De som kjenner meg godt vil si at jeg elsker musikk, spesielt musikk med litt uslepen lyd, gode tekster og tunge beats. Band som The Libertines, Babyshambles, The Killers, Arctic Monkeys, Mew og Radiohead fanger oppmerksomheten min. Men helt siden jeg så Kaizers Orchestra live på TV en gang for lenge siden har jeg hatt ett favorittband. Jeg har alt Kaizers har gitt ut på CD, inkludert Død Manns Tango og Mann Mot Mann og Maestro på vinyl. Jeg har også tre Kaizers-skjorter, selv de nå har blitt litt for små. Jeg mangler til nå bare noen singler i samlingen min, og den svært sjeldne "Internasjonalen" utgitt under dekknavnet KGB (Kaizers Geriljabrigade).

I ferien nå kjøpte jeg meg Kaizers' fjerde studioalbum, Maskineri. Klarte de å toppe det den fantastiske Maestro? Vel, ikke helt. Skjønt, det er vanskelig, Maestro er i mine øyne blant de beste albumene som er gitt ut. På min liste er den helt øverst på hylla i selskap med Pink Floyds Dark Side of the Moon, The Libertines' selvtitulerte album og Radioheads OK Computer.

Maskineri er et naturlig steg videre fra Maestro. Som med Evig Pint i forhold til Ompa Til Du Dør er oljefat- og sigøynerfaktoren dempet, og sangene er mørkere, men fortsatt lystige. Kaizers Orchestra vil alltid være seg selv like, og det er umulig å forvirre de med andre band.

Jeg er ofte innom hjemmesiden deres for å se etter oppdateringer, spesielt etter at releasedatoen til Maskineri ble satt. Første gang jeg leste tracklista må jeg innrømme at jeg ble litt skuffet. Jeg har vært relativt aktiv på Drmowinckel, Kaizers' offisielle fanside, og jeg har lastet ned lydopptak av nye sanger som har blitt spilt på konserter. Det skuffende med tracklista var at den utelot Den Sjette Sansen, en sang med tunge beats og kul tekst. Den utelot også Under Månen, en sang med fantastisk tekst, Janoves vokal og et pumporgel.

Den utelot også Du Og Meg Lou, en sang som har vært omtalt på Kaizers.no, som jeg gledet meg til å høre. Det første jeg la merke til ved første gjennomhøring på Maskineri var sangen Moment, tidligere kalt Du Og Dine Er Even. For å være ærlig synes jeg demoversjonen var mye bedre enn albumversjonen. Også 9mm var mye bedre før den kom på albumet, selv om den aldri har vært en spesielt sterk sang i mine øyne. Virker som om Kaizers tar med en sang på albumet så lenge den inneholder ordene revolver og helvete.

Noen skuffelser til tross; Maskineri er en knallsterk plate. Sanger som duetten med gitarist Terje Winterstøs kone, Den Andre Er Meg, tittelsporet Maskineri, gitarist Geir Zahls Toxic Blod og balladen Med En Gong Eg Når Bånn er veldig sterke spor, som tåler mange runder i CD-spilleren. Min personlige favoritt fra platen er Maskineri. Ikke bare er den sterk musikalsk, men den har også veldig god tekst og den avslører mye av "handlingen" i plata. Et lite utdrag av teksten fra Maskineri:

Og tror du den som er blind ikkje ser nogenting?
Hvis han ser litt tror du kun han ser svart-kvitt?
Eller tror du på at han faktisk kan sjå
Fargen.


Også refrenget sitter seg lett fast på hjernen:

Til knes er det vatn, i min båt er det hol, eg propper trebeinet mitt i
Me må ro, me må ro med kvar åra, det fins ikkje tid til dagdriveri
Ta på slips, ta på floss, ta fram skitne triks og legg heile hjerta i
Smør med svart, smør med kvitt, og med matt
sånn at me får et blankt maskineri

Min favorittsang nummer to er Toxic Blod, skrevet av fyllevise-mesteren Geir Zahl, har en fantastisk tekst. Kanskje de to beste linjene på albumet kommer her.

Eg er mean, eg er nitroglyserin
Eg er skrudd som en maskin

Alt i alt er Maskineri et veldig bra album. Jeg har mine favoritter, og jeg har noen låter jeg ikke liker like mye, men sett over ett er dette et velsmurt maskineri og Kaizers-kollektivet virker sterkere enn noen sinne. Det er tydelig at de nå åpner horisontene sine, og utvider repertoaret sitt for ikke å bli sittende fast i en bås av lytternes forventninger, en felle mange band har gått i, for eksempel DumDum Boys og The Rolling Stones. Det nye albumet er veldig Kaizers-aktig, likevel er det forskjellig fra alt annet de har gjort, og de er helt klart påvirket av gammel soul med de tunge rytmene.

De topper nok ikke det nær perfekte Maestro, men Maskineri tåler mange, mange runder i CD-spilleren. Terningkast 5.