var sikkert det kuleste stedet på Kambo i 1970, men nå er det bare et gammelt, forlatt, lite hus i skogen. De av dere som har sett det vet veldig godt hvor skummelt det er. Det er forlatt, ramponert og ligger midt i tykk skog. Ikke det stedet man frivillig overnatter hvis man er litt skvetten.

Jeg vet ikke om vi kommer til å ha noen penger involvert i konkurransene, men det kunne jeg egentlig ikke gitt mer blanke faen i. Det er for moros skyld. På mandag skal jeg og Robert kjøpe forsyninger, kjøre ut i den svarteste skogen i bondelandet Våler og parkere. Så er det en utholdenhetskamp derfra. Siden dette også er dagen etter bursdagen min så skal man ikke se bort fra at det blir med en flaske sprit så vi får tiden til å gå fortere.

Jeg skal bare si i fra med en eneste gang, Robert! Jeg er med på disse konkurransene for å vinne.

Gleder meg virkelig ikke til å sove på KUK-en, det kan ikke være bra for min paranoide hjerne. Som ungdom så jeg alt for mange filmer og dokumentarer om små, grønne menn fra mars. Jeg husker ennå veldig godt skrekkfølelsen jeg satt igjen med når jeg hadde sett Signs for første gang. Det var så vakkert utført, man så bare ett og ett sekund av romvesnene. Når de sniker seg langs utsiden av husveggen, og at bikkja bjeffer som bare faen. Og så slutter bikkja å bjeffe. Det var helt magisk.

Sånn lages det ikke mange filmer for tiden. Det er det man ikke ser som er skummelt. Når regissøren gir deg rom til å lage din egne lille film inne i hodet ditt. De siste scenene i Signs brøt jo det prinsippet når du plutselig står face to face med et romvesen, men den scenen måtte jo komme. Jeg kan trygt si at romvesen er min Achilles' hæl. Det er så godt som det eneste jeg er redd for.

Dagens indieband: Cold War Kids. Sjekk ut denne og denne. Herlig musikk!

Ikke la deg lure! Rosa er ikke en kjønnsnøytral farge! Og hvis man bruker solbriller innendørs så bør det være lovpålagt å motta grisedeng med knokejern og balltre. Det eneste unntaket er hvis du på tidspunktet spiller poker og føler at du må sjule ansiktet ditt. Eventuelt hvis du er bakfull som ville helvete. Seriøst, hva faen er feil med deg hvis du bruker solbriller inne? Det er ikke kult. Og nestemann jeg ser med polo-skjorte og kragen opp vil få seg en på kjeften.

2009-06-09T12:18:00.002+02:00

Terminator: Salvation ble sett på fredag sammen Robert (Aka. Billy The Kid) og Marie, og den var egentlig helt grei. Uansett kommer den til å tjene inn latterlige summer, dette vet jeg. Ikke fordi det er tidenes største film-franchise, ikke fordi den største skuespilleren per nå (Christian Bale) er med. Dette vet jeg fordi kinosalen var full. Jeg har vært en del på kino i det siste, og når kinosalen i Moss er full, da vet du at du har en film som selger. Når jeg, Robert og Marie var på Night at the Museum 2 var det ni i salen. Ni inkludert oss tre.

T4 var en god film, den var underholdene, og jeg likte godt det visuelle inntrykket regissøren McG viste frem. Likevel var det et par feil som plaget meg ganske mye. Resten av denne paragrafen er spoilere, så hvis du har tenkt til å se filmen bør du hoppe til neste paragraf. Det plaget meg at Terminatoren overlevde å bli overøst smelta stål, når det er det som dreper han i T2. Det plaget meg at det var så pinlig åpenbart at Marcus kommer til å gi hjertet sitt til Connor. Plottet SkyNet hadde for å drepe Connor var å lokke han til dem ved å fange Kyle Reese, faren hans. Kunne de ikke bare drept Kyle? Da hadde jo Connor aldri blitt født. Det plaget meg jævlig at de avslørte at Marcus var en maskin i trailerene. Det var jo det som skulle være den største overraskelsen i filmen! Det plaget meg også at John Connor i en av åpningsscenene i filmen dreper en halv Terminator med kuler. Dette gikk ikke i noen av de andre filmene.

Det som også plager meg litt er at de gir "McG" kontrollen over en film med budsjett på 200 millioner dollar. Hva har så denne McG gjort fra før? Vel, han er egentlig en produsent. Han har produsert TV-serier. TV-serier som "Supernatural" og "Chuck". Mannen har regissert to filmer. Charlie's Angels 1 og 2. I tillegg så har han regissert musikkvideoer, blant annet for drittbandet Offspring. Hvordan kan en mann med så lite erfaring få rundt 1,4 milliarder norske kroner mellom nevene? Det er som om jeg skulle fått regissere en film til 300 millioner kroner fordi jeg lagde en reklame for OB.

Her er sannheten: Twitter suger. Twitter er som Se og Hør, bare at du kan selv velge hvems liv du vil lese om. På Twitter leser man om kjendiser, på Facebook leser man om venner. Jeg blir fulgt av 21, noe som er utrolig. Sju av disse kjenner jeg personlig. Hva de restrerende 14 driver med aner jeg ikke. Hvem faen er Gudron Jona? eller hva med Jan Erik Borge? Og jeg kjenner definitivt ikke Jose Brando! Uansett hyggelig når mennesker følger meg, og ikke bare spam-kontoer.

Føler meg skitten og kvalm. Jeg så nettopp bildet av David Carradine (Kill Bill og Kung Fu-serien) hengende i garderoben på hotellrommet sitt. Jeg kom over det ved en tilfeldighet, jeg visste ikke at det fantes engang. Men det som er sett kan ikke bli usett, dessverre. Jeg kommer ikke til å gi deg link til bildet, hvis du vil se det så tar det ikke veldig lang tid å google seg frem til. Men vær så snill: Tenk over dette. Vil du virkelig se det? Jeg skulle ønske jeg ikke så det.

Å se Saddam var nesten litt kult når jeg så det. Som å se på Rotten når man er 13. Men nå er det ikke det samme for meg. Jeg har sett mye stygt på nettet, mye takket være 4chan (Vennligst ikke besøk denne siden hvis du vil beholde your sanity), men når det er en du vet hvem er, så blir det faktisk anderledes. Jeg påstår ikke at jeg kjenner Carradine, men du skjønner hva jeg mener.

Folk som bruker briller ser smartere ut. Det er sant. Jeg aner ikke hvorfor. For å sitere Jerry Seinfeld: "Tror vi at de har lest så mye at øynene har blitt slitt? Hvis du ser en med høreapparat tenker du ikke 'han må ha hørt mye' ?". Jeg tror jeg har knekt koden for å se bra ut med briller. Det er mange som bruker briller, men det er ikke mange som kler det. Sånn jeg ser det er det to kriterier man må oppfylle for å kle briller.

1. For å bruke store, svarte briller må du være ung. Ikke nødvendigvis kronologisk, men i det minste utseendemessig.
2. Du må ha mørkt hår. Det vil si brunt eller svart. Ingen vil se en carrot top med briller.

Ser du?

Jeg er bare et rot om dagen. Jeg har ikke trent på lenge, og jeg skriver ikke. Å blogge telles ikke som å skrive. Den eneste kvalifikasjonen man trenger for å blogge er en hjerne. Å oppsummere hva man har gjort de siste dagene er ikke et talent. Fortsatt ser jeg alt for mange blogger skrevet av folk som teknisk sett er tilbakestående. Min generasjons analfabetisme er skammelig. Vi er snart på det punktet hvor ingen kan morsmålet sitt. Halvparten av folka på min alder klarer knapt å sette sammen en setning. Ingen bryr seg lenger.

Det er som å ha et klimaklistremerke på bilen sin. Det har ikke en dritt å si så lenge du drar hjem hver kveld og fyrer opp TV-en, dataen og mobilen din. Hvis du skal stå for noe bør du stå bak det 100 %. Tror du virkelig George Bush hadde gått inn i Irak hvis han måtte vært med? Ikke gjør noe du ikke ville tålt å få.

For å hisse meg selv yttligere opp: La oss snakke om idioter et leite øyeblikk. Ooops, skrev feil, jeg mente kristne. Eller egentlig generelt teister. Jeg er en ateist, og jeg så en video på Youtube som stilte en rekke spørsmål og utfordringer til ateister. Jeg skal nå skrive spørsmålene her, og selvfølgelig svare på de etter min beste evne. Nyt.

Where do you get your morality from? And please explain your morality.
Det du selvfølgelig er ute etter her er at jeg skal innrømme at de ti bud er grunnlaget for all moral. Noe som er helt feil. Før de ti bud ble skrevet, ble folk drept og voldtatt (ikke nødvendigvis i den rekkefølgen) på åpen gate fordi noen ville gjøre det? Nei. Sunn fornuft er hva som bestemmer moralitet. Hvis Norge skiller stat og kirke og offisielt blir en ateistisk stat, går kriminalitet opp? Jeg kan ikke se for meg at noe i nærheten av dette skjer.

Why do you axcept evolution? Explain how you came to your conclusion.
Det finnes mer bevis for å støtte evolusjon enn det finnes bevis for å støtte alle andre skapelsesteorier samlet. Det finnes milliard på milliard med bevis for evolusjon, vi har til og med bevis for hvordan arter kan hoppe over et ledd i utviklingen. Hvor mange bevis finnes for at mennesket (Og alt annet, for den saks skyld) ble skapt? Ingen. Evolusjon er en teori i vitenskapelig sammenheng. Og at vi har et heliosentrisk planetsystem er også en teori i vitenskapelig sammenheng. Heliosentrisk betyr at planetene snurrer rundt sola.

What is the meaning and purpose of your life?
Det finnes ingen mening med livet, annet enn det jeg selv bestemmer meningen med livet mitt skal være.

What's the nicest thing you've ever done for another person?
Ingenting imponerende.

Would you kill for atheism?
Haha... Tanken slår meg når jeg får slike spørsmål. Men nei. Det finnes bare én gyldig grunn for å drepe et annet menneske: Å redde sitt eget eller andres liv.

Why are you an atheist and consider your posistion valid?
Det er det som virker naturlig. Man tror ikke på gud før man får vite at han finnes. Man blir religiøs hvis noe skjer med deg, men man er ateist hvis ingenting skjer med deg. Jeg har ingen grunn til å være religiøs, og det finnes ingen bevis for ar gud finnes.

What religion is the most dangerous in your eyes today, and in the past?
Akkurat nå: Islam. Ikke fordi de snik-islamerer Norge, men fordi muslimer er de eneste til dags dato som er villig til å ofre livet sitt for religionen sin. Fortiden: Kristendommen.

Name three peaceful religions you have no issue with.
Det verste i verden er ikke onde menn som gjør ondt, men gode menn som gjør ingenting. Å ikke kjempe for hva som er rett er ikke riktig. Religioner er onde uansett hvordan du ser på det.

What would it take to believe in god?
For meg: Ubestridelig bevis.

Would the world be a better place without religion?
Ja.

How do you feel about government and politics?
Jeg mener at mennesker er smarte nok til å gjøre sine egne valg, så jeg er Liberteaner.

If time travel was possible would you go back in time and kill Hitler or Stalin as babies to spare the millions they killed?
Nei. Vi lærer av våre feil, det er sånn mennesker er skapt. Hvis Hitler og Stalin aldri hadde levd så hadde kanskje en større og sterkere hersker kommet til makt. Tenk deg et Nazi-Tyskland med en leder som ikke var så militært tilbakestående at han hadde latt USSR være i fred. Da hadde morsmålet mitt vært tysk. Både Hitler og Stalin var drittsekker, men jeg ville ikke drept de.

Why is stem cell research so important?
Fordi det kan redde liv. Hvis du er imot å redde liv så er du en idiot som ikke bør være tillatt å kaste bort dyrebar oksygen ved å puste. Man har nå snart teknologien til å kurere blindhet på frunn av stamcelleforskning. Man kan snart vokse frem hele organer og lemmer. Man kan redde utrolige mengder liv. Og hvis du sier at man tukler med skaperverket bør du bevise at dette faktisk er skaperverk.

Is abortion evil?
Nei.

What would the circumstances need to be for you to approve of torture as an individual?
Som sagt, ikke gjør noe du ikke er villig til å få gjort mot deg. Hvis alle som torturerer er villige til å bli torturert selv før de torturerer andre, så kan de slå seg løs. Og da mener jeg ordentlig torturert, ikke i tre sekunder før du sier time out og blir sluppet fri.

Should we try to keep animals from going extinct?
Ja, hvis det er vår skyld at de holder på å bli utryddet. Som gorillaene. Men pandaer? Som ikke vil pule for å opprettholde sin egen rase? Glem det. Og vennligst glem idiotiske lover som i USA, hvor det er store områder mennesker ikke kan bo på fordi det er en sjelden dyreart som er der. Se Penn & Teller: Bullshit for nærmere informasjon.

Do you approve of capitol punishment? Explain.
Nei. At staten dreper mennesker er ikke greit. Jeg vil ikke være med på å finansiere at noen skal dø. Hvis staten henretter folk er vi alle medskyldige i drap. Myndigheten skal ikke ha makt til å drepe. Ingen skal ha den makten. Å drepe er feil, uansett hvem som gjør det. Menneskeliv er verdifult. Hva er forskjellen på at en morder sier at en skal dø og at en jury sier at en skal dø?

Do you believe in aliens, ghostst, souls, spirits? Any supernatural beings?
Aliens er ikke nødvendigvis overnaturlige. Men tror jeg på noe av dette nå i dag? Nei. Det finnes ingen bevis for noe av det. Men med tanke på antallet stjerner, solsystemer, galakser og potensielt uoppdagede galakser så vil det være usannsynlig at det ikke finnes ett annet sted i rommet hvor det finnes en mikroorganisme vi kan teknisk sett kalle "alien". Faktisk er det meget mulig. Det er nemlig store sjanser for at vi selv kommer fra en annen planet, via en meteor som kræsjet i jorda for utallige millioner år siden.

Would you sacrifice your self for a loved one with the chance you might end up in hell for being an atheist?
Ja.

Explain in detail the process of death.
Det ene sekundet er man et menneske, det neste er man et objekt. Så enkelt er det. Det er trist, men sant. Det er ingen prosess, og det er ikke noe etter liv.

This is a tricky one. Have you ever been dead?
Ehm. Nei.

2009-06-05T19:48:00.003+02:00

95 down, five to go. It'stime. Nei, det var ikke en skrivefeil. Det er noe Julian, hvis sterkeste språk ikke er engelsk, klarte å lire av seg når vi spilte poker på torsdag.

Holy shit. Tor-Kristian Karlsen leser (/Har lest) bloggen. Mannen som oppdaget Lucio og Dimitar Berbatov. Som sagt er bloggen min det eneste jeg twittrer om, og etter jeg snakket litt om han i forrige innlegg, fikk jeg dette svaret på Twitter:

"tkkarlsen@EddieVonlathen blogg lest, takk for hyggelige ord. good man :)

Hver sommer har jeg hatt en vane for å prøve å sove ute så mye som mulig. Dette fordi, som nevnt, det er for varmt på rommet mitt om sommeren. Jeg bor i andre etasje med vindu mot sør. Ikke bare får jeg sola rett på rommet hele dagen lang, men rett utenfor rommet er det svart takstein. Det er på grunn av dette jeg på onsdag satt opp teltet mitt i hagen og sov der. Det er så godt som aldri under 12 grader om natta i Moss nå, så det gikk egentlig veldig bra.

Jeg husker at jeg våknet midt på natta fordi jeg var kald, så jeg burde vel egentlig ha tatt med meg soveposen i stedet for dynen min. Når jeg sto opp derimot, var det veldig deilig. Sola var allerede oppe, så det var deilig i teltet, og jeg var helt uthvilt. Det kan ha mye å gjøre med at jeg sov åtte timer, ikke de enten fire eller 12 jeg vanligvis sover.

Hadde en syk drøm her om dagen, når jeg sov inne. Det var sinnsykt varmt, så jeg tror det kan ha mye å gjøre med utgangspunktet for drømmen. Dette drømte jeg: Jeg skulle ut og jogge, og sola steika på ryggen. Jeg hadde løpt circa halvparten av ruta mi når jeg måtte snu fordi jeg ikke orket å jogge mer. Alt jeg hadde på meg klynget seg til kroppen fordi jeg var så svett. Når jeg kom hjem fant jeg ut hvorfor jeg var så svett og hvorfor alt klynget seg til kroppen. Jeg hadde jogget i en svart våtdrakt.

Det gikk nettopp opp for meg at jeg ikke har vært i "syden" på nesten fire år. To uker på Kreta i 2005. I 2006 var jeg i England, i 07 var jeg i Danmark, i 08 var jeg i England, Skottland og Wales. I år har jeg jo allerede vært i Danmark, og jeg håper på enda en tur i løpet av sommeren. Jeg tror at min manglende interesse for de sørlige strøk kan mye å gjøre med at jeg ikke liker varme veldig godt. Misforstå meg feil; Jeg liker varme, jeg liker bare ikke 40 grader i skyggen og luftfuktighet på 96 %.

Turen til Kreta er egentlig en ganske morsom historie. Jeg skulle dra med familien tidlig på morgenen 3. juli. Den 2. juli var det U2-konsert, som jeg var på sammen en gjeng venner. Et par av disse kjøpte seg U2-skjorter før konserten, mens Razorlight varmet opp, mens jeg og en annen skulle vente til etter konserten. U2 spilte settet sitt, og vi storkoste oss. Så var det på tide å gå for å rekke det siste toget hjem til Moss. Jeg og kompisen min måttte selvfølgelig stoppe for å kjøpe t-skjorter.

Der var det nå stor pågang, og vi ventet lenge i køen. De andre vennene hadde gått i forveien, og begynte nå å ringe oss frenetisk for å lure på hvor vi var og for å si at vi måtte løpe for å rekke toget. Vi tok livet med ro, og gikk mot stasjonen. På veien dit fant vi de andre, og de var fulle av panikk. Det endte med at vi løp for å rekke toget. Når vi kom oss til Oslo S måtte vi vente lenge før toget kom.

Som nevnt tidligere har jeg notisblokker overalt så jeg alltid er klar for å skrible ned i god ide. Baksiden av medaljen er at jeg har OCD. Så jeg liker å telle hvor mange ark det er igjen på notisblokkene, så jeg vet hvor mange flere gode ideer jeg kan ha før jeg må skaffe meg en ny blokk. Akkurat nå kan jeg ha fire gode ideer mens jeg ligger i senga før jeg må hente en ny notisblokk. Og jeg har bare en ubrukt notisblokk igjen, så jeg må snart til byen for å kjøpe flere, eventuelt en liten Moleskine-bok. Før du lurer: Jeg skriver 5-10 notater om dagen.

Jeg er veldig fornøyd med hvor mye jeg har skrevet i det siste. Det er ikke det at det er mye, men det er perfekt mengde. I mai skrev jeg 12 innlegg. Det er o,38709677419354838709677419354839 innlegg hver dag, eller tre innlegg i uken, om du vil. Tre i uken er en herlig mengde. Det gir meg tid til å jobbe opp noe å skrive om, og samtidig får jeg litt fritid. Oss bloggere trenger hvile også. For eksempel hender det faktisk at jeg sover.

I går, torsdag, ble det endelig spilt poker igjen. Jeg er en stor pokerentusiast, men faktum er at det blir vanskelig å spille når mange har jobber, en bor i Oslo og enda en har førstegangstjeneste i Kirkenes. Dessuten er det jo ulovlig å spille i Norge, noe jeg finner helt utrolig. Det er en av mange grunner som gjør at jeg har lyst til å flykte landet. Danmark eller USA. Uansett, poker ble spilt. Jeg startet den første runden med å spille slik jeg gjorde sist gang, når jeg vant. Visst vant jeg igjen.

Runde to hadde jeg litt verre flaks. Jeg tapte to store hender mot Marius, som gjorde at han tok mesteparten av pengene mine. De hendene var som følger: Jeg hadde pocket konge, Marius floppet tress. Jeg hadde topp to par, Marius fikk fire like. Denne runden var utrolig morsom, fordi både jeg og Robert var low ganske lenge, men Marius og Ly klarte ikke å slå oss ut. Vi hadde sinnsykt flaks når vi gikk all in. Spesielt Ly fikk føle dette, som hadde tress i firere. Men robert hadde tress i knekt. De fikk oss til slutt ut, først Robert, så meg. Finalen var relativt kort, og Marius vant.

Helt til sist, som alltid: Steffen-Filosofi.

Boredom: The desire for desires. Det er riktignok ikke jeg som kom på dette, men det er utrolig bra sagt. Geniet som sa dette var Leo Tolstoij. Jeg hadde ikke lyst til å skrive det på engelsk, jeg prøver å skrive så mye norsk som mulig, men desire er et veldig vanskelig ord å oversette til norsk. Jeg kommer ikke på noe akkurat nå, det nærmeste er vel"ønske", men "Ønsket for ønsker" fungerer liksom ikke.

Hva skjer hvis noe eksploderer i verdensrommet? Jeg og Robert så Alien i går, og der var det en stor eksplosjon, og den så mer eller mindre ut som den ville gjort på jorden. Men i verdensrommet er det hverken atmosfære eller oksygen, så det må jo bli anderledes. Siden det ikke er noe oksygen i rommet, så kan det jo ikke bli flammer. Såpass har jeg funnet ut selv. Men hva skjer om du sprenger en dynamittkubbe i verdensrommet? Jeg ser egentlig for meg at det blir en implosjon, ikke en eksplosjon.

Da var jeg ferdig for denne gang. Snart skal jeg dra på premieren for Terminator Salvation. Anmeldelse kommer garantert i neste innlegg.

2009-06-02T14:45:00.005+02:00

Jeg og Robert diskuterte Teenage Mutant Ninja Turtles, og vi husket bare navnet på Michelangelo og Raphael. Kan du navnet på de resterende to? Hvis ikke er du i ferd med å lære noe nytt. Hvis du kan det kommer du til å mimre tilbake til barndommen: Leonardo og Donatello. Jeg burde egentlig ha gjettet meg til Leonardo, for vi var klare over at det var navnene på italienske kunstnere, og jeg tenket meg at Da Vinci var en av de.

Det begynner å bli et par uker siden nå, men en leser spurte meg hvorfor jeg aldri er på MSN lenger. Kort sagt er svaret "jeg vet ikke". Jeg pleide å være en taper. Og jeg sier ikke at jeg ikke er en taper nå, men jeg var en stor taper før. Verst var det når jeg gikk på ungdomsskolen. Hver dag når jeg kom hjem tok jeg meg et halvliterglass med cola og isbiter, stekte meg en grandis og startet datamaskinen. Der satt jeg på MSN og IRC i timesvis. Hver dag, uansett årstid. Når jeg tenker over det er det faktisk verdens 8. underverk at jeg ikke er feit.

Og da snakker jeg feit, gjerne med stor F. "Lettere å hoppe over enn å gå rundt"-feit. Gener er rare. Jeg kan leve som den verste grisen sør for nordpolen uten å legge på meg så mye som en kilo, mens andre kan ikke så mye som å se på et kakestykke før de må slanke seg. Å slanke seg er den dummeste svindelen hele verden har gått på. Det hjelper ikke å spise mindre hvis du vil ned i vekt, man må ha et balansert kosthold og man må trene. Så lett som dette er det: Tving ned en salat i steden for en pose potetgull, gå deg en tur i stedet for å se på Oprah.

Jeg er som et AD/HD-barn på en halv liter espresso: Har null sjanse til å holde meg til temaet. Skal vi se, MSN og hvorfor jeg ikke er der lenger. Som sagt vet jeg ikke. Men på et eller annet tidspunkt føltes det ut som om jeg var for gammel for MSN. Jeg føler heller ikke det største behovet for å snakke med folk som "Elskr MANU!!!!!1" eller har alt annet slags piss i nicket sitt. Det bidrar vel ikke akkurat til å gjøre meg til den personen jeg vil være. Dessuten kom jo Facebook på banen etterhvert, og det oppsluker mer enn nok av tid. Og det er mer enn nok av duster der også.

For to innlegg siden snakket jeg om netthandel, spesielt om Smartguy.dk. Når jeg var ferdig med å bestille derfra kom jeg til siden hvor "kvitteringen" min var, og det sto "Du anbefales at tage et print af denne side", men siden jeg ikke har printer tok jeg et screenshot. Handelen ble gjennomført den 25. mai, og det sto at jeg skulle få en bekreftelse på epost. Det har jeg ikke fått. Så jeg prøvde å finne et sted på siden for å logge inn så jeg kunne sjekke om orderen faktisk hadde blitt behandlet. Det viste seg at det ikke var så lett.

Til slutt klarte jeg å gå meg helt vill på sidens FAQ-del, hvor jeg trykket frenetisk på alle linker jeg fant. Etter hvert kom jeg inn på en side for å få tilsendt nytt passord, og jeg fylte inn epostadressen min. Når jeg trykket "Ok" ble jeg endelig videreført til siden hvor jeg kunne logge inn, og jeg fant til og med et sporingsprogram for å finne pakken min. Pakken ble faktisk sent mot Norge 26. mai 07:47, noe som er ganske sterkt. 29. mai klarerte den tollen, så den er på vei. Forhåpentligvis får jeg en feit ny skinnjakke og en New York Yankees-caps i morgen. Ta det med ro, det er ikke en stygg hip hop-caps, det er en vanlig baseball-caps:

Jeg vet ikke jeg, det bare føles ut som om jeg trenger en caps. Det eneste av brukbart hodeplagg jeg har er en sixpence og en beret. Bereten er jo ikke akkurat noe man går med til daglig, og sixpencen min har jeg ikke brukt på lenge. Jeg synes bare sixpence er kult, det minner meg om England. Eller Skottland, hvor jeg er landeier. Slå den!

Jeg ser på meg selv som en habil skribent. Jeg er god til å skrive, og det er det et par andre som synes også. Hvis jeg ekskluderer foreldrene mine så er det kanskje fortsatt et par-tre som synes jeg er flink. Så er spørsmålet hvorfor. Hvordan ble jeg flink til å skrive? Gener? Kanskje, faren min er litt kunstnerisk av seg fra tid til annen. Er det fordi jeg liker å skrive? Jeg liker å skrive, liten tvil om det, og det skal nok ha en del av (den tvilsomme) æren. Men det som fikk meg til å begynne å skrive var et dataspill. True story.

Jeg har alltid likt fotball, og dette var selvfølgelig grunnen til at jeg begynte å spille Championship Manager. For dere som ikke vet hva det er, så er det et spill hvor man skal være trener for en fotballklubb. Jeg spilte det først når jeg var rundt 10, og jeg var Manchester United hver gang. Hvorfor? Fordi de hadde mest penger. Jeg spilte en dristig 4-2-1-3-formasjon. To sentrale midtbanespillere med piler opp mot spissene, en hengende spiss og tre sentrale spisser. Alle disse var spisser. Cantona, Batistuta, Raul, Ortega, Rivaldo og Bergkamp, og jeg hvis jeg husker riktig hadde jeg Shearer på benken. Ja, jeg jukset som et villdyr.

Noen år etter, i 2003, fant jeg CMNorge.no, en nettside om nettopp Championship Manager-serien. På forumet var det et underfora for Historier. Her ble brukerne oppfordret til å fortelle om sin manager-karriere. Mange andre skrev ned ren fakta fra karrieren sin, bare tall og statistikk. Jeg var en av de få som faktisk skrev en historie. Jeg diktet opp grunner til at spillere ble solgt. Barthez hadde blitt alkoholiker på grunn av lite spilletid, og Quentin Fortune saksøkte meg for rasisme. Jeg levde (fantasi) drømmelivet i en villa og hadde en feit Mercedes. Good Times.

Lewis Buxton. En gud på CM 03/04.

Jeg holder meg til fotball-temaet, men beveger meg over til Twitter. Niklas og Robert lovpriste siden for en stund siden, og presset meg til å bli medlem. Nå går det opp for meg at jeg har blitt lurt. Alt som kommer av oppdateringer er hvor Coldplay skal spille konsert i kveld og jeg har lært at John Mayer har en ganske rutinemessig dag: Stå opp, twittre, spise frokost, twittre, høre på sangopptak han lagde i går kveld, twittre, dra hjem, twittre. Og så videre. Men det er to personer jeg liker veldig godt, og det er Rainn Wilson og Tor-Kristian Karlsen.

Rainn Wilson er komiker-geniet som spiller Dwight i den ellers meget middelmådige amerikanske The Office. Tor-Kristian Karlsen er en fotballspeider fra Norge som har utrolig god peiling på alt innen fotball. Han har vært speider for Grasshopper-Club Zurich, Watford FC, Bayer 04 Leverkusen og har vært speidersjef for Hannover 96. Spesialiteten hans er søramerika, og det sies at han var ansvarlig for at Lucio dro til Bayer Leverkusen. Dessuten er han ekspertkomentator for en rekke blader og programmer som Four Four Two, SportsBild og BBC Radio Five Live.

Øynene hans analyserer hjernen din.

Jeg har lest bloggen hans i en god tid, og det er liten tvil om at mannen kan fotball inn og ut. Uansett, poenget er at jeg har fulgt han på Twitter lenge. Men for ikke så lenge siden begynte han å følge meg. Meget merkverdig. Da begynner hjernen å jobbe. Du skjønner, det eneste jeg noensinne twitrer om er bloggen hvis jeg har lagt ut et nytt innlegg. Leser Tor-Kristian Karlsen bloggen min? En artig tanke, men lite sannsynlig. Uansett en stor ære hvis han gjør det.

Hvorfor det til tider kan være ekstremt frustrerende å være meg: Grunn #314. Når jeg skriver for hånd har jeg en stygg tendens til å starte å skrive et ord med bokstav nummer to. For eksempel skulle jeg i går kveld skrive en huskelapp til meg selv: "Sjekk posten i morgen! Smartguy.dk-pakken kan ha kommet!" Notatet ble seende slik ut: "Sjekk osten i morgen! martguy.dk-pakken kan ha kommet!" Pakken kom forresten ikke i dag.

Steffen-filosofi:

Timing er alt. Det er en klisjé nå. Men hvis jeg hadde sagt det for lenge siden så hadde jeg vært skikkelig original. Tenk på det.

Hvis du er blind, så må det være en helt anderledes opplevelse å spise godteri. "Kom igjen, Skittles. Sitron?! Faen!"

Det hadde vært mye kulere å fly hvis flyene hadde hatt glassgulv.

Hvis noen spør deg om du har svømt med delfinene så er det bare å si ja. Det kommer an på avstanden til delfinene. Så lange man har svømt i saltvann så har man det.

2009-05-31T21:21:00.002+02:00

93.

I to år har jeg hatt lyst til å tatovere meg. Og jeg har alltid visst hva det skal være. Libertine, skrevet med små bokstaver. Det betyr fritenker, en som ikke lar seg styre av samfunnets normer. Jeg har alltid utsatt det. Når jeg var i militæret og hadde det som verst sa jeg til meg selv at jeg skulle ta tattoveringen når jeg dimma for å feira at jeg var en fri mann. Det er nå fire måneder siden jeg dimma. Tattoveringssjappene i Moss har alltid virket ganske... Eh. Hårete? Litt lugubre, rett og slett.

Men for nærmere to uker siden var jeg hos Henriks storebror, Christopher, og han viste frem sin nye tattovering. Den var over hele høyre overarm og så jævla bra ut. Han hadde tatt den i Moss, i Klostergata. Da har jeg egentlig ingen grunn til å utsette det lenger. Jeg får komme meg ned dit en dag og booke en time. I løpet av nærmeste fremtid skal jeg ødelegge huden på min høyre overarm permanent:
Jeg har så utrolig lyst til å teste grensene mine, spesielt psykisk. Skulle ønske at jeg ble kidnappet og torturert en gang, så jeg kunne se hvor mye jeg tåler. Å sitte på glattcelle i en måned hadde vært en opplevelse. Man bare sitter der. Det er mørkt. Man blir gal. Morsomt.

Vanligvis er jeg ikke en hund som gjør triks, jeg går min egen vei når det gjelder bloggen, men min gode venn Christian ga meg et tips etter jeg hadde publisert forrige innlegg: "Skulle nevnt noe om øl. Ellers bra". Vi satt nemlig og snakket sammen over Facebook og begge sippet dansk øl for anledningen. Og da begynner idemaskinen å jobbe. Skal jeg skrive en "rant" om hvor mye bedre dansk øl er enn norsk? Nei, det er ikke vits. Det er noe du må oppleve. Det er som om noen skal forklare deg følelsen du får når du hamrer ballen i krysset fra 30 meter.

Derfor skal jeg gå en litt annen sti. Jeg skal prøve meg på et dikt. Om øl. La meg minne om at jeg ikke har skrevet dette ned fra før, dette skjer live. Hos meg i hvert fall, dette er jo ikke BlogTV heller. Men jeg lover på min bestefars grav at jeg skal skrive som det kommer, og ikke endre på noe. Here goes nothing.

Øl, jeg elsker deg
Og jeg blir aldri lei
Så søt, så fin
Tusen ganger bedre enn vin
Man kan nyte deg inne, Kan nyte deg ute
Sitte i sola og høre båtene tute
Gleder meg til sommer'n, bare deg og meg
Ligge på stranda med lua på snei
Vi går en fin årstid i møte
Håper jeg ikke med livet må bøte

Copyright Steffen Edd Wikhaug. Det ble ikke så aller verst om du spør meg. Tviler litt på at jeg kommer til å drikke så hardt at livet mitt står på spill, men man vet aldri.

Apropos øl, så var jeg på bursdagsfest hos Julian i går og hadde det jævli ålreit. Mange kjente, mane jeg ikke hadde sett på en god stund og et par ukjente. Møtte Kenneth Indseth for første gang på to år, og det var jævlig kos å se han igjen. Han gikk i parallellklassen min på Salg & Service, og var god venn med han. Men brått så fikk'n seg en kid, og det sier seg selv at man ikke kan fore en unge med mattelekser, så han måtte flytte og skaffe seg jobb.

Apropos kid, et bra kallenavn for Robert kan være "Billy the Kid". Robert var jo bare 28 dager i militæret, men han klarte å opparbeide seg kallenavnet Billy mens han var der. Robert er jo relativt klumsete til tider, og en av de første dagene i militæret skulle de sjekke at alle hadde fått alt av utstyr (Mønstring). Om jeg ikke husker helt feil så stilte Robert et teit spørsmål og mistet kokekaret sitt i bakken. Billy er selvfølgelig den verste soldaten fra tegneserien med samme navn. "The Kid"-delen av kallenavnet får man jo selvfølgelig fra at Robert, den stakkars jævelen, er født nesten et halvt år etter alle andre av gutta.

Det var alt for denne gang. Au revoir.

2009-05-30T01:50:00.002+02:00

Ålreit, da var det den tiden igjen. Blog-tid. På onsdag kjøpte jeg meg det nye PS3-spillet inFamous, og har med små unntak (Mat, drikke og snus) barrikadert meg foran glanekasse. Egentlig burde jeg bidratt hjemme ved å male lister siden vi pusser opp stua, men det får jeg ta senere. Spillet er nesten som Crackdown til Xbox 360, for dere som kjøpte det. Det er en mer eller mindre åpen verden, og du har elektriske superkrefter. Du kjemper mot horder av fiender for å finne ut hvordan dette har skjedd, og ikke minst hvorfor. Nydelig spill.

Det er i tillegg et karma-system som gjør at du blir gradvis snillere eller slemmere basert på hvilke valg du gjør i oppdrag, noe som gjør at du stadig får tilgang på sterkere krefter. Jeg har nå kommet ca. halvveis, kanskje litt mindre, og jeg må si at jeg er imponert. Det er en nytelse å spille, og du blir lett hekta.

Samme onsdag var det jo finale i Champions League. Drømmefinalen, Manchester United mot Barcelona. Englands beste mot Spanias beste. Til min store glede vant det beste laget. Dette sier jeg ikke fordi jeg er en tilhenger av Barcelona, men fordi jeg er tilhenger av fotball. Det laget som spilte best fotball vant. Barca hadde full kontroll de 80 siste minuttene av kampen, og United ble til tider dominert fullstendig. Dette til tross for at Barcelona manglet Dani Alves, Marquez og Abidal. I tillegg var Henry og Iniesta småskadet.

På tordag fikk jeg mitt første offisielle tilbud som skribent. Dette har vært drømmen min i lang tid, og endelig trodde jeg at jeg var ett steg nærmere å bli forfatter på fulltid. Følgelde mail dumpet ned i innboksen min:

Hi,

I came across your blog at Blogger.com. It is very interesting. If you are interested, I would like to extend an invitation to join (Sidenavn). It is a citizen journalist site. We discuss, debate and write about everything under the sun here.The site has a lot of people who are passionate about writing and use this as a tool to make a difference.

(Sidenavn) also has an incentive programme for writers who can earn as they write. You can visit (Hjemmeside) for more details and register.

Thanks,
(Kvinnelig fornavn)

Wow. Fantastisk, hva? Jeg ble så glad at jeg knapt kunne sitte stille. Men så begynte hjernen min å tenke litt. Hun likte bloggen min, jaha? Vent litt. Bloggen er på norsk. Mailen er på engelsk. Faen. Hvis du er engelskspråklig, så kan du umulig skjønne ett kløyva ord av bloggen min. Og hvis hun hadde skjønt bloggen, så hadde hun neppe skrevet til meg på engelsk. Ukas store skuffelse. Jeg svarte med følgende.

Haha. Yeah, thanks for the spam mail. I am pleased that you liked my blog, but you could not possibly have liked it. You see, it's in Norwegian.

Vi får se om jeg får noe fornuftig svar. Oppdatering følger. Jeg sjekket uansett siden, den ser ekte ut, men det er en jounalistisk side. Og jeg er knapt en journalist. Med mindre det finnes et stort marked for historier om meg og mine så tror jeg neppe at jeg hadde tjent noe som helst på den siden.

En liten Steffen-tanke: Siden fisk puster ved å "drikke", altså ved å føre vann gjennom gjellene, er det i teorien mulig å drikke ved å puste? Det kan jo i teorien være mulig å drikke gjennom lungene, gitt at det er nok luftfuktighet. Hvis mennesker hadde hatt dette så kunne vi overlevd over alt. Kolonier hadde begynt å poppe opp over hele Sahara.

Enda en Steffen-tanke: Pilates er en bokstav unna å være Pirates. Dessuten er ordet turd (Ruke) tilstedeværende i saturday.

Jeg har hørt mye snakk om "vårkåthet" i det siste, så jeg synes det er mitt ansvar å klargjøre litt. Vårkåthet er bullshit. Det er nemlig tvert imot. Mennesker er programmerte til å være kåtere på sommeren, fordi da fødes et eventuelt barn på våren. Da har barnet større overlevelsesmulighet. Hvis man blir gravid på våren, så fødes jo ungen midt på vinteren, og det er ikke særlig gunstig. Nå er det jo egentlig ett fett, men når vi var hulemenn uten varmluftsovner og varmekabler i flisene så var det ikke kult å få en kid i desember.

Med fare for å gjenta meg: Hvis du er som meg, mann- Okay, den begynner å bli ganske tynnslitt nå. Men hvis du er som meg, mann, hater du å handle klær. Jeg setter pris på gode klær, men jeg kan ikke fordra å handle. Derfor er internett en fantastisk løsning. Du vet kanskje ikke dette, men når du ser på klær på internett, er det ikke tre-fire folk som svermer rundt deg og lurer på om du vil ha hjelp.

I tillegg til færre overlykkelige homofile/kvinnelige butikkansatte er det mye bedre utvalg på internett. Det finnes ikke én ting som ikke finnes her. Hvis du tenner på underårige jenter som suger hunder, så finner du det. Tro meg. Uansett; Temaet er klær. Jeg hater å handle bla, bla, bla. Her er to sider som er utrolig bra: smartguy.dk og palmercash.com. Har handlet fra sistnevnte mange ganger, de har sinnsykt mange stilige t-skjorter. Handlet fra smartguy for første gang her om dagen, og de har et sinnsykt bra utvalg. Kjøpte meg verdens kuleste skinnjakke derfra:

Skjønner du? For når jeg har glidelåsen oppe, så er det ingenting på den ene siden, og alt henger på den andre siden. Jeg synes den passer godt inn på resten av klesstilen min. Formal junkie, eller Casual burned-out rock star om du vil. Den har ikke kommet i posten ennå, men jeg gleder meg til den gjør det.

Æsj, kom akkurat på enda en av mine Obsessive-Compulsive Disorder (OCD) ticks. Når jeg skal sette skrift i kursiv kan jeg ikke sette tegn i kursiv. Jeg vet ikke om man ser noen forskjell på et komma med eller uten kursiv, men jeg kan uansett ikke gjøre det.

Helt til slutt, som alltid, litt Steffen-filosofi:

Hva står det hvis du slår opp "ordbok" i ordboka?

Hvis du vil kontakte meg eller stille et spørsmål kan du legge igjen en kommentar, ta det på facebook eller følge meg på Twitter: EddieVonlathen.

2009-05-24T23:20:00.007+02:00

Robert er en pingle, så jeg trenger en sidekick fra Mosseregionen. Jeg har lyst til å gjøre en rekke eksperimenter/konkurranser i sommer som i aller største grad har mye med smerte å gjøre. Jeg ser for meg noe a là Kenny vs Spenny, for de som er kjent med det. Hvem klarer å gå sammenhengende lengst tid, hvem klarer å være hjemløs lengst og så videre. Kontakt meg hvis du har lyst til å oppleve noe mens du lever. Jeg har lyst til å leve, ikke overleve.

Det er nå ca. to uker til jeg blir tjue, og den ubrukelige jordrotasjonen har gjort at jeg blir fyller the big two-o på en søndag. Uansett kommer jeg til å være førstemann i køen på polet mandag den 15. for å kjøpe meg en flaske Jack og en flaske vodka. Hvis du vil bli drita full, ta kontakt.

Dårlig flyt i skrivinga i det siste. Klarer ikke å knuse ut én anstendig setning. Det føles i hvert fall sånn. Det er vanskelig å forklare en skrivesperre. Tenk deg det du er best på, det du vet nøyaktig hvordan du skal gjøre. Og en dag går det bare ikke. Du klarer det ikke. Alle har sine dårlige dager, men det er en vesentlig forskjell på å kunne skrive dårlig og å ikke klare å fullføre en setning. Den eneste løsninga jeg har funnet hittil, utenom å unnvære å skrive, er å skrive gjennom det. Som å gå av seg en skade. Enten blir det bedre eller så blir det verre.

Dere som kjenner meg godt vil si at mitt forhold til døgnrytme ikke er det beste. Faktisk så kan man vel si at jeg ikke har et. Og det er derfor jeg nå er veldig bekymret. Det er ikke fordi at det har gått opp for meg at også jeg en dag må bli voksen, for det må jeg ikke. Tvert i mot er det fordi at det nå begynner å bli veldig lyst ute. Jeg liker å legge meg sent, jeg tror av en eller annen grunn at jeg får mer ut av dagen på denne måten. Men nå begynner et nytt problem å komme frem. Ikke bare er det lyst til godt over 22, men det begynner faen meg å bli lyst ved 4-tiden. Klokka halv 5 er det lyst ute.

Dette er selvfølgelig utrolig deilig for alle andre enn meg, for dette er tiden jeg legger meg på. Og det begynner å bli et stort problem, fordi jeg krever to ting for å sove: Absolutt mørke og verden på mute. Jeg bor jo ganske nærme E6, men den hører jeg ikke hvis jeg lukker vinduet mitt. Men nå er det så varmt at det må være oppe for at jeg skal overleve, for jeg får sola på taket over rommet mitt hele døgnet, siden rommet er mot sør. Lys-problemet har jeg på en måte fått løst ved å henge et pledd over gardinene jeg allerede har over vinduene mine.

Men når det blir lyst skjer det en annen ting som er utrolig plagsomt, og det er at fuglene våkner. Jeg har villmarka rett utenfor vinduet, og i 3-tiden begynner alle slags fugler å skrike etter gud vet hva. Så da står valget mitt mellom å ha vinduet oppe, og bli holdt våken av fugler eller å lukke vinduet og bli holdt våken av varme. Pest eller kolera. På et litt mindre dødelig nivå.

Jeg er så sinnsykt trøtt og sliten i dag. Forsåvidt har jeg vært det de siste dagene, det kan ha noe å gjøre med at jeg har lev på ett solid måltid den siste uka (Pluss/minus et par dager). Sånn blir det når jeg våkner i ett-to-tiden. Da blir det en skål frokostblanding, og så blir det middag 5-6. Resten av dagen går jeg rundt og småspiser på ting som absolutt ikke burde vært i nærheten av kroppen min. Jeg har også begynt å trene mindre. Jeg har ikke jogget på nærmere en måned.

Dette kan forklares, naturligvis, med å si at jeg har hatt eksamen og måtte prioritere litt. Men det er over nå, og jeg må fortsette. Målet mitt er å trene fire ganger i uken. To ganger utholdenhet, to ganger styrke. Jeg skal prøve å spise fem om dagen. Nå som det er skrevet ned, publisert og offentlig må jeg gjøre det. Det er bare sånn jeg er. For eksempel kan jeg sitte og tenke at jeg bør legge meg, men jeg kommer antageligvis ikke til å gjøre det før noen sier at jeg bør legge meg.

Hvor mange av dere er det som hater utseendet på Facebook nå? Det var jo praktisk talt opprør både her og der når de endret layout, og folk begynte å lage grupper i øst og vest mot det nye designet, men hvordan er det nå? Var det kanskje bare fordi dere måtte legge om vanene at dere ble sure? Synes du ikke at det er bedre nå? Jeg synes det var utrolig rart når de bytta, men nå som jeg er vant med designet kunne jeg ikke vært mer fornøyd.

Cape Town = Kappe-byen. Jepp, dette gikk opp for meg her om kvelden. Cape Town betyr Kappe-byen. Det må være det dummeste navnet på en by jeg noen gang har hørt om. Noe annet som gikk opp for meg for ikke så lenge siden er at "verre" ikke skrives "værre". Jeg har egentlig aldri tenkt over det, men når jeg skriver, så staver jeg det alltid med æ. Det er vel en av ulempene med å være fra Østfold...

Helt til sist skal du få en liten bit utrolig ubrukelig informasjon. Hunden med tre hoder, som i gresk mytologi voktet elven til Hades het Kerberos.

2009-05-24T22:27:00.005+02:00

Innlegg nummer 90! Jeg må si at det tallet har steget utrolig fort i det siste, jeg nærmer meg nummer 100 faretruende fort. Må nesten gjøre noe spesielt for den anledningen, men jeg vet ikke hva. Antageligvis blir det til at jeg legger inn et bilde av en clip art-kake.

På torsdag ble det kjørt Go Kart! Jeg, Henrik, Robert, Niklas, Julian, Christopher, Mats, Stian og Svenn dro inn til Oslo for å kjøre på Harald Huysman. Kambogjengen har vært inne en gang tidligere, men da kunne ikke jeg kjøre på grunn av en stygg ankelskade jeg pådro meg mens jeg prøvde å kjøre scooter for første gang. Nei, jeg kræsja ikke, jeg veltet. Med foten under scooteren. Ikke spør, bare glem at du i det hele tatt leste det.

Jeg har kjørt Go Kart én gang før, og det var i Danmark for mange herrans år siden, og da med karts som har betydelig mindre kubikk enn de vi kjørte på torsdag. Da klarte jeg å kræsje rett inn i en rad bildekk, og jeg svimte av litt hvis jeg ikke husker helt feil. Min erfaring med motoriserte kjøretøy er med andre ord dårlig og ikke minst mangelfull; Jeg var den eneste av de ni som dro inn som ikke hadde lappen.

Alle odds var mot meg, og jeg viste meg verdig oddsen ved å klokke inn på 40 sekunder den første runden. De andre kjørte på 30, og kanskje et par sekunder over. Needless to say, jeg kom på sisteplass i første heat. I heat nummer to, derimot, slo jeg tilbake sterkere enn noensinne, og klarte å komme meg på en respektabel, min erfaring tatt i betraktning, syvende plass. Foran Mats og Robert, med beste rundetid på 30,742. Robert passerte meg på et tidspunkt, men jeg jaktet han i et par runder, og kom meg forbi igjen.

I det andre heatet fikk jeg en bil med betraktlig mer kraft i motoren, det var veldig lett å kjenne. Den hadde også mye dårligere dekk, så det gikk vel opp i opp. Jeg lå like bredt som Fredrikstadsdialekta i svingene. I tillegg hadde jeg tatt på meg balaklavaen for langt på, så den falt ned i øynene mine hele tiden, og jeg måtte hele forbanna tia dytte den opp så jeg kunne se noe som helst.

Adrenalinrushet var mye større enn jeg hadde forventet når man sitter i en lekebil uten setebelter som ligger tre centimeter over bakken og kjører i 50 kilometer i timen. Når man leser det, så ser man for seg hvor sykt kick det egentlig er, men i realiteten så blir det mye værre. Når man føler vinden på kroppen, når man jager, når man blir jaget (Med Harrison Ford), og når folk hele tiden kræsjer i deg for å knive seg forbi.

Ikke bare er det et drøyt adrenalinkick, men det er også helt latterlig slitsomt. Det var det som overraska meg mest. Etter to runder Go Kart var jeg helt slått ut. Gjennomsvett. Faktisk så er jeg fortsatt støl i underarmene etter å ha holdt meg fast i rattet til knoklene hvitnet. Har også et blåmerke på ryggen og er øm på innsiden av begge knær etter mange kræsj med andre.

Etter Go Kart dro jeg, Niklas, Henrik, Julian og Robert til sistnevnte hvor Marius og Fabian også kom, for å spille poker. Jeg spilte bedre enn jeg har gjort på lang, lang tid. Jeg spilte tightere, jeg vurderte og leste bedre og flyttet inn på riktig tidspunkt. Ja, jeg vant. I bilen på vei til Robert ble jeg ledd av når jeg sa at ikke noe er bedre enn å limpe on the button eller å check-raise med nuts. Hvem ler nå?

Fredag var det road trip til København, Kongens By, med Kambogjengen (Robert, Christian, Niklas, Henrik og meg). Turen min startet klokken åtte på morgenen med at Robert ringte meg. Jeg hadde allerede vært våken i en tre kvarter eller en time, og hadde rukket å lage meg en hjemmelaget pizza, som var riktignok preparert kvelden i forveien. Jeg var trøtt som ville faen, for jeg hadde bare sovet tre timer. Robert kom bort og hentet meg og vi dro til Henrik, som vi måtte vekke. Jeg spilte en liten trall på gitaren, og da kviknet han til. Så dro vi for å hente Christian. Han måtte vi også vekke.

Så dro vi til Henrik igjen, denne gangen med Christian. Henrik var nå klar, og vi satt kursen mot Niklas, som vi faktisk ikke måtte vekke. Deretter bare det ut på E6. Etter et unødvendig langt stopp på Svinesund var vi endelig på vei. På veien kom det frem av Robert hadde av en eller annen grunn døgnet, noe vi diskuterte et par kvelder i forvegen. For to år siden hadde jeg, Henrik og Niklas døgnet på båten til Køben, og det endte med at vi sov 18 timer den første dagen vi var der. Robert tok ikke lærdom av gamle skrekkhistorier og nøyde seg med en eller to timers søvn i bilen. Videre kom det frem at den bereiste Robert, som tross alt har vært i Las Vegas, ikke har vært i Danmark. Det kom også frem at Robert ikke har sett hele Scarface. Hvordan er det mulig? Den gutten er en gåte i et mysterie i et paradoks i en enigma. I et speil.

Det første vi gjorde etter å ha sjekket inn var å ta to pils i hotellbaren. Hvis du er som meg, norsk, er det bare å glemme alt du kan om øl før du drar til Danmark. Det er langt i fra det samme. Carlsberg laget i Danmark er en helt annen verden enn Carlsberg laget i Norge. For det første smaker det bedre, mye bedre, og for det andre så går det rett i pappen på deg. Hele gjengen følte det etter den første pilsen. Så dro vi til sentrum, hvor vi endte opp med å ta enda en pils. Leffe denne gangen, et belgisk øl Christian er veldig glad i. Niklas og Robert synes det var det værste oppkoket de noensinne har vært borti, men personlig synes jeg ikke det var så værst. Det var ganske søtt, så det er definitivt ikke den ølen du drikker 10-12 av på en aften.

Etter en kald Leffe dro vi for å spise på Hard Rock Café, og der var det stappfullt. Vi ventet i en og en halv time, og hva gjør man mens man venter i Danmark? Jo, det ble vel en to-tre drinker på hver der også. Det var vel omtrent her det begynte å gå rett vest for en av oss, husk det til senere. Etter maten dro vi til hotellet hvor vi dusjet og skiftet til finstasen, for vi skulle på Casino Copenhagen, som beleilig nok lå i hotellet. Hva mer kan man be om?

Vi gamblet, og vi tapte, men Henrik vant på roulette for Robert, så da måtte han ut i baren og spandere drinker. Så spanderte Henrik en seks-sju drinker. Så var det byen. Vi fikk tips om at dra til et utested som het Lux. På vei dit møtte vi noen smukke piger som rundlurte oss når de sa de skulle komme straks tilbake, og en 7-11-rute ble knust rett foran trynene våre. En angry mob løp etter, og banket opp, gjerningsmannen.

På Lux var det helt greit, og det krydde av unge, bleikfeite dansker. Øl var gratis, det fant vi ut etter at Niklas kjøpte en drink for 100 kroner. Ansiktsuttrykket hans var helt ubetalelig. Circa her begynner tidsbegrepet mitt å bli ganske svakt, men det var en av oss som var en komplett drittsekk og helt ubedragelig mot samtlige av oss andre uten noen som helst grunn. Han helte øl på både meg og Christian, slap-et til meg og var generelt et rasshøl. Dere som kjenner oss kan jo gjette dere til hvem det var.

Da var kvelden ødelagt, så alle dro fra han og dro tilbake på hotellet. Vi satt på rommet og diskuterte når han kommer inn og truer hver eneste av oss med juling, klapper én på nesa, og river av seg skjorta (Så knappene flyr) når en annen spør hvorfor han er så sur. Jeg ber han om å roe seg ned, og da kommer han helt bort, bøyer seg over meg og spør om jeg "skal ha mer". Når jeg tenker tilbake på det burde vi kanskje ha lagt han i koma, men vold hadde ikke løst noe som helst.

Lørdag dro vi på et kjøpesenter og vandret litt rundt. Stemningen var svært trykket, for å si det mildt. Jeg, Christian og Niklas kjøpte fem ganger kvoten vår i Carlsberg og Tuborg. Danmark er et vakkert land. En kasse (Dansk kasse = 30) Carlsberg på glass for 90 kroner! Hvorfor har jeg ikke flyttet enda? Spenningen oss i mellom på bilturen hjem var til å ta og føle på, men Robert var en energibombe verden aldri har sett maken til. Han lagde leven og moro i fire timer, før selv han ble utslitt og roet seg ned. Grunnen til at vi bare tok 24 timer i København er at Henrik måtte tilbake på russergrensa i dag, søndag, så vi kunne ikke bli lenger. Men jeg spår en ny tur om forhåpentligvis ikke så alt for lenge.

Bilder fra denne turen kan du sjekke på Facebook hvis du er interessert, jeg gidder ikke bruke tid og nettverk på å laste opp bilder på Facebook og bloggen. 99% av de som leser dette har meg på Facebook uansett. Og hvis du ikke har meg kan du legge meg til.

I dag var jeg, Robert og dama hans, Marie, på kino igjen. Vi har blitt reine gjengen for oss selv. Filmen vi så var Angels & Demons. Jeg hadde hørt dårlige ting om den, men det bryr meg lite. En anmeldelse er alltid subjektiv, så de har ikke en dritt å si. Dessuten har både jeg og Robert lest boken bak filmen, så vi måtte nesten se den. Kort sagt så var filmen helt grei. Den er mye bedre enn "Da Vinci-Koden", men de hadde endret på en del fra boken, noe jeg synes var litt kjipt. Men den var helt OK; Hverken spennende eller kjedelig.

Nå ser jeg at dette innlegget begynner å bli litt vel langt, så jeg får spare noen av ideene mine til neste innlegg, men siden du har lest så langt som dette skal du få litt Steffen-filosofi helt på slutten. Det er et gammelt spørsmål, og du har garantert hørt det før, men det er umulig å svare på: Hva skjer hvis en ustoppelig kraft møter en urørlig gjenstand?

2009-05-18T01:20:00.008+02:00

Jada, endelig ferdig med eksamensfaen og da er det sommerferie for min del. Sinnsykt deilig å være ferdig. I dag sov jeg til klokka var to. Det er ikke uvanlig, men det er første gang jeg har gjort det på 10 måneder uten å ha dårlig samvittighet. Jeg fikk 4 på muntlig Sosiologi & Sosialantropologi. Matte vet jeg jo ikke karakteren på ennå, det var skriftlig, men jeg føler at det gikk ganske greit.

Mandags kveld forberedte jeg meg til prøven, og snakket derfor med min bror Kevin, som er et mattegeni i forhold til meg. Han hjalp meg litt med å forstå kalkulatoren og fortalte meg litt om hvordan prøven kom til å være, siden han nettopp hadde hatt mattetentamen. Det kom visst til å bli todelt prøve: To timer uten hjelpemiddel og tre timer med. Det virket greit nok det, men det var ikke sånn det var i det hele tatt. Det var tre timer med hjelpemidler.

Jeg sleit så sinnsykt med et par av oppgavene, men jeg klarte å naile begge til syvende og sist, og det føltes sinnsykt deilig. Jeg er tall-dysletiker til det fulle, så en karakter som er over 2 ville vært manna fra himmelen. Men jeg føler meg sikker på at jeg står, så det blir flott.

Etter prøven dro jeg hjem. Jeg spiste, og så på litt Simpsons, og kom på det beste øyeblikket noensinne i The Simpsons. Gangsteren Fat Tony skal møte Johnny Tightlips, en av sine "associates", og spør "Hey, Johnny, how's your mother?". Johnny Tightlips svarer selvfølgelig "Wow, hey, who says I got a mother?".

Rundt klokka seks dro jeg og Robert bort til Henrik, hvor også Christian var. Vi tok et par øl og spilte litt FIFA. Robert er fantastisk dårlig i FIFA, og skulle spille alene mot meg og Henrik, som begge er ganske gode. Robert valgte Classic 11, og for de som ikke vet hvilket lag det er, så er det en samlig av tidenes beste fotballspillere på samme lag. Dette vil si at laget har Zico, Baresi, Beckenbauer, Pelé, Cantona, Hagi, Völler, Ravelli og mange fler. Den dårligste på laget har 89 i rating. Jeg og Henrik valgte Aalesund, hvor den beste spilleren har 68. Vi vant. Jeg og Henrik slo verdenslaget gjennom tidene med Aalesund, og Aarøy putta begge. Den ene på corner, og den andre chippet han faktisk inn.

I dag, onsdag, skulle jeg, Henrik, Robert og Niklas kjøre Go Kart i Oslo. Niklas har nettopp fått lappen, så han skulle kjøre. Først måtte han innom hotellet han har fått jobb, som ligget litt utenfor Oslo, for å undertegne arbeidskontrakt. Du hørte det her først: Niklas er like stabil i trafikken som en katt på syre. Det første som skjedde, etter to minutter kjøring, er at han legger seg ut for å kjøre forbi en syklist. Idét han legger seg ut strekker syklisten ut hånda for å signalisere at han skal svinge av til venstre. Hva gjør godeste Niklas? Han legger seg ikke inn igjen, nei. Han peiser på og kjører forbi. Hadde ikke syklisten snudd seg for å se om veien var klar, så hadde Niklas smadret trynet hans.

Det var kø fra Vestby til Oslo, trist som faen i utgangspunktet, men vi moret oss med skriking og ape-etterligning. Robert ble blunket til av pakistansk herremann i 20-årene til venstre for oss i den stillestående køen, og alle lo seg i hjel. Akkurat når jeg holdt på som en ekstremt rasende ape, kom det en strøken Celica opp ved siden av oss, og Robert sier "Åh, fin bil ass!". Alle snur seg, og gjett hvem som sitter i bilen, smiler fra øre til øre og ser på oss? Charter-Svein!

Til fredag blir det tur til København sammen Henrik, Robert, Niklas og Christian. Ja, jeg har en tett vennegjeng. Vi skal road trip-e ned, være en natt og smyge opp igjen. For å ikke sette forhåpningene for høyt eller jinx-e oss: Det blir antageligvis ganske artig.

2009-05-17T21:31:00.004+02:00

Jeg fant ut at i tillegg til en nedlastingskode til tre uutgitte Someone Still Loves You Boris Yeltsin-sanger, fulgte det også med nedlastingskode til både førstealbumet Broom og det relativt nye Pershing når jeg kjøpte LP-ene av disse albumene. Men jeg kjøpte også CD-ene, og har rippet disse til datamaskinen min. Så hvis det er noen som leser denne bloggen som har lyst på begge SSLYBYs album og tre uutgitte sanger, så er det bare å si i fra. Det er førstemann til mølla her folkens. Jeg trenger de ikke, har dette fra før. Så; Hvem vil ha den komplette discografien til det beste, ukjente pop/rock-bandet på markedet helt gratis?

Jeg kan garantere deg at du ikke vil finne dette bandet i en norsk platesjappe, så ukjente er de faktisk. Men jeg vil gjøre deg en tjeneste og gi deg litt bra musikk. Hvis du vil ha noen eksempler på hvordan musikken deres er kan du søke på YouTube etter Pangea, Oregon Girl og House Fire fra det hjemmelagde første albumet. Modern Mystery, Glue Girls og Think I Wanna die er mine favoritter fra det studioproduserte andrealbumet.

Første som spør meg om nedlastingkodene vil få de. Siden jeg må lese i hele dag og sikkert hele natt til tirsdag, har jeg dessverre ikke tid til å blogge. Jeg har utrolig lyst, men jeg kan rett og slett ikke. Men for å få litt lengde på innlegget skal jeg lime inn en samtale jeg hadde med Sæve, en av mine beste venner i militæret:

- Lyst på en tyggis, Sæve?

- Nja… Hvordan smak er det?

- Kødder du? ”Hvordan smak er det?” La meg lære deg en ting; tyggis er ikke noe du spør om, det er noe man gambler med.

- Hæ? Sæve ser opp på meg med et forvirret uttrykk.

- Du tenker deg om: ”Har jeg lyst på tyggis?”. Hvis du ikke vil ha tyggis så sier du nei. Hvis du har lyst på tyggis sier du ja. Smak på tyggis er noe man gambler med, noen ganger er man heldig og får Juicy Fruits, noen ganger er du uheldig og får en Extra med mintsmak. Man spør ikke om hva slags smak det er på en tyggis noen andre har kjøpt. Fleste folk er idioter, sant?

- Ja, utvilsomt.

- Haha, veldig morsomt. Fleste folk er idioter, og derfor vil de kjøpe en av disse tyggistypene: Nummer en er vanlig, standard tyggis. Type Extra med mintsmak eller noe sånt. Så har du en annen type idiot, som regel en feit idiot, som er på jakt etter søt smak. De kjøper sånne dyre tyggiser som har små luftbobler fylt med flytende ”sukkerfri” gjørme inni. Det er den typen idioter du vil ha tyggis fra. Du må først spørre deg om du vil ha en tyggis, og så se på hvem som spør. Nå, vil du ha en tyggis av meg?

- Ja, gjerne.

- Siden du sa "gjerne" så tolker jeg det dit hen at du tror jeg liker tyggis fylt med flytende sukker. Stemmer det?

- Stemmer.

- Vel, du tok feil. Jeg har ikke tyggis. Vet du hvorfor?

- Vennligst forklar.

- Jeg er ikke en idiot.

- Ah, jeg skjønner hva du gjorde der. Veeeldig smart… Så du spurte meg om jeg ville ha tyggis når du ikke har fordi… Hvorfor?

- Vet ikke.

2009-05-15T16:16:00.007+02:00

Kjære Jesus, jeg var bakfull i går. Var på fest hos broren til Henrik sammen Robert, Henrik og noen venner av Christopher. Good times. Det begynte rolig, men spriten fløyt på slutten. Ble alt for mye whisky på alt for kort tid, så jeg spydde godt. Bad times. Droppa derfor å dra på byen, som egentlig var planen. Når jeg kom hjem spøy jeg enda litt mer. I dag har jeg et par små sår på begge hendene, jævli vondt i høyre kne og grønnske på tilsvarende parti på buksen. Men jeg kan ikke huske å ha tryna på noe tidspunkt. Jeg er også støl i ryggen og nakken som ville helvete.

Til min store skuffelse fikk ikke Alexander Rybak null poeng under Melodi Grand Prix i går, han fikk faktisk nærmere 400. Dette gjør meg forbanna fordi dete betyr at dette ikke er det siste vi kommer til å høre fra den "norske" wonderkid-en Rybak. Det er visstnok en CD på vei også. Jeg har allerede vært lei av det stygge, stygge trynet hans og den jævla fela så lenge jeg kan huske.

I dag er det altså 17. mai, så gratulerer med dagen og så videre. Jeg våknet rundt halv to, spiste en fantastisk frokost som blant annet besto av stor mengder av min yndlingsmat: Bacon. Hell yes. Ikke lenge etter sto Henrik, Robert, og Marie på døra og lurte på om jeg skulle bli med ut på tur. De sto i finstasen, jeg sto i hettegenser, t-skjorte og Kypros' landslagsshorts. Jeg hadde helt glemt at man skal kle seg pent og vimse rundt i sentrum på 17. mai. På med finbukse, skjort og slips.

Ikke lenge etter at vi kom ned i byen møtte vi Christian, for anledningen i smoking og tupp-meg-i-ræva-sko, og Julian. Julian svika oss, som vanlig, så vi tuslet ned på Tollboden for å ta oss en pilsner i sommersola. Foran meg i køen sto det en forbanna retard av en idiot, maksimum 17 år, sammen dama si (Sikkert 15). De skulle bestille, men det var tydeligvis litt for komplisert å bestemme seg, for de må ha endret på hva de skulle ha over 9000 ganger. "En stor Villa og en Garlic Bread Deluxe. Nei, vent litt. En Caesar Chicken. Nei, jeg skal ha en Garlic Bread Original. Hva skal du ha, vennen? Nei, forresten! En liten villa."

Jeg måtte holde meg selv tilbake. Hvor vanskelig er det virkelig å ta en ikke-livsendrende avgjørelse? Hvis det virkelig er så vanskelig så kan du sitte deg i et stille hjørne og pønske på det i et par timer med hvalnøtt-hjernen din, og ikke bruke opp ALLE andres tid.

Jeg fikk omsider bestilt pils til meg og Henrik, og vi satt oss ute og koste oss. Nå er klokka snart sju, og jeg må lese matte fordi jeg har eksamen på tirsdag.

Helt til sist: Hva er meninga med livet? Dette spørsmålet har plaget menneskene så lenge vi kan huske, og i dag skal jeg avsløre svaret: Det finnes ingen mening. Siden alt liv har kommet til å være gjennom tilfeldigheter ligger det ingen plan bak våre liv. Alt som har levd, lever og kommer til å leve er produktet av tilfeldige hendelser kan det ikke ligge en tanke bak det hele. Og siden alt som har skjedd i fortiden dikterer hva som vil skje i fremtiden er det i tillegg fysisk umulig med fri vilje. Dette er fakta, ren vitenskap.

Hvis det hverken finnes en mening med livet eller fri vilje, hva er da vitsen med å studere og skaffe seg en ni til fire-jobb? For å være helt ærlig så vil jeg heller være hjemløs enn å være fanget i et runtineliv hvor jeg lever for å jobbe, og ikke omvendt. Et slikt liv er ikke å leve, det er å eksistere. Livet er kort og dyrebart, det gjelder å gjøre mest mulig ut av det! Det hele handler om å kose seg og nyte livet mens man kan.

Ja, jeg vet; Dette høres sikkert ut som ungdomsrebellsnakk, men jeg har virkelig ikke lyst til å bruke en tredjedel av døgnet mitt (Åtte timer), og dermed en tredjedel av livet mitt, på jobb. I et grått kontor. Jeg ser bare ikke vitsen. Hvorfor skal man leve som maur? Jeg vil ikke spare penger og haste meg bortover for å rekke min egen begravelse.

2009-05-14T15:35:00.005+02:00

Det popper opp blogger over alt rundt meg for tiden. Mange venner og kjente har i det siste startet sin egne blogg, og uansett hvem som inspirerte de tolker jeg det til at det var meg. Uansett, siden jeg har skrevet i nærmere tre år tenkte jeg at jeg skulle dele noen tips og triks, og forklare min prosess fra idé til en a4-side med tekst.

Dere som har lest bloggen siden dens spede begynnelse har selvfølgelig lagt merke til at bloggen har blitt en megen dynamisk organisme. Den har endret seg drastisk, og selv om det er en del temaer som går igjen, så er det blitt en del variasjon. De første innleggene var langt fra gjennomtenkte og de var ofte veldig korte, noe som gjorde at frekvensen med innlegg var ganske høy i starten. Så gikk jeg over i en periode hvor alt jeg blogget om (av en eller annen grunn) var skole. Bloggen har vært i samme stil som den er nå siden starten av 2008.

Dette var prosessen bak et innlegg i gamle dager: Jeg fikk en idé, og blogget det. That's it. Nå er det blitt mye mer avansert. Det tar kanskje noe mer tid for meg å skrive et innlegg nå om dagen, men jeg koser meg mens jeg gjør det. Dessuten blir innleggene mye bedre nå når jeg tar meg tid til å finjustere og raffinere.

Prosessen bak et blogginnlegg nå: Jeg får en ide, vanligvis mens jeg prøver å sove. Siden jeg har korttidshukommelse som en gresshoppe har jeg strategisk plassert notatblokker og penner over alt, slik at jeg alltid kan notere ned eventuelle geniale tanker. Jeg har en notatblokk ved skrivebordet, en på nattbordet og en i jakka. Dette gjør at jeg så godt som alltid har en notatblokk i nærheten. Jeg har også en Moleskine notatbok, som jeg tar med meg hvis jeg sitter ute i hagen.

Med en gang jeg har mulighet legger jeg til et nytt innlegg som utkast på bloggen min, det vil si at dere ikke kan se det før jeg trykker publiser, men det er fortsatt der. Her samler jeg opp ideer i korte setninger (Eksempel for dette innlegget er "Forklar bloggprosess") til jeg har en fem-seks ting jeg kan skrive om. Det kan være flere eller færre avhengig av hvor stort emnet er. Neste steg i prosessen er å gjøre ideer på en setning til ett eller flere avsnitt. Mitt motto er når jeg er på dette stadiet: Finskriv, overdriv.

Deretter publiserer jeg innlegget, og reklamerer på Facebook. Dette gjør jeg ikke fordi jeg trenger flere lesere, men rett og slett fordi det når de aller fleste av leserne mine på én gang.

Jeg skal ønske meg en av to ting til bursdagen min som er om en måned: Speilreflekskamera eller videokamera. Men jeg er ikke sikker på hva. Jeg liker å ta bilder, har et gammelt speilreflekskamera som tilhørte fattern. På en annen side fanger ikke bilder nødvendigvis situasjonen med mindre man er en god fotograf. Fikk et Creative Vado til jul, et lommevideokamera med en gig minne. Problemet med det er ikke kvaliteten, den er faktisk overraskende bra. Greia er at jeg ikke har noe redigeringsverktøy som klarer å redigere filene den lager. Noe som suger, for sist jeg filmet noe jeg ville dele med Vado, måtte jeg laste opp ni snutter på YouTube.

Fordelen med et videokamera er at det er mindre enn et speilreflekskamera. Og man kan subscribe til meg på YouTube så man får videoene med en gang de er oppe. Jeg kunne ha gjort om bloggen til en vlogg, men det kommer nok ikke til å skje uansett. Jeg er en tenker, ikke en snakker.

Vennegjengen har nemlig planlagt tur til Göteborg 2. oktober, og da kunne det blitt moro å ha med videokamera for å filme en liten dokumentar av turen. Vi skal nemlig på kasino i Sverige. Hvorfor 2. oktober? Jo, fordi Robert, den tosken, er født 3. oktober. Ikke én i gjengen er født senere enn juni. Bortsett fra Robert. Og om et og et halvt år, 2. oktober 2010 skal vi til Las Vegas. Alkohol og poker. Dæven, det kommer til å bli en dyr tur. Det kommer til å bli helt sykt. Der er nok videokamera nødvendig hvis vi skal vite hva vi har gjort i etterkant.

I går dro jeg til Sverige med nevnte Robert. Hvorfor? Fordi vi bor så forbanna nærme! Og prisen for i Sverige snus er halvparten av det den er i Norge. Men vi er også film-buffs, og på Nordby har de en syyyk filmsjappe. Jeg kjøpte meg seks filmer til den nydelige prisen 172 norske kroner. Og la meg bare si med en eneste gang at det ikke var drittfilmer. Evil Dead, The Thing, Bravo Two Zero, The Sting, The Beach og Jackie Brown.

Evil Dead og The Thing er to av yndlingsfilmene mine, og de er begge klassikere i min mening. Det er uten tvil de to beste skrekkfilmene jeg har sett. Det finnes ingenting bedre enn en skrekkfilm fra 70- eller 80-tallet. Tidsperioden hvor regissører bare trengte et kamera, en eller flere skuespillere og en bøtte med blod. Evil Dead er et godt eksempel på dette. The Thing har et relativt stort budsjett.

Bravo Two Zero er en film vi så i militæret, som handler om åtte engelske spesialsoldater som går på oppdrag i Irak under gulfkrigen. Elt går selvfølgelig til helvete. Mener å huske at han ene fyren løp 40 mil på sju dager for å komme seg i sikkerhet i Jordan. Problemet er det at når vi så den i militæret var det en kopi av en kopi av en kopi på VHS, så kvaliteten var elendig.

The Beach har jeg sett et par ganger, og den er jo grei. Jackie Brown kjøpte jeg av to grunner: For det første har jeg bare sett halvparten. For det andre er det Quentin Tarantino, som er et geni. The Sting vang sju Oscar på 70-tallet en gang, og i hovedrollene er det beste film-radarparet noen sinne. Robert Redford og Paul Newman. De spilte også sammen i Butch Cassidy and the Sundance Kid, som er en av yndlingsfilmene mine gjennom tidene.

På vei hjem fra Robert gikk jeg forbi et vakkert syn: En gammel, rusten Volvo 240 med følgende klistremerke i bakruta: "Vårt miljø, vårt ansvar".

2009-05-14T00:30:00.009+02:00

Oh shi- kom akkurat ut fra ferdig muntlig eksamen i Sosiologi & Sosialantropologi. Jeg pugget for det meste på kultur og sosialiseringprosessen, men trakk fordeling av goder som tema. Jeg gjorde det vel egentlig helt greit, men fyren tok meg i bakhold et par ganger. Jeg snakket om sosial mobilitet, både karrieremobilitet og generasjonsmobilitet, og brått spurte han meg om hvilke grupper Marx var opptatt av. Jeg ble faktisk overrasket over at folk fortsatt tror at Karl Marx’ klasseinndeling fortsatt gjelder. Jeg mener, det er tross alt ikke 1800-tallet lenger. Dette er ikke et industrisamfunn, det er et kunnskaps- og informasjonssamfunn.

I skrivende øyeblikk sitter jeg i kantina på Malakoff og venter på karakterene mine. Det er rart å være tilbake. Jeg har tilbrakt mange, mange timer i kantina her. Da satt jeg sammen med et bord fylt med venner, og vi spilte gjerne kort. Nå sitter jeg her sammen to retards jeg aldri har sett i hele mitt liv. Det er både godt og vondt å være tilbake.

Nå gjenstår eksamen i matte skriftlig. Jeg gruet meg ikke til dette, men matta gruer jeg meg til. De som kjenner meg godt vet at matte er min Akilles’ hæl. Jeg liker ikke matte, og har aldri likt det. Jeg husker at jeg lå langt bak klassen allerede på barneskolen. Matte er så definitivt, det er så endelig. Alt skal være perfekt for at det går opp, og svaret er viktigere enn spørsmålet. Jeg er en ordets mann. Jeg liker å skrive, jeg liker film, fotografi og så videre. Jeg liker også vitenskap, og psykologi. Kort sagt liker jeg ting hvor spørsmålet er viktigere enn svaret. Som ”Hvor kommer vi fra?”. Samme faen hvor vi egentlig kommer fra, det er spørsmålet som er viktig.

Kjære matte-elskere: Vennligst dø.

Okay, da var jeg hjemme igjen. Og jeg har fått vite karakteren min. Jeg klarte faktisk å svindle til meg en solid 4. Jeg er ekstremt fornøyd med det, med tanke på at jeg hadde 20 minutter til å forberede meg på et tema jeg ikke har lest noe som helst på: Fordeling.

Har blitt innkalt til rep. Det vil si Repitisjonsøvelse. Jeg var jo i Heimevernet, så jeg har fortsatt 26 uker igjen med militærtjeneste før jeg er ferdig. Mens jeg var i førstegangstjenesten ble vi lovet å ikke bli kalt inn til rep i 2009 fordi vi dimmet i 2009. Men jeg er innkalt til rep 1. september på Rygge Flystasjon.

Det er en oppkledningsøvelse for alle de nye, så forhåpentiligvis treffer jeg igjen noen av folka i troppen som var fra vestfold. Uheldigvis er øvelsen bare på tre dager, men jeg skal forhøre meg om bytting til HV Innsats. Dette vil innebære at jeg vil ha tre uker rep hvert år i steden for en uke. I løpet av øvelsen skal vi får utstyr, klær og våpen, vi skal skyte og vi skal ha nærkamp. Jeg gleder meg faktisk noe helt jævelig. Jeg bare ber om at Rygge har HK 416 før jeg kommer inn, så jeg kan ha en slem 416 hjemme i steden for en 40 år gammel AG3.

I går fikk jeg også en fantastisk pakke i posten! Noen av dere vet at jeg elsker indie-musikk, det vil si ukjente band. Jeg likte The Shins lenge før de ble spilt på Scrubs og Grey's Anatomy, det samme med The Fray og Aqualung. Disse bandene har nå blitt spilt i hjel, men i litt over ett år har jeg hatt et favorittindieband: Someone Still Loves You Boris Yeltsin. Jeg har fulgt de siden de ga ut sitt førstealbum uten plateselskap. Definitivt en av mine topp fem yndlingband. De høres ut som et mer avslappet Shins på en måte, og musikken er utrolig lett å høre på.

Og det var Someone Still Loves You Boris Yeltsin jeg fikk pakke av. Egentlig av plateselskapet deres, men jeg skal ikke være pirkete. Det jeg fikk i pakken min var dere to album, Broom og Pershing, på CD og vinyl, og en t-skjorte. Og hold kjeften din med at vinyl er et dødt medium. Hvis det er dødt, hvorfor i helvete gis det fortsatt ut LP-er? Uansett, uten tillegg i prisen fikk jeg to buttons hvor det står Someone Still Loves You Boris Yeltsin på russisk, tre klistremerker, tre plakater og en godteri-greie. Ja, jeg fikk godteri av et plateselskap. Airheads heter godteri-greia. Sært.

Poenget mitt er, foruten å prøve å spre litt god musikk, at jeg også fikk to "gavekort" på tre eksklusive SSLYBY (Myyye lettere å skrive) sanger. Problemet er bare det at begge gavekortene er på de tre samme sangene. Så hvis du eller noen du kjenner vil få et gavekort av meg, så er det førstemann til mølla. Sangene er The Beach Song, I Didn't Mean It og Stain. Jeg har ikke hørt noen av disse fra før, så jeg er utrolig spent.

Apropos gratis musikk: Nei, jeg skal ikke diskutere piratkopiering. Piratkopiering er slemt. Les videre hvis du liker Coldplay: På fredag kan du gå inn på Coldplay.com og gratis laste ned det nye live-albumet deres, som heter LeftRightLeftRightLeft. Klokken 10 på morgenen norsk tid vil albumet bli lagt ut for nedlasting.

Jeg abonnerer på Illustrert Vitenskap, og det er det beste bladet du får for penger, muligens med unntak av Larsons Gale Verden. I går fikk jeg et splitter nytt eksemplar levert, og jeg fant en meget interessant artikkel allerede 17 sider inn i bladet. De fleste artiklene er interessante, spør du meg, men denne er så utrolig at jeg skal dele den med dere ord for ord:

DATASPILL KAN DEMPE POSTTRAUMATISK STRESS

Psykologi: Man kan selv manipulere hjernen tiå lagre bare et svakt minne om en ubehagelig opplevelse. Alt som skal til for det, er å spille det klassiske dataspillet Tetris i en halv time i løpet av de første seks timene etter hendelsen.

I tiden like etter hendelsen er hjernen ennå opptatt med å lagre opplevelsen som et minne. Hvis hjernen forstyrres på dette stadiet av det enkle dataspillet, blir den dårlige opplevelsen på langt nær lagret like godt. Tetris aktiverer de samme hjerneområdene som dem man bruker for å bearbeide inntrykk etter en krisesituasjon. Spillet kan forebygge eksempellvis posttraumatisk stress der svært dramatiske opplevelser etter en stund kan utløse grufulle tilbakeglimt, angst og depresjoner. Det er forskere ved University of Oxford som hevder dette etter gjentatte vitenskapelige undersøkelser med 40 testpersoner.

Der har du det. Svart på hvitt: Tetris forebygger posttraumatisk stress fordi den forstyrrer hjerneområdene som bearbeider minner. Ikke rart jeg har dårlig hukommelse når jeg har brukt brorparten av de siste 12 månedene i sivil til å spille Tetris. Tetris er uten tvil det beste spillet noen gang laget. Det er et spill som er enkelt å spille, men vanskelig å mestre. Hvis du vil se om du er bedre enn meg er det bare å gå hit, trykke på tetris-animasjonen til høyre for hvor det står Neave med store bokstaver, og prøve å slå 650 000 poeng. Lykke til.
Aller sist vil jeg runde av ved å snakke litt om meg selv.

Når jeg gikk inn i førstegangstjenesten veide jeg 69 kilo. Etter seks måneder med fysisk trening og disiplin veide jeg 62 kilo. Nå som jeg har begynt med litt avslappet trening hjemme har jeg gått opp til 67 kilo. Og de fem kiloene er kun muskelmasse. Det kanskje høres ut som om 67 kilo er litt lite for en fyr på 180, og det er det kanskje. Men tro meg, mine damer og herrer, det er kunn bein og muskler.

Kombiner dette med liten tålmodighet, en lunte som mangler et par centimeter, og... Vent, stryk det siste. Lunta mi er ganske lang, men temperamentet den tenner er som dynamitt. De som har sett meg på løkka vet hva jeg snakker om. Spør Henrik. Gutten har hatt problemer med skulderen helt siden jeg takla han i 2005. Når dette kombineres med at jeg har hatt trening i militær nærkamp, er det bare å prøve seg. Dette kommer til å høres psykotisk ut, men noen ganger bare ønsker jeg at noen skal dra til meg. Jeg venter på det. Mest fordi jeg aldri har vært i en ekte slosskamp før.

Det nærmeste er vel egentlig når jeg, Niklas og Henrik var på byen i Langesund, og vi ble offer for blind vold. Jeg var på vei til å slå tilbake når det plutselig rabler for fyren som slo meg. Han plukker opp en stol fra utestedet vi var på, begynner å slå den mot en lyktestolpe og skriker "Gi meg en kniv! Hvem har kniv?!". Da var det egentlig bare å skygge banen.

Point being: Come get some! Devil Dog out.

2009-05-13T01:42:00.002+02:00

Etter en svært ufortjent helg er jeg nå tilbake. Først og fremst må jeg si at jeg har dummet meg litt ut angående eksamen. Jeg trodde, inntil i går, at jeg skulle ha matteeksamen i dag (onsdag). Det skal jeg ikke. Matte er den 19. mai. Egentlig en svært gledelig overraskelse, jeg trenger for så vidt all mulig tid i verden for å lære meg matte. Men i dag skal jeg altså ha muntlig eksamen i Sosiologi og Sosialantropologi. Hipp hurra. Jeg ser at veldig mange på Facebook friker ut når eksamen nærmer seg, men jeg har egentlig vært kad som en fisk hele tiden. Kanskje fordi jeg rett og slett er en rolig person, men jeg føler meg ikke nærvøs i det hele tatt. Det kan også være fordi jeg er relativt sikker på at jeg stryker.

På fredag fikk jeg pakken min fra Platekompaniet: The Untouchables, Bullitt og Generation Kill. Sistnevnte er en miniserie fra HBO om de første soldatene som gikk inn i Irak i 2003: 1. Recon Marines. Serien følger soldatene i fire uker, fra trening i Kuwait til tagningen Baghdad. Det er en helt fantastisk bra serie hvor fokuset ikke er skyting og dreping, men på det psykiske aspektet ved krig. Hvordan krig påvirker krigerne. Du ser også hvor dårlig utstyr og dårlig ledet soldatene var. Serien består av syv deler, og hver del varer i litt over en time, så det var det jeg brukte fredag og søndag til.

På lørdag klipte jeg meg endelig, men jeg kan ikke si jeg er veldig fornøyd. Jeg ba fyren om å klippe meg kort i militær-stil fordi jeg hadde sett fire timer med Generation Kill kvelden før. Hva får jeg? Hockey. Det så greit ut når jeg dro fra frisøren, men nå har det gått opp for meg at han ikke klipte bakhodet mitt. Mulig jeg må reparere litt selv, noe som alltid er en stor gamble.

På lørdag fikk jeg en tekstmelding klokka sju på kvelden om jeg ville være med på et par verandapils. Om jeg vil? Om jeg vil, da eller? Det hele eskalerte seg til en aldri så liten fest. Vi klarte til og med å lure Robert til å drikke. Hver gang Marius ga Robert og en annen et shot, fikk den andre alltid vann. Good times. Til slutt svek Robert oss, men resten stakk på byen. Trenger vel egentlig ikke å legge ut om Moss' byliv med mindre du ikke er fra Moss. Det er trist, det er alt man trenger å si. Vi kommer inn og det er maksimum ti stykker der, inkludert to russ.

På søndag spilte vi poker i seks timer, og Robert presterer nok en gang å ha tilbakestående flaks. Dette starter pre-flop: Marius, som spiller etter boka, nesten som Phil Hellmuth, sitter til etter store blind, og raiser tre ganger big blind. Robert sitter etter Marius, og raiser med 3400. Jeg ser på kortene og ser ned på AK suited. Jeg vet at Marius antageligvis har en god hånd, men Robert er kapabel til å rykke inn med hva som helst, så jeg caller. Marius går all in. Robert caller, det samme må jeg. Her tenker jeg at jeg antageligvis er opp mot Robert med middels pocket og Marius med enten to bildekort eller ganske høy pocket. Uansett har jeg to live cards.

Marius snur og viser KQ suited, Robert viser QJ off suit. Når Marius raiser kan man ikke calle med mindre man har en sterk hånd, men Robert raiser Marius. Når Marius så går all in, kan man ikke calle med mindre man har en ekstremt sterk hånd. Men Robert følger ikke fornuft, han raiser og caller all in med QJ off, noe som ikke er en sterk hånd i det hele tatt etter min mening. Så der sitter Robert da all in med to spillere som har sterkere hender, og kan ikke vinne med mindre han har flaks og fanger en knekt. Noe han gjør.

Jeg ble nylig spurt av en som har fulgt bloggen min lenge om hvilke blogger jeg følger. Egentlig ikke mange. Jeg følger én blogg som ikke er skrevet av en av mine venner, og det er PostSecret. Du burde definitivt sjekke siden, den blir oppdatert hver søndag.

2009-05-07T01:48:00.007+02:00

Min gode venn, Robert Flobergseter (HverdagsKampen), Mr. Jeg-kan-gå-fra-kokkelinja-til-å-være-markedskonsulent-for-Radio Ski er en pussig type. Han er, som nevnt, Markedskonsulent. Ja, du tenker på samme Robert: Ica- og Tysenfryd-Robert. Han var på en jobbseminar hvor han ble fortalt at han ikke kunne gå i møter med olabukse og genser, så da begynte han å gå med dressbukse, skjorte og pensko. Dessverre var det ingen på det seminaret som fortalte han at med mindre man har en rå sjeggvekst, så bør man barbere seg når man vil se profesjonell ut.

Gutten går i møter med pene klær, stusselig sjegg og pakkisbart. Det er et trist, trist syn. Hver gang jeg sier til han at dunveksten må bort bortforklarer han seg med at han "glemte" det, til tross for at alt unntatt haka og overleppa er barbert. Derfor ser jeg på det som min oppgave å demonstrere for overfor gutten hvoor latterlig det ser ut. Som du kanskje vet har jeg sjeggvekst som en tolvårig jente (Takk, pappa), og nettopp derfor er jeg som skapt for denne utfordringen.

Jeg barberte hele trynet med unntak av barten i dag, og det går sikkert et par dager før jeg får et fint dunlag over leppa. Apropos hår skal jeg endelig klippe meg. Har vel ikke klipt håret siden februar, så it's been a long time coming. Vent ett lite øyeblikk, har et målebånd liggende et eller annet sted på rommet. Håret er nå rundt åtte centimeter midt på skallen, og jeg ser for meg at jeg tar bort en seks-syv av disse. Lørdag er dagen, hvis noen lurte på det.

Jeg har innført et system som skal hjelpe meg ta avgjørelser jeg ikke vet hvordan jeg skal ta: En mynt. Til jul i fjor fikk jeg en gammel mynt av bestemor til jul, og jeg har ikke hatt mye bruk for den fram til nå. Selve systemet er ganske enkelt; Hvis jeg har et dilemma hvor jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, finner jeg de to beste alternativene og knipser mynten for å se hva jeg skal gjøre. Den ene siden har en løve på, så den representerer den mest dristige løsningen, mens den andre siden har en hest, så det er den trygge løsningen. De siste dagene har jeg snudd døgnrytmen litt for mye, og har våknet et par timer for sent. Løsing 1: Døgne for å snu tilbake døgnet. Løsning 2: Legge meg halv fire og håpe på det beste. Jeg knipset og fikk hesten, ergo jeg måtte legge meg. Uansett hva jeg har lyst til må jeg følge mynten.

Ligger i skrivende stund i sengen med en kopp kaffe og varmer opp for dagen med siste episode av engelske The Office. Det må være tidenes beste komiserie. Ærlig talt, for å være en ren komiserie er den helt der oppe med Seinfeld. Ricky Gervais er uten tvil et komisk geni. Jeg har sett alt av den amerikanske versjonen også, men den er ikke i nærheten på noen måter. Steve Carrell overspiller så latterlig at han får Drogba til å se troverdig ut. Det er ingen dybde i den amerikanske, som det meste annet av amerikanske komiserier. Den britiske versjonen ser virkelig ut som en dokumentar.

Jeg har rundet Pokémon til Gameboy mange ganger, men jeg har aldri sett i nærheten av halve TV-serien. Den har jeg snart sett ferdig hele første sesong av nå, og jeg er rett og slett sjokkert over hvor bra spillet er laget. Det er nesten identisk med seriens historie, og alle små detaljer er like. Som Safari Zone, Pokémon Tower, Snorlax-er som sperrer veier, at Pikachu ikke utvikler seg, at Team Rocket hele tiden skal prøve å ødelegge for deg, og mye mer. Legg dette i tillegg til et spill med mange byer og veier, 150 forskjellige Pokémon og du får et veldig stort spill, til tross for at en Gameboy sikkert har samme dataprosseseringsevne som en meitemark.

Selv om jeg fikk relativt mye søvn i natt (Åtte timer) er jeg fortsatt så trøtt at jeg ikke orker å stå opp for å kle på meg. Hadde det ikke vært for kaffe hadde jeg antageligvis bare vært en formløs deigklump som lå i sengen hele dagen. Men kaffe er jeg en velskulpturert deigklump som sitter i en stol hele dagen. Den eneste ulempen med kaffe, sånn som jeg ser det, er at jeg blir så sinnsykt dehydrert av det. Så når jeg skal trene må jeg sitte en time i forveien og helle i meg med vann.

Jeg er i så bra for om dagen at det er helt latterlig. Vanligvis har jeg veldig god selvtillitt, men nå er det på grensen til det utilgivelige. Jeg mener, jeg har trent på treningssenter bare en håndfull ganger, og det var for to eller tre år siden. Likevel kan jeg nå ærlig si at brystmusklene mine stikker ut når jeg ser meg i profil. Begynner å nærme meg en B-cup. Jada, du sier sikkert at det har gode gener og førstegangstjeneste har mye av æren for det, og da har du helt rett. Likevel må jeg få litt av æren som har fortsatt med å trene selv om det nå er tre og en halv måned siden jeg dimiterte. For the record: Jeg eier ikke og har ikke tilgang på annet treningsutstyr enn skogen.

I forrige innlegg sa jeg at jeg var den største ateisten siden Richard Dawkins. Sikkert en del av dere som klødde seg i hodebunnen da. Mange (To) spurte meg om hvem denne Dawkins var, og ærlig talt kommer jeg ikke til å si det. For det første: Mannen er et geni, og jeg mener at alle burde vite hvem det er. For det andre: Du er på internet akkurat nå. Søk på han på YouTube og Wikipedia. Jeg ville tippet av 90 % av leserne ikke vet hvem Norman Borlaug er en gang. Borlaug er, og jeg er dønn seriøs når jeg sier dette, den største mannen som noensinne har levd. Hvis Jesus noensinne har i det hele tatt levd, og mange historikere tviler på om han faktisk har eksistert, så er Norman Borlaug uansett en større person.

Jeg mener ikke å hylle han som en gud, men han er antageligvis det nærmeste du kommer. Han er en forsker som utviklet kornavlinger som gir mer korn, og er mer motstandsdyktige. Og han satt ikke i et labratorium i London mens han gjorde dette, han bodde med bønder i Mexico. Når han var ferdig der, dro han til sør-asia. Og så til afrika. Når han vant Nobels Fredspris i 1970 ble det antatt at han hadde reddet 100 millioner menneskeliv. I dag antas det at tallet ligger på rundt 245 millioner. Jeg skal ta et lite hypotetisk spørsmål her nå: Hvis Jesus var en ekte person, og HVIS han virkelig hadde kreftene biblen hevder; hvor mange mennesker helbredet han? Kanskje hundre? Norman Borlaug har reddet 245 millioner menneskers liv. I tillegg har han reddet EN MILLIARD fra sult.

Hvis ikke det er en gud, så vet ikke jeg. Folk burde drikke hans "blod" i kirken. Ikke bare er han fantastisk fordi han har reddet en sjettedel av verdens befolkning, men han er også en av genmanipulert mats pionerer. Selv om han, gjennom vitenskap og teknologi, har reddet så mange, er det fortsatt folk som er så idiotiske at de hevder økologisk mat er bedre. Christina, jeg håper du følger med: Hvis alle hadde spist økologisk mat, hadde vi bare hatt nok mat til å fore 2/3 av verdens befolkning. To tredjedeler. Og jeg tror ikke at to milliarder kommer til å melde seg frivillig til å dø.

Faktum er at folk i den vestlige verden har et valg. De kan velge å spise økologisk. I andre verdensdeler har de ikke noe valg. Forholdene og jorden plantene skal vokse i gjør at de må genmodifiseres for å kunne vokse der. Og det er her historien blir virkelig trist. I 2002 på Envirometal Summit i afrika overbesviste propagandamaskinen til organisasjoner, som Greenpeace, lederne til flere fattige land til å avslå tonnevis med genmanipulert korn. Hva kunne få lederne til land som Zambia til å avslå gratis kornavlinger? Vel, Greenpeace of Friends Of The Earth sa at maten var giftig.

Med mindre du og dine sulter så bør du holde kjeft. Du burde feire at du har for mye mat. Og Norman Borlaug? Han er av norsk ætt.