Monday, May 03, 2010

Jeg begynner å føle at våren er her, jeg kan kjenne det på kroppen. Mest fordi jeg er allergisk mot bjørk, men også fordi været er herlig. Det er alltid like moro med pollensesong, dere som ikke er allergiske vet ikke hvor godt dere har det. Nå om tiden er det ikke så ille for meg, jeg har vokst av meg det meste, men det sitter fortsatt ferskt i hukommelsen hvordan det er å ville rive øynene ut av skallen sin fordi de klør. Helt seriøst, tenk hvor plagsomt det verste myggstikket du noen sinne har hatt var. Gang det med 10. Så tenker du på at det er øynene dine, ikke leggen. Nei, det er ikke veldig moro... Det er litt vanskelig å forklare, men det kan sammenlignes med å ha migrene; det er et helvete uten like, og få andre kan relatere til dine smerter. Good times.

Jeg har tenkt litt på hvilken retning jeg vil ta bloggen min i det siste, og blogging generelt. Før pleide jeg mer eller mindre å skrive en oppsummering av de siste dagene, men jeg har glidd lenger og lenger vekk fra dette det siste året. Jeg skjønner at det er ekstremt uinteressant og ikke relevant for mange av dere. Derfor skal jeg ikke fortelle deg om at jeg så Iron Man 2 på onsdag eller at jeg var på camping i Fredrikstad hele helgen med to kompiser. Men jeg vil si dette: begge deler var fantastisk.

Jeg vil heller bruke bloggen min på det jeg virkelig elsker ved å blogge: å skrive. Å blogge hva man gjør fra dag til dag er ikke å skrive. I mine øyne er det som å si at man er en regissør når man har en daglig vlog (video log): det stemmer bare ikke. Jeg skriver ikke bare for nære venner lenger heller. Min originale bloggside får flere og flere treff for hver dag som går, og nå krysspubliserer jeg i tillegg på Arctic Nova. Derfor er det ekstra lite relevant hva jeg spiste til middag i går (kalkun og fløtegratinerte poteter i bernaisesaus).

Ålreit, da har jeg forklart hva jeg ikke skal skrive på bloggen; hva er det jeg skal skrive? "Rants" for eksempel. Det er få ting jeg elsker mer enn å være rasende på folk jeg ser på som underlegne. Jeg kan sikkert virke som en narsissistisk drittsekk for mange av de nye leserne, men det er jeg ikke. Det at jeg hater meg selv mindre og mindre for hver dag som går bør ikke forvirres med massiv selvtillit. Men la oss være ærlige et lite øyeblikk: jo bedre høyttaler du har, jo bedre hører du musikken som spilles (For de dumme leserne: ja, det var en metafor for at min hjerne er bedre enn din).

Såkalte "Steffen-tanker" vil også være en stor del av bloggene mine fremover. Hvis du ikke vet hva "Steffen-tanker" er så er det tilfeldige ting som jeg tenker på i løpet av en dag. For eksempel at krokodiller må være ekstremt forvirra om dagen. Mer om det senere.

Jeg lurer også på om jeg skal begynner å legge inn utdrag fra andre ting jeg har skrevet. I januar la jeg ut en mail jeg sendte hjem etter at vinterøvelsen i militærtjenesten min var over. Stort sett en gang i måneden skrev jeg en mail hjem til mor, far og bror om hva slags ting jeg hadde gjort den siste tiden i militæret. Egentlig ikke for deres nytelse, men for at jeg selv skal kunne lese hva jeg tenkte og følte der og da. Mailen og innlegget var kalt "WINTER motherfucking WARRIOR", og var en av de blogginnleggene jeg har fått best tilbakemelding på.

Jeg har også en hel del små historier, noveller om du vil, eller bare samtaler mellom fiktive personer som jeg har skrevet. Grunnen til at jeg har lyst til å legge ut dette er at det er det jeg føler jeg er best til, og det er det jeg liker best å skrive. Jo mer jeg legger ut av korte historier, jo mer må jeg skrive av det, og jo bedre blir jeg til å skrive. Legg gjerne igjen en kommentar om du vil lese noen av mine skriblinger. Jeg har for eksempel en veldig Tarantino-aktig samtale om tyggis som jeg er glad i.

Og med det avslutter vi med noen Steffen-tanker. Enjoy!

Skjer med at alle ungdommer på død og liv skal være hipsters nå? Jeg kan ikke gå tre meter utenfor min egen dør uten å se en kid med Ray-Ban Wayfarers! Før var det kun jeg som hadde disse brillene. Jeg burde vel uansett ikke klage på at det er "in" å være utenfor, det passer meg perfekt.

Tenk på dette: Det er ingen som har kødda med krokodiller de siste 200 millioner årene. Nå skal enhver tulling med khakishorts og et kamera på slep kaste seg over de og bryte med krokodillene for å få trynet sitt på Discovery Channel i 10 minutter. Som krokodille hadde jeg vært ekstremt forvirret. Det eneste jeg hadde klart å tenke er: "Hele grunnen til at vi ikke har endret oss på 200 millioner år er at ingen tør å kødde med oss!" Jeg mener, krokodiller består av tenner, tenner, tenner og skuddsikre plater som dekker 93 % av kroppens overflate. Hvis du hadde kortet ned krokodillenes eksistens til en 10 minutter lang video hadde den bestått for det meste av at de drepte forskjellige dyr, og at ingen så mye som ser på de. Men de siste 3 mikrosekundene av videoen hadde bestått av at diverse idioter hopper på de for moros skyld.

Hvis man kan si at en som er 45 år gammel og tilbakestående har en mentalitet som en sjuåring, hvorfor er det ikke mulig å snu det på hodet? Sjuåringer har mentalitet som en tilbakestående 45-åring!

Det gikk akkurat opp for meg at "War" er en ganske prominent del av Warszawa.

No comments:

Post a Comment