Saturday, June 30, 2007

Mange har gjort et par comeback for mange. Maradona for eksempel. Men det stopper ikke meg fra å gjøre mitt tredje (?) comeback, og det med en sjelden bloggpost i ferien! Er det ikke utrolig? Praktisk talt nesten tre måneder ferie som kunne blitt brukt på damer, alkohol og rock. Her sitter jeg inne midt på natta, tenker og filosoferer og så videre. Hjernen min er min forbannelse, virker det som. Den vil bli min død.

Sommeren hittil er blitt brukt til å være en del med den faste gjengen, faktisk noe trening og et usunt forhold til The Simpsons og Xbox-en min. Løftene fra fjorårets høst om soling, grilling og høy alkoholføring har noenlunde gått i vasken. Det har vært noen kalde pils med kompiser.

Jeg har nesten klart å sole meg litt. Glemte husnøkkelen når jeg dro på skolen for siste gang, så jeg måtte være ute i hagen halvannen time til brutter'n min kom hjem. Jeg grep muligheten og bestemte meg for å sole meg litt. Dessverre sovna jeg i hengekøya, så jeg fikk ca. en time sol på brøstet, men null sol på ryggen.

De første dagene så jeg helt latterlig ut. Solbrent og rosa som en griseunge på brystkassa, og bleik som et A4-ark på ryggen. Jeg har ikke jevna ut fargeforskjellen enda, men jeg er ikke solbrent lenger da... Det må da bety noe?

Det er så deilig å være lat. Argh, hadde egentlig tenkt til å ikke skrive stor bokstav eller punktum der, men jeg er litt perfeksjonistisk av meg. Anywho. Til høyre for meg står en bunke på 16 CD-er, noen kjøpt så tidlig som i januar, som ennå er uhørte. Ved sengekanten står to bøker som er påbegynt, men ikke avsluttet. Dessuten har jeg flere bøker på "leselisten" min.

En av mine bedre oppnåelser i ferien er at jeg praktisk talt har snudd døgnet. Jeg legger meg rett før foreldrene mine drar på jobb, og står opp rett før de kommer hjem fra jobb. Egentlig kommer det ingen fordeler ved en slik livsstil, men det føles litt rebelsk og morsomt.

Skulle ønske livet mitt var mer som en film. I filmer skjer det alltid mye greier. du ser aldri filmer hvor hovedpersonen sitter hjemme og skriver tull på internett langt utpå natta. Hvis livet mitt skulle vært en film, ville det vært en særdeles kjedelig en. På grensen til tåredryppende. Hei, vent litt! Kalte jeg nettopp meg selv for en taper?!

Hvis livet mitt hadde vært en film, hadde det kommet kul rock-musikk når jeg rulla meg ut av senga kvart på 4 om ettermiddagen, med en stripe kokain på skrivebordet og en dame i hver arm. Deretter ville jeg ha sklidd ned gelenderet og sjekka kjøleskapet for frokost. Øl og bløtkake. Jaha. Ikke mye næring i det, men det for holde. Alt dette i slow motion, naturligvis.

Planen min for dette comeback-innlegget var at det skulle være ultralangt, men jeg er tom for ideer. Vent, jeg har en: Har noen sett Transformers-traileren? Jeg føler meg litt dum som sier dette, men den filmen ser utrolig ut! Sjekk animasjonen! Har aldri hatt noe forhold til Transformers, aldri sett de på TV eller noe, men jeg veit jo hva det er.

Når man innrømmer at man vil se Transformers-filmen føles det ut som om man er den stereotypiske amerikanske nerden. krøllete rødt hår, fregner, tjukke briller, tjukk mage (Dette har vel forsåvidt stort sett alle amerikanere nå?). Men jeg kunne ikke bry meg mindre! Jeg skal se Transformers-filmen! Hah!

Leste for litt siden at Bush nå endelig har gitt inn for presset, og skal legge ned Guantanamo-fengselet. Selv om at jeg synes Guantanamo er en håpløs situasjon, vil det nok ikke bli noe bedre om han legger ned hele basen. Sånn som det er nå, klager jo folk på at fangene som er "terrorister" ikke har noen rettigheter, ikke er blitt siktet eller funnet skyldig for noe som helst. Planen til Bush er nå å legge ned fengselet og sende de innsatte til militære fengsel i USA.

Dette skremmer meg. Så vidt jeg skjønner vil Bush fortsatt ikke felle noen av de innsatte, han vil ikke gi de en rettferdig rettsak, og han vil heller ikke gi de noen rettigheter som helst. Det han derimot vil gjøre er å spre de innsatte utover hemmelige militærbaser over hele USA. Slik blir Guantanamo borte, og folk har ikke lenger én institusjon å fokusere klagene sine på.

Nok politikk. Dere skjønner sikkert på hvilken side av skalaen jeg står. Tror forresten det står til venstre på menyen her et sted også.











Tom for ideer igjen. Takk for at du leste! Neste gang jeg finner noe kjedelig å klage på skal jeg skrive det inn her! På gjensyn!

Friday, April 06, 2007

Skjedd litt av hvert siden sist. Men nå er det jo ferie, så screw it.

Som dere ser, har jeg fått den ny bar på venstre side. Den viser mine 10 sist hørt sanger, og er en del av min last.fm-profil. Dette er en nettside som merker hva du hører på på dataen, og lagrer informasjonen på en personlig side. Slik kan du møte folk som liker det samme som deg, vise hva du liker, være med i grupper og diskutere alt mulig. utrolig kul side! Anbefaler alle som er glade i musikk å bli medlem der!

Min profil finnes forøvrig her: http://www.last.fm/user/LibertineKaizer . Navnet er etter LibertineKaizer etter The Libertines og Kaizers Orchestra, to av mine yndlingsband.

Her er noe jeg vil dele med dere. Har rappa dette fra en annen blogg, så ikke gi meg noen genierklæring (på grunn av dette). Det er en slags lek. Veldig moro!

1. put your music player on shuffle.

2. press forward for each question.

3. use the song title as the answer to the question even if it doesn't make sense.

no cheating!

no cheating!

no cheating!


how are you feeling today?
The Who - I Can't Explain

how do your friends see you?

Ramones - I Just Wanna Have Something To Do


will you get married?
BigBang - From A Distance


what is your best friend's theme song?
U2 - Love And Peace Or Else

what is the story of your life?
TV Themes - Cheers


what was high school like?
The Doors - Riders On The Storm

how can you get ahead in life?
Kaiser Chiefs - Oh My God

what is the best thing about your friends?
Kaizers Orchestra - Sigøynerblod (Haha!)

what is tonight going to be like?
Metallica - Blackned

what is in store for the remainder of this weekend?
Turboneger - Stay Free

what song describes you?
Kaizers Orchestra - Ompa Til Du Dør

to describe your grandparents?
Span - Nowhere To Be Found

how is your life going?
Nirvana - Lithium

what song will they play at your funeral?
Kaizers Orchestra - Bak Et Halleluja (Hah! Genialt)

how does the world see you?

Mark Knopfler and Emmylou Harris - Belle Starr

will you have a happy life?
Mew - Am I Wry? No (Tydeligvis...)


what do your friends really think of you?
Nirvana - Son Of A Gun

do people secretly lust after you?
Mark Knopfler and Emmylou Harris - Right Now

how can i make myself happy?
Keane - Sunshine

what should you do with your life?

Neil Young - Families

will you ever have children?
Red Hot Chili Peppers - Charlie


Hehe, ble en del pene der. Oppfordrer dere til å gjøre det samme og skrive inn hva dere finn som kommentar!

Wednesday, March 21, 2007

... Og da var vi tilbake igjen.

Hah, i dag kom det inn en skikkelig punker-junkie inn på Stordahl. Han drev å snufsa hvert andre eller tredje sekund - som om han skulle ha fått i seg den dårligste kokaina i hele Moss. Begynte faktisk å lure litt. Pjokken var sikkert 16-17 år, men man vet jo aldri hva disse wannabe-blitzerene kan finne på.

Så faen ikke ut på hodet. Han hadde garantert klipt seg selv i fylla. Eller kanskje en av hans medsvorne wannabe-blitzer-junkieer hadde gjort det. Så i alle fall ikke ut. Det så ut som om han hadde prøvd seg på å klippe seg mohikaner (Etter Mohikaner-indianerne, som skinnet alt håret utenom en hanekam midt på hodet), men i øyeblikkets eller kokainens rus, hadde glemt litt på den ene siden. Kan demonstrere med mine fantastiske Paint-skillz:


Anywho. Han kom inn i et par slitne Converse, trang, svart bukse og en gammel jakke, type 70-talls med ruter i grønn, svart og rød. Det han lurte på var om Stordahl ville være med på å støtte "kulturhuset". Dette "kulturhuset" er da Moss' svar på blitz-huset i Oslo. De trengte nemlig et "anlegg". Hva han og resten av junkiekameratene legger i et "anlegg" er ikke godt å vite, men det var i alle fall det han sa.

Dagen i dag var definitivt den beste så lagt i arbeidsuken. Den første timen ble brukt på å spiller på diverse gitarer og basser. Deretter fikk jeg dagens første oppgave: Å skifte strenger på en gitar. O, gru! Her ser man et utdrag fra samtalen som fant sted:

Camilla: Hei, Steffen. Du spiller gitar, sant?
Jeg: Eh, jeg kan to grep og en halv solo. Jeg spiller bass.
Camilla. Ja, okay. Hmm... Veit du hvordan man skifter strenger på en kassegitar da?
Jeg: Vel. Nei. Jeg har aldri skiftet en eneste gitar streng før, jeg. Har jo bass, men har ikke byttet strenger på den før en gang.
Camilla: Hmm... Men kan ikke du ta med denna inn på bakrommet og se om du får bytta strenger på den a?
Jeg: Eh, jo, jeg kan sikkert prøve.

Jeg brukte ca. to timer på å skifte seks strenger. Jeg fikk ingen opplæring, så jeg fant teknikken ved å se på de som var på gitaren fra før og med en hel del prøving og feiling.

Dessuten klargjorde jeg en en Gibson SG de hadde tatt i innbytte i dag. Cherry Red tror jeg fargen var. Tok av de gamle strengene, vasket den, rengjorte halsen, polerte den, satt på nye strenger og stemte den. Tok sikkert en time. I morgen skal jeg ta en Fender Stratocaster. Søk den opp på google, det er sikkert den gitaren i verden som har den mest kjente formen.

I dag tok jeg meg en aldri så liten joggetur, det er jo så friskt og fint ute nå. Sola var fortsatt oppe da jeg dro. Da jeg kom til stedet jeg vanligvis pleier å snu, hadde jeg tenkt til å fortsette et stykke til, men da så jeg plutselig at det var nesten mørkt ute. Og da gikk det opp for meg at hvis jeg snudde nå, måtte jeg jogge i 30 minutter for å komme meg hjem, og da var det garantert mørkt før jeg kom halvveis.

Så jeg løp. Sitatet "Run Forrest, run!" passet godt til situasjonen. "Run Steffen, run!". Jeg bare tenkte at det var en bjørn som jagde meg, og jeg løp. Jeg løp i 30 minutter. I stummende mørke.
Jeg tryna til og med to ganger, men jeg bare fortsatte å løpe, bjørner venter ikke akkurat på at du skal plastre såret ditt.

Fikk til og med sår både her og der. Tre sår faktisk. Blødde fra kne og to fingre da jeg kom hjem, og siden alt jeg hadde fått så mye adrenalin fra bjørnejakten, hadde jeg ikke merket det. Men det svei godt på fingersårene når jeg skulle vaske håret når jeg dusja i sta. Tro meg. Blødende sår + Shampoo = Smerte.

En ting jeg har tenkt på i det siste er galskap. Og da mener jeg ikke sånn emo-galskap. "Se, jeg kutter meg selv, buu-huu" (Ikke det at emoer ikke er sinnsyke, det er de, men på en helt annen måte. Google emo hvis du ikke vet hva det er). Jeg tenker mer på sånn Hitler-gal. Idi Amin-gal. Pol Pot-gal. George Bush-gal.

For disse personene har jo på ett tidspunkt blitt demokratisk valgt, men av en eller annen grunn har alle vist seg å være klin kokos når de fikk makta. Så derfor har jeg kommet opp med en teori som jeg vil kalle "Galskapens Sirkel". La meg demonstrere (Nok en gang med mine sinnsyke Paint-skillz):



Som du ser, går skalaen på galskap fra 1-9. Når du når 10 på skalaen, blir du så gal og sinnsyk at hjernen til slutt kommer til seg selv, tar makten og begår selvmord for å hindre at galskapen tar over igjen. Man blir med andre ord hjernedød, og havner i koma.

Poenget er å vise det at galskap og normalhet (Er dette et ord?) er svært nærme hverandre, akkurat som gud/djevelen, rett/galt og rock/tekno. Jeg har nemlig kommet til følgende oppsummerende forklaring: De som er galest (Teknolyttere, George Bush osv.) virker oftest normalest helt til de viser sin sanne side. Denne siden er ikke så langt unna, det er bare å hoppe rett over skilleveggen, så er man der. Det skal ikke mye til.

Bare se på min gode venn Robert; Han har nå hoppet over fra 9 på skalaen (Han hørte på tekno), og nå hører han på indie rock som The Killers og The Strokes. Han er kurert og i aller høyeste grad normal igjen.

Videre kan det meldes at bandet mitt nå er enda ett skritt nærmere å være komplett. Henrik har nemlig kjøpt seg et orgel. Dessverre ikke et pumpeorgel, men fortsatt: et orgel. Da har vi dekning på følgende orkesterplasser: Gitar, bass, vokal, orgel og munnspill. Vi mangler i grunn bare trommer.

Men også dette er i ferd med å løse seg. Jeg, Henrik og forhåpentligvis andre bandmedlemmer, skal spleise på et trommesett som ligger umontert på Stordahl. Satt ned fra 5495 til 3995. Tama og greier, det er ikke noe tull. Inkludert i prisen er trommekrakk og cymbaler. Knallpris!

Da er også denne delen ferdig. Jeg må få på meg noen sokker før jeg fryser føttene av meg, samt putte noen plaster på diverse sår jeg fikk fra joggingen. Vi leses!