Jeg har funnet ut hva mitt hovedproblem med mine medmennesker er. Før tenkte jeg at de fleste var dummere enn meg, og det kan hende at det ligger litt sannhet i det, men i det siste har jeg begynt å tenke på "smarthet" på en annen måte enn jeg gjorde før. For meg virker det nå nesten som at IQ er som tid: det er ikke lineært.

Først og fremst må man kunne si at smarthet er noe som er ekstremt vanskelig å definere. Det finnes mange typer IQ, hvor logisk tenking kun er én av grenene. Musikalsk og sosial IQ er andre deler av paikartet som du antageligvis har hørt om, og de fleste har vel sett, eller hørt historier om, savanter. De som for eksempel vet hvilken ukedag 18. april 4782 lander på, men som ikke klarer å se andre mennesker i øynene. Det er ikke dette jeg skal skrive om nå, jeg skal skrive om mannen i gata. Gjennomsnittlige mennesker, om du vil.

La meg først gi litt historie: jeg er en filmsnobb. Jeg kan mye om film, jeg vet hva som gjør en film bra og hva som gjør en film dårlig. Dette gjør selvfølgelig at jeg hater filmer som Transformers, G.I. Joe, og lignende, med hele mitt hjerte. Det som plager meg er ikke at filmene er dårlige. Det som plager meg er at andre ikke ser at de dårlige. Det finnes folk som oppriktig synes dette er bra filmer.

Mine sterke meninger om film, psykologi og menneskehetens eksistens generelt har gjort at jeg har havnet i en hel del diskusjoner (les: kriger) om film, og hvordan de spesialeffektbaserte drittfilmene Hollywood truer ut hvert år er et tegn på at menneskeheten aldri har vært dummere og smartere samtidig. En del av disse diskusjonen har i det siste vært gjennom Arctic Nova, både på våre forumer og våre IRC-kanaler.

La oss for eksempel se på Transformers 2. Dette er i mine øyne den dårligste filmen gjennom tidene i forhold til hvor mye penger den kostet. Grunnene til at jeg hater filmen er blant annet gapende plotthull, manglende motivasjon for filmens karakterer, manglende motivasjon for publikum å heie på filmens karakterer, ingen personligheter i filmens karakterer, ingen karakterutvikling i filmens karakterer, et elendig manus, skremmende dårlig skuespill, idiotiske vitser om hundesex, rastistiske stereotyper, skrekkelig fysikk i filmen, og så videre. Likevel finner jeg gang på gang at folk faktisk forsvarer denne filmen. Hvorfor?

Jeg har seriøst ikke lyst til å legge skylden for alt dette på IQ (eller mangelen derav), men det må da være en del av skylden? Kan du se for deg en Harvard-professor si Transformers 2 er yndlingsfilmen hans?
Jeg mener oppriktig at noen filmer er objektivt bedre enn andre filmer, og jeg kan ikke skjønne at folk vil kunne argumentere mot det. Ingen i sitt rette sinn kan si at Transformers 2 er en bedre film enn Citizen Kane. Men hjernen din er linsen du ser verden gjennom. Jeg kom på en analogi her om dagen: jo bedre høyttalersystem du har, jo flere detaljer og nøyanser vil du høre i musikken som avspilles. Kan ikke det samme kunne sies hvis du bytter ut høyttalersystem med hjerne, og musikk byttes ut med film?

Jeg mener... Jeg personlig klarer ikke å begripe hvorfor filmer alà Transformers 2 og TV-serier som Big Bang Theory, Two and a Half Men og 99,8 av alle andre situasjonskomedier med fire kameraer er så populære som de er. Jeg kan komme opp med to mulige forklaringer: den ene er dumhet, den andre er kort oppmerksomhetsspenn.

Seriøst, firekameras sit-coms er skremmende dårlig. Det seriene går ut på er at skribentene har panikk. Uten reklamepauser varer en episode i 20 minutter, så de vet at de ikke har tid til en interessant karakterark, så de bare dytter inn "vitser" og "morsomheter" for å få tiden til å gå. Joda, de kunne hatt en karakterark over en sesong, men alle vet at slike serier en de man setter på bare for å ha noe å se på, så folk bryr seg ikke.

Kort oppmerksomhetsspenn må ha noe å gjøre noe med at søppel som dette blir populært. Personlig klarer jeg meg i mer enn tre minutter uten at en vits blir fortalt eller en slåsskamp mellom to latterlig dimensjonerte roboter bryter ut. Det er nesten litt bortskjemt oppførsel også, å kreve å bli underholdt hvert sekund av døgnet?

Jeg vet at dette er et sårt tema for mange. Ingen vil være "dumme", men faktum er at noen rett og slett er smartere enn andre... På noen områder. Dette bringer meg tilbake til mitt første poeng: IQ er ikke lineært. For det første finnes det bokstavelig talt hundretusenvis av områder å være smart på. Så uansett hvor mye jeg har lyst til å kalle alle som liker Two and a Half Men for tilbakestående, er sjansen for at de er bedre enn meg på en eller flere områder ganske stor.

Dessuten har dette gått opp for meg i det siste: det er en stor avgrunn mellom hvor smart man er og hvor smart man har potensiale til å bli. Jeg har et par venner som er smarte, men som jeg vet ville vært ti ganger så smarte hvis de la inn en innsats for det. Det motsatte gjelder nesten for meg. Jeg har alltid vært en relativt lys pære, men det var først når jeg ble forelsket i ei jente at jeg bestemte meg for å bli en smart fyr. For like barn leker best, sant?

I 7. klasse så jeg jenta jeg var forelska i lese Ringenes Herre. Min reaksjon? Å kjøpe boken og lese den selv. På et eller annet tidspunkt ble jeg mer opptatt av å lese, å skrive og å lære enn denne jenta, og dette har utvilsomt gjort at jeg er den jeg er i dag. Har jeg truffet mitt potensiale eller har jeg bare såvidt begynt min vandring? Det er vanskelig, om ikke umulig, å si. Men jeg kan si med stor sikkerhet at jeg er en bedre person akkurat nå enn jeg var i fjor, og definitivt i forhold til for to år siden.

Så nyt livet, mine venner. Bruk hjernen din, den er det sterkeste verktøyet du noen sinne kommer til å eie.

Jeg begynner å føle at våren er her, jeg kan kjenne det på kroppen. Mest fordi jeg er allergisk mot bjørk, men også fordi været er herlig. Det er alltid like moro med pollensesong, dere som ikke er allergiske vet ikke hvor godt dere har det. Nå om tiden er det ikke så ille for meg, jeg har vokst av meg det meste, men det sitter fortsatt ferskt i hukommelsen hvordan det er å ville rive øynene ut av skallen sin fordi de klør. Helt seriøst, tenk hvor plagsomt det verste myggstikket du noen sinne har hatt var. Gang det med 10. Så tenker du på at det er øynene dine, ikke leggen. Nei, det er ikke veldig moro... Det er litt vanskelig å forklare, men det kan sammenlignes med å ha migrene; det er et helvete uten like, og få andre kan relatere til dine smerter. Good times.

Jeg har tenkt litt på hvilken retning jeg vil ta bloggen min i det siste, og blogging generelt. Før pleide jeg mer eller mindre å skrive en oppsummering av de siste dagene, men jeg har glidd lenger og lenger vekk fra dette det siste året. Jeg skjønner at det er ekstremt uinteressant og ikke relevant for mange av dere. Derfor skal jeg ikke fortelle deg om at jeg så Iron Man 2 på onsdag eller at jeg var på camping i Fredrikstad hele helgen med to kompiser. Men jeg vil si dette: begge deler var fantastisk.

Jeg vil heller bruke bloggen min på det jeg virkelig elsker ved å blogge: å skrive. Å blogge hva man gjør fra dag til dag er ikke å skrive. I mine øyne er det som å si at man er en regissør når man har en daglig vlog (video log): det stemmer bare ikke. Jeg skriver ikke bare for nære venner lenger heller. Min originale bloggside får flere og flere treff for hver dag som går, og nå krysspubliserer jeg i tillegg på Arctic Nova. Derfor er det ekstra lite relevant hva jeg spiste til middag i går (kalkun og fløtegratinerte poteter i bernaisesaus).

Ålreit, da har jeg forklart hva jeg ikke skal skrive på bloggen; hva er det jeg skal skrive? "Rants" for eksempel. Det er få ting jeg elsker mer enn å være rasende på folk jeg ser på som underlegne. Jeg kan sikkert virke som en narsissistisk drittsekk for mange av de nye leserne, men det er jeg ikke. Det at jeg hater meg selv mindre og mindre for hver dag som går bør ikke forvirres med massiv selvtillit. Men la oss være ærlige et lite øyeblikk: jo bedre høyttaler du har, jo bedre hører du musikken som spilles (For de dumme leserne: ja, det var en metafor for at min hjerne er bedre enn din).

Såkalte "Steffen-tanker" vil også være en stor del av bloggene mine fremover. Hvis du ikke vet hva "Steffen-tanker" er så er det tilfeldige ting som jeg tenker på i løpet av en dag. For eksempel at krokodiller må være ekstremt forvirra om dagen. Mer om det senere.

Jeg lurer også på om jeg skal begynner å legge inn utdrag fra andre ting jeg har skrevet. I januar la jeg ut en mail jeg sendte hjem etter at vinterøvelsen i militærtjenesten min var over. Stort sett en gang i måneden skrev jeg en mail hjem til mor, far og bror om hva slags ting jeg hadde gjort den siste tiden i militæret. Egentlig ikke for deres nytelse, men for at jeg selv skal kunne lese hva jeg tenkte og følte der og da. Mailen og innlegget var kalt "WINTER motherfucking WARRIOR", og var en av de blogginnleggene jeg har fått best tilbakemelding på.

Jeg har også en hel del små historier, noveller om du vil, eller bare samtaler mellom fiktive personer som jeg har skrevet. Grunnen til at jeg har lyst til å legge ut dette er at det er det jeg føler jeg er best til, og det er det jeg liker best å skrive. Jo mer jeg legger ut av korte historier, jo mer må jeg skrive av det, og jo bedre blir jeg til å skrive. Legg gjerne igjen en kommentar om du vil lese noen av mine skriblinger. Jeg har for eksempel en veldig Tarantino-aktig samtale om tyggis som jeg er glad i.

Og med det avslutter vi med noen Steffen-tanker. Enjoy!

Skjer med at alle ungdommer på død og liv skal være hipsters nå? Jeg kan ikke gå tre meter utenfor min egen dør uten å se en kid med Ray-Ban Wayfarers! Før var det kun jeg som hadde disse brillene. Jeg burde vel uansett ikke klage på at det er "in" å være utenfor, det passer meg perfekt.

Tenk på dette: Det er ingen som har kødda med krokodiller de siste 200 millioner årene. Nå skal enhver tulling med khakishorts og et kamera på slep kaste seg over de og bryte med krokodillene for å få trynet sitt på Discovery Channel i 10 minutter. Som krokodille hadde jeg vært ekstremt forvirret. Det eneste jeg hadde klart å tenke er: "Hele grunnen til at vi ikke har endret oss på 200 millioner år er at ingen tør å kødde med oss!" Jeg mener, krokodiller består av tenner, tenner, tenner og skuddsikre plater som dekker 93 % av kroppens overflate. Hvis du hadde kortet ned krokodillenes eksistens til en 10 minutter lang video hadde den bestått for det meste av at de drepte forskjellige dyr, og at ingen så mye som ser på de. Men de siste 3 mikrosekundene av videoen hadde bestått av at diverse idioter hopper på de for moros skyld.

Hvis man kan si at en som er 45 år gammel og tilbakestående har en mentalitet som en sjuåring, hvorfor er det ikke mulig å snu det på hodet? Sjuåringer har mentalitet som en tilbakestående 45-åring!

Det gikk akkurat opp for meg at "War" er en ganske prominent del av Warszawa.