Blogg 101. Gratulerer til deg, Einstein, hvis du skjønte begge betydningene.

Er dette deg?

Torsdag 25. Juni. Klokka er 08:00. Det er 23 grader ute. I skyggen. Har på følelsen at dette kan bli en veldig varm dag. Klokka 9: 25 grader. Klokka 10: 27 grader. Klokka 11: 30 grader. Kan man virkelig diskutere global oppvarming lenger?

Jeg brukte mesteparten av torsdag på å lære meg å styre datamusa mi med høyrefoten. Ble litt inspirert av komikeren Demetri Martin, som brukte to måneder på å lære å skrive med venstre, men jeg bestemte meg for å ta det hele ett skritt lenger. Det er faktisk ikke så vanskelig. Noen problemer er det med nøyaktighet, men ellers er det veldig bra. En totalt unødvendig ferdighet nå, men jeg kan miste høyrearmen når zombiene tar over verden.

Man får gåsehud grunnet stress. Når man er i en stresset situasjon tar instinktene over, og armhårene reiser seg. Og da snakker jeg selvfølgelig ikke om stress som i en deadline du sliter med å nå. Det kan for eksempel en sosial situasjon hvor du føler deg ukomfortabel.

For å følge opp forrige innlegg kan du lese Rolling Stones Transformers 2-anmeldelse. Her blir filmen blant annet kalt tiårets dårligste film. Kan egentlig ikke si jeg er overrasket. Transformers er ekstremt overfladisk og man blir veldig lei av det etter hvert. Det kan egentlig sammenlignes med stripping; Det er jævlig morsomt å se på, men på et visst punkt blir man lei.

I nyheter som bare interesserer meg og fire andre i Norge: Kenny vs Spenny skal visstnok bli fornyet til en sesong 6. Ekstremt herlig! Hvis du ikke har hørt om Kenny vs Spenny: Fuck you. Det er langt oppe på min liste over mine yndlingsserier.

Kenny Hotz på det røde teppet: Uten tvil en gud blant dødelige.

Sør-Afrika har sin "The big five" (Løve, leopard, elefant, bøffel og neshorn), jeg har min egen liste. The big four: Kenny Hotz, Phil Laak, Tucker Max og Adam Carolla. Hvor mange av disse du vet hvem er avgjør hvor høyt jeg tenker om deg. 1/4: Taper, big time. 2/4: Du er sikkert en grei kar, men det finnes ingen unnskyldning. 3/4: Du vil overleve min jernhånd når jeg tar kontroll på verden. 4/4: BFF.

På tirsdag skulle jeg støvsuge hjemme. Dette er noe jeg ikke har noe i mot, fordi det er en god anledning til å høre på musikk. Og uansett er det 20 000 ganger bedre enn å vaske som vi gjør i militæret. Men før jeg fikk kommet meg ned for å begynne så mistet jeg Mp3-spilleren i bakken. Når jeg plukket den opp var det noe som ikke stemte. Det var ikke det at det var en liten del inni som hadde blitt løs, ALT som var inni lå løst. Jeg trodde ikke det skulle ha noe å si, jeg har sikkert gjort det hundrevis av ganger. Jeg startet den opp, og alt virket som det skulle bortsett fra at den gikk tom for strøm ganske fort.

Var litt mistenksom, så jeg brukte et par timer på å lade den opp på tirsdags kveld. På onsdag skulle jeg klippe plenen, nok en god unnskyldning for å høre på musikk og i tillegg få litt farge på kroppen. Jeg er nemlig veldig lik faren min på dette punktet, jeg er bleik som en engelskmann. Uansett, etter å ha ladet batteriet fullt på tirsdags kveld gikk jeg tom for strøm etter bare et par sanger. Trist som faen. Jeg har hatt den i tre, kanskje tre og et halvt, år. Den har aldri sviktet, men nå ser det ut til at den har tatt kvelden. Min elskede Creative Zen V 2 gig.

Så jeg dro opp på Mosseporten på torsdag. For dere som ikke er fra Moss: Dette var det største kjøpesenteret i Moss helt til de bygde om hele jævla sentrum til et kjøpesenter. Her er det kanskje ikke en stor overraskelse at jeg kjøpte meg en ny Mp3-spiller; en Sony med 4 gigabyte til 999. Når jeg var ung, det vil si kjøpte den forrige spilleren, så kostet den 1500, og det var 2 gig. Denne er 4 gig. Skulle egentlig kjøpe 2 gigabyte-versjonen, men den var det ikke flere igjen av. Og dette var den siste med 4 gig. Det var faktisk den som sto i utstillingsvinduet.

Bildestørrelse 1:1

Førsteinntrykket er veldig bra. Hvis man skrur den av går den bare i hvilemodus og starter opp igjen på 0,0. Dessuten er jeg veldig fornøyd med at jeg ikke kjøpte en mp3-spiller med touch-skjerm, da jeg primært skal bruke den mens jeg jogger og trener. Enda mer fornøyd er jeg med at jeg nok en gang motsto presset for å bli en motehore og kjøpe en iPod. Orker ikke tanken på å at jeg faktisk må bruke iTunes for å bruke en mp3-spiller. Jada, det er sikkert veldig lett, men det blir ikke lettere enn å dra og slippe filer inn i spilleren. Det faktum at "alle" har en iPod gjør ikke at jeg vil ha en.

Det er ikke det at jeg på død og liv må skille meg ut (Hei, Christina), men tritt og ofte har jeg fått inntrykket av at man må ha en iPod for å være "kul". Og er det en ting jeg ikke tolererer er det at andre skal bestemme hva man skal ha på seg, hva man skal gjøre og lignende. Følgelig følte jeg meg ganske utilpass i militæret i begynnelsen. Og, nei, jeg har ingen problemer med autoriteter. Eller, egentlig så har jeg det. Den eneste som skal bestemme over meg, er meg selv. Nei, jeg er ikke en anarkist. Okay, tror vi slutter der, før jeg graver et enda dypere hull.

Over til noe som ikke bare interesserer meg: Michael Jacksom er død. Holy shit. En trist dag for musikk- og barneelskere verden rundt. Fra spøk til alvor: Michael Jackson var en fantastisk artist, en av de største noensinne. Helt der oppe med Elvis Presley, og det sier ikke så rent lite om hvor stor han var. Han var kanskje ikke helt ved vettet, men mannen var uten tvil et musikalsk geni. For ikke å snakke om at han er den beste gjennom tidene til å Moon Walk-e.

På fredag kl. 16.00 så jeg The Hangover for andre gang sammen broren min. Hvorfor? Fordi den er så bra at den fortjener det. I salen var det to stykker inkludert meg og brutter'n. Men det var sinnsykt deilig å sitte i en kald kinosal når det er 31 grader og steikende sol ute.

Jeg har nå ikke spilt poker med gutta på to uker (eller er det tre?), og det blir minst en uke til neste gang. Christian er på noe pilot/ingeniør-opptar i militæret, Robert er på slektstreff og Ly er i Bergen med dama. Derfor har jeg kjøpt meg en DVD for å holde nivået mitt oppe. Poker: Spillets hemmeligheter. Det er faktisk med Howard "The Professor" Lederer, så det kan ikke være 40 fullstendig bortkastede kroner.

Ingenting mer fornuftig å si. Ikke det at jeg noensinne sier noe som er i nærheten av fornuftig på bloggen.

Innlegg nummer ett hundre! Hipp, hipp hurra! Som jeg lovte: En clip art-kake. For å være helt ærlig har jeg aldri trodd at jeg kom til å nå så høyt som dette. I 2007 hadde jeg 17 innlegg, og i 2008 hadde jeg åtte innlegg. For å sammenligne hadde november 2006 hele 14 innlegg. Dette er innlegg nummer 30 i 2009, og personlig synes jeg bloggen er bedre enn noen sinne.

Jeg sto på matteeksamen! Hvilken karakter jeg fikk er fullstendig irrelevant, la oss bare si at jeg sto. Herlig følelse. Jeg følte at det gikk veldig bra. Og matte er - for meg - fullstendig ubegripelig, så jeg er mer enn fornøyd med en toer. Det blir egentlig litt feil å si, jeg hadde vel ikke vært regelrett fornøyd med stolpe. Uansett... Mutter sier at en toer ikke er noe å være glad for, men hun veit ikke hvordan mitt forhold til matte er. Jeg kommer aldri til å jobbe innen finans eller andre tall-relaterte bransjer uansett.

Kom på et av de beste sitatene fra førstegangstjenesten min nå. Laglederne våre var UB-Korporaler, og merket deres er en stor K og to vinkler nedover. Lagføreren til laget mitt, Echo, het Willi. Ja, han var fra nord-Norge. Mens vi hadde en pause fra å øve stridsteknikk i bebygd område tok Willi opp drikkeflaska si, som han hadde merket med nettopp en stor K og to vinkler ned. Så spør nestlagfører Sørensen, en skam for verden, det dummeste spørsmålet jeg har hørt. "Hva står K-en for? Willi?" og ler for seg selv. Alle andre lo godt, men det var av Sørensen, ikke med.

Videoen fra konkurransen mellom meg og Robert (AKA Billy The Kid) er nå oppe på Youtube, og vi har allerede nye jern i ilden. Den neste konkurransen vil kombinere to fantastiske oppfinnsomheter: Poker og alkohol. Det er bare å glede seg.

Du kan se videoen her, eller søke etter brukernavn Askheim på Youtube.



Jeg tror videokameraet jeg fikk til bursdagen min var en tanke bedre enn det jeg hadde trengt. Videoen her er filmet i den laveste oppløsninga jeg kan filme i på kameraet, og like vel ser det veldig bra ut. Videoen var ni minutter lang, men filen var 1,9 gigabyte. Det tok meg 14 timer å laste opp filmen på internett.

Som nevnt (så vidt) i forrige innlegg skal jeg forhåpentligvis begi meg ut på å lage en kortfilm med broren min. Vi har veldig lik smak når det gjelder filmer. Ikke bare på hvilke filmer som er bra, men på hvordan regissering og klipping er gjort. Så jeg tror det kan bli veldig bra. Kortfilmen nå blitt scoutet, det vil si at vi har vært ute på en ekspedisjon for å sjekke hvor vi kan filme dette. Det er fortsatt en del tenking og diskutering som må gjøres, men det ser ut som om det er gjennomførbart.

In related news kan jeg fortelle at jeg og Robert (AKA... Ja, du veit) kan komme til å lage en aldri så liten kortfilm sammen vi også. Jeg luftet ideen om å lage kortfilm for han, og han var veldig tent på det. Han har sagt at han har en ide, men vil ikke røpe noe før han har fått skrevet ned historien. Dette sa han på søndag, men jeg har fortsatt ikke hørt noe nytt. Få ut finger'n!

Apropos film: På mandag så jeg og Robert The Hangover på kino. En film som vi begge har gledet oss til siden vi så traileren. Og la meg si deg en ting; Hvis du synes traileren så bra ut, så vet du ikke hva du har i vente. Dette er uten tvil den beste komedien siden Superbad. Jeg vil til og med gå så langt som å si at The Hangover er være bedre. Jeg lo fra start til slutt, og historien stopper aldri. Det er så godt som ingen kjedelige øyeblikk. Jeg gleder meg til å se den igjen. Det er ikke tilfeldig at denne filmen lå to uker på kinotoppen i USA, og at den på 20 dager har tjent fem ganger så mye som budsjettet.

Dette er en av filmene du faktisk må se i år. Det er forresten planlagt en Hangover 2 også, så det er bare å glede seg.

På tirsdag spurt Robert meg om jeg blei med på Drag Me To Hell, og jeg var selvfølgelig ikke treig med å si "JA!!!". Hvis du ikke vet hva Drag Me To Hell er, så kan du dra til helvete. Det er Sam Raimis hjemkomst til skrekkfilmer. Hvis du ikke vet hvem Sam Raimi er, så fortjener du ikke å leve. Han er uten tvil en av de beste regissørene i filmverdenen. Han er et geni, og er lett yndlingsregissøren min. Han laget Evil Dead-triologien og Spider-Man-triologien. Selv om Evil Dead to og tre var veldig dårlige, så var de regissert ekstremt bra.

Og Drag Me To Hell er altså Raimis siste film. Utrolig nok så var ikke filmet satt opp i Moss, så vi måtte dra til Ski for å se filmen. I Ski er det, om du ikke allerede vet det, et helt latterlig lydanlegg. Å se på Drag Me To Hell der var en helt syk opplevelse. Det var et par scener hvor du virkelig fikk ørene voldtatt. Og filmen? Den skuffet ikke. Det var en blnding av gammeldags skrekkfilm (Hvor du ser så lite av det skumle som mulig) og nye skrekkfilmer (Et par scener er bare der for å skremme vettet ut av deg. Og filminga var klassisk Raimi. Den beste skrekkfilmen jeg har sett på maaange år.

Etter hva jeg har lest hittil skal visst Transformers 2 være en av årets verste filmer. Den fikk terningskast to i Dagbladet, og The Film Stage da den to. Av 10. Jeg hadde ikke spesielt lyst til å se den fra før, nå tviler jeg på at jeg kommer til å se den i det hele tatt. Transformers-filmene er bare en unnskyldning for Michael Bay til å bruke det ypperste innen CGI.

Den første filmen inneholdt svaaake skuespillerprestasjoner, ingen karakterer, ingen motivasjon for noen av karakterene, ingen historie og dialog som gjorde at jeg hadde lyst til å skamme meg for å være et menneske. Likevel skal oppfølgeren være dårligere. Kanskje jeg tar en matinéforestilling på en mandag, men det blir nok ikke mer enn det. Hvis Transformers 2 tjener bra kommer det garantert en Transformers 3, og jeg vil ikke være en av de som hjelper til med å skaffe enda en Michael Bay-film.

Og nå over til noe helt annet. Lå og tenkte litt mens jeg sola meg her om dagen, og dette er min fremtidsvisjon: Hele kjøkkenet slik det er i dag vil i løpet av min livstid bli erstattet med én eneste stor maskin. Det vil være mange skuffer på utsiden for påfylling av råvarer, og en trykkskjerm på midten. Denne vil selvfølgelig bli erstattet med stemmestyring etterhvert. Det vil bare være å velge hvilken rett man vil ha og antall porsjoner. Jeg tror virkelig at vi jobber oss mot en menneskerase ála i Wall-E. En rase hvor vi kun er tankeløse hjerner som får maskiner til å gjøre alt av arbeid for oss.

Til og med noe så simpelt som gåing er snart helt borte fra samfunnet. Vi har biler, busser, tog, og fly. Til og med sånne dumme Segways har vi nå. Det eneste av fysisk mosjon en gjennomsnittlig persjon får er inne i sitt egent hus, på jobben eller i butikken. Vi har til og med rulletrapper overalt. Tenk på det, for 10 000 år siden var vi jegere. Vi brukte 8-12 timer hver dag på å løpe og klatre. For bare 500 år siden var vi bønder som jobbet på jordene hele dagen. Kroppene våre er ikke laget for å sitte stille. Noen ganger føles det ut som teknologi er vår verste fiende.

Dagens filosofiske godbiter:

Det er umulig å bevise at man eksisterer.

For å lage et utopia må alle menneskene ha lyst på og like det samme. Men hvis alle er like, er det ikke da et dystopia?

Innlegget før nummer 100.

Jeg beklager at jeg feilaktig kalte semi-kolon en blanding av komma og kolon. Jeg trekker det tilbake. Dette fikk jeg påpekt i en kommentar av "Siri". Litt mystisk, med tanke på at jeg ikke kjenner noen som heter Siri. Men det er hyggelig å se at det er andre enn venner som leser noen ganger. Og forresten vet jeg hvordan semi-kolon brukes. Og kolon og komma er fortsatt to av mine favorittegn. Ampersand er selvfølgelig yndlingen.

I forhold til brorparten av mine innlegg inneholdt forrige innlegg tonnevis med kontroverser; jeg fikk nemlig hele to kommentarer. Og, ja, jeg dyttet inn et semi-kolon der bare på pur faen. Kommentar nummer to var fra brutter'n, og han lurte på hvordan jeg kunne kalle The Beatles for "uten tvil tidenes beste band". Vel, smaken er selvfølgelig som baken. Jeg er en stor fan av de, men det har ingenting med argumentet mitt å gjøre.

Greit, kanskje det var klønete formulert å kalle de "best", men de er utvilsomt tidenes største band. Ja eller nei? De har alle mulige slags verdensrekorder for platesalg. De har solgt over en milliard plater. De har hatt over 40 singler, album og EP-er som nummer 1 på listene i Storbritannia, der i blant 15 album, noe som fortsatt er rekorden. De har solgt flere album i USA enn noe annet band. Poenget med det jeg skrev var uansett ikke hvor bra The Beatles var, poenget var å vise hva som skjer når nye generasjoner ikke læres hva kvalitet er.

Et eventuelt barn jeg får vil bli lært dette. Han vil lære at Seinfeld er bedre enn South Park, han vil lære at The Libertines er bedre enn Tokio Hotel, han vil lære at det burde være en IQ-test for å få bruke internett. Når folk på imdb stemmer frem The Dark Knight som bedre enn Gjøkeredet, Citizen Kane og Memento, så begynner du kanskje å skjønne hva jeg mener. The Dark Knight var en bra film, ja. Kanskje til og med den beste popcorn-flick-en noensinne. Men hva faen gjør den som nummer sju på en liste over tidenes beste filmer?!

Apropos idioti: Det er ikke likestilling i Norge. Kjønnskvotering er bullshit. For det første gjør det at mannsdominerte bransjer som fotballklubber på herresiden og dataspillagere må ha 40 prosent kvinner i styret. Det er piss, for de fleste kvinner kan squat om nettopp dette. Dette leder meg til mitt poeng nummer to: Hvorfor har man ikke kjønnskvotering for menn? Jeg vil gjerne se hva feministene synes om kjønnskvoteringa hvis det skal sitte 40 prosent menn i kvinnebladers eller sminkelageres styrerom. Det er like mye piss som Affirmative Action. Den som er best for jobben, skal få jobben. Uavhengig av rase, kjønn, alder, tro og alt annet. For min del kan styrelederen i Rosenborg være en svart kvinne på 73 som er Hindu, så lenge hun er den som kan gjøre jobben best.

Min gode venn Christian dimmet fra militæret i dag, og det fikk meg til å tenke tilbake på min egen førstegangstjeneste. Jeg så gjennom en del bilder, både av meg og andre i troppen. Folk jeg likte, folk jeg hatet. For å være helt ærlig så må jeg si at jeg savner det litt. Det sterke samholdet man får når man blir skutt på med MG er faktisk helt utrolig, og man får venner for livet.

Begynner å føle meg veldig klar for ferieturen til Tromsø nå. I førsten var jeg litt usikker på om jeg hadde valgt riktig, men nå ser det bra ut. For et par dagen siden var jeg på Mosseporten og kjøpte meg nye joggesko. Før har jeg løpt i skogen med sko som er laget for grus og asfalt, som ikke akkurat er helt optimalt. Nå har jeg kjøpt meg terreng-joggesko fra Nike til drøye 1400 kroner, så nå blir det fjelltur på fjelltur i Tromsø. I tillegg kjøpte jeg meg en Camelbak til 600 spenn.Jepp, akkurat sånn. Camelbak er enkelt fortalt en drikkeflaske. Det er en toliters drikkeflaske som du har på ryggen, og som du kan se på bildet følger det beleilig nok med et sugerør. Har hatt lyst på en Camelbak helt siden jeg var i militæret. Når vi var ute og jogget holdt vi menige på å tørste i hjel mens laglederne koste seg med vann.

Videre kan jeg melde at jeg muligens skal lage en kortfilm med bruttern, som også er filmfrelst.

Forrige innlegg var faktisk litt over tre sider i Word. Ganske imponerende, hvis du spør meg. Det er ikke veldig mange som blogger 10 Word-sider i uken.

Det var det for nå, dette var egentlig bare et filler-innlegg som får meg ett innlegg nærmere utrolige 100. Neste innlegg, altså. Nå må jeg få tak i et redigeringsprogram for å klippe konkurransen mellom meg og Billy The Kid, arrangere neste konkurranse, og snakke pre-production med bruttern. Stay frosty, gents.

Forrige innlegg kom 12. Juni. Denne paragrafen skriver jeg 14. Juni. I forrige innlegg nevnte jeg at 21 følger meg på Twitter, nå blir jeg fulgt av mektige 38. Revolusjonen nærmer seg!

Takk for alle gratulasjoner. Endelig er jeg tjue år, og det varte ikke lenge før jeg brukte drøye 500 kroner på vodka og whiskey. Og tro meg; mer skal det bli. Forresten synes jeg semikolon er ekstremt undervurdert. Det er komma og kolon, to av mine yndlingstegn, kombinert. Som bursdagsgave fikk jeg et HD-videokamera fra Sony av foreldrene mine, så du kan forvente et par videoer fra meg på Youtube i nærmeste fremtid. Brukernavnet mitt er Askheim, men jeg skal si i fra når video nummer en kommer.

Kom nettopp hjem fra tannlegen, og jeg er bedøvet i halve trynet. Jeg ser sikkert ut som Stallone her jeg sitter. Aldri før har jeg hatt hull. Nå, som tjueåring, har jeg for første gang hatt hull. I militæret sjekket de tennene våre, og der fikk jeg beskjed om at alt var helt flott. I dag fikk jeg beskjed om at jeg har hatt et hull ganske lenge, og hvis jeg hadde drøya med å dra til tannlegen så hadde jeg fått et smertehelvete uten like.

Jeg oppdaget for et par uker siden at ikke alt var som det skulle være med den ene visdomstanna mi. Jeg tygde tyggis, og en bit løsnet. Alle har vel hørt om en som har bitt i et eple eller lignende, men en tyggis? Som jeg sa til tannlegen: Når tannbiter begynner å dette ut, så er vel det sjeldent et godt tegn?

I år hadde jeg to valg for hvor jeg skulle dra på sommerferie. Mor skulle til Tromsø med min bestemor, tante og to fettere for å besøke slekt. Faren min foreslo at mens mamma var i Tromsø så kunne jeg og lillebror dra et sted med han. New York. En by jeg alltid har hatt lyst til å dra til. Empire State Building, Central Park og frihetsgudinnen. Jeg valgte å dra på ferie til Tromsø. Hvorfor?

Vel, mest fordi New York ville vært mer stress. Bare seightseeing. Men i Tromsø skal jeg bare ta livet med ro. Dette er vel egentlig et clear cut valg mellom asfalt eller gress. Bestefaren min på mors side (Avdødd) er fra Tromsø, og mors side eier huset han og brødrene hans vokste opp i. Dette er ikke en ferie til Tromsø sentrum, det er en ferie til bondelandet en time utenfor sentrum. Langt inne i et dalstrøk, mellom fjellknauser og elver ligger et flott hus som nå brukes som en hytte på sommeren.

Jeg fant vel ut i militæret at selv om jeg liker dataen min, så er jeg en friluftstype. Og det er nettopp derfor jeg velger å dra til bondelandet på ferie. Det er et par-tre fjell jeg skal bestige der, det er flotte steder å gå og jogge turer, det er iskalde elver jeg skal bade i og det er massevis av fisk i havet. Det ligger isolert til. Det er en perle. Du skjønner kanskje ikke hvorfor jeg valgte bondelandet over New York, men jeg skal filme litt med kameraet mitt der oppe, så kan du selv se hvoor fint det er.

Apropos villmarka så var jeg og Robert i Våler på mandag. Som nevnt i forrige innlegg skal jeg og han ha en rekke konkurranser fremover, og dette var den første av (forhåpentligvis) mange. Konkurransen var: Hvem kan sitte i bilen hans lengst? Vi parkerte midt i skogen. En utholdenhetskonkurranse i aller høyeste grad. Hvem vant? Det får du finne ut så snart jeg har redigert det jeg filmet.

Generasjonen min suger. På mange måter er The Millenials den beste generasjonen noensinne. Vi er mer teknisk avansert enn noen andre, for mange av oss vokste opp med en datamaskin. Men samtidig er vi den generasjonen som har værst smak. To eksempler: Nærmere 50 000 følger PhillyD på Twitter. Han er en Youtube-stjerne under brukernavnet sxephil. Han er veldig underholdene, det skal jeg være enig i, jeg har sett så godt som alle videoene hans. Men det han gjør krever ikke mye talent. Alt han gjør er nemlig å lese opp interessante nyheter.

50 000 følger denne mannen. Det som gjør meg forbanna er at kun 15 000 følger Daniel Negraneu. Kid Poker, uten tvil en av de beste pokerspillerne i dag. Han twittrer live fra pokerbodet mens han spiller i World Series Of Poker, og bare 15 000 følger han. Utrolig.

Eksempel to: The Beatles. Uten tvil tidenes beste band. De har solgt flere plater enn alle andre, og har inspirert musikere i snart 50 år. En av deres beste låter, Yesterday, har på Youtube litt over 5 millioner visninger. Det finnes så utrolig mye søppel som har blitt sett flere ganger at jeg ikke orker å sammenligne med mer enn en sang: Hilary Duff - So Yesterday. Den har blitt sett 9 millioner anger, nesten dobbelt av The Beatles. Hva faen? Jeg visste ikke at Hilary Duff sang en gang.

Noen burde finne opp det motsatte av Redbull. En drikk som gjør deg trøtt. Jeg er så forbanna lei av å ligge to-tre timer før jeg får sove, og det blir ikke akkurat lettere av at det ikke er mørkt ute om kvelden. I tillegg har jeg jo det som høres ut som en tropehage utenfor vinduet; De forbanna fulgene nekter å holde kjeft. I tillegg har 93% av alle husa rundt meg katter, så det er jo skriking og gnåling fra de også.

At noen kan like katter er bortenfor min fatteevne. Ja, de er søte når de er små. Men etter et par uker blir den hjelpløse valpen til en arrogant drapsmaskin. De sover 18 timer i døgnet, men når de er våkne så er de hellbent på å maltraktere alt som er innen rekkevidde. Uansett, poenget var: Latterlig at det ikke selges sovepiller i Norge.

På Facebook kan man, som de fleste leserne sikker har kjennskap til, bli tilhenger av diverse ting. For å gi noen eksempler så kan jeg si at jeg er tilhenger av Swedish Snus, Someone Still Loves You Boris Yeltsin, The Pirate Bay og Kaffe. I dag foreslo Facebook for meg at jeg burde bli tilhenger av "Norway". Ærlig talt?

Jada, jeg er fullstendig klar over de sosiologiske studiene som sier at de fleste rakker ned på sitt eget land, men Norge er da ingen ting å være tilhenger av? Vi er styrt av en demokratisk jernhånd. Staten mener at vi ikke kan tenke eller ta vare på oss selv, så de må ta på seg ansvaret. De beskytter oss mot onde nyttårsraketter, kinaputter, soft-guns og Redbull. Og selvfølgelig livsfarlige automater hvor overskuddet går til Røde Kors og lokale sportsklubber.

Vi må selvfølgelig også skjermes fra gamling, ufarlige medikamenter og dop, og selvfølgelig forbrytelsen uten ofre: Prostitusjon. Ja, det finnes ofre nå, men det er nettopp fordi det er ulovlig. Hvis det blir lovlig, så kan ikke halliker banke opp horene sine. Nå kan ikke horer gå til politiet hvis de blir mishandlet eller voldtatt.

Det er regelrett pinlig til tider å bo i Norge. Kommunismens siste utpost. Se på Danmark. Om jeg ikke tar helt feil så er alt jeg nevnte over lovlig i Danmark. I tillegg til at det er øl- og spritsalg i alle butikker og bensinstasjoner. Og at man kan nyte alkohol fra man er 16. Til tross for å bli utsatt for så mange "farlige" ting viser internasjonale studier gang på gang at Danmark er det landet hvor folk er lykkeligst. Nordmenn er rikere, svensker er i bedre form, men danskene er de lykkeligste.

Jeg prøver på ingen måte å påvirke hva du skal stemme på til høsten. Men vær så snill. Tenk gjennom hva du holder på med før du gir mer makt til SV eller Rødt. Til og med Ap, for de må samarbeide med SV (Og kanskje Rødt) for å få flertall. Jeg er absolutt ingen FRP-mann, men jeg må ærlig si at de har rett på noen punkter. Jeg vet enda ikke hvem jeg skal stemme på, men det blir antageligvis Venstre eller Høyre. Ærlig talt, Ap har hatt makta siden før krigen, det er på tide med noen endringer.

Number ninety seven. I thought I'd write in English this time to maybe get more readers but then I remembered that I'm not a pretentious douche bag.

Jeg har vurdert en stund å begynne å skrive på engelsk. Det ville gitt flere lesere, sant nok, men jeg er ikke veldig sikker på hvor interessante mine halvsinnsyke skriblinger er for utlendinger. En dag flipper jeg ut og da er dette hovedoppslaget: "Eddie + Motorsag - 9 = 21 år"

Cristiano Ronaldo: Mannen du enten elsker eller elsker å hate. Jeg tilhører naturligvis siste gruppe. Han er en filmende drittsekk som har oppført seg til tider veldig uprofesjonelt overfor sin arbeidsgiver, spesielt det siste året. Men samtidig har han vært ekstremt god, verdens beste fotballspiller. 84 mål på 196 kamper for Manchester United de siste seks årene. Nå er han altså på vei til Real Madrid. Real har vært interessert i gutten i lang tid, og gutten har vært interessert i Real i minst like lang tid.

Florentino Perez bygger et nytt Los Galactios. Sist gang Real-sjefen satt overgangsrekord var i 2001, når har betalte 73,2 millioner euro for Zinedine Zidane, som i mine øyne er tidenes beste fotballspiller. På mandag kjøpte Real Madrid Kaka for tilsvarende verdi, og nå er Ronaldo på vei til klubben for 825 millioner kroner. Klubben har også vist interesse for Valencias David Villa.

Dette bringer meg til poenget mitt: Hva skal Real Madrid gjøre med så mange av verdens beste fotballspillere offensivt? Raul, Saviola, Sneijder, Robben, Guti, Huntelaar, Van Der Vaart, Higuain, Van Nistelrooij, Kaka og Cristiano Ronaldo. Og enda vil de ha Villa. Dette vil utgjøre 12 av de beste offensive spillerne i europa til dags dato. Seks av disse er spisser, og flere av de er enten trequartistas (hengende spisser) eller vinger. Likevel skal rapportene ha det til at Real Madrid, etter å ha brukt 1,4 milliarder norske kroner på Kaka og Ronaldo, fortsatt har en milliard igjen å handle for.

Jeg holder meg til fotball et lite øyeblikk til: Norge. Det norske landslaget er en skam, og har vært intet annet enn en skam for Norge siden 1998. Jeg husker Semb jublet når vi så vidt klamret oss videre til åttendedelsfinale i EM '00. Og nå ligger vi sist i vår kvalifiseringsgruppe til VM '10. Bak Island og Makedonia. Å ligge bak Nederland er greit, de er faktisk veldig gode, og Skottland er jevngode med oss. Men Island og Makedonia? Jeg kan nevne én islandsk fotballspiller og én makedonsk fotballspiller. Eidur Gudjohnson og Goran Pandev. Egentlig kan njeg nevne mange flere , men da hadde det ikke vært like relevant. Men vi må da være bedre enn dette?

Robert har nå mer eller mindre tatt sommerferie, noe som er veldig deilig for meg. Jeg har hatt ferie de siste fire månedene, og begynner å bli lei av å være den eneste som er hjemme midt på dagen. I lang tid har jeg pushet Robert for å få til konkurranser mellom oss. Helt siden jeg oppdaget Kenny vs. Spenny og I Bet You, to av de beste TV-seriene noensinne, har jeg hatt lyst til å konkurrere og vedde med noen om noe. Hva som helst.

Og nå er endelig tiden kommet. Forleden dag ga jeg en rekke ideer for konkurranser til Robert, og han var meget positiv. Jeg har tidligere gitt ideer som "Hvem kan gå lengst?", altså hvem klarer å gå lengst sammenhengende. Tidsmessig, ikke metermessig. Men det har gått opp for meg at Billy The Kid's største svakhet (i hans øyne) er fysiske utfordringer. Dette er selvfølgelig feil. Hver eneste en av oss er født vinnere, vi er den raskeste spermcellen. Det har du sikkert ikke tenkt på før? Uansett, dette er noen av ideene:

Hvem kan være lengst våken?
Hvem kan være lengst inne i bilen til Robert i en skummel skog?
Hvem kan ha på seg en apedrakt lengst? (Krever to apedrakter)
Hvem kan være lengst i håndjern med den andre?
Førstemann som ler taper.
Hvem kan være hjemløs lengst?
Filmmaraton-chicken: Førstemann til å gi seg taper.
Hvem tåler mest alkohol? Shotte sprit. Den som spyr først taper.
Hvem kan være lengst inne i KUK-en?

• 
  

La meg først forklare et punkt: KUK-en betyr ikke, jeg gjentar, IKKE, penisen. Det er kort for Kambo Ungdomsklubb, noe som resulterer i et av norges verste akronymer; KUK. Kambo Ungdomsklubb var sikkert det kuleste stedet på Kambo i 1970, men nå er det bare et gammelt, forlatt, lite hus i skogen. De av dere som har sett det vet veldig godt hvor skummelt det er. Det er forlatt, ramponert og ligger midt i tykk skog. Ikke det stedet man frivillig overnatter hvis man er litt skvetten.

Jeg vet ikke om vi kommer til å ha noen penger involvert i konkurransene, men det kunne jeg egentlig ikke gitt mer blanke faen i. Det er for moros skyld. På mandag skal jeg og Robert kjøpe forsyninger, kjøre ut i den svarteste skogen i bondelandet Våler og parkere. Så er det en utholdenhetskamp derfra. Siden dette også er dagen etter bursdagen min så skal man ikke se bort fra at det blir med en flaske sprit så vi får tiden til å gå fortere.

Jeg skal bare si i fra med en eneste gang, Robert! Jeg er med på disse konkurransene for å vinne.

Gleder meg virkelig ikke til å sove på KUK-en, det kan ikke være bra for min paranoide hjerne. Som ungdom så jeg alt for mange filmer og dokumentarer om små, grønne menn fra mars. Jeg husker ennå veldig godt skrekkfølelsen jeg satt igjen med når jeg hadde sett Signs for første gang. Det var så vakkert utført, man så bare ett og ett sekund av romvesnene. Når de sniker seg langs utsiden av husveggen, og at bikkja bjeffer som bare faen. Og så slutter bikkja å bjeffe. Det var helt magisk.

Sånn lages det ikke mange filmer for tiden. Det er det man ikke ser som er skummelt. Når regissøren gir deg rom til å lage din egne lille film inne i hodet ditt. De siste scenene i Signs brøt jo det prinsippet når du plutselig står face to face med et romvesen, men den scenen måtte jo komme. Jeg kan trygt si at romvesen er min Achilles' hæl. Det er så godt som det eneste jeg er redd for.

Dagens indieband: Cold War Kids. Sjekk ut denne og denne. Herlig musikk!

Ikke la deg lure! Rosa er ikke en kjønnsnøytral farge! Og hvis man bruker solbriller innendørs så bør det være lovpålagt å motta grisedeng med knokejern og balltre. Det eneste unntaket er hvis du på tidspunktet spiller poker og føler at du må sjule ansiktet ditt. Eventuelt hvis du er bakfull som ville helvete. Seriøst, hva faen er feil med deg hvis du bruker solbriller inne? Det er ikke kult. Og nestemann jeg ser med polo-skjorte og kragen opp vil få seg en på kjeften.

Terminator: Salvation ble sett på fredag sammen Robert (Aka. Billy The Kid) og Marie, og den var egentlig helt grei. Uansett kommer den til å tjene inn latterlige summer, dette vet jeg. Ikke fordi det er tidenes største film-franchise, ikke fordi den største skuespilleren per nå (Christian Bale) er med. Dette vet jeg fordi kinosalen var full. Jeg har vært en del på kino i det siste, og når kinosalen i Moss er full, da vet du at du har en film som selger. Når jeg, Robert og Marie var på Night at the Museum 2 var det ni i salen. Ni inkludert oss tre.

T4 var en god film, den var underholdene, og jeg likte godt det visuelle inntrykket regissøren McG viste frem. Likevel var det et par feil som plaget meg ganske mye. Resten av denne paragrafen er spoilere, så hvis du har tenkt til å se filmen bør du hoppe til neste paragraf. Det plaget meg at Terminatoren overlevde å bli overøst smelta stål, når det er det som dreper han i T2. Det plaget meg at det var så pinlig åpenbart at Marcus kommer til å gi hjertet sitt til Connor. Plottet SkyNet hadde for å drepe Connor var å lokke han til dem ved å fange Kyle Reese, faren hans. Kunne de ikke bare drept Kyle? Da hadde jo Connor aldri blitt født. Det plaget meg jævlig at de avslørte at Marcus var en maskin i trailerene. Det var jo det som skulle være den største overraskelsen i filmen! Det plaget meg også at John Connor i en av åpningsscenene i filmen dreper en halv Terminator med kuler. Dette gikk ikke i noen av de andre filmene.

Det som også plager meg litt er at de gir "McG" kontrollen over en film med budsjett på 200 millioner dollar. Hva har så denne McG gjort fra før? Vel, han er egentlig en produsent. Han har produsert TV-serier. TV-serier som "Supernatural" og "Chuck". Mannen har regissert to filmer. Charlie's Angels 1 og 2. I tillegg så har han regissert musikkvideoer, blant annet for drittbandet Offspring. Hvordan kan en mann med så lite erfaring få rundt 1,4 milliarder norske kroner mellom nevene? Det er som om jeg skulle fått regissere en film til 300 millioner kroner fordi jeg lagde en reklame for OB.

Her er sannheten: Twitter suger. Twitter er som Se og Hør, bare at du kan selv velge hvems liv du vil lese om. På Twitter leser man om kjendiser, på Facebook leser man om venner. Jeg blir fulgt av 21, noe som er utrolig. Sju av disse kjenner jeg personlig. Hva de restrerende 14 driver med aner jeg ikke. Hvem faen er Gudron Jona? eller hva med Jan Erik Borge? Og jeg kjenner definitivt ikke Jose Brando! Uansett hyggelig når mennesker følger meg, og ikke bare spam-kontoer.

Føler meg skitten og kvalm. Jeg så nettopp bildet av David Carradine (Kill Bill og Kung Fu-serien) hengende i garderoben på hotellrommet sitt. Jeg kom over det ved en tilfeldighet, jeg visste ikke at det fantes engang. Men det som er sett kan ikke bli usett, dessverre. Jeg kommer ikke til å gi deg link til bildet, hvis du vil se det så tar det ikke veldig lang tid å google seg frem til. Men vær så snill: Tenk over dette. Vil du virkelig se det? Jeg skulle ønske jeg ikke så det.

Å se Saddam var nesten litt kult når jeg så det. Som å se på Rotten når man er 13. Men nå er det ikke det samme for meg. Jeg har sett mye stygt på nettet, mye takket være 4chan (Vennligst ikke besøk denne siden hvis du vil beholde your sanity), men når det er en du vet hvem er, så blir det faktisk anderledes. Jeg påstår ikke at jeg kjenner Carradine, men du skjønner hva jeg mener.

Folk som bruker briller ser smartere ut. Det er sant. Jeg aner ikke hvorfor. For å sitere Jerry Seinfeld: "Tror vi at de har lest så mye at øynene har blitt slitt? Hvis du ser en med høreapparat tenker du ikke 'han må ha hørt mye' ?". Jeg tror jeg har knekt koden for å se bra ut med briller. Det er mange som bruker briller, men det er ikke mange som kler det. Sånn jeg ser det er det to kriterier man må oppfylle for å kle briller.


1. For å bruke store, svarte briller må du være ung. Ikke nødvendigvis kronologisk, men i det minste utseendemessig.
2. Du må ha mørkt hår. Det vil si brunt eller svart. Ingen vil se en carrot top med briller.

Ser du?

Jeg er bare et rot om dagen. Jeg har ikke trent på lenge, og jeg skriver ikke. Å blogge telles ikke som å skrive. Den eneste kvalifikasjonen man trenger for å blogge er en hjerne. Å oppsummere hva man har gjort de siste dagene er ikke et talent. Fortsatt ser jeg alt for mange blogger skrevet av folk som teknisk sett er tilbakestående. Min generasjons analfabetisme er skammelig. Vi er snart på det punktet hvor ingen kan morsmålet sitt. Halvparten av folka på min alder klarer knapt å sette sammen en setning. Ingen bryr seg lenger.

Det er som å ha et klimaklistremerke på bilen sin. Det har ikke en dritt å si så lenge du drar hjem hver kveld og fyrer opp TV-en, dataen og mobilen din. Hvis du skal stå for noe bør du stå bak det 100 %. Tror du virkelig George Bush hadde gått inn i Irak hvis han måtte vært med? Ikke gjør noe du ikke ville tålt å få.

For å hisse meg selv yttligere opp: La oss snakke om idioter et leite øyeblikk. Ooops, skrev feil, jeg mente kristne. Eller egentlig generelt teister. Jeg er en ateist, og jeg så en video på Youtube som stilte en rekke spørsmål og utfordringer til ateister. Jeg skal nå skrive spørsmålene her, og selvfølgelig svare på de etter min beste evne. Nyt.

Where do you get your morality from? And please explain your morality.
Det du selvfølgelig er ute etter her er at jeg skal innrømme at de ti bud er grunnlaget for all moral. Noe som er helt feil. Før de ti bud ble skrevet, ble folk drept og voldtatt (ikke nødvendigvis i den rekkefølgen) på åpen gate fordi noen ville gjøre det? Nei. Sunn fornuft er hva som bestemmer moralitet. Hvis Norge skiller stat og kirke og offisielt blir en ateistisk stat, går kriminalitet opp? Jeg kan ikke se for meg at noe i nærheten av dette skjer.

Why do you axcept evolution? Explain how you came to your conclusion.
Det finnes mer bevis for å støtte evolusjon enn det finnes bevis for å støtte alle andre skapelsesteorier samlet. Det finnes milliard på milliard med bevis for evolusjon, vi har til og med bevis for hvordan arter kan hoppe over et ledd i utviklingen. Hvor mange bevis finnes for at mennesket (Og alt annet, for den saks skyld) ble skapt? Ingen. Evolusjon er en teori i vitenskapelig sammenheng. Og at vi har et heliosentrisk planetsystem er også en teori i vitenskapelig sammenheng. Heliosentrisk betyr at planetene snurrer rundt sola.

What is the meaning and purpose of your life?
Det finnes ingen mening med livet, annet enn det jeg selv bestemmer meningen med livet mitt skal være.

What's the nicest thing you've ever done for another person?
Ingenting imponerende.

Would you kill for atheism?
Haha... Tanken slår meg når jeg får slike spørsmål. Men nei. Det finnes bare én gyldig grunn for å drepe et annet menneske: Å redde sitt eget eller andres liv.

Why are you an atheist and consider your posistion valid?
Det er det som virker naturlig. Man tror ikke på gud før man får vite at han finnes. Man blir religiøs hvis noe skjer med deg, men man er ateist hvis ingenting skjer med deg. Jeg har ingen grunn til å være religiøs, og det finnes ingen bevis for ar gud finnes.

What religion is the most dangerous in your eyes today, and in the past?
Akkurat nå: Islam. Ikke fordi de snik-islamerer Norge, men fordi muslimer er de eneste til dags dato som er villig til å ofre livet sitt for religionen sin. Fortiden: Kristendommen.

Name three peaceful religions you have no issue with.
Det verste i verden er ikke onde menn som gjør ondt, men gode menn som gjør ingenting. Å ikke kjempe for hva som er rett er ikke riktig. Religioner er onde uansett hvordan du ser på det.

What would it take to believe in god?
For meg: Ubestridelig bevis.

Would the world be a better place without religion?
Ja.

How do you feel about government and politics?
Jeg mener at mennesker er smarte nok til å gjøre sine egne valg, så jeg er Liberteaner.

If time travel was possible would you go back in time and kill Hitler or Stalin as babies to spare the millions they killed?
Nei. Vi lærer av våre feil, det er sånn mennesker er skapt. Hvis Hitler og Stalin aldri hadde levd så hadde kanskje en større og sterkere hersker kommet til makt. Tenk deg et Nazi-Tyskland med en leder som ikke var så militært tilbakestående at han hadde latt USSR være i fred. Da hadde morsmålet mitt vært tysk. Både Hitler og Stalin var drittsekker, men jeg ville ikke drept de.

Why is stem cell research so important?
Fordi det kan redde liv. Hvis du er imot å redde liv så er du en idiot som ikke bør være tillatt å kaste bort dyrebar oksygen ved å puste. Man har nå snart teknologien til å kurere blindhet på frunn av stamcelleforskning. Man kan snart vokse frem hele organer og lemmer. Man kan redde utrolige mengder liv. Og hvis du sier at man tukler med skaperverket bør du bevise at dette faktisk er skaperverk.

Is abortion evil?
Nei.

What would the circumstances need to be for you to approve of torture as an individual?
Som sagt, ikke gjør noe du ikke er villig til å få gjort mot deg. Hvis alle som torturerer er villige til å bli torturert selv før de torturerer andre, så kan de slå seg løs. Og da mener jeg ordentlig torturert, ikke i tre sekunder før du sier time out og blir sluppet fri.

Should we try to keep animals from going extinct?
Ja, hvis det er vår skyld at de holder på å bli utryddet. Som gorillaene. Men pandaer? Som ikke vil pule for å opprettholde sin egen rase? Glem det. Og vennligst glem idiotiske lover som i USA, hvor det er store områder mennesker ikke kan bo på fordi det er en sjelden dyreart som er der. Se Penn & Teller: Bullshit for nærmere informasjon.

Do you approve of capitol punishment? Explain.
Nei. At staten dreper mennesker er ikke greit. Jeg vil ikke være med på å finansiere at noen skal dø. Hvis staten henretter folk er vi alle medskyldige i drap. Myndigheten skal ikke ha makt til å drepe. Ingen skal ha den makten. Å drepe er feil, uansett hvem som gjør det. Menneskeliv er verdifult. Hva er forskjellen på at en morder sier at en skal dø og at en jury sier at en skal dø?

Do you believe in aliens, ghostst, souls, spirits? Any supernatural beings?
Aliens er ikke nødvendigvis overnaturlige. Men tror jeg på noe av dette nå i dag? Nei. Det finnes ingen bevis for noe av det. Men med tanke på antallet stjerner, solsystemer, galakser og potensielt uoppdagede galakser så vil det være usannsynlig at det ikke finnes ett annet sted i rommet hvor det finnes en mikroorganisme vi kan teknisk sett kalle "alien". Faktisk er det meget mulig. Det er nemlig store sjanser for at vi selv kommer fra en annen planet, via en meteor som kræsjet i jorda for utallige millioner år siden.

Would you sacrifice your self for a loved one with the chance you might end up in hell for being an atheist?
Ja.

Explain in detail the process of death.
Det ene sekundet er man et menneske, det neste er man et objekt. Så enkelt er det. Det er trist, men sant. Det er ingen prosess, og det er ikke noe etter liv.

This is a tricky one. Have you ever been dead?
Ehm. Nei.

95 down, five to go. It'stime. Nei, det var ikke en skrivefeil. Det er noe Julian, hvis sterkeste språk ikke er engelsk, klarte å lire av seg når vi spilte poker på torsdag.

Holy shit. Tor-Kristian Karlsen leser (/Har lest) bloggen. Mannen som oppdaget Lucio og Dimitar Berbatov. Som sagt er bloggen min det eneste jeg twittrer om, og etter jeg snakket litt om han i forrige innlegg, fikk jeg dette svaret på Twitter:

"tkkarlsen@EddieVonlathen blogg lest, takk for hyggelige ord. good man :)

Hver sommer har jeg hatt en vane for å prøve å sove ute så mye som mulig. Dette fordi, som nevnt, det er for varmt på rommet mitt om sommeren. Jeg bor i andre etasje med vindu mot sør. Ikke bare får jeg sola rett på rommet hele dagen lang, men rett utenfor rommet er det svart takstein. Det er på grunn av dette jeg på onsdag satt opp teltet mitt i hagen og sov der. Det er så godt som aldri under 12 grader om natta i Moss nå, så det gikk egentlig veldig bra.

Jeg husker at jeg våknet midt på natta fordi jeg var kald, så jeg burde vel egentlig ha tatt med meg soveposen i stedet for dynen min. Når jeg sto opp derimot, var det veldig deilig. Sola var allerede oppe, så det var deilig i teltet, og jeg var helt uthvilt. Det kan ha mye å gjøre med at jeg sov åtte timer, ikke de enten fire eller 12 jeg vanligvis sover.

Hadde en syk drøm her om dagen, når jeg sov inne. Det var sinnsykt varmt, så jeg tror det kan ha mye å gjøre med utgangspunktet for drømmen. Dette drømte jeg: Jeg skulle ut og jogge, og sola steika på ryggen. Jeg hadde løpt circa halvparten av ruta mi når jeg måtte snu fordi jeg ikke orket å jogge mer. Alt jeg hadde på meg klynget seg til kroppen fordi jeg var så svett. Når jeg kom hjem fant jeg ut hvorfor jeg var så svett og hvorfor alt klynget seg til kroppen. Jeg hadde jogget i en svart våtdrakt.

Det gikk nettopp opp for meg at jeg ikke har vært i "syden" på nesten fire år. To uker på Kreta i 2005. I 2006 var jeg i England, i 07 var jeg i Danmark, i 08 var jeg i England, Skottland og Wales. I år har jeg jo allerede vært i Danmark, og jeg håper på enda en tur i løpet av sommeren. Jeg tror at min manglende interesse for de sørlige strøk kan mye å gjøre med at jeg ikke liker varme veldig godt. Misforstå meg feil; Jeg liker varme, jeg liker bare ikke 40 grader i skyggen og luftfuktighet på 96 %.

Turen til Kreta er egentlig en ganske morsom historie. Jeg skulle dra med familien tidlig på morgenen 3. juli. Den 2. juli var det U2-konsert, som jeg var på sammen en gjeng venner. Et par av disse kjøpte seg U2-skjorter før konserten, mens Razorlight varmet opp, mens jeg og en annen skulle vente til etter konserten. U2 spilte settet sitt, og vi storkoste oss. Så var det på tide å gå for å rekke det siste toget hjem til Moss. Jeg og kompisen min måttte selvfølgelig stoppe for å kjøpe t-skjorter.

Der var det nå stor pågang, og vi ventet lenge i køen. De andre vennene hadde gått i forveien, og begynte nå å ringe oss frenetisk for å lure på hvor vi var og for å si at vi måtte løpe for å rekke toget. Vi tok livet med ro, og gikk mot stasjonen. På veien dit fant vi de andre, og de var fulle av panikk. Det endte med at vi løp for å rekke toget. Når vi kom oss til Oslo S måtte vi vente lenge før toget kom.

Som nevnt tidligere har jeg notisblokker overalt så jeg alltid er klar for å skrible ned i god ide. Baksiden av medaljen er at jeg har OCD. Så jeg liker å telle hvor mange ark det er igjen på notisblokkene, så jeg vet hvor mange flere gode ideer jeg kan ha før jeg må skaffe meg en ny blokk. Akkurat nå kan jeg ha fire gode ideer mens jeg ligger i senga før jeg må hente en ny notisblokk. Og jeg har bare en ubrukt notisblokk igjen, så jeg må snart til byen for å kjøpe flere, eventuelt en liten Moleskine-bok. Før du lurer: Jeg skriver 5-10 notater om dagen.

Jeg er veldig fornøyd med hvor mye jeg har skrevet i det siste. Det er ikke det at det er mye, men det er perfekt mengde. I mai skrev jeg 12 innlegg. Det er o,38709677419354838709677419354839 innlegg hver dag, eller tre innlegg i uken, om du vil. Tre i uken er en herlig mengde. Det gir meg tid til å jobbe opp noe å skrive om, og samtidig får jeg litt fritid. Oss bloggere trenger hvile også. For eksempel hender det faktisk at jeg sover.

I går, torsdag, ble det endelig spilt poker igjen. Jeg er en stor pokerentusiast, men faktum er at det blir vanskelig å spille når mange har jobber, en bor i Oslo og enda en har førstegangstjeneste i Kirkenes. Dessuten er det jo ulovlig å spille i Norge, noe jeg finner helt utrolig. Det er en av mange grunner som gjør at jeg har lyst til å flykte landet. Danmark eller USA. Uansett, poker ble spilt. Jeg startet den første runden med å spille slik jeg gjorde sist gang, når jeg vant. Visst vant jeg igjen.

Runde to hadde jeg litt verre flaks. Jeg tapte to store hender mot Marius, som gjorde at han tok mesteparten av pengene mine. De hendene var som følger: Jeg hadde pocket konge, Marius floppet tress. Jeg hadde topp to par, Marius fikk fire like. Denne runden var utrolig morsom, fordi både jeg og Robert var low ganske lenge, men Marius og Ly klarte ikke å slå oss ut. Vi hadde sinnsykt flaks når vi gikk all in. Spesielt Ly fikk føle dette, som hadde tress i firere. Men robert hadde tress i knekt. De fikk oss til slutt ut, først Robert, så meg. Finalen var relativt kort, og Marius vant.

Helt til sist, som alltid: Steffen-Filosofi.

Boredom: The desire for desires. Det er riktignok ikke jeg som kom på dette, men det er utrolig bra sagt. Geniet som sa dette var Leo Tolstoij. Jeg hadde ikke lyst til å skrive det på engelsk, jeg prøver å skrive så mye norsk som mulig, men desire er et veldig vanskelig ord å oversette til norsk. Jeg kommer ikke på noe akkurat nå, det nærmeste er vel"ønske", men "Ønsket for ønsker" fungerer liksom ikke.

Hva skjer hvis noe eksploderer i verdensrommet? Jeg og Robert så Alien i går, og der var det en stor eksplosjon, og den så mer eller mindre ut som den ville gjort på jorden. Men i verdensrommet er det hverken atmosfære eller oksygen, så det må jo bli anderledes. Siden det ikke er noe oksygen i rommet, så kan det jo ikke bli flammer. Såpass har jeg funnet ut selv. Men hva skjer om du sprenger en dynamittkubbe i verdensrommet? Jeg ser egentlig for meg at det blir en implosjon, ikke en eksplosjon.

Da var jeg ferdig for denne gang. Snart skal jeg dra på premieren for Terminator Salvation. Anmeldelse kommer garantert i neste innlegg.

Jeg og Robert diskuterte Teenage Mutant Ninja Turtles, og vi husket bare navnet på Michelangelo og Raphael. Kan du navnet på de resterende to? Hvis ikke er du i ferd med å lære noe nytt. Hvis du kan det kommer du til å mimre tilbake til barndommen: Leonardo og Donatello. Jeg burde egentlig ha gjettet meg til Leonardo, for vi var klare over at det var navnene på italienske kunstnere, og jeg tenket meg at Da Vinci var en av de.

Det begynner å bli et par uker siden nå, men en leser spurte meg hvorfor jeg aldri er på MSN lenger. Kort sagt er svaret "jeg vet ikke". Jeg pleide å være en taper. Og jeg sier ikke at jeg ikke er en taper nå, men jeg var en stor taper før. Verst var det når jeg gikk på ungdomsskolen. Hver dag når jeg kom hjem tok jeg meg et halvliterglass med cola og isbiter, stekte meg en grandis og startet datamaskinen. Der satt jeg på MSN og IRC i timesvis. Hver dag, uansett årstid. Når jeg tenker over det er det faktisk verdens 8. underverk at jeg ikke er feit.

Og da snakker jeg feit, gjerne med stor F. "Lettere å hoppe over enn å gå rundt"-feit. Gener er rare. Jeg kan leve som den verste grisen sør for nordpolen uten å legge på meg så mye som en kilo, mens andre kan ikke så mye som å se på et kakestykke før de må slanke seg. Å slanke seg er den dummeste svindelen hele verden har gått på. Det hjelper ikke å spise mindre hvis du vil ned i vekt, man må ha et balansert kosthold og man må trene. Så lett som dette er det: Tving ned en salat i steden for en pose potetgull, gå deg en tur i stedet for å se på Oprah.

Jeg er som et AD/HD-barn på en halv liter espresso: Har null sjanse til å holde meg til temaet. Skal vi se, MSN og hvorfor jeg ikke er der lenger. Som sagt vet jeg ikke. Men på et eller annet tidspunkt føltes det ut som om jeg var for gammel for MSN. Jeg føler heller ikke det største behovet for å snakke med folk som "Elskr MANU!!!!!1" eller har alt annet slags piss i nicket sitt. Det bidrar vel ikke akkurat til å gjøre meg til den personen jeg vil være. Dessuten kom jo Facebook på banen etterhvert, og det oppsluker mer enn nok av tid. Og det er mer enn nok av duster der også.

For to innlegg siden snakket jeg om netthandel, spesielt om Smartguy.dk. Når jeg var ferdig med å bestille derfra kom jeg til siden hvor "kvitteringen" min var, og det sto "Du anbefales at tage et print af denne side", men siden jeg ikke har printer tok jeg et screenshot. Handelen ble gjennomført den 25. mai, og det sto at jeg skulle få en bekreftelse på epost. Det har jeg ikke fått. Så jeg prøvde å finne et sted på siden for å logge inn så jeg kunne sjekke om orderen faktisk hadde blitt behandlet. Det viste seg at det ikke var så lett.

Til slutt klarte jeg å gå meg helt vill på sidens FAQ-del, hvor jeg trykket frenetisk på alle linker jeg fant. Etter hvert kom jeg inn på en side for å få tilsendt nytt passord, og jeg fylte inn epostadressen min. Når jeg trykket "Ok" ble jeg endelig videreført til siden hvor jeg kunne logge inn, og jeg fant til og med et sporingsprogram for å finne pakken min. Pakken ble faktisk sent mot Norge 26. mai 07:47, noe som er ganske sterkt. 29. mai klarerte den tollen, så den er på vei. Forhåpentligvis får jeg en feit ny skinnjakke og en New York Yankees-caps i morgen. Ta det med ro, det er ikke en stygg hip hop-caps, det er en vanlig baseball-caps:

Jeg vet ikke jeg, det bare føles ut som om jeg trenger en caps. Det eneste av brukbart hodeplagg jeg har er en sixpence og en beret. Bereten er jo ikke akkurat noe man går med til daglig, og sixpencen min har jeg ikke brukt på lenge. Jeg synes bare sixpence er kult, det minner meg om England. Eller Skottland, hvor jeg er landeier. Slå den!

Jeg ser på meg selv som en habil skribent. Jeg er god til å skrive, og det er det et par andre som synes også. Hvis jeg ekskluderer foreldrene mine så er det kanskje fortsatt et par-tre som synes jeg er flink. Så er spørsmålet hvorfor. Hvordan ble jeg flink til å skrive? Gener? Kanskje, faren min er litt kunstnerisk av seg fra tid til annen. Er det fordi jeg liker å skrive? Jeg liker å skrive, liten tvil om det, og det skal nok ha en del av (den tvilsomme) æren. Men det som fikk meg til å begynne å skrive var et dataspill. True story.

Jeg har alltid likt fotball, og dette var selvfølgelig grunnen til at jeg begynte å spille Championship Manager. For dere som ikke vet hva det er, så er det et spill hvor man skal være trener for en fotballklubb. Jeg spilte det først når jeg var rundt 10, og jeg var Manchester United hver gang. Hvorfor? Fordi de hadde mest penger. Jeg spilte en dristig 4-2-1-3-formasjon. To sentrale midtbanespillere med piler opp mot spissene, en hengende spiss og tre sentrale spisser. Alle disse var spisser. Cantona, Batistuta, Raul, Ortega, Rivaldo og Bergkamp, og jeg hvis jeg husker riktig hadde jeg Shearer på benken. Ja, jeg jukset som et villdyr.

Noen år etter, i 2003, fant jeg CMNorge.no, en nettside om nettopp Championship Manager-serien. På forumet var det et underfora for Historier. Her ble brukerne oppfordret til å fortelle om sin manager-karriere. Mange andre skrev ned ren fakta fra karrieren sin, bare tall og statistikk. Jeg var en av de få som faktisk skrev en historie. Jeg diktet opp grunner til at spillere ble solgt. Barthez hadde blitt alkoholiker på grunn av lite spilletid, og Quentin Fortune saksøkte meg for rasisme. Jeg levde (fantasi) drømmelivet i en villa og hadde en feit Mercedes. Good Times.

Lewis Buxton. En gud på CM 03/04.

Jeg holder meg til fotball-temaet, men beveger meg over til Twitter. Niklas og Robert lovpriste siden for en stund siden, og presset meg til å bli medlem. Nå går det opp for meg at jeg har blitt lurt. Alt som kommer av oppdateringer er hvor Coldplay skal spille konsert i kveld og jeg har lært at John Mayer har en ganske rutinemessig dag: Stå opp, twittre, spise frokost, twittre, høre på sangopptak han lagde i går kveld, twittre, dra hjem, twittre. Og så videre. Men det er to personer jeg liker veldig godt, og det er Rainn Wilson og Tor-Kristian Karlsen.

Rainn Wilson er komiker-geniet som spiller Dwight i den ellers meget middelmådige amerikanske The Office. Tor-Kristian Karlsen er en fotballspeider fra Norge som har utrolig god peiling på alt innen fotball. Han har vært speider for Grasshopper-Club Zurich, Watford FC, Bayer 04 Leverkusen og har vært speidersjef for Hannover 96. Spesialiteten hans er søramerika, og det sies at han var ansvarlig for at Lucio dro til Bayer Leverkusen. Dessuten er han ekspertkomentator for en rekke blader og programmer som Four Four Two, SportsBild og BBC Radio Five Live.


Øynene hans analyserer hjernen din.

Jeg har lest bloggen hans i en god tid, og det er liten tvil om at mannen kan fotball inn og ut. Uansett, poenget er at jeg har fulgt han på Twitter lenge. Men for ikke så lenge siden begynte han å følge meg. Meget merkverdig. Da begynner hjernen å jobbe. Du skjønner, det eneste jeg noensinne twitrer om er bloggen hvis jeg har lagt ut et nytt innlegg. Leser Tor-Kristian Karlsen bloggen min? En artig tanke, men lite sannsynlig. Uansett en stor ære hvis han gjør det.

Hvorfor det til tider kan være ekstremt frustrerende å være meg: Grunn #314. Når jeg skriver for hånd har jeg en stygg tendens til å starte å skrive et ord med bokstav nummer to. For eksempel skulle jeg i går kveld skrive en huskelapp til meg selv: "Sjekk posten i morgen! Smartguy.dk-pakken kan ha kommet!" Notatet ble seende slik ut: "Sjekk osten i morgen! martguy.dk-pakken kan ha kommet!" Pakken kom forresten ikke i dag.

Steffen-filosofi:

Timing er alt. Det er en klisjé nå. Men hvis jeg hadde sagt det for lenge siden så hadde jeg vært skikkelig original. Tenk på det.

Hvis du er blind, så må det være en helt anderledes opplevelse å spise godteri. "Kom igjen, Skittles. Sitron?! Faen!"

Det hadde vært mye kulere å fly hvis flyene hadde hatt glassgulv.

Hvis noen spør deg om du har svømt med delfinene så er det bare å si ja. Det kommer an på avstanden til delfinene. Så lange man har svømt i saltvann så har man det.