Ny del i Kampen Mot Tilværelsen. Denne gangen handler det om det å være forfatter. Til dere som ikke likte forrige innlegg, slapp av, det var et konsept jeg måtte få ut av blodet. Til dere som likte forrige innlegg, slapp av, det kommer mange flere. Eller kanskje ikke? Hvis du har noe du vil jeg skal drøfte kan du ta kontakt på MSN (Har du den ikke, ligger den på blogger-profilen min), facebook, fjes til fjes og så videre.

Å være forfatter er jommen ikke lett. Jeg anser meg selv som forfatter, til tross for at jeg bare har 61 innlegg på bloggen min, 7 sider upublisert materiale og en løs storyline. Å være forfatter er ikke lett. Ikke bare skal du være morsom/skremmende/trist/en gåte (Alt etter som) i boka di, men å være forfatter krever andre ting.

Halvparten av å være forfatter er å skrive, men den andre halvparten er deg. Du må gjøre visse ting og se ut en viss måte for å kunne bli regnet som forfatter. Nå skal jeg ta opp et par nøkkelord for dere der ute som en dag håper på å kunne være forfatter.

Personlighet. Personligheten er svært viktig for en forfatter. Ikke bare bestemmer den hvordan du skriver, hvordan du skildrer og hvordan hovedpersonene dine er, men den bestemmer til en viss grad hvor stor suksess du vil få. Når du er forfatter er det nesten som en konkurranse i å være mest mulig eksentrisk, usammenhengende og rett og slett riv ruskende gal. Ta Dag Solstad for eksempel. Han er jo helt i sin egen verden.

For å opptre eksentrisk er det et par ting du må ha. Den første er at du må ha en spesiell gåstil. Bare se på Larry David, for eksempel. Larry David er et geni. Han og Jerry Seinfeldt lagde, ja, du gjettet det, bra jobba, serien Seinfeldt sammen, og de var begge skrivere for programmet. Gåstilen hans er helt unik. Søk på Larry David på google, så finner du sikkert noe.

For å være eksentrisk må du også virke litt borte. Når folk spør deg om hva du synes om gårsdagens fotballkamp, må du gjerne svar at du synes George Bush bør fokusere på Amerika enn Iran. Det er også lurt å ha et slags kjennemerke, for eksempel en setning eller et ord du sier ofte. Selv liker jeg å snakke engelsk med fransk eller aller helst russisk aksent. Og så liker jeg å snakke svensk. "Det gir vel jeg fullstendig blanke faen i" er også en setning som er godt brukt av meg.

Når det gjelder livsstil må du være litt på skråplanet. Dette innebærer at du må sove veldig lite og være avhengig av et eller annet. Søvn: Jeg sover nesten ikke. Det varierer litt med humøret egentlig. Er jeg i det kreative hjørnet, som i dag, kan jeg sitte oppe til jeg får 3 timers søvn, og gjerne mindre. Klokka er akkurat nå kvart på 4 på natta. Jeg har diskutert en del fotball, og diskutert mye bøker og bokskriving med Yngve (For de som vet hvem det er). Jeg har også klekket ut en løs storyline til boka mi, samt blogget.

Avhengighet. Mange store forfattere var alkoholikere (Ernest Hemningway) og narkomane (Dag Solstad) . Siden jeg fortsatt går på skole tror jeg det er best å vente litt med de tunge greiene. Derfor gjør jeg som de fleste andre forfattere, og pøser inn nikotin på høyt nivå. Dette er så godt som et "must" for en forfatter.

Angående klesstil gjelder det å vise at du er kul samtidig som du er litt "off". Selv liker jeg å blande gammeldagse, klassiske klær som tynne skjerf, tynt belte, converse all-stars i stor stil med moderne trekk, som skjorter, langerma t-skjorter og musikalsk inspirerte t-skjorter. Også her må du vise at du er eksentrisk. Gjør dette gjerne med å bruke helt "feil" fargekombinasjoner. Nå er ikke jeg noen røver på moter eller klær generelt, men jeg klarer å kle på meg, og det fører som regel til noe som er helt motekatastrofe, i følge ekspertene.

Det var alt for nå. Fikk et lite kick på å lage et innlegg om å være forfatter etter å ha diskutert det med Yngve, min lille forfatter-protesjé. Brothers in arms.

Nå kommer det forventede jubileumsnummeret i Kampen mot tilværelsen, og det blir et godt et. I følge meg. Ergo, det er sant. Anyways, dette innlegget begynte jeg på i sommerferien, nærmere bestemt 2. juli. Så man kan trygt si at detta innlegget har vært påtenkt lenge.

I dag vil jeg diskutere et par emner alle bør ha en mening om. Nei, det kommer ikke til å være politikk, global oppvarming, heller ikke George Bush, som jeg pleier å snakke om. Nå skal jeg nemlig ta deg med på en reise nærmere den virkelige Steffen Wikhaug, og diskutere klassiske karakterer i filmer, tv, bøker, spill og... Musikk? Stryk det siste. La oss starte...

• Emne #1: Ninjaer.

Man vet ikke så alt for mye om ninjaer. Det ryktes at de finnes, men det er vanskelig å få bevis for det, for de kan gjøre seg selv usynlige. Ordet Ninja er en forkortelse av Ninjutsu, som er en japansk kampsport. Oversatt til engelsk betyr det japanske ordet Ninjutsu "one skilled in the art of stealth."

Noen fakta om ninjaer:

1. Ninjaer er pattedyr.
2. Ninjaer slåss konstant.
3. Ninjaers hensikt er å flippe ut og drepe folk.

Ninjaer bruker som regel ninjasverd, ninjastjerner og sine bare, tørre never for å drepe folk. Det mange ikke veit er at ninjaer kan drepe folk med hva som helst, og at de ikke føler medlidenhet. I et gjennomsnittlig rom er det 1,416 gjenstander en ninja kan drepe deg med, inkludert selve rommet.

Ikke la deg lure av media! Selv om det er mange produkter som det står ninja på, er det ikke alt og alle som er ninja for det! Som regel kan man se hvem som er ninja ved hva de har på seg. Har personen på seg kun svart er han eller hun sannsynligvis en ninja. For tiden jobber jeg på en teori hvor jeg avslører at alle emoer, satanister og gothere er en eneste stor ninjakonspirasjon for å infiltrere landet!

På et personlig nivå synes jeg ninjaer er helt fantastiske. De kan gjøre hva de vil når de vil fordi de har truet gud og blitt fritatt fra tid og rom. På internett vil jeg anbefale dere å sjekke ut Ask A Ninja. Dette er en side hvor en ninja svarer på spørsmål som folk sender inn. De har vunnet "Best Series" på YouTube Awards 2007, og er hysterisk morsomme. De gamle episodene er best, så jeg vil anbefale dere å se de første først.

• Emne #2: Zombier

Ingen liker zombier. De er rett og slett uhøflige. Det går rundt med blod på klærene, går rundt og sikler, sleper beina etter seg når de går. Jeg mener, hva er det for noe? Det er bare uhøflig. Jeg liker heller monstrene som var i gamle skrekkfilmer. Der hvor Frankenstein brukte blazer og vampyrene brukte fine kapper. Da viser de i det minste at de forsøker å se bra ut.



Zombier lever av å spise mennesker. De kan lukte ferskt menneskekjøtt, og når du er bitt av en zombie blir du selv en zombie. Zombier er utrolig innpåslitne og bestemte. Når de først har luktet kristenmannsblod gir de seg ikke før du er død (Phew, jeg er ikke kristen!).

Selv om zombier er utrolig kjipe og seigliva, er det måter å overvinne zombier på. For det første er de treige - de kan ikke løpe. For det andre er de utrolig dumme, så kanskje selv du kan være smartere enn de. Dessuten ser de ikke ut til å like å bli skutt i hodet. Så, hvis du noen gang blir forfulgt av en zombie er det beste du kan gjøre å løpe fort, samarbeide med andre for å lage morsomme feller og å skaffe deg en pistol med et lass kuler.

• Emne #3: Klovner

Klovner. Det er egentlig en klisjé å synes at klovner er skumle, men jeg synes de nesten er det. Klovner løper alltid rundt i en liten gjeng med klovner, har på seg sminke sånn at det ser ut som om de har det moro hele døgnet rundt og har en psykotisk latter. Dessuten har de en tendens til å skade folk. Noen andre som har lagt merke til dette? Hver gang man er på sirkus og klovnene kommer ut blir noen skadet. Klovnene spenner bein på folk og spyler vann i ansiktene deres. Litt rart egentlig.

På en annen side er jo klovner utrolig morsomme. Den psykotiske latteren, sminken som gjør at det ser ut som om det er party 24/7 og at de alltid er en liten klovnegjeng.

En annen ting du kanskje kommer til å legge merke til neste gang du ser på film er at hver gang det er en klovn med i filmen, er det han som er morderen på slutten. Selv om det er en komedie. Think about it...

• Emne #4: Pirater.

Pirater var mine forbilder da jeg var liten. Jepp, det stemmer. Dessverre har mitt bilde av pirater blitt ødelagt av pingler som Orlando Bloom. Den dagen den talentløse Orlando Bloom kan spille pirat, det er den dagen jeg ikke lenger liker pirater. Det var en gang i tiden da pirater var blodtørste, sinnsyke alkoholikere som røvet og plyndret verdens sju hav. Denne tiden er forbi.

Hadde tenkt til å skrive mer om pirater, men når jeg tenker meg om, er de ikke lenger verdt min tid. Orlando Bloom? Hvis du er homofil eller jente er han kanskje den deiligste mannen ever, men for oss hetrofile menn er han en talentløs klyse. Sorry, men sånn er det.

• Emne #5: Roboter

Roboter er over alt. Mobilen din, mikrobølgeovnen, kassa på Rimi. Roboter har tatt over verden rett foran øynene våre. Jeg er likevel ikke her for å snakke om komfyren og TV-en din. Jeg snakker om de gode, gamle robotene som var en etterligning av mennesker, var snille og ofte veldig gode som mekanikere.

I starten på 50-tallet var ofte robotene slemmingene i science fiction-filmer, og de var gjerne fra en annen planet. De kom til jorden på ett eller annet dumt oppdrag og bortførte kvinner, og plyndret jorda som om de var vikinger. Filmene var vel omtrent som Transformers uten spesialeffekter.

Mennesker vendte seg etterhvert til tanken på at Roboter ikke nødvendigvis var ute etter å drepe oss, og etterhvert som elektrisitet ble populært, fikk flere og flere roboter i husene. Akkurat når vi var bekvemt med å ha roboter i huset, kom hippie-generasjonen. Disse åndssvake menneskene mente at Roboter var roten til alt ondt, at menneskene begynte å bli for ufølsomme og at vi måtte vende tilbake til slik vi var født. Som tydeligvis var barbeint, langhåra, ubarbert, stinkende og doprøykende.

Etter at hippiene "døde ut" eller forsvant, hadde vi store fremskritt innen medisin, datateknologi og alt annet som går på strøm. Og akkurat når vi gjorde fremgang igjen kom hippiene med sitt comeback. En eller annen gal hippie/sektleder fant ut at det var logisk at alt som gikk på strøm ville kollapse 1. januar 2000. Panikken spredte seg, og folk (Spesielt i Amerika, fryktens hjemland) begynte å hamstre vannflasker, boksemat og bygde seg bomberom. For alle vet jo at når strømmen er borte, så kommer verden til å bryte ut i krig? Eller?

Av en eller annen rar grunn skjedde ikke dette. Men jeg husker godt Y2K-hysteriet. Jeg husker at jeg spurte fatter'n om hva det var og hvorfor det akkurat het Y2K. Year 2 Kilo, altså År 2000. Jeg husker også at jeg sto på fergekaia i Moss og ventet i spenning idet klokken nærmet seg 23:59 den 31. desember 1999. Men ingenting skjedde. Skuffende.

• Emne #6: Lærere

Ikke bare er lærere ekle og slemme i virkeligheten, men i filmer har de fått et spesielt dårlig rykte. Lærere i virkeligheten er rare nok som de er. Enten er de 50+ eller så er de 25. Noe mystisk? Hva skjedde med alle årskullene imellom? Kan interessen for læreryrket ha dødd over natten i 1957? Vel, la oss ta en nærmere kikk på hva som skjedde i 1957.

10. mars 1957 blir Osama Bin Laden født. Kan dette ha noe med saken å gjøre? Nja, sikkert ikke. 21. September 1957 blir Olav V konge i Norge etter døden til Haakon VII. Dette har kanskje noe med saken å gjøre. Det er åpenbart at Kong Olav og Osama Bin Laden jobbet sammen for å skremme folk fra å bli lærere, slik at Norge i fremtiden vil bli et dumt og lett bytte for terrorister! Vel, det funket ikke, eller hva? Og se hvem som er dumme nå! Amerikanerne! Hah!!

Kanskje litt utenfor normale grenser der, en litt rar konspirasjonsteori perhaps. Uansett, tilbake til temaet. I filmer er lærere alltid, og da mener jeg alltid, ekle. Det er alltid noe feil med de. Enten er de pedofile eller så er de mordere. Følg med på påskekrimen, dere, og husk at enten læreren eller klovnen er den skyldige!

Tradisjonen tro er jeg aktiv på bloggen i november, og Kampen mot tilværelsen er tilbake med sitt 59. innlegg.

Vel, siden sist har jeg begynt på skole, blitt russ og begynt å snuse på heltid Det er ganske mye greier som skjer for tiden. Jeg går nå tredjeåret på videregående, allmenn påbygning. Her er det full ståhei og masse lekser. Heldigvis gjør jeg ingen. Som tredje års student er jeg ergo russ og også der er vi allerede i full gang. Det var russekickoff for to uker siden og det var dritmoro. Mange kjente og whiskeyfylla tok kaka. Eneste minus var vel for så vidt musikken, men sånn er det jo nå til dags. Hvordan folk kan høre på trance er ubegripelig for min del, men meg om det.

Det vil kanskje endre seg ved neste fest, som er om en uke, hvor temaet for aftenen er 80-tallet. Vi håper på rock !

Som dere devoterte fans husker skrev jeg i forrige uke at jeg flørtet med å begynne å snuse, og den dealen er nå i boks. Jeg snuser på fulltid, men bare ved behov naturligvis. Og så snuser jeg porsjon, så dere jenter som fortsatt ikke er fullstendig turned off av meg, jeg har ikke kjeften full av snusbiter og snussaft. Æsj.

Som også nevnt i forrige blogginnlegg har jeg følt på meg at jeg har en bok i meg. Den drømmen er nå påbegynt, da jeg har begynt å skrive bok. Selv om det går veldig i rykk og napp med kreativiteten og skriveviljen har jeg skrevet 4 sider i word. Og ja, det er med skriftstørrelse 12, ikke 36. Grunnlinjen for historien er en, as previously announced, triggerhappy, whiskey-drikkende privatetterforsker som ikke er som alle andre. Karakteren er løst basert på meg selv, naturligvis. Følg med i bokhandelen en eller annen gang i 2027!

Før pleide jeg å ha mye å skrive om fordi jeg tok bussen til skolen. Der finner man allslags sprøe folk og scenarioer, og er egentlig en ypperlig måte å observere mennesker på. Om man er interessert i psykologi, ikke er en pervo. Da får du skaffe deg en kikkert. Anyways. Nå er min gode venn/uvenn, alt etter humøret våres, begynt på samme linje som meg, og han har lappen. og presto! Privatsjåfør!


På grunn av denne nye transportasjonsmuligheten har jeg ikke så mye å snakke om lenger, selv om vi diskuterer en god del rar ting oss imellom i bilen. For eksempel, hvordan sender man fotballkamper live på tvers av tidssoner. Altså, hvordan gjøres det?

Satan, klokka er halv to. Fikk kjeft av fatter'n fordi jeg forsov meg i dag. "Du må legge deg tidligere". Sove kan man gjøre i grava. Og som følge av alvorlig søvnmangel, må jeg tylle i meg en halvliter kaffe på morgenen. Bokstavelig talt. Fantastisk, jeg begynner å bli voksen. Avhengig av nikotin og kaffe. Den første snusen på morgenen er så deilig at det antageligvis burde ha vært ulovlig.

I det siste har jeg også diagnostisert meg selv med følgende psykiske "lidelser": OCD og narsissisme. OCD står ikke for the OC-disorder, jeg er ikke avhengig av the OC. Please. OCD står for Obsessive Compulsive Disorder. Det er mest det Compulsive jeg har. Jeg har en utrolig tick med at ting skal være "likt". Hvis jeg snurrer en CD tre ganger mot høyre, må jeg først snurre den tre ganger tilbake, sånn at den er på midten igjen, og så snurre den til venstre tre ganger og tre ganger tilbake til midten.

Og en narsissist er en person som er veldig selvopptatt, anser seg selv som perfekt, tiltrass for mange "fatal flaws", og har vanskeligheter med å innrømme nederlag. Noe som ikke kunne beskrevet meg bedre, for å sitere min gode venn Robert.

Tror ikke jeg skal ta opp noe mer nå. Neste gang er det jubileumsinnlegg og jeg smeller til med en skikkelig god en. Vi leses.