Saturday, June 30, 2007

Mange har gjort et par comeback for mange. Maradona for eksempel. Men det stopper ikke meg fra å gjøre mitt tredje (?) comeback, og det med en sjelden bloggpost i ferien! Er det ikke utrolig? Praktisk talt nesten tre måneder ferie som kunne blitt brukt på damer, alkohol og rock. Her sitter jeg inne midt på natta, tenker og filosoferer og så videre. Hjernen min er min forbannelse, virker det som. Den vil bli min død.

Sommeren hittil er blitt brukt til å være en del med den faste gjengen, faktisk noe trening og et usunt forhold til The Simpsons og Xbox-en min. Løftene fra fjorårets høst om soling, grilling og høy alkoholføring har noenlunde gått i vasken. Det har vært noen kalde pils med kompiser.

Jeg har nesten klart å sole meg litt. Glemte husnøkkelen når jeg dro på skolen for siste gang, så jeg måtte være ute i hagen halvannen time til brutter'n min kom hjem. Jeg grep muligheten og bestemte meg for å sole meg litt. Dessverre sovna jeg i hengekøya, så jeg fikk ca. en time sol på brøstet, men null sol på ryggen.

De første dagene så jeg helt latterlig ut. Solbrent og rosa som en griseunge på brystkassa, og bleik som et A4-ark på ryggen. Jeg har ikke jevna ut fargeforskjellen enda, men jeg er ikke solbrent lenger da... Det må da bety noe?

Det er så deilig å være lat. Argh, hadde egentlig tenkt til å ikke skrive stor bokstav eller punktum der, men jeg er litt perfeksjonistisk av meg. Anywho. Til høyre for meg står en bunke på 16 CD-er, noen kjøpt så tidlig som i januar, som ennå er uhørte. Ved sengekanten står to bøker som er påbegynt, men ikke avsluttet. Dessuten har jeg flere bøker på "leselisten" min.

En av mine bedre oppnåelser i ferien er at jeg praktisk talt har snudd døgnet. Jeg legger meg rett før foreldrene mine drar på jobb, og står opp rett før de kommer hjem fra jobb. Egentlig kommer det ingen fordeler ved en slik livsstil, men det føles litt rebelsk og morsomt.

Skulle ønske livet mitt var mer som en film. I filmer skjer det alltid mye greier. du ser aldri filmer hvor hovedpersonen sitter hjemme og skriver tull på internett langt utpå natta. Hvis livet mitt skulle vært en film, ville det vært en særdeles kjedelig en. På grensen til tåredryppende. Hei, vent litt! Kalte jeg nettopp meg selv for en taper?!

Hvis livet mitt hadde vært en film, hadde det kommet kul rock-musikk når jeg rulla meg ut av senga kvart på 4 om ettermiddagen, med en stripe kokain på skrivebordet og en dame i hver arm. Deretter ville jeg ha sklidd ned gelenderet og sjekka kjøleskapet for frokost. Øl og bløtkake. Jaha. Ikke mye næring i det, men det for holde. Alt dette i slow motion, naturligvis.

Planen min for dette comeback-innlegget var at det skulle være ultralangt, men jeg er tom for ideer. Vent, jeg har en: Har noen sett Transformers-traileren? Jeg føler meg litt dum som sier dette, men den filmen ser utrolig ut! Sjekk animasjonen! Har aldri hatt noe forhold til Transformers, aldri sett de på TV eller noe, men jeg veit jo hva det er.

Når man innrømmer at man vil se Transformers-filmen føles det ut som om man er den stereotypiske amerikanske nerden. krøllete rødt hår, fregner, tjukke briller, tjukk mage (Dette har vel forsåvidt stort sett alle amerikanere nå?). Men jeg kunne ikke bry meg mindre! Jeg skal se Transformers-filmen! Hah!

Leste for litt siden at Bush nå endelig har gitt inn for presset, og skal legge ned Guantanamo-fengselet. Selv om at jeg synes Guantanamo er en håpløs situasjon, vil det nok ikke bli noe bedre om han legger ned hele basen. Sånn som det er nå, klager jo folk på at fangene som er "terrorister" ikke har noen rettigheter, ikke er blitt siktet eller funnet skyldig for noe som helst. Planen til Bush er nå å legge ned fengselet og sende de innsatte til militære fengsel i USA.

Dette skremmer meg. Så vidt jeg skjønner vil Bush fortsatt ikke felle noen av de innsatte, han vil ikke gi de en rettferdig rettsak, og han vil heller ikke gi de noen rettigheter som helst. Det han derimot vil gjøre er å spre de innsatte utover hemmelige militærbaser over hele USA. Slik blir Guantanamo borte, og folk har ikke lenger én institusjon å fokusere klagene sine på.

Nok politikk. Dere skjønner sikkert på hvilken side av skalaen jeg står. Tror forresten det står til venstre på menyen her et sted også.











Tom for ideer igjen. Takk for at du leste! Neste gang jeg finner noe kjedelig å klage på skal jeg skrive det inn her! På gjensyn!