Jeg har gjennom denne bloggens levetid skrevet mye piss bare for å provosere. Spesielt hardt har det gått ut over religion, og kristendom spesielt Og jøder. Men i forrige innlegg var hovedtemaet mannlighet, og av en eller annen grunn av var det kontroversielt av meg å si at ekte menn ikke tar solarium, bruker rosa pannebånd og drikker rusbrus. Christina: Jeg sa ingenting om kvinner. Jeg har ingen mening om hvorvidt kvinner bør/ikke bør ta solarium, jeg bare sier det at menn ikke burde gjøre det.
Egentlig bryr jeg meg ikke, men der og da måtte jeg slippe ut litt steam. Jeg er en liberteaner. Det vil si at i motsetning til den største delen av Norges politikere, så mener jeg at folk klarer å ta vare på seg selv. Vi trenger ikke å ha staten som barnevakt 24/7. Hadde jeg vært konge så hadde landet sett veldig anderledes ut. Jeg hadde legalisert hasj. Noen synes sikkert at det er kontroversielt, men det kan jeg ikke skjønne. For det første ville staten ha tjent penger på det. Hasj er selvfølgelig ikke noe man skal dele ut eller selge på gatehjørner, så jeg ville ha solgt det gjennom en statseid bedrift. Eventuelt kunne man solgt det i privateide bedrifter, men gjort sånn at det måtte skattes.
Hvis det er staten som regulerer hasj vil man kunne kvalitetssikre varene. Dessuten ville dopsmuglere og gangstere brått vært uten jobb. Greit, kanskje ikke alle, noen ville sikkert lagt prisene langt ned. Men ville du kjøpt billig hasj av en tvilsom fyr i en bakgate eller noe som er litt dyrere, men som du vet er trygt? Nettopp. Og dopdealere dealer dop for å tjene store penger, så de ville ikke overlevd.
Antall dødsfall i Norge i 2007 som direkte årsak av alkohol: 314. Dette er folk som har dødd av alkoholforgiftning og så videre, ikke av bilulykker hvor en beruset person er involvert. Inkluderer du slike dødsfall vil tallet stige drastisk. Antall dødsfall i U.S.A. av alkohol hvert eneste år: litt over ett hundre tusen. Hundre tusen personer dør årlig i amerika som følge av alkohol. Antall døde hvert år i amerika som følge av hasj? Null. Antall døde som følge av hasj i hele verden, gjennom tidene? Null. Det er fysisk umulig å dø av hasjoverdose. Det er ikke registrert ett slikt tilfelle i hele verdenshistorien.
Prostitusjon ville jeg også legalisert, av nøyaktig samme grunner som hasj. Det som er skummelt med dop er bakmennene, det samme gjelder prostitusjon. Hvis det hadde vært lovlig med prostitusjon, og staten kunne regulert det selv, hadde ikke unge kvinner blitt solgt som slaver. Da kan de selv gjøre som de vil, for plutselig er det en jobb. I tillegg kunne man påkrevd rutinemessige sjekker for å finne ut om noen av de prostituerte hadde pådratt seg en seksuelt overførbar sykdom, noe som gjør det hele mye tryggere, også for kundene.
Noe har gått opp for meg når det gjelder å skrive. Jeg har to hastigheter: "Jeg vil gjøre alt for å unngå det" eller "Jeg klarer ikke å få skrevet ut ideene fort nok". Utrolig irriterende. Når jeg var i militæret hendte det at jeg opplevde noe som var så sinnsykt morsomt at jeg måtte skrive en mail hjem for å fortelle om det. For eksempel når vi var på en øvelse, og vi skulle løse forskjellige oppdrag. Laget mitt skulle løse en gissel situasjon, og naturligvis måtte vi gå en lang omvei og bruke taktisk forflyttning for å komme oss bort. Halvveis bort til målet står halve laget inntil hver sin bygning på hver sin side av en vei. AG3-er peker i alle retninger for å sikre oss, og vi kommuniserer med tegnspråk, fordi det har rullet en (helt seriøst) snøstorm inn over basen.
Når jeg skal fortelle om sånt, da går fingrene over tastaturet som Usain Bolt over målstreken: Sinnsykt fort. Men når jeg derimot skal pønske ut noen fine gåter, komplekser og annen filosofi går det saktere. Mye saktere. Apropos gåter: Har funnet på en fantastisk gåte til dere. Strengt talt fant jeg den på YouTube, men vi later som om jeg fant den opp: En hest er bundet fast i et fem meter langt tau. Seks meter lengre bort står det er høyball. Likevel klarte hesten å få tak i høyballen. Hvordan? Les den, tenk over det, ikke juks. Jeg poster svaret helt nederst.
Forrige uke, på onsdag om jeg ikke husker fullstendig feil, var jeg nok en gang med Niklas og Robert i studio på Radio Ski. Jeg tok med meg min GameBoy, som jeg bare har ett spill til: Pokémon Red. Herlig nostalgia. På tre dager hadde jeg spilt 20 timer, noe som jeg synes er ganske bra, i og med at jeg knapt var hjemme på fredag. I går, søndag, ble jeg "ferdig" med spillet. Jeg slo Elite Four i Pokémon League og ble ferdig med historiedelen av spillet. I dag fanget jeg Mewtwo, min yndlingspokemon. Fortsatt er det en del igjen, målet er jo egentlig å fange alle 150 typene Pokémon, men på Red og Blue kan man maks få tak i 125, har jeg lest.
Dette er fordi at det er fire pokemon som bare utvikler seg ved bytting med en kamerat over link kabel (Kadabra, Machoke, Graveler og Haunter). Det er også et par pokemon du bare møter en gang (Hitmonlee og Hitmonchan) og Evee som du bare kan utvikle til en av Vaporeon (Som jeg valgte), Jotleon og Flareon. Dessuten finnes det ikke ville Squirtle eller Bulbasaur, så det utelukker jo seks typer. Nå har jeg 71 typer, har sett 131, og veit om noen jeg ikke har. Hypno, Ditto, Electrode, Voltorb, Graveler, Abra, Kadabra, Mr. Mime, Sandslash, Sandshrew, Porygon og mange fler.
Videre kan jeg fortelle at jeg vurderer jeg å gi meg med å snuse. Dere som snuser nå tenker sikkert "For en idiot! Snus er sykt digg!", og dere som ikke snuser tenker sikkert "For en idiot! Hvorfor i helvete begynte du å snuse?!". Jada, snus er digg. Men det kan gi deg kreft. Dessuten forårsaker det gulning av tennene, og jeg drikker i tillegg kaffe. Snus ødelegger også tannkjøttet ditt, og det vil etterhvert begynne å trekke seg tilbake, slik at tannrøttene blir synelige. Nei takk.
Det store spørsmålet er hvordan jeg skal slutte å snuse. Jeg har sett at de i Sverige har urtesnus-greier, som er uten tobakk. Dette skal visstnok hjelpe til med å avvenne kroppen. Men jeg har tenkt til å ta en helt annen taktikk hvis jeg bestemmer meg for å slutte: Cold Turkey. Jeg skal fortsette å snuse til jeg ikke har mer snus, og så bare slutte.
Du har sikkert hørt vitsen "Bestefaren min døde i Auschwitz. Han datt ned fra et vakttårn mens han skøyt på fangene", men akkurat nå fant jeg på en ny vri på den samme vitsen. Personlig synes jeg min versjon er bedre, men dere får nesten bestemme selv: Bestefaren min døde i Auschwitz. Han døde av lykkelighet.
Hvis du ikke synes det er morsomt kan du stikke av. Da leser du seriøst på feil blogg. Du kan godt gjøre meg en tjeneste og finne to ting; Et barberblad og hovedpulsåren din. Introduser dem for meg.
En hest er bundet fast i et fem meter langt tau. Seks meter lengre bort står det er høyball. Likevel klarte hesten å få tak i høyballen. Hvordan? Den andre delen av tauet var ikke bundet fast i noe. Haha...
Thursday, April 30, 2009
Sunday, April 26, 2009
Ser man det, innlegg nummer 80.
Tror nesten det er på tide for meg å kjøpe meg en ny stasjonær datamaskin. Denne er sikkert tre år, og en datamaskin er utdatert hvis den er seks måneder gammel nå om dagen. Jeg får fire feilmeldinger jeg må trykke bort hver gang jeg starter opp datamaskinen. Og jeg tror ikke det er et bra tegn når antivirusprogrammet mitt, MacAfee, gir meg følgende melding med jevne
mellomrom:
Jeg er, som de fleste vet, en mann. Og da mener jeg ikke bare at jeg har en penis, for det har jeg også, men jeg er en mann. Det er faktisk ikke ditt genitalia som bestemmer kjønnet ditt. Jeg er en mann i den forstand at jeg liker poker, whisky, fotball og så videre. Men å være mann er ikke bare bestemt av hva du gjør eller liker. Ofte blir det også bestemt av hva du ikke gjør og ikke liker. For eksempel har jeg aldri, i hele mitt liv, ikke en eneste gang, satt fot i et solarium. Ikke en gang mens maskinen var av.
Jeg vet at mange tar sol for å tilvenne kroppen før man drar til syden. Jeg har vært i syden opptil flere ganger, mange av de på greske øyer, men jeg har aldri gjort det. Og det er det som er feil med min generasjon. Det er en generasjon med "menn" som tar sol, bruker pannebånd, drikker rusbrus og går med Lindeberg-klær, som fortsatt presterer å kalle seg menn fordi de innehar en penis. Skammelig.
Jeg har aldri tatt sol, og kommer antageligvis aldri til å gjøre det. Men hvis jeg noen gang blir lurt til å gjøre det vil jeg si unnskyld på forskudd: Jeg beklager. For å gjøre opp for det skal jeg drikke en sekser mørkt øl, se på poker og kaste stein på katta til naboen.
På tide med litt Steffen-filosofi. Innslaget i bloggen hvor jeg legger inn noe jeg har tenkt litt på i det siste. Her kommer gullkornet: Hvis man brekker en smule i to, er det da to smuler eller to halve smuler?
Hva hadde skjedd hvis Pinocchio hadde sagt "Nå kommer nesen min til å vokse" ?
Hvis man har sex med sin klone, er det da incest eller masturbering?
Hvis "actions are stronger than words" hvorfor er pennen mektigere enn sverdet?
Bloggen ble i dag litt non sequitor, men det får heller bare være. Vi leses.
Tror nesten det er på tide for meg å kjøpe meg en ny stasjonær datamaskin. Denne er sikkert tre år, og en datamaskin er utdatert hvis den er seks måneder gammel nå om dagen. Jeg får fire feilmeldinger jeg må trykke bort hver gang jeg starter opp datamaskinen. Og jeg tror ikke det er et bra tegn når antivirusprogrammet mitt, MacAfee, gir meg følgende melding med jevne
mellomrom:
An error occured while updating. Please re-install the following applications:Noe gikk akkurat opp for meg. Charty, en venn av meg siden barneskolen, er russ i år. Hans russebil heter Jägermeisters. Dette er fordi de er sponset av selveste Jägermeisters. Det var ikke det som gikk opp for meg, men dette: De er russ, ergo 18, kanskje 19. Men Jäger har 35% alkohol, noe som gjør at det er ulovlig for gutta å kjøpe. Hvis du er markedføringssjefen hos Jägermeister Norge, burde det egentlig ikke gå opp for deg at å annonsere på en russebil ikke er den beste reklamen?
MacAfee SecurityCenter
Jeg er, som de fleste vet, en mann. Og da mener jeg ikke bare at jeg har en penis, for det har jeg også, men jeg er en mann. Det er faktisk ikke ditt genitalia som bestemmer kjønnet ditt. Jeg er en mann i den forstand at jeg liker poker, whisky, fotball og så videre. Men å være mann er ikke bare bestemt av hva du gjør eller liker. Ofte blir det også bestemt av hva du ikke gjør og ikke liker. For eksempel har jeg aldri, i hele mitt liv, ikke en eneste gang, satt fot i et solarium. Ikke en gang mens maskinen var av.
Jeg vet at mange tar sol for å tilvenne kroppen før man drar til syden. Jeg har vært i syden opptil flere ganger, mange av de på greske øyer, men jeg har aldri gjort det. Og det er det som er feil med min generasjon. Det er en generasjon med "menn" som tar sol, bruker pannebånd, drikker rusbrus og går med Lindeberg-klær, som fortsatt presterer å kalle seg menn fordi de innehar en penis. Skammelig.
Jeg har aldri tatt sol, og kommer antageligvis aldri til å gjøre det. Men hvis jeg noen gang blir lurt til å gjøre det vil jeg si unnskyld på forskudd: Jeg beklager. For å gjøre opp for det skal jeg drikke en sekser mørkt øl, se på poker og kaste stein på katta til naboen.
På tide med litt Steffen-filosofi. Innslaget i bloggen hvor jeg legger inn noe jeg har tenkt litt på i det siste. Her kommer gullkornet: Hvis man brekker en smule i to, er det da to smuler eller to halve smuler?
Hva hadde skjedd hvis Pinocchio hadde sagt "Nå kommer nesen min til å vokse" ?
Hvis man har sex med sin klone, er det da incest eller masturbering?
Hvis "actions are stronger than words" hvorfor er pennen mektigere enn sverdet?
Bloggen ble i dag litt non sequitor, men det får heller bare være. Vi leses.
Thursday, April 23, 2009
Hmm.. Det ser ut til at jeg har fått en fin liten varselmelding før man kommer inn på bloggen. Så koselig. Etter to og et halvt år med raseri, drapstrusler og piratkopieringssnakk har noen endelig varslet Blogger om upassende innhold. Bravo, Sherlock.
Nå over til noe jeg sjeldent tar opp på bloggen min: Meg.
Jeg vet at det er lett for meg å sitte på stolen min her og se ned på folk som er overvektige. Jeg skjønner det. Men på et eller annet tidspunkt går man fra å være litt overvektig til å være direkte lat. Folk tenker at de veier 10 kilo for mye, så da kan de like så godt gi opp. Det er helt feil.Og tro meg, jeg er klar over hvor heldig jeg er som har den fysikken jeg har og genene jeg har fått. For å sitere Brad Pitt: Jeg er den fyren du hater på grunn av genene mine. Jeg er den fyren som kan spise fast food syv dager i uken uten å legge på meg så mye som et gram. Den siste måneden i militæret prøvde jeg faktisk å legge på meg, vi skulle tross alt ha vinterøvelse, så et lite fettlag hadde bare vært til min fordel. Jeg spiste så mye jeg kunne, og spiste kebab to-tre ganger i uken. Hva skjedde? Jeg fikk riktignok ikke veid hvor mye jeg la på meg før øvelsen, men etter øvelsen hadde jeg gått ned en kilo.
Jeg har spilt fotball mer eller mindre aktivt i store deler av livet mitt, og har derfor vært i grei form i lang tid. Men jeg har ikke vært i god form før nå. Jeg kom riktignok ut av militæret i januar, men det gjorde ikke veldig stor forskjell på fysikken min. Jeg mistet riktignok fem kilo valpefett og fikk litt bedre utholdenhet, men jeg ble hverken sterkere eller raskere. Og etter militæret trente jeg ca null ganger på tre måneder.
Det militæret derimot gjorde for meg er å forsterke målbevisstheten min. Jeg har alltid vært seig og sta, men etter militærtjenesten er jeg bestemt. Jeg har den siste måneden jogget to eller tre ganger i uken og jeg har trent styrke like mange ganger. Dette har ført til at jeg denne uken har prøvd mitt nye treningsprogram. Et program jeg definitivt hadde brukt om jeg var overvektig. Jeg kaller det "Ingen trening, ingen dusj".
Jeg ser på en dusj daglig som obligatorisk, og det burde de fleste andre. Jeg er ofte rundt andre mennesker, og da kreves det at jeg ikke lukter som om jeg er hjemløs og har bodd under ei jernbanestasjon de siste tre årene. Treningsprogrammet mitt er enkelt nok: Jeg får ikke lov til å ta en dusj før jeg har trent. Kun etter å ha trent styrke eller løpt i en time tillater jeg meg selv å dusje. Hadde jeg i tillegg vært overvektig hadde jeg kombinert programmet med en diett jeg kaller "Med mindre det er en salat, så kan jeg ikke spise det".
Hvis du ikke orket lese alt det, kan du her få en kort oppsummering: Hvis du er feit, ta deg en løpetur i steden for en time foran TV-en. Og tving ned en salat innimellom.
På torsdag var det endelig poker igjen, og jeg skuffet meg selv ved å ryke ut som andre mann. Til mitt forsvar skal det sies at jeg hadde nut flush på turn, Niklas hadde tress i knekt. På river parrer selvfølgelig bordet seg, så Niklas fyller huset sitt. Latterlig.
Etter pokeren gikk jeg, Marius og Niklas ned for å ta en titt på Roberts bil. Robert har, som mange av dere vet, ikke hatt mye flaks med bilene sine. Den forrige brakk bakakselen etter at Robert hadde hatt den i to måneder. Den nye bilen har han vel hatt i rundt en måned nå, og den vil ikke starte lenger. Vi tenkte det kunne være batteriet, så vi fikk hjelp via startkabler fra Niklas' mor. For å lade opp batteriet sa Marius at man måtte kjøre i 100 km/t i en time, og ingen hadde noe bedre å gjøre, så vi satte i vei.
Først kjørte vi litt rundt i Moss før vi satte kursen mot Sverige. Hvorfor vet jeg egentlig ikke, klokken var vel halv tolv på kvelden. Når vi først hadde kommet oss dit skulle Robert vise at han kunne "smuglerruta" som går gjennom skogen. Han gjorde selvfølgelig ikke det, og vi kjørte rundt i en god time i forlatt, mørk, svensk skog. Det var som tatt rett ut fra en skrekkfilm. Fire unge gutter på road trip som ikke vet hvor de er eller hvordan de kommer seg til helvete vekk derfra.
Men det var sinnsykt moro. I hvert fall for meg. Niklas var så redd at han holdt på å pisse på seg, spesielt når vi kjørte forbi en gammel kirkegård hvor det var lys på noen av gravene. Jeg koste meg i hjel og kasta bensin på bålet ved å skremme han titt og ofte, og spørre Robert om vi kunne stoppe for å se på gravene.
Etter hvert gikk vi lei av å kjøre rundt uten mål og mening og fant til slutt veien tilbake til Norge. Klokka var midnatt, og det var tollkontroll. Vi holdt selvfølgelig på å le oss i hjel, og bestemte oss for å kødde litt med tolleren som sto der. Alle, bortsett fra pingla Robert, tok på seg solbrillene og så ut så mistenkelig som de kunne. Men han bare vinket oss gjennom. Målet var jo å bli stoppet, så vi bestemte oss for å ta en runde til, og denne gangen skulle jeg spørre tolleren på min berømte russiske engelsk om "For to directions Norway please".
For å gjøre hele greiene enda mer mistenkelig stoppet vi i Sverige og alle byttet plasser. Vi nærmet oss tolleren sakte, men sikkert. Det var som en scene fra en spaghetti western. Han sto der som sheriffen i landsbyen og skuet på oss med Clint Eastwood-øyne med armene i kors. Blikket hans var så stygt og psykisk penetrerende at jeg backet ut av min plan om å dra noen russiske gloser. Denne gangen stoppet han oss.
Robert ruller ruten ned, og mannen bår sakte bort. Han lener seg frem, og skuler inn i bilen. Jeg tør ikke en gang å se på han. Jeg sitter fryst fast og stirrer rett frem. Med solbrillene på. Alle untatt Robert har solbriller på.
Vi ler oss i hjel før tre meter er kjørt. Det føles ut som om vi klarte å smugle inn 14 kilo crystal meth, og adrenalinet flyter fritt. Det morsomste jeg har gjort på en god stund. Jeg ler nå, men om ti år kommer jeg til å tenke tilbake på hvor tilbakestående vi var.
Videre kan jeg si at jeg endelig har blitt en trendhore. Nei, jeg har ikke kjøpt meg et produkt lagd av Apple, men jeg har blitt medlem på Twitter. Jeg var skeptisk til MSN når det ble kult, jeg var skepisk til Facebook før det ble kult, men ble med før brorparten av dere. Nå elsker jeg Facebook. Og nå har jeg av en eller annen grunn blitt med på Twitter. Så at et par av vennene mine hadde blitt med, så jeg tenkte at jeg kunne bli med. Jeg mener, jeg taper vel ingenting på å prøve det i en stund?
Hvis du leser bloggen og vil følge meg og/eller bli fulgt, legg inn en kommentar med brukernavnet ditt, eller skriv det til meg på Facebook. Følger per nå fem personer. De eneste kjendisene jeg følger hittil er Rainn Wilson og Penn Jillette.
Kommer vel en ny blogg om ikke så lang tid, har et par ideer jeg vil kaste bort på bloggen fremfor å jobbe mot en bok jeg en gang kan selge for å betale litt gjeld.
Nå over til noe jeg sjeldent tar opp på bloggen min: Meg.
Jeg vet at det er lett for meg å sitte på stolen min her og se ned på folk som er overvektige. Jeg skjønner det. Men på et eller annet tidspunkt går man fra å være litt overvektig til å være direkte lat. Folk tenker at de veier 10 kilo for mye, så da kan de like så godt gi opp. Det er helt feil.Og tro meg, jeg er klar over hvor heldig jeg er som har den fysikken jeg har og genene jeg har fått. For å sitere Brad Pitt: Jeg er den fyren du hater på grunn av genene mine. Jeg er den fyren som kan spise fast food syv dager i uken uten å legge på meg så mye som et gram. Den siste måneden i militæret prøvde jeg faktisk å legge på meg, vi skulle tross alt ha vinterøvelse, så et lite fettlag hadde bare vært til min fordel. Jeg spiste så mye jeg kunne, og spiste kebab to-tre ganger i uken. Hva skjedde? Jeg fikk riktignok ikke veid hvor mye jeg la på meg før øvelsen, men etter øvelsen hadde jeg gått ned en kilo.
Jeg har spilt fotball mer eller mindre aktivt i store deler av livet mitt, og har derfor vært i grei form i lang tid. Men jeg har ikke vært i god form før nå. Jeg kom riktignok ut av militæret i januar, men det gjorde ikke veldig stor forskjell på fysikken min. Jeg mistet riktignok fem kilo valpefett og fikk litt bedre utholdenhet, men jeg ble hverken sterkere eller raskere. Og etter militæret trente jeg ca null ganger på tre måneder.
Det militæret derimot gjorde for meg er å forsterke målbevisstheten min. Jeg har alltid vært seig og sta, men etter militærtjenesten er jeg bestemt. Jeg har den siste måneden jogget to eller tre ganger i uken og jeg har trent styrke like mange ganger. Dette har ført til at jeg denne uken har prøvd mitt nye treningsprogram. Et program jeg definitivt hadde brukt om jeg var overvektig. Jeg kaller det "Ingen trening, ingen dusj".
Jeg ser på en dusj daglig som obligatorisk, og det burde de fleste andre. Jeg er ofte rundt andre mennesker, og da kreves det at jeg ikke lukter som om jeg er hjemløs og har bodd under ei jernbanestasjon de siste tre årene. Treningsprogrammet mitt er enkelt nok: Jeg får ikke lov til å ta en dusj før jeg har trent. Kun etter å ha trent styrke eller løpt i en time tillater jeg meg selv å dusje. Hadde jeg i tillegg vært overvektig hadde jeg kombinert programmet med en diett jeg kaller "Med mindre det er en salat, så kan jeg ikke spise det".
Hvis du ikke orket lese alt det, kan du her få en kort oppsummering: Hvis du er feit, ta deg en løpetur i steden for en time foran TV-en. Og tving ned en salat innimellom.
På torsdag var det endelig poker igjen, og jeg skuffet meg selv ved å ryke ut som andre mann. Til mitt forsvar skal det sies at jeg hadde nut flush på turn, Niklas hadde tress i knekt. På river parrer selvfølgelig bordet seg, så Niklas fyller huset sitt. Latterlig.
Etter pokeren gikk jeg, Marius og Niklas ned for å ta en titt på Roberts bil. Robert har, som mange av dere vet, ikke hatt mye flaks med bilene sine. Den forrige brakk bakakselen etter at Robert hadde hatt den i to måneder. Den nye bilen har han vel hatt i rundt en måned nå, og den vil ikke starte lenger. Vi tenkte det kunne være batteriet, så vi fikk hjelp via startkabler fra Niklas' mor. For å lade opp batteriet sa Marius at man måtte kjøre i 100 km/t i en time, og ingen hadde noe bedre å gjøre, så vi satte i vei.
Først kjørte vi litt rundt i Moss før vi satte kursen mot Sverige. Hvorfor vet jeg egentlig ikke, klokken var vel halv tolv på kvelden. Når vi først hadde kommet oss dit skulle Robert vise at han kunne "smuglerruta" som går gjennom skogen. Han gjorde selvfølgelig ikke det, og vi kjørte rundt i en god time i forlatt, mørk, svensk skog. Det var som tatt rett ut fra en skrekkfilm. Fire unge gutter på road trip som ikke vet hvor de er eller hvordan de kommer seg til helvete vekk derfra.
Men det var sinnsykt moro. I hvert fall for meg. Niklas var så redd at han holdt på å pisse på seg, spesielt når vi kjørte forbi en gammel kirkegård hvor det var lys på noen av gravene. Jeg koste meg i hjel og kasta bensin på bålet ved å skremme han titt og ofte, og spørre Robert om vi kunne stoppe for å se på gravene.
Etter hvert gikk vi lei av å kjøre rundt uten mål og mening og fant til slutt veien tilbake til Norge. Klokka var midnatt, og det var tollkontroll. Vi holdt selvfølgelig på å le oss i hjel, og bestemte oss for å kødde litt med tolleren som sto der. Alle, bortsett fra pingla Robert, tok på seg solbrillene og så ut så mistenkelig som de kunne. Men han bare vinket oss gjennom. Målet var jo å bli stoppet, så vi bestemte oss for å ta en runde til, og denne gangen skulle jeg spørre tolleren på min berømte russiske engelsk om "For to directions Norway please".
For å gjøre hele greiene enda mer mistenkelig stoppet vi i Sverige og alle byttet plasser. Vi nærmet oss tolleren sakte, men sikkert. Det var som en scene fra en spaghetti western. Han sto der som sheriffen i landsbyen og skuet på oss med Clint Eastwood-øyne med armene i kors. Blikket hans var så stygt og psykisk penetrerende at jeg backet ut av min plan om å dra noen russiske gloser. Denne gangen stoppet han oss.
Robert ruller ruten ned, og mannen bår sakte bort. Han lener seg frem, og skuler inn i bilen. Jeg tør ikke en gang å se på han. Jeg sitter fryst fast og stirrer rett frem. Med solbrillene på. Alle untatt Robert har solbriller på.
-Er det noen spesiell grunn til at dere kjører gjennom her to ganger eller?Robert svarer ikke med en gang, men når han begynner å snakke kan man høre nervøsiteten i stemmen hans.
- Batteriet mitt er nesten dødt, skjønner du, så jeg må kjøre litt for å lade det opp igjen.Jeg ler nervøst inni meg. Selv om det faktisk er det som skjer, høres det ut som tidenes dummeste alibi.
- Er det spesielt lønnsomt da? Å kjøre gjennom bommen flere ganger?Det virker som om han faktisk tror vi smugler noe inn i Norge.
- Nei, hehe, men det er han bak her som betaler, sier Robert og peker på Marius.Marius sitter helt rolig og stirrer tilbake på tolleren, kald som en fisk.Mannen ber Robert om å gå ut av bilen og åpne bagasjerommet. Mens de er ute og sjekker etter ulovlige gjenstander sitter jeg, Niklas og Marius relativt rolig i bilen. Men Niklas sprekker. Han er nervøs som Woody Allen rundt kvinner, og begynner å le. Robert og herr strøyk-på-politiskolen kommer gående tilbake, og han lar oss kjøre.
Vi ler oss i hjel før tre meter er kjørt. Det føles ut som om vi klarte å smugle inn 14 kilo crystal meth, og adrenalinet flyter fritt. Det morsomste jeg har gjort på en god stund. Jeg ler nå, men om ti år kommer jeg til å tenke tilbake på hvor tilbakestående vi var.
Videre kan jeg si at jeg endelig har blitt en trendhore. Nei, jeg har ikke kjøpt meg et produkt lagd av Apple, men jeg har blitt medlem på Twitter. Jeg var skeptisk til MSN når det ble kult, jeg var skepisk til Facebook før det ble kult, men ble med før brorparten av dere. Nå elsker jeg Facebook. Og nå har jeg av en eller annen grunn blitt med på Twitter. Så at et par av vennene mine hadde blitt med, så jeg tenkte at jeg kunne bli med. Jeg mener, jeg taper vel ingenting på å prøve det i en stund?
Hvis du leser bloggen og vil følge meg og/eller bli fulgt, legg inn en kommentar med brukernavnet ditt, eller skriv det til meg på Facebook. Følger per nå fem personer. De eneste kjendisene jeg følger hittil er Rainn Wilson og Penn Jillette.
Kommer vel en ny blogg om ikke så lang tid, har et par ideer jeg vil kaste bort på bloggen fremfor å jobbe mot en bok jeg en gang kan selge for å betale litt gjeld.
Wednesday, April 22, 2009
I dag hadde jeg tenkt til å være genial. Dessverre får jeg ikke lov av Google. Du skjønner, på Blogspot kan man samarbeide med Googla AdSense, et program som legger inn reklame på siden av bloggen. Og AdSense "leser" teksten slik at reklamen er relatert. Det var helt latterlig genialt mente jeg, men så begynte jeg å lese videre. Man får betalt per klikk på reklamene: Greit nok. Jeg kan ikke under noen omstendigheter trykke på reklamen selv: Okay, det kan jeg gå med på. Jeg kan ikke på noen som helst måte oppfordre leserne mine til å trykke på linkene. Hæ? Kjære Jesus, jeg har maksimum 10 lesere, jeg ville ikke akkurat blitt millionær. Tror nok ikke Google hadde blitt blakk av den avtalen.
Men jeg var fortsatt relativt interessert i å tjene fire kroner ekstra i året, men like etter gikk det opp for meg at dette samarbeidet ikke kom til å fungere. Dette er en liste med ting som det er nulltoleranse på, en liste med temaer jeg på ingen måte kan nevne, ikke engang i en bisetning:
Jeg mener oppriktig at religion er noe vi burde bli ferdig med i år 2009. Seriøst, hva er vi? Huleboere som tror at når lyn slår ned i en busk og setter fyr på den, så er det en allmektig skaper som gir oss ildens gave? Vi har kommet så langt med vitenskap, men noen, spesielt kristendom, holder oss tilbake. Jeg mener, hvilke idioter kan være imot stamcelleforskning? Hvem kan ærlig talt være så tilbakestående at de mener en skaper står bak når vi har milliard på milliard på bevis for evolusjon? Vi har til og med en vitenskapelig teori som gir svar på hvordan evolusjonen kan ta kjempesteg noen ganger.
Det er ikke ofte jeg tar med bilder på bloggen, men dette er en av disse sjeldne tilfellene hvor jeg føler jeg må. Bare for å illustrere hva som gjør meg forbanna.
Hmm... Det kan hende jorda er flat?
Og nå over til noe helt annet. Måtte roe meg ned, så jeg hørte på litt musikk. Som du kanskje vet liker jeg band som har kreativitet og ferdighet. Rett og slett det jeg liker å kalle talent. Band som Led Zeppelin, Deep Purple, The Libertines, Kaizers Orchestra og The Killers. Og så ser jeg på musikkindustrien i dag. Folk (Merk: Ikke artister eller band) som Miley Cyrus, The Jonas Brothers og 50 Cent tjener mange millioner hver dag. Hvorfor? Før i dagen var det faktisk slik at man måtte ha en ferdighet som å kunne synge eller spille et instrument for å tjene penger på musikk.
Jonas Brothers? Seriøst? Er alt man trenger for å bli millionær et homofilt ansikt, jødekrøller og to brødre? Og 50 Cent tjener over 9000 millioner hver dag fordi han sier at han skal skyte noen over en beat. Artistene i dag lager sangene sine på data og lipsync-er hver konsert. Før i tiden, da jeg var ung, da måtte man faktisk være god for å tjene penger.
Man måtte for det første være god på sitt eget instrument. Så måtte man finne tre-fire andre gode på andre instrumenter. Og ikke bare det, man måtte finne rytmen seg i mellom. Og når man skulle holde konsert måtte man løpe rundt på en scene i to timer hver dag i et helt år før man fikk pause.
Ah... Nå orker jeg ikke være forbanna lenger. Steffen out.
Men jeg var fortsatt relativt interessert i å tjene fire kroner ekstra i året, men like etter gikk det opp for meg at dette samarbeidet ikke kom til å fungere. Dette er en liste med ting som det er nulltoleranse på, en liste med temaer jeg på ingen måte kan nevne, ikke engang i en bisetning:
- Violent content, racial intolerance, or advocacy against any individual, group, or organization
- Pornography, adult, or mature content
- Hacking/cracking content
- Illicit drugs and drug paraphernalia
- Excessive profanity
- Gambling or casino-related content
- Content regarding programs which compensate users for clicking on ads or offers, performing searches, surfing websites, or reading emails
- Excessive, repetitive, or irrelevant keywords in the content or code of web pages
- Deceptive or manipulative content or construction to improve your site's search engine ranking, e.g., your site's PageRank
- Sales or promotion of weapons or ammunition (e.g., firearms, fighting knives, stun guns)
- Sales or promotion of beer or hard alcohol
- Sales or promotion of tobacco or tobacco-related products
- Sales or promotion of prescription drugs
- Sales or promotion of products that are replicas or imitations of designer goods
- Sales or distribution of term papers or student essays
- Any other content that is illegal, promotes illegal activity, or infringes on the legal rights of others
Jeg mener oppriktig at religion er noe vi burde bli ferdig med i år 2009. Seriøst, hva er vi? Huleboere som tror at når lyn slår ned i en busk og setter fyr på den, så er det en allmektig skaper som gir oss ildens gave? Vi har kommet så langt med vitenskap, men noen, spesielt kristendom, holder oss tilbake. Jeg mener, hvilke idioter kan være imot stamcelleforskning? Hvem kan ærlig talt være så tilbakestående at de mener en skaper står bak når vi har milliard på milliard på bevis for evolusjon? Vi har til og med en vitenskapelig teori som gir svar på hvordan evolusjonen kan ta kjempesteg noen ganger.
Det er ikke ofte jeg tar med bilder på bloggen, men dette er en av disse sjeldne tilfellene hvor jeg føler jeg må. Bare for å illustrere hva som gjør meg forbanna.
Hmm... Det kan hende jorda er flat?
Dette bringer meg til mitt neste tema. Folk som henger ut mat til fugler. Satt ute i solen i stad, og da la meg merke til at naboen har hengt ut et lite nett med fuglemat. Dette gjør meg også forbanna, som du kanskje kunne gjettet deg til hvis du har lest bloggen mer enn null ganger før. Som mange av dere vet jeg en tilhenger av tanken om at de sterkeste skal overleve. Og hvis en fugletype er så jævla forbanna tett i hodet at det ikke går opp for de at det kanskje kan bli litt lite mat om vinteren, så fortjener de ærlig talt ikke å leve. Da får enten arten dø ut eller så får den se til helvete å fly til Spania med alle de andre fuglene.
Det samme med pandaer. Ja, de er søte og kosete, men når en art er så tilbakestående at de ikke en gang vil pule for å holde slekten i live, da bør den ærlig talt bare dø ut. Og apropos pandaer: Hvor forbanna idiot i hodet må du være hvis du er en bjørn og finner ut at "Hei, all den løpinga og jaktinga er jævli slitsom, kan jeg ikke helle sette meg på ræva, spise bambusrøtter og bli feit?".
Kalkuner, absolutt alle kalkuner som lever på jorden i dag, er kunstig befruktet. De er også så forbanna retard at de ikke klarer å pule for å overleve. Men de bør ikke få dø ut. Det er nemlig en stor forskjell mellom tilbakestående pandaer og tilbakestående kalkuner: Kalkunene tjener et formål. De er mat. Men pandaene? Jeg hadde ikke brukt en kalori på å gi hver jævla panda en overdose bly.
Det samme med pandaer. Ja, de er søte og kosete, men når en art er så tilbakestående at de ikke en gang vil pule for å holde slekten i live, da bør den ærlig talt bare dø ut. Og apropos pandaer: Hvor forbanna idiot i hodet må du være hvis du er en bjørn og finner ut at "Hei, all den løpinga og jaktinga er jævli slitsom, kan jeg ikke helle sette meg på ræva, spise bambusrøtter og bli feit?".
Kalkuner, absolutt alle kalkuner som lever på jorden i dag, er kunstig befruktet. De er også så forbanna retard at de ikke klarer å pule for å overleve. Men de bør ikke få dø ut. Det er nemlig en stor forskjell mellom tilbakestående pandaer og tilbakestående kalkuner: Kalkunene tjener et formål. De er mat. Men pandaene? Jeg hadde ikke brukt en kalori på å gi hver jævla panda en overdose bly.
Jonas Brothers? Seriøst? Er alt man trenger for å bli millionær et homofilt ansikt, jødekrøller og to brødre? Og 50 Cent tjener over 9000 millioner hver dag fordi han sier at han skal skyte noen over en beat. Artistene i dag lager sangene sine på data og lipsync-er hver konsert. Før i tiden, da jeg var ung, da måtte man faktisk være god for å tjene penger.
Man måtte for det første være god på sitt eget instrument. Så måtte man finne tre-fire andre gode på andre instrumenter. Og ikke bare det, man måtte finne rytmen seg i mellom. Og når man skulle holde konsert måtte man løpe rundt på en scene i to timer hver dag i et helt år før man fikk pause.
Ah... Nå orker jeg ikke være forbanna lenger. Steffen out.
Sunday, April 19, 2009
Hvem ville vunnet en fight to the death mellom en robot og en ninja? En robot er jo så godt som umulig å drepe, men en ninja er en drapsmaskin. Det ville vært en uendelig kamp.
Leste noe som gjorde at jeg holdt på å le meg i hjel for ca. to sekunder siden: "Det hadde ikke vært noe Holocaust hadde det ikke vært for at jøder finnes. Vi burde drepe alle jødene for å forsikre oss om at Holocaust ikke skjer igjen!". Hvis du seriøst er så tilbakestående at du ikke tok den, så fortjener du virkelig å få kaffen din servert med cyanid. Apropos Holocaust: I dag, 20. April 2009, er det 120 år siden Hitler ble født. Vet ikke om du har hørt om denne Hitler-fyren, jeg. Han hadde i hvertfall som mål å gi alle jøder fysisk arbeid, et gratis sted å sove og dusj. Dessverre var det noen som dummet seg ut noe jævli, for i stedet for vann kom det dødelig gass ut i dusjene. Stakkars Hitler oppdaget denne tabben etter 6 millioner av hans elskede jøder var døde, og taklet ikke livet lenger. Han tok sitt eget liv kort etterpå.
Nå skal du slappe helt av før du kaller meg antisemittisk, facist, nazist eller noe lignende, og lese advarselen som står øverst på siden. Hvis du ikke vet hva en spøk er, bør noen leie deg ut i skogen og mate deg med bly. Nok en gang vil jeg referere til advarselen øverst. Fun fact: Adolf stammer fra Adel (Nobel) + wolf. Så Hitlers navn betød Nobel ulv.
Jeg vet ikke ennå hva mitt neste kjæledyr skal være, eller om jeg kommer til å ha flere, men en ting vet jeg. Navnet på mitt neste kjæledyr. Zontar, Lord of the Underworld. Dette er faktisk ikke en spøk.
Å kjøpe meg en skrivebok må være den beste ideen jeg har hatt på relativt lang tid. Jeg satt meg ute i sola i stad. Jeg hadde ikke med meg annet enn solbrillene mine, boka og en penn. Jeg skrev så blekket sprutet. Helt latterlig, jeg har ikke hatt en slik flyt i skrivingen på mange måneder. Jeg liker å skrive på datamaskinapparater, men følelsen av at pennen glir over papiret er helt ubeskrivelig. Jeg var så sinnssvakt "i sonen" at jeg kunne spist kull og driti diamanter. Hvert ord som kom ut var perfekt.
Jeg har funnet den perfekte måten å kaste bort tid på. Omegle. En nettside som lar det snakke med en tilfeldig fremmed helt anonymt. Med andre ord er det fritt frem for å kødde så mye du vil. Jeg kan fortsatt ikke tro at det er folk som bruker den siden som en måte å ha en seriøs diskusjon med noen andre på. Når jeg i sta ble spurt om mitt "asl" svarte jeg "120/m/germany. It's my birthday!". Et helt herlig verktøy for å kødde med noen fremmede på.
Leste noe som gjorde at jeg holdt på å le meg i hjel for ca. to sekunder siden: "Det hadde ikke vært noe Holocaust hadde det ikke vært for at jøder finnes. Vi burde drepe alle jødene for å forsikre oss om at Holocaust ikke skjer igjen!". Hvis du seriøst er så tilbakestående at du ikke tok den, så fortjener du virkelig å få kaffen din servert med cyanid. Apropos Holocaust: I dag, 20. April 2009, er det 120 år siden Hitler ble født. Vet ikke om du har hørt om denne Hitler-fyren, jeg. Han hadde i hvertfall som mål å gi alle jøder fysisk arbeid, et gratis sted å sove og dusj. Dessverre var det noen som dummet seg ut noe jævli, for i stedet for vann kom det dødelig gass ut i dusjene. Stakkars Hitler oppdaget denne tabben etter 6 millioner av hans elskede jøder var døde, og taklet ikke livet lenger. Han tok sitt eget liv kort etterpå.
Nå skal du slappe helt av før du kaller meg antisemittisk, facist, nazist eller noe lignende, og lese advarselen som står øverst på siden. Hvis du ikke vet hva en spøk er, bør noen leie deg ut i skogen og mate deg med bly. Nok en gang vil jeg referere til advarselen øverst. Fun fact: Adolf stammer fra Adel (Nobel) + wolf. Så Hitlers navn betød Nobel ulv.
Jeg vet ikke ennå hva mitt neste kjæledyr skal være, eller om jeg kommer til å ha flere, men en ting vet jeg. Navnet på mitt neste kjæledyr. Zontar, Lord of the Underworld. Dette er faktisk ikke en spøk.
Å kjøpe meg en skrivebok må være den beste ideen jeg har hatt på relativt lang tid. Jeg satt meg ute i sola i stad. Jeg hadde ikke med meg annet enn solbrillene mine, boka og en penn. Jeg skrev så blekket sprutet. Helt latterlig, jeg har ikke hatt en slik flyt i skrivingen på mange måneder. Jeg liker å skrive på datamaskinapparater, men følelsen av at pennen glir over papiret er helt ubeskrivelig. Jeg var så sinnssvakt "i sonen" at jeg kunne spist kull og driti diamanter. Hvert ord som kom ut var perfekt.
Jeg har funnet den perfekte måten å kaste bort tid på. Omegle. En nettside som lar det snakke med en tilfeldig fremmed helt anonymt. Med andre ord er det fritt frem for å kødde så mye du vil. Jeg kan fortsatt ikke tro at det er folk som bruker den siden som en måte å ha en seriøs diskusjon med noen andre på. Når jeg i sta ble spurt om mitt "asl" svarte jeg "120/m/germany. It's my birthday!". Et helt herlig verktøy for å kødde med noen fremmede på.
Oh brother! Før jeg la meg i natt hadde jeg relativt vondt i hodet, så jeg drakk en del vann. Når man har hodepine er det nemlig som oftest på grunn av dehydrering, og jeg kom på at jeg faktisk hadde drukket ganske lite de siste timene. Jeg la meg med vondt i hodet, og trodde at vannet skulle hjelpe. Det gjorde det ikke. Jeg sov i en time før jeg våknet av latterlige smerter i hodet. Altså, jeg snakker ikke om hodepine, men om hodesmerte. En migrene så latterlig at jeg faktisk våknet av det.
Og tro meg når jeg sier at jeg ikke sover lett, jeg sover som en stein når jeg først sover. Jeg har mange ganger sagt at jeg ikke hadde våknet om det sto et korps på rommet mitt og spilte for full hals, og det mener jeg er sant. Men når jeg har så vondt i hodet at jeg faktisk våkner av det, da er det jævli.
De fleste som leser dette har antageligvis ikke hatt en migrene før, og dere kan ikke kalle dere ennet enn heldige. En migrene er som den følelsen du har en halvtime etter å ha fått et skikkelig slag i trynet. Bare 10 ganger så sterkt og at det ikke blir mildere med tiden. Jeg lå i senga mi og kaldsvettet, så jeg tok av meg alt jeg hadde på meg. Så holdt jeg på å fryse i hjel. Jeg tok på meg joggebukse, ullsokker og t-skjorte. Og jeg drakk sikkert to liter vann den neste timen. Men det ble ikke bedre. Det hjalp selvfølgelig ikke at på dette tidspunktet begynte solen å krype over horisonten, og det var så lyst på rommet mitt at jeg like gjerne kunne sovet på solen.
Jeg har hatt migrene bare en håndfull ganger før, og det er et sant helvete hver jævla gang. Ikke en gang fire paracet kunne stoppe dritten.
På et eller annet tidspunkt etter å ha tatt en og en halv pille så sterk at den er på resept og har varseltrekant, sovnet jeg. Klokken var sikkert ni når jeg sovnet, og følgelig våknet jeg rundt fire i ettermiddag. Ikke en bra døgnrytme.
Det var vel i prinsippet alt jeg ville si. Oh! Jeg så på Mean Streets i går. Martin Scorseses gjennombrudd fra 1973 med Harvey Keitel (Pulp Fiction, Reservoir Dogs) og Robert De Niro (The Untouchables, Goodfellas). Finfin film, Scorsese er en mester. Lignende film som A Guide To Recognizing Your Saints, men jeg synes fortsatt sistnevnte er bedre.
Og tro meg når jeg sier at jeg ikke sover lett, jeg sover som en stein når jeg først sover. Jeg har mange ganger sagt at jeg ikke hadde våknet om det sto et korps på rommet mitt og spilte for full hals, og det mener jeg er sant. Men når jeg har så vondt i hodet at jeg faktisk våkner av det, da er det jævli.
De fleste som leser dette har antageligvis ikke hatt en migrene før, og dere kan ikke kalle dere ennet enn heldige. En migrene er som den følelsen du har en halvtime etter å ha fått et skikkelig slag i trynet. Bare 10 ganger så sterkt og at det ikke blir mildere med tiden. Jeg lå i senga mi og kaldsvettet, så jeg tok av meg alt jeg hadde på meg. Så holdt jeg på å fryse i hjel. Jeg tok på meg joggebukse, ullsokker og t-skjorte. Og jeg drakk sikkert to liter vann den neste timen. Men det ble ikke bedre. Det hjalp selvfølgelig ikke at på dette tidspunktet begynte solen å krype over horisonten, og det var så lyst på rommet mitt at jeg like gjerne kunne sovet på solen.
Jeg har hatt migrene bare en håndfull ganger før, og det er et sant helvete hver jævla gang. Ikke en gang fire paracet kunne stoppe dritten.
På et eller annet tidspunkt etter å ha tatt en og en halv pille så sterk at den er på resept og har varseltrekant, sovnet jeg. Klokken var sikkert ni når jeg sovnet, og følgelig våknet jeg rundt fire i ettermiddag. Ikke en bra døgnrytme.
Det var vel i prinsippet alt jeg ville si. Oh! Jeg så på Mean Streets i går. Martin Scorseses gjennombrudd fra 1973 med Harvey Keitel (Pulp Fiction, Reservoir Dogs) og Robert De Niro (The Untouchables, Goodfellas). Finfin film, Scorsese er en mester. Lignende film som A Guide To Recognizing Your Saints, men jeg synes fortsatt sistnevnte er bedre.
Saturday, April 18, 2009
På tide å skrive igjen. Kan ikke stoppe, da dør bloggen. Jeg må fortsette å pushe på så jeg ikke miste momentum.
Hadde en god dag i går. Jeg døgna, så jeg så Blow natt til i går. Det er en sann historie om George Jung, mannen som introduserte kokain til U.S.A. Johnny Depp i hovedrollen, og han spiller alltid bra. Det er en helt grei film, på en måte en Scarface-historie. En mann som kommer fra ingenting og jobber seg opp til toppen. Filmen er forresten skrevet av Nick Cassavetes som skrev og regisserte Alpha Dog. Han har også regissert The Notebook og kan for øyeblikket sees på High Stakes Poker sesong fem.
På morgenen dro jeg til byen. Kjøpte meg en ny bukse og tre filmer. Scarface, The Assasination of Jesse James by the coward Robert Ford og Religulous (Get it? Blanding av Ridiculous og Religious). Har selvsagt sett alla tre, men jeg har ingen av de på DVD. Tenkte det ville vært fint å fyre opp Scarface eller Jesse James når jeg vil. S¨bra filmer laster man bare ikke ned.
Jeg skal innrømme at jeg holder med The Pirate Bay i rettsaken som nå er ferdig. Det musikk- og filmbransjen gjør er å forfølge de som gir dem penger. Jeg skal også innrømme at jeg har lastet ned en del i min tid, og jeg kjøper faktisk det jeg mener det er verdt å bruke penger på. For eksempel Cloverfield. Jeg lastet den ned og så den før den gikk på kino i Norge, men jeg synes den var så bra at jeg ikke bare å den igjen på kino, men jeg kjøpte den på DVD her om dagen også.
I tillegg kjøpte jeg meg en notatblokk. Kan vel egentlig kalles en notatbok, så stor som den er. Det er visstnok samme type bok som Van Gough, Beethoven og Hemingway hadde. Men det kunne jeg egentlig ikke brydd meg mindre om. Tenkt at det ville være bedre å skrive rått materiale på en blokk og så finskrive det på datamasking. Sitat Quentin Tarantino, som er et geni og en gud:
På kvelden i går så jeg A Guide To Recognizing Your Saints, en film som ikke er kjent i det hele tatt, men som alle absolutt bør se. Filmen er basert på en selvbiografi av Dito Montiel, og filmen er skrevet av Dito Montiel. Regissør? Dito Montiel. Og hovedpersonen er selvfølgelig Dito Montiel. Dito blir i filmen spilt av Shia Labeouf (Transformers) og Robert Downey Jr. (Iron Man, Zodiac). Begge spiller utrolig godt, selv om jeg egentlig ikke har sansen for Shia. Det er en film om hvordan det var å vokse opp i New York tidlig åttitall.
En god kveld. I dag sitter jeg på rommet mitt og tar det rolig, hører på en del fantastisk musikk, blogger og tar meg en øl. Tenker jeg skal se på Scarface eller Jesse James nå... Vi leses!
Hadde en god dag i går. Jeg døgna, så jeg så Blow natt til i går. Det er en sann historie om George Jung, mannen som introduserte kokain til U.S.A. Johnny Depp i hovedrollen, og han spiller alltid bra. Det er en helt grei film, på en måte en Scarface-historie. En mann som kommer fra ingenting og jobber seg opp til toppen. Filmen er forresten skrevet av Nick Cassavetes som skrev og regisserte Alpha Dog. Han har også regissert The Notebook og kan for øyeblikket sees på High Stakes Poker sesong fem.
På morgenen dro jeg til byen. Kjøpte meg en ny bukse og tre filmer. Scarface, The Assasination of Jesse James by the coward Robert Ford og Religulous (Get it? Blanding av Ridiculous og Religious). Har selvsagt sett alla tre, men jeg har ingen av de på DVD. Tenkte det ville vært fint å fyre opp Scarface eller Jesse James når jeg vil. S¨bra filmer laster man bare ikke ned.
Jeg skal innrømme at jeg holder med The Pirate Bay i rettsaken som nå er ferdig. Det musikk- og filmbransjen gjør er å forfølge de som gir dem penger. Jeg skal også innrømme at jeg har lastet ned en del i min tid, og jeg kjøper faktisk det jeg mener det er verdt å bruke penger på. For eksempel Cloverfield. Jeg lastet den ned og så den før den gikk på kino i Norge, men jeg synes den var så bra at jeg ikke bare å den igjen på kino, men jeg kjøpte den på DVD her om dagen også.
I tillegg kjøpte jeg meg en notatblokk. Kan vel egentlig kalles en notatbok, så stor som den er. Det er visstnok samme type bok som Van Gough, Beethoven og Hemingway hadde. Men det kunne jeg egentlig ikke brydd meg mindre om. Tenkt at det ville være bedre å skrive rått materiale på en blokk og så finskrive det på datamasking. Sitat Quentin Tarantino, som er et geni og en gud:
My pen's my antenna to god! You can't write fucking poetry on a computer! My pen's my antenna to god!I følge writer og regissør Eli Roth (Hostel 1 & 2) skrev Tarantino Death Proof på 10 blokker Post It-lapper. Jeg håper på godt vær og sol en dag i den nærmeste fremtid, sånn at jeg kan sitte ute og skrible. Det hadde vært deilig. Solbriller på, øl i hånden.
På kvelden i går så jeg A Guide To Recognizing Your Saints, en film som ikke er kjent i det hele tatt, men som alle absolutt bør se. Filmen er basert på en selvbiografi av Dito Montiel, og filmen er skrevet av Dito Montiel. Regissør? Dito Montiel. Og hovedpersonen er selvfølgelig Dito Montiel. Dito blir i filmen spilt av Shia Labeouf (Transformers) og Robert Downey Jr. (Iron Man, Zodiac). Begge spiller utrolig godt, selv om jeg egentlig ikke har sansen for Shia. Det er en film om hvordan det var å vokse opp i New York tidlig åttitall.
En god kveld. I dag sitter jeg på rommet mitt og tar det rolig, hører på en del fantastisk musikk, blogger og tar meg en øl. Tenker jeg skal se på Scarface eller Jesse James nå... Vi leses!
Tuesday, April 14, 2009
Jeg har nå holdt på med bloggen min i to år, åtte måneder og ti dager, og dette er det 74. innlegget. Dette vil si at jeg i gjennomsnitt skriver et nytt innlegg hver 0,075203252032520325203252032520325. dag (Seriøst). Men det er jo i gjennomsnitt. De som har fulgt bloggen i lang tid (Jeg) vil vitne på at jeg skriver masse i et par måneder, så tar jeg en ferie på et par måneder. Så dere kan jo kose dere mens det varer. I følge statistikken min vil jeg antageligvis ta meg en pause om en måned.
Klokka er nå 05:17 natt til torsdag 16. april, og jeg har uten tvil bevist at jeg har insomnia. Insomnia er, til tross for hva de fleste tror, ikke at man aldri sover. Insomnia er at man sliter med å sovne og å opprettholde søvn. Og i natt lå jeg bokstavelig talt i to og en halv time før jeg ga opp. Så da kan jeg vel like så godt blogge litt.
Så den nye norske filmen Skjult i kveld, sammen hvem andre enn den eneste i Moss som elsker filmer like mye som meg, Robert? På forhånd hadde vi begge hørt både godt og vondt om filmen. Ly sa den sugde, Christian og Niklas sa den herja. Og i denne saken måtte jeg stole på Christian, det var tross alt han som introduserte meg for Sin City og dermed Robert Rodriguez. Kort sagt: Filmen var verdt penga. Ville nok gitt den en 7/10, kanskje 6. Filmen oppsummerer alt som er feil med skrekkfilmer nå for tiden. Det er bare skummel musikk og folk som løper forbi i mørket, og naturligvis en og annen hallusinasjon. Det er bare billige triks for å få deg til å skvette litt.
Og det er akkurat det som er forskjellen på skrekkfilmer nå og skrekkfilmer for 20-30 år siden. Nå er det billige triks som gjør at du skvetter, men 20-30 år siden var det ren frykt som satt i deg etter du så en film. Da var det følelser som desperasjon, isolasjon og ren frykt. Som The Thing. Første gangen jeg så den var jeg sikker på at jeg skulle drite på meg. The Thing er et prakeksempel på skrekkfilmer: Du vet at en av dere er morderen, men ingen vet hvem det er.
Videre kan jeg si at filmen var veldig bra regissert av Pål Øie, som har skrevet og regissert Skjult og Villmark. Filmen var også veldig bra produsert; locationene i filmen var skremmende og sterke. Filmens store svakhet er dessverre skrivingen. Hvis jeg skulle ha skrivd denne filmen ville jeg ikke bare ha fjernet det jeg klagde på tidligere her, men jeg ville også ha endret på et par ting midt i filmen. Halvveis uti skjønner man, i hvertfall jeg, nøyaktig hva som skjer, og det ødelegger litt for klimakset. Slutten var også noe jeg kunne ha gjort mye bedre selv. Ærlig talt, gi meg Kristoffer Joner, et kamera og fem minutter så kan jeg lage en bedre sluttscene.
Men skvatt, det gjorde jeg. Jeg skvatt bare ordentlig én gang, men når det satt en haug med jenter på, bokstavelig talt, tro meg, 14 én meter unna meg; Det gjør ikke saken bedre. Ikke bare det at de skreik som om de var hovedrolleinnehaveren i en lignende, sann historie, men de hoppet i setet så fort det kom skummel musikk. Så hele seteraden ristet når det kom noen skumle sekunder. Det var som å være på IMAX.
Har egentlig ikke mer å skrive om, begynte vel egentlig å skrive kun for å fordrive tiden, og det har jeg klart. I dag skal jeg ta meg en tur inn i byen. Må skaffe meg noen nye sko, en bukse, en penn og kanskje en hårklipp.
Klokka er nå 05:17 natt til torsdag 16. april, og jeg har uten tvil bevist at jeg har insomnia. Insomnia er, til tross for hva de fleste tror, ikke at man aldri sover. Insomnia er at man sliter med å sovne og å opprettholde søvn. Og i natt lå jeg bokstavelig talt i to og en halv time før jeg ga opp. Så da kan jeg vel like så godt blogge litt.
Så den nye norske filmen Skjult i kveld, sammen hvem andre enn den eneste i Moss som elsker filmer like mye som meg, Robert? På forhånd hadde vi begge hørt både godt og vondt om filmen. Ly sa den sugde, Christian og Niklas sa den herja. Og i denne saken måtte jeg stole på Christian, det var tross alt han som introduserte meg for Sin City og dermed Robert Rodriguez. Kort sagt: Filmen var verdt penga. Ville nok gitt den en 7/10, kanskje 6. Filmen oppsummerer alt som er feil med skrekkfilmer nå for tiden. Det er bare skummel musikk og folk som løper forbi i mørket, og naturligvis en og annen hallusinasjon. Det er bare billige triks for å få deg til å skvette litt.
Og det er akkurat det som er forskjellen på skrekkfilmer nå og skrekkfilmer for 20-30 år siden. Nå er det billige triks som gjør at du skvetter, men 20-30 år siden var det ren frykt som satt i deg etter du så en film. Da var det følelser som desperasjon, isolasjon og ren frykt. Som The Thing. Første gangen jeg så den var jeg sikker på at jeg skulle drite på meg. The Thing er et prakeksempel på skrekkfilmer: Du vet at en av dere er morderen, men ingen vet hvem det er.
Videre kan jeg si at filmen var veldig bra regissert av Pål Øie, som har skrevet og regissert Skjult og Villmark. Filmen var også veldig bra produsert; locationene i filmen var skremmende og sterke. Filmens store svakhet er dessverre skrivingen. Hvis jeg skulle ha skrivd denne filmen ville jeg ikke bare ha fjernet det jeg klagde på tidligere her, men jeg ville også ha endret på et par ting midt i filmen. Halvveis uti skjønner man, i hvertfall jeg, nøyaktig hva som skjer, og det ødelegger litt for klimakset. Slutten var også noe jeg kunne ha gjort mye bedre selv. Ærlig talt, gi meg Kristoffer Joner, et kamera og fem minutter så kan jeg lage en bedre sluttscene.
Men skvatt, det gjorde jeg. Jeg skvatt bare ordentlig én gang, men når det satt en haug med jenter på, bokstavelig talt, tro meg, 14 én meter unna meg; Det gjør ikke saken bedre. Ikke bare det at de skreik som om de var hovedrolleinnehaveren i en lignende, sann historie, men de hoppet i setet så fort det kom skummel musikk. Så hele seteraden ristet når det kom noen skumle sekunder. Det var som å være på IMAX.
Har egentlig ikke mer å skrive om, begynte vel egentlig å skrive kun for å fordrive tiden, og det har jeg klart. I dag skal jeg ta meg en tur inn i byen. Må skaffe meg noen nye sko, en bukse, en penn og kanskje en hårklipp.
Da er det gjort. Jeg har søkt videre utdanning til høsten. Nå gjenstår det bare å se om jeg for det første står på faget jeg tar opp, og selvfølgelig om jeg kommer inn. Jeg søkte bare på fire forskjellige studieretninger. Grunnen til det er rett og slett at jeg gidder ikke studere bare for å studere. Jeg må studere noe jeg er interessert i, hvis ikke veit jeg jævli godt at jeg enten stryker eller dropper ut. Følgende er hva jeg søkte på:
Og nå over til mitt vanlige, ramblin' & gamblin' selv:
Tidligere har jeg nevnt et veddemål med Robert, og jeg skal gjenta det nå for dere som ikke har fått det med dere: Robert skulle kjøpe en AC/DC-skjorte, og hvis den ikke passet veddet jeg at han ikke kom til å henge den opp på veggen sin. Hvis jeg hadde rett skulle jeg gi Robert et sugemerke med en støvsuger (Han har en paranoid kjæreste), hvis jeg tok feil skulle han klippe mohawk på meg. Dommen er nå inne, og veddemålet er dessverre avlyst. Trøyen passet han nemlig.
Men frykt ikke, vi har et annet veddemål på vei. Jeg har en joggeløype nå som det ennå er snø i skogen. Kort fortalt er den litt over to kilometer lang, men det er så godt som bare oppoverbakker. Første gang jeg løp den, løp jeg på 17.02, noe som er helt greit. Da jeg fortalte Robert om tiden min ble vi enige om et veddemål, for han trodde han kunne slå meg. Han lo av at det var 2 kilometer og jeg løp på 17 minutter, for han løp 3 kilometer på 19 minutter i løpet av sin korte militærkarriere på en måned. Etter veddemålet var fastsatt kunne jeg ikke la være å le av han, for jeg løp 3 km. på 12, nesten 13 minutter i militæret. Og jeg kom hjem fra militærtjenesten to måneder før veddemålet ble inngått.
Så Robert skal altså løpe disse 2 kilometerne på 17 minutter eller bedre. Og ikke nok med det, han ga meg til og med odds, så skråsikker var han. Hvis han klarer det, skal jeg gi han 50 kroner, men hvis han ikke klarer det skal han gi meg 100. Og tro meg, det er svært liten sjanse for at han klarer dette. Han har riktignok fått en måned til å trene på av meg, så han skal løpe den 2. mai. Men de fleste som kjenner meg og Robert vil si at jeg er overlegen i fysisk form.
Den gangen jeg løp løypa på 17:02 var forøvrig første gangen jeg løp den nøyaktige runden. Jeg har løpt runden en gang etter, og da løp jeg på litt over 20 minutter. Lykke til, Robert.
Apropos Robert: Så to filmer med han i går. Det var Braindead (1992) og The Thing (1982). Førstnevnte har jeg ikke sett før, men den er regissert av Peter Jackson, mannen bak Ringenes Herre-triologien og King King-remaken. Bak på coveret til Braindead blir filmen karakterisert som en skrekkfilm laget av Monthy Python. Og det er vel så godt som bull's eye, jeg kan ikke beskrive filmen bedre selv. Det er humor og blod. Sikkert flere tonn med blod. En bra film.
The Thing har jeg sett en del ganger før, men den er like bra hver gang jeg ser den. Det er en fantastisk film, og det er definitivt en av mine yndlingsfilmer. Det er skrekkfilmer på sitt aller beste, og som Robert sier: De lager ikke filmer sånn lenger. Og det er sannhet på sitt beste. The Thing er kanskje en monsterfilm, men fokuset i filmen er ikke på monsteret, som det er i nåtidens skrekkfilmer, det er på frykten, isolasjonen og paranoiaen hovedpersonene opplever. Et helt herlig stykke filmhistorie.
Videre vil jeg klage på Roberts pokerflaks den siste tiden. Jeg mener, det er greit å ha flaks i ny og ne, men herregud. Marius er low, så han folder seg mot finalen, og jeg og Robert er i praksis de eneste som er igjen. Jeg limper med K-4 off, og Robert caller. Floppen kommer 2-3-4 rainbow. Robert better, jeg raiser all in. Robert caller. Med 9-4. Begge har jo samme par, så jeg har Robert død og begravet med min konge kicker. Robert har, med de tre nierne som er igjen i stokken, hele 6 % sjanse for å vinne. Gjett hva som kommer på turn? Robert drar en kanin opp av hatten, og kommer tilbake fra å være 6 % dog til å være 94 % favoritt. River er selvfølgelig en murstein, og Robert slår meg ut.
Jeg har ikkeno imot flaks, jeg har litt noen ganger selv, men når en person på bordet bruker opp all flaks i hele verden på en hånd; da blir jeg kvalm.
Takk for at du fløy Wikhaug Air. Velkommen igjen.
- Psykologi
- Religionsstudier
- Kriminologi
- Filosofi og idéhistorie
Og nå over til mitt vanlige, ramblin' & gamblin' selv:
Tidligere har jeg nevnt et veddemål med Robert, og jeg skal gjenta det nå for dere som ikke har fått det med dere: Robert skulle kjøpe en AC/DC-skjorte, og hvis den ikke passet veddet jeg at han ikke kom til å henge den opp på veggen sin. Hvis jeg hadde rett skulle jeg gi Robert et sugemerke med en støvsuger (Han har en paranoid kjæreste), hvis jeg tok feil skulle han klippe mohawk på meg. Dommen er nå inne, og veddemålet er dessverre avlyst. Trøyen passet han nemlig.
Men frykt ikke, vi har et annet veddemål på vei. Jeg har en joggeløype nå som det ennå er snø i skogen. Kort fortalt er den litt over to kilometer lang, men det er så godt som bare oppoverbakker. Første gang jeg løp den, løp jeg på 17.02, noe som er helt greit. Da jeg fortalte Robert om tiden min ble vi enige om et veddemål, for han trodde han kunne slå meg. Han lo av at det var 2 kilometer og jeg løp på 17 minutter, for han løp 3 kilometer på 19 minutter i løpet av sin korte militærkarriere på en måned. Etter veddemålet var fastsatt kunne jeg ikke la være å le av han, for jeg løp 3 km. på 12, nesten 13 minutter i militæret. Og jeg kom hjem fra militærtjenesten to måneder før veddemålet ble inngått.
Så Robert skal altså løpe disse 2 kilometerne på 17 minutter eller bedre. Og ikke nok med det, han ga meg til og med odds, så skråsikker var han. Hvis han klarer det, skal jeg gi han 50 kroner, men hvis han ikke klarer det skal han gi meg 100. Og tro meg, det er svært liten sjanse for at han klarer dette. Han har riktignok fått en måned til å trene på av meg, så han skal løpe den 2. mai. Men de fleste som kjenner meg og Robert vil si at jeg er overlegen i fysisk form.
Den gangen jeg løp løypa på 17:02 var forøvrig første gangen jeg løp den nøyaktige runden. Jeg har løpt runden en gang etter, og da løp jeg på litt over 20 minutter. Lykke til, Robert.
Apropos Robert: Så to filmer med han i går. Det var Braindead (1992) og The Thing (1982). Førstnevnte har jeg ikke sett før, men den er regissert av Peter Jackson, mannen bak Ringenes Herre-triologien og King King-remaken. Bak på coveret til Braindead blir filmen karakterisert som en skrekkfilm laget av Monthy Python. Og det er vel så godt som bull's eye, jeg kan ikke beskrive filmen bedre selv. Det er humor og blod. Sikkert flere tonn med blod. En bra film.
The Thing har jeg sett en del ganger før, men den er like bra hver gang jeg ser den. Det er en fantastisk film, og det er definitivt en av mine yndlingsfilmer. Det er skrekkfilmer på sitt aller beste, og som Robert sier: De lager ikke filmer sånn lenger. Og det er sannhet på sitt beste. The Thing er kanskje en monsterfilm, men fokuset i filmen er ikke på monsteret, som det er i nåtidens skrekkfilmer, det er på frykten, isolasjonen og paranoiaen hovedpersonene opplever. Et helt herlig stykke filmhistorie.
Videre vil jeg klage på Roberts pokerflaks den siste tiden. Jeg mener, det er greit å ha flaks i ny og ne, men herregud. Marius er low, så han folder seg mot finalen, og jeg og Robert er i praksis de eneste som er igjen. Jeg limper med K-4 off, og Robert caller. Floppen kommer 2-3-4 rainbow. Robert better, jeg raiser all in. Robert caller. Med 9-4. Begge har jo samme par, så jeg har Robert død og begravet med min konge kicker. Robert har, med de tre nierne som er igjen i stokken, hele 6 % sjanse for å vinne. Gjett hva som kommer på turn? Robert drar en kanin opp av hatten, og kommer tilbake fra å være 6 % dog til å være 94 % favoritt. River er selvfølgelig en murstein, og Robert slår meg ut.
Jeg har ikkeno imot flaks, jeg har litt noen ganger selv, men når en person på bordet bruker opp all flaks i hele verden på en hånd; da blir jeg kvalm.
Takk for at du fløy Wikhaug Air. Velkommen igjen.
Friday, April 10, 2009
Velkommen skal du være. Det er ferie, og selv om jeg har hatt det ganske rolig den siste tiden, har jeg tatt ned aktivitetsnivået et lite hakk. Mange trodde det ikke var mulig, men jeg har altså klart det. Døgnet er skrudd opp ned, og på en god dag forlater jeg knapt huset. Inspirasjonen for å skrive, og ikke minst blogge, er skuffende liten. Føles ut som om jeg må ha et lite sceneskifte. Dra på en ferie eller noe. En utrolig kul ferie hadde vært å pakket en sekk med noen plagg og kun det viktigste, satt seg på et tog ned til kontinentet og loffet rundt uten mål og mening.
Leste nettopp siste innlegg i Vivians blogg, og jeg må si jeg føler meg forvirret. Hun klager på at gutter skifter mening "fortere enn jeg bytter sko", at vi bytter humør og målsetninger på en femøring, og at det ikke er mulig å få et klart svar fra oss. Jeg kan naturligvis bare snakke for meg selv, men la meg ytre et "Hva faen?" fulgt opp med "Hva slags 'gutter' er det du henger med?". Om du spør meg er det overnevnte sterke kvinnelige trekk.
Det kan ha noe å gjøre med at jeg er litt av en narsissist, men jeg vet akkurat hva jeg vil. Til enhver tid. Og la meg si at når menn (Og da mener jeg menn, ikke de du tydeligvis henger med) har en mening om noe, kan du ikke få oss fra det. Ikke en gang med brekkjern. Og menn tolker ikke hvert ord som blir sagt, i motsetning til damer, så jeg kan ikke si at jeg kjenner meg igjen i humørsvingningene du klager på. Og hvis du tror at menn ikke vil gi deg klare svar, så tar du helt feil.
Jeg er nemlig selv en mann, og de fleste vennene mine er faktisk menn. Så når jeg sier at jeg har ganske god peiling på menns psykologi, så tro du meg, det har jeg. De fleste menn vil svare på tiltale. Uansett spørsmål. Hvis noen spør meg et spørsmål svarer jeg med slående ærlighet. Skal jeg si det hvorfor? Fordi jeg er ikke redd for å være meg. Jeg må ikke gjemme meg bak en maske. Hvis du spør skal jeg svare på hva jeg synes om abort, stamcelleforskning, politikk, rasisme, religion og hva som helt annet.
Jeg er for selvbestemt abort, man må få kunne bestemme over sin egen kropp. Stamcelleforskning er et fantastisk, og du må være idiot for å være i mot et slikt utrolig vitenskapelig gjennombrudd. Jeg er liberteaner, og mener at alle bør få bestemme hva de selv vil gjøre. Ergo mener jeg at prostitusjon og marijuana bør bli lovlig, og du er mer enn velkommen til å diskutere med meg. Rasisme er noe vi i år 2009 bør begynne å bli ferdig med. Hvis du fortsatt er så middelaldersk i hjernen at du mener noen er verdt mer enn andre, burde du blitt låst inn. Det finnes bare én rase: Menneskerasen. Alle religioner bør nå begynne å innse at gud ikke finnes. Det finnes milliard på milliard med bevis for evolusjon, men ikke ETT for at gud finnes. Og ikke si at jorda er bevis fordi gud skapte den; det holder ikke i en vitenskaplig debatt, og det vet du.
De eneste grunnene en mann vil lyve for en jente er: 1. Han vil ikke skade sitt forhold til jenta (Men jeg vil si han gjør det ved å lyve). 2. Han er en pingle.
Det var mine two cent's worth for denne gang.
Leste nettopp siste innlegg i Vivians blogg, og jeg må si jeg føler meg forvirret. Hun klager på at gutter skifter mening "fortere enn jeg bytter sko", at vi bytter humør og målsetninger på en femøring, og at det ikke er mulig å få et klart svar fra oss. Jeg kan naturligvis bare snakke for meg selv, men la meg ytre et "Hva faen?" fulgt opp med "Hva slags 'gutter' er det du henger med?". Om du spør meg er det overnevnte sterke kvinnelige trekk.
Det kan ha noe å gjøre med at jeg er litt av en narsissist, men jeg vet akkurat hva jeg vil. Til enhver tid. Og la meg si at når menn (Og da mener jeg menn, ikke de du tydeligvis henger med) har en mening om noe, kan du ikke få oss fra det. Ikke en gang med brekkjern. Og menn tolker ikke hvert ord som blir sagt, i motsetning til damer, så jeg kan ikke si at jeg kjenner meg igjen i humørsvingningene du klager på. Og hvis du tror at menn ikke vil gi deg klare svar, så tar du helt feil.
Jeg er nemlig selv en mann, og de fleste vennene mine er faktisk menn. Så når jeg sier at jeg har ganske god peiling på menns psykologi, så tro du meg, det har jeg. De fleste menn vil svare på tiltale. Uansett spørsmål. Hvis noen spør meg et spørsmål svarer jeg med slående ærlighet. Skal jeg si det hvorfor? Fordi jeg er ikke redd for å være meg. Jeg må ikke gjemme meg bak en maske. Hvis du spør skal jeg svare på hva jeg synes om abort, stamcelleforskning, politikk, rasisme, religion og hva som helt annet.
Jeg er for selvbestemt abort, man må få kunne bestemme over sin egen kropp. Stamcelleforskning er et fantastisk, og du må være idiot for å være i mot et slikt utrolig vitenskapelig gjennombrudd. Jeg er liberteaner, og mener at alle bør få bestemme hva de selv vil gjøre. Ergo mener jeg at prostitusjon og marijuana bør bli lovlig, og du er mer enn velkommen til å diskutere med meg. Rasisme er noe vi i år 2009 bør begynne å bli ferdig med. Hvis du fortsatt er så middelaldersk i hjernen at du mener noen er verdt mer enn andre, burde du blitt låst inn. Det finnes bare én rase: Menneskerasen. Alle religioner bør nå begynne å innse at gud ikke finnes. Det finnes milliard på milliard med bevis for evolusjon, men ikke ETT for at gud finnes. Og ikke si at jorda er bevis fordi gud skapte den; det holder ikke i en vitenskaplig debatt, og det vet du.
De eneste grunnene en mann vil lyve for en jente er: 1. Han vil ikke skade sitt forhold til jenta (Men jeg vil si han gjør det ved å lyve). 2. Han er en pingle.
Det var mine two cent's worth for denne gang.
Friday, April 03, 2009
Min kjærlighetshistorie med Tucker Max starter rundt oktober eller november i 2008. Jeg var i militæret, og kjedet med ekstra mye en dag. Sørensen, den størtste drittsekken i manns minne, hadde en liten, svart bok stående i bokhylla på rommet. Jeg plukket den opp og leste tittelen. "I Hope They Serve Beer In Hell". Høres ut som min type bok, tenkte jeg, og satt i gang med å lese. Utvilsomt den beste boken jeg noensinne har lest, og med mindre jeg plutselig får en åpenbaring, blir jødisk og flytter til Jerusalem, så kommer jeg aldri til å lese en bedre bok. Den var så bra at jeg nøyde meg ikke med bare å lese den: Jeg kjøpte meg den når jeg kom hjem, og leste den på nytt. Og så leste jeg alt på tuckermax.com som ikke var med i boka. Til alle som leser dette og ikke har lest boken selv: Les den. Det vil være den beste avgjørelsen du har gjort på lang tid. Tucker skriver stort sett fyllehistorier så vanvittige og hysterisk morsomme at du ikke vil tro det.
Så i sann Tucker Max-stil skal jeg fortelle en sann historie fra mitt liv.
Skjedde: 12. Mai 2007
Skrevet ned: 3. April 2009
Niklas VS Vigrid
Jeg, Niklas og Henrik var nå inne i en fase hvor vi alle var drit-forbanna-piss-lei alt i sammenheng med skole, så vi pleide å ta livet med ro og drakk ganske ofte å løpet av mai og de følgende månedene. Det var en nydelig dag, Christian hadde tatt en tur også. Henrik hadde i lang tid snakket om en fyr på kokkelinja som het, la oss si, "Anders". Visstnok en hysterisk morsom fyr, så Henrik ringte han og spurte om han ville ta et par pils med oss. Det ville han, og han skulle ta med seg en kompis. De fleste som kjenner meg godt vil si at jeg ikke er en "people-person", men når Henrik hadde hyllet Anders som han hadde gjort, så kunne jeg ikke unngå å føle meg ganske komfortabel med situasjonen. Jeg, Niklas, Henrik og Christian satt hos Henrik, snakka piss og drakk pils. Plutselig banka det på døra. Dette var selvfølgelig Anders og kompisen. Han het, om jeg ikke husker feil "Ola". Begge virka som kule typer. Ola anbefalte Henrik å laste ned noe creedence Clearwater Revival, og dette skulle bli mitt første møte med CCR. Hvis du aldri har drikki øl og hørt på CCR, så må du gjøre det. Finnes ikke bedre drikkemusikk. Praten fløyt, og det samme gjorde alkoholen. Jeg tror det var Niklas som sa til Ola at han var kul på håret, og der kom hint nummer én. Ola sa at det var uvant med han med så kort hår, han hadde nemlig klippet seg for en uke siden, og pleide å ha hår ned det skuldrene. Det tok ikke lang tid før det sto Tequila på bordet. Og det var på en måte tidspunktet hvor kvelden tok et vendepunkt. Folk ble fulle. Jeg husker ikke hvorfor, men Niklas og Ola begynte å småkrangle litt. Jeg, Henrik og Ola gikk ut for å ta litt frisk luft. Henrik, drittsekk som han er, god bless his heart, fortsatte å hisse opp Ola. "Kall Niklas homo!" Ola svarte elegant "Han er jo en jævla homo!", og akkurat da kom niklas plutselig løpende opp på gressplenen. Det viste seg at han hadde stått litt bak oss og spionert. Og Niklas, som mange vet, klikker når han blir kalt homo. Så han kom løpende med armene flyende rundt seg, og lappa til Ola. Ola var ikke vanskelig å be, han slo tilbake, og før vi visste ordet av det lå begge gutta på bakken og sloss. Vi klarte til slutt å skilt slosskjempene. Jeg og Christian fikk tatt med Niklas inn for å roe han ned. Der kom det selvfølgelig mye klassisk. "Vi backer deg hundre prosent, Niklas!", "Drit i han der, det er ikke verdt det!" og "Bare ro deg ned, drit i det!". Det virket som om Niklas hadde roet seg ned, så jeg gikk ut for å se hvordan Ola tok det. Når jeg var nøyaktig fem meter utenfor døra, hørte jeg et vikingbrøl av de sjeldne bak meg. Det virket som det hele gikk i slow motion, for jeg husker at jeg snudde meg sakte og så en Niklas med djevelen i øyene. Og et aluminiumsballtre i hendene. Akkurat da gikk det opp for meg at dette ikke kom til å gå bra. Jeg sto i veien for Niklas, prøvde å blokkere veien. Han kom mot meg med balltreet svingende. "Fløtt deg, Steffen!". Heldigvis var Christian på vakt, og fikk holdt fast Niklas bakfra. Vi tok fra han balltreet, og jeg informerte ola og Anders om følgende punkter: 1. Jeg synes dere er greie, men må jeg velge så slåss jeg for kompisen min. 2. Dere er to, vi er fire. 3. Dere bør stikke før Niklas klikker mer. De stakk med en gang, og Niklas sovna på senga til Henrik.
Og her kommer tvisten alle venter på: En time senere ringte Johan meg, og spurte om jeg drakk. Jeg sa ja, og fortalte hva som hadde skjedd. Så sier Johan følgende, og jeg sverge på at dette er ordrett; "Kødder du? Ola fra Råde? Ikke kødd med han, han er døpt i Vigrid for faen! Han kommer til å drepe dere!". Passe nervøs og veldig sliten ruslet jeg hjem idet sola kom over horisonten.
Så i sann Tucker Max-stil skal jeg fortelle en sann historie fra mitt liv.
Skjedde: 12. Mai 2007
Skrevet ned: 3. April 2009
Niklas VS Vigrid
Jeg, Niklas og Henrik var nå inne i en fase hvor vi alle var drit-forbanna-piss-lei alt i sammenheng med skole, så vi pleide å ta livet med ro og drakk ganske ofte å løpet av mai og de følgende månedene. Det var en nydelig dag, Christian hadde tatt en tur også. Henrik hadde i lang tid snakket om en fyr på kokkelinja som het, la oss si, "Anders". Visstnok en hysterisk morsom fyr, så Henrik ringte han og spurte om han ville ta et par pils med oss. Det ville han, og han skulle ta med seg en kompis. De fleste som kjenner meg godt vil si at jeg ikke er en "people-person", men når Henrik hadde hyllet Anders som han hadde gjort, så kunne jeg ikke unngå å føle meg ganske komfortabel med situasjonen. Jeg, Niklas, Henrik og Christian satt hos Henrik, snakka piss og drakk pils. Plutselig banka det på døra. Dette var selvfølgelig Anders og kompisen. Han het, om jeg ikke husker feil "Ola". Begge virka som kule typer. Ola anbefalte Henrik å laste ned noe creedence Clearwater Revival, og dette skulle bli mitt første møte med CCR. Hvis du aldri har drikki øl og hørt på CCR, så må du gjøre det. Finnes ikke bedre drikkemusikk. Praten fløyt, og det samme gjorde alkoholen. Jeg tror det var Niklas som sa til Ola at han var kul på håret, og der kom hint nummer én. Ola sa at det var uvant med han med så kort hår, han hadde nemlig klippet seg for en uke siden, og pleide å ha hår ned det skuldrene. Det tok ikke lang tid før det sto Tequila på bordet. Og det var på en måte tidspunktet hvor kvelden tok et vendepunkt. Folk ble fulle. Jeg husker ikke hvorfor, men Niklas og Ola begynte å småkrangle litt. Jeg, Henrik og Ola gikk ut for å ta litt frisk luft. Henrik, drittsekk som han er, god bless his heart, fortsatte å hisse opp Ola. "Kall Niklas homo!" Ola svarte elegant "Han er jo en jævla homo!", og akkurat da kom niklas plutselig løpende opp på gressplenen. Det viste seg at han hadde stått litt bak oss og spionert. Og Niklas, som mange vet, klikker når han blir kalt homo. Så han kom løpende med armene flyende rundt seg, og lappa til Ola. Ola var ikke vanskelig å be, han slo tilbake, og før vi visste ordet av det lå begge gutta på bakken og sloss. Vi klarte til slutt å skilt slosskjempene. Jeg og Christian fikk tatt med Niklas inn for å roe han ned. Der kom det selvfølgelig mye klassisk. "Vi backer deg hundre prosent, Niklas!", "Drit i han der, det er ikke verdt det!" og "Bare ro deg ned, drit i det!". Det virket som om Niklas hadde roet seg ned, så jeg gikk ut for å se hvordan Ola tok det. Når jeg var nøyaktig fem meter utenfor døra, hørte jeg et vikingbrøl av de sjeldne bak meg. Det virket som det hele gikk i slow motion, for jeg husker at jeg snudde meg sakte og så en Niklas med djevelen i øyene. Og et aluminiumsballtre i hendene. Akkurat da gikk det opp for meg at dette ikke kom til å gå bra. Jeg sto i veien for Niklas, prøvde å blokkere veien. Han kom mot meg med balltreet svingende. "Fløtt deg, Steffen!". Heldigvis var Christian på vakt, og fikk holdt fast Niklas bakfra. Vi tok fra han balltreet, og jeg informerte ola og Anders om følgende punkter: 1. Jeg synes dere er greie, men må jeg velge så slåss jeg for kompisen min. 2. Dere er to, vi er fire. 3. Dere bør stikke før Niklas klikker mer. De stakk med en gang, og Niklas sovna på senga til Henrik.
Og her kommer tvisten alle venter på: En time senere ringte Johan meg, og spurte om jeg drakk. Jeg sa ja, og fortalte hva som hadde skjedd. Så sier Johan følgende, og jeg sverge på at dette er ordrett; "Kødder du? Ola fra Råde? Ikke kødd med han, han er døpt i Vigrid for faen! Han kommer til å drepe dere!". Passe nervøs og veldig sliten ruslet jeg hjem idet sola kom over horisonten.
Subscribe to:
Posts (Atom)