Etter solide 61 dager fri fra bloggen er det på tide med et nytt innlegg. Forbered dere på massevis med svada og kjedelige detaljer om meg og mitt liv. Jeg har utsatt dette innlegget veldig lenge, det har skjedd lite og så var det ferie. Du vet. Men! Nå kommer det et nytt innlegg.

Hva gjorde du på nyttårsaften? Hvis du er som meg, over 18, fløy du sikkert rundt i Moss eller hvor enn du bor med en finfin rus gående for deg. Vel, det gjorde ikke jeg. Nei, jeg satt ikke hjemme eller hos en kompis og var taper som jeg vanligvis er. Jeg var i.... Gjett! Nope, ikke Tanzania, jeg var i Danmark!

Jeg, Henrik og Niklas dro til Danmark med dankebåten over dammen og hamstra opp med "brus". 90 kroner for en liter Smirnoff. Kjøpte vel noe som 4 liter sprit uten å bli legga. Utrolig deilig, for jeg blir av og til legga når jeg kjøper det livsfarlige produktet snus her hjemme.

I finfin form sto vi i Aarhus sentrum med en sigar i den ene og et champagneglass i den andre hånda da klokkene slo inn det nye året. Flott start. Siden den tid har jeg gått grundig lei skolen, Henrik, tidligere kjent som Mr. Afro, Afrodinho og lignende, har klippet av seg hestehalen. Og jeg har selv tatt en tur til frisøren for en klipp som burde ha funnet sted for en lang, lang tid siden.

Grunnen til at jeg nå blogger er enkel. Min venn Niklas har en blog på "Wordpress", en dårlig etterligning av Blogger, og han sendte meg en oversikt over Top 100 blogger på Wordpress i går. Hans blogg "Simple Life?!" endte på 99. plass. Det som var det overraskende var at en tilsynelatende utrolig tilfeldighet fant sted. På plass nummer 100 var nemlig "Kampen Mot Tilværelsen".

Hmm, dette var da rart, tenkte jeg. Jeg har da ikke Wordpress? Neida, det har jeg ikke. Tilfellet er at en person som heter Linda har faktisk tatt mitt fantastiske bloggnavn og tjener sikkert fett med treff på at folk som vil se en bra, dog ustabil i innleggsfrekvens, blogg med en feiltagelse går inn på hennes tyvside. Stjal bloggnavnet mitt! Din tyv, løgner, sjarlatan, djevel, feite ku! Nå vet ikke jeg om Linda er feit, men maken til frekkhet!

Ja, jeg har sjekket, det var hun som stjal navnet mitt, ikke jeg som stjal hennes. Med mangel på norske uttrykk tar jeg dette på engelsk: The nerve! Hvis dere vil sjekke ut denne simple tyvbloggen kan dere søke etter den selv, jeg vil ikke hjelpe denne uoppfinnsomme, late personen med å få treff på bloggen sin. Håper datamaskinen din får virus og brenner opp!

Apropos virus. Jeg fikk MSN-viruset. Dere har sikkert hørt om det eller lest om det, det står en del om det på VG. Hele greia er at en fra MSN "snakker" til deg og legger ved en link. Jeg fikk en melding fra min nabo Linda... Vent litt. Linda? Håper virkelig ikke at det er du, Kambo-Linda, som har stjålet bloggnavnet mitt og så prøvd å ta livet av datamaskinen min så jeg aldri hadde funnet det ut!

Anyways... Jeg fikk en beskjed hvor det sto et eller annet som "Hei, fant dette bildet på facebook, er det deg? Fint bilde!" sammen en link. Som den gigantiske narsissisten jeg jo er, måtte jeg gå inn på linken, det var jo tross alt snakk om det fint bilde av meg (Som om det er noen fæle bilder av meg ^^).

Hvert fiber i kroppen min sa jeg ikke skulle gjøre det, men jeg trykka. Og jeg var lur nok til å overse magefølelsen min om at det var virus når jeg måtte laste ned .exe-fil. Det var som om egoet mitt spilte sjakk med hjernen min. Og mitt ego er så stort at det blokker ute sola, så hjernen min spilte i blinde. Jeg åpnet fila og installerte. Og hva skjedde? Det poppa i alle fall ikke opp noe bilde av meg, det kan jeg si med en gang.

Husker ikke helt hendelsesforløpet som fulgte, men jeg husker at MSN-vinduer poppet opp og ble borte, så jeg regner med at det sendte seg selv videre. Håper ikke jeg infiserte noen. Som følge av min idioti har den stasjonære datamaskinen vært ubrukelig en stund. Men jeg har lastet ned noen programmer og hatt virussøk kontinuerlig i en uke. Den er fortsatt smertelig treg når jeg starter den opp, men det er ingenting jeg ikke er vant med.

Derfor har jeg den siste tiden vært på skoledatamaskinen, den bærbare, som også bare er skrap. Den går inn og ut av MSN som den selv ønsker, og det uten noen virus. I tillegg er nettverkskortet helt kjørt på den, så det hender jeg ikke får inn internett på den, selv med internettkabelen i.

Dette virker sikkert som et innlegg bare for å bortforklare mitt fravær fra bloggen i det siste, men sånn er det. Ferie, bloggtørke og datavirus = null innlegg på 61 dager. Men uansett kommer jeg tilbake sterkere nå. Tror jeg.

Så en film i går. Mr. Brooks, helt ny. Noen som har sett den? Antageligvis ikke. Jeg ble anbefalt å se den av Robert, og vi pleier stort sett å like mye av det samme innen film. Jeg synes også han har god peiling på hva han snakker om, så jeg bestemte meg for å sjekke filmen. Må si jeg ble utrolig skuffet. En av de svakeste filmene jeg har sett på lang, lang tid.

Filmen har vel bare én skuespiller med, Kevin Costner. De andre hovedrollene er Dane Cook og Demi Moore. Dane Cook er en stand up-komiker, og burde ikke få lov til å oppholde seg innen 100 meter av en thriller-innspilling. Har er ikke skuespiller. Han sier linjene sine, men han er ikke hva jeg kaller skuespiller.

Og Demi Moore da. Demi er vel best kjent for å være sammen Ashton Kutcher og for at hun var grisefin for 20 år siden. Ingen sterk skuespillerinne, dog bedre enn Cook. i tillegg til et svakt cast er filmen uutholdelig dårlig skrevet, det finnes ingen momentum, ingen fremgang. Karakterene er pinlig endimensjonale, og de er enten snille eller slemme. Forgjeves prøver de å krydre opp historien med svake sidehistorier, men det holder ikke mål.

Jeg vil anbefale alle til å holde seg unna. Det er en type film som ikke helt er så dårlig at du ler av den, men ikke er så bra at du orker å bry deg. En kjedelig og dårlig film.

Ny del i Kampen Mot Tilværelsen. Denne gangen handler det om det å være forfatter. Til dere som ikke likte forrige innlegg, slapp av, det var et konsept jeg måtte få ut av blodet. Til dere som likte forrige innlegg, slapp av, det kommer mange flere. Eller kanskje ikke? Hvis du har noe du vil jeg skal drøfte kan du ta kontakt på MSN (Har du den ikke, ligger den på blogger-profilen min), facebook, fjes til fjes og så videre.

Å være forfatter er jommen ikke lett. Jeg anser meg selv som forfatter, til tross for at jeg bare har 61 innlegg på bloggen min, 7 sider upublisert materiale og en løs storyline. Å være forfatter er ikke lett. Ikke bare skal du være morsom/skremmende/trist/en gåte (Alt etter som) i boka di, men å være forfatter krever andre ting.

Halvparten av å være forfatter er å skrive, men den andre halvparten er deg. Du må gjøre visse ting og se ut en viss måte for å kunne bli regnet som forfatter. Nå skal jeg ta opp et par nøkkelord for dere der ute som en dag håper på å kunne være forfatter.

Personlighet. Personligheten er svært viktig for en forfatter. Ikke bare bestemmer den hvordan du skriver, hvordan du skildrer og hvordan hovedpersonene dine er, men den bestemmer til en viss grad hvor stor suksess du vil få. Når du er forfatter er det nesten som en konkurranse i å være mest mulig eksentrisk, usammenhengende og rett og slett riv ruskende gal. Ta Dag Solstad for eksempel. Han er jo helt i sin egen verden.

For å opptre eksentrisk er det et par ting du må ha. Den første er at du må ha en spesiell gåstil. Bare se på Larry David, for eksempel. Larry David er et geni. Han og Jerry Seinfeldt lagde, ja, du gjettet det, bra jobba, serien Seinfeldt sammen, og de var begge skrivere for programmet. Gåstilen hans er helt unik. Søk på Larry David på google, så finner du sikkert noe.

For å være eksentrisk må du også virke litt borte. Når folk spør deg om hva du synes om gårsdagens fotballkamp, må du gjerne svar at du synes George Bush bør fokusere på Amerika enn Iran. Det er også lurt å ha et slags kjennemerke, for eksempel en setning eller et ord du sier ofte. Selv liker jeg å snakke engelsk med fransk eller aller helst russisk aksent. Og så liker jeg å snakke svensk. "Det gir vel jeg fullstendig blanke faen i" er også en setning som er godt brukt av meg.

Når det gjelder livsstil må du være litt på skråplanet. Dette innebærer at du må sove veldig lite og være avhengig av et eller annet. Søvn: Jeg sover nesten ikke. Det varierer litt med humøret egentlig. Er jeg i det kreative hjørnet, som i dag, kan jeg sitte oppe til jeg får 3 timers søvn, og gjerne mindre. Klokka er akkurat nå kvart på 4 på natta. Jeg har diskutert en del fotball, og diskutert mye bøker og bokskriving med Yngve (For de som vet hvem det er). Jeg har også klekket ut en løs storyline til boka mi, samt blogget.

Avhengighet. Mange store forfattere var alkoholikere (Ernest Hemningway) og narkomane (Dag Solstad) . Siden jeg fortsatt går på skole tror jeg det er best å vente litt med de tunge greiene. Derfor gjør jeg som de fleste andre forfattere, og pøser inn nikotin på høyt nivå. Dette er så godt som et "must" for en forfatter.

Angående klesstil gjelder det å vise at du er kul samtidig som du er litt "off". Selv liker jeg å blande gammeldagse, klassiske klær som tynne skjerf, tynt belte, converse all-stars i stor stil med moderne trekk, som skjorter, langerma t-skjorter og musikalsk inspirerte t-skjorter. Også her må du vise at du er eksentrisk. Gjør dette gjerne med å bruke helt "feil" fargekombinasjoner. Nå er ikke jeg noen røver på moter eller klær generelt, men jeg klarer å kle på meg, og det fører som regel til noe som er helt motekatastrofe, i følge ekspertene.

Det var alt for nå. Fikk et lite kick på å lage et innlegg om å være forfatter etter å ha diskutert det med Yngve, min lille forfatter-protesjé. Brothers in arms.

Nå kommer det forventede jubileumsnummeret i Kampen mot tilværelsen, og det blir et godt et. I følge meg. Ergo, det er sant. Anyways, dette innlegget begynte jeg på i sommerferien, nærmere bestemt 2. juli. Så man kan trygt si at detta innlegget har vært påtenkt lenge.

I dag vil jeg diskutere et par emner alle bør ha en mening om. Nei, det kommer ikke til å være politikk, global oppvarming, heller ikke George Bush, som jeg pleier å snakke om. Nå skal jeg nemlig ta deg med på en reise nærmere den virkelige Steffen Wikhaug, og diskutere klassiske karakterer i filmer, tv, bøker, spill og... Musikk? Stryk det siste. La oss starte...

• Emne #1: Ninjaer.

Man vet ikke så alt for mye om ninjaer. Det ryktes at de finnes, men det er vanskelig å få bevis for det, for de kan gjøre seg selv usynlige. Ordet Ninja er en forkortelse av Ninjutsu, som er en japansk kampsport. Oversatt til engelsk betyr det japanske ordet Ninjutsu "one skilled in the art of stealth."

Noen fakta om ninjaer:

1. Ninjaer er pattedyr.
2. Ninjaer slåss konstant.
3. Ninjaers hensikt er å flippe ut og drepe folk.

Ninjaer bruker som regel ninjasverd, ninjastjerner og sine bare, tørre never for å drepe folk. Det mange ikke veit er at ninjaer kan drepe folk med hva som helst, og at de ikke føler medlidenhet. I et gjennomsnittlig rom er det 1,416 gjenstander en ninja kan drepe deg med, inkludert selve rommet.

Ikke la deg lure av media! Selv om det er mange produkter som det står ninja på, er det ikke alt og alle som er ninja for det! Som regel kan man se hvem som er ninja ved hva de har på seg. Har personen på seg kun svart er han eller hun sannsynligvis en ninja. For tiden jobber jeg på en teori hvor jeg avslører at alle emoer, satanister og gothere er en eneste stor ninjakonspirasjon for å infiltrere landet!

På et personlig nivå synes jeg ninjaer er helt fantastiske. De kan gjøre hva de vil når de vil fordi de har truet gud og blitt fritatt fra tid og rom. På internett vil jeg anbefale dere å sjekke ut Ask A Ninja. Dette er en side hvor en ninja svarer på spørsmål som folk sender inn. De har vunnet "Best Series" på YouTube Awards 2007, og er hysterisk morsomme. De gamle episodene er best, så jeg vil anbefale dere å se de første først.

• Emne #2: Zombier

Ingen liker zombier. De er rett og slett uhøflige. Det går rundt med blod på klærene, går rundt og sikler, sleper beina etter seg når de går. Jeg mener, hva er det for noe? Det er bare uhøflig. Jeg liker heller monstrene som var i gamle skrekkfilmer. Der hvor Frankenstein brukte blazer og vampyrene brukte fine kapper. Da viser de i det minste at de forsøker å se bra ut.



Zombier lever av å spise mennesker. De kan lukte ferskt menneskekjøtt, og når du er bitt av en zombie blir du selv en zombie. Zombier er utrolig innpåslitne og bestemte. Når de først har luktet kristenmannsblod gir de seg ikke før du er død (Phew, jeg er ikke kristen!).

Selv om zombier er utrolig kjipe og seigliva, er det måter å overvinne zombier på. For det første er de treige - de kan ikke løpe. For det andre er de utrolig dumme, så kanskje selv du kan være smartere enn de. Dessuten ser de ikke ut til å like å bli skutt i hodet. Så, hvis du noen gang blir forfulgt av en zombie er det beste du kan gjøre å løpe fort, samarbeide med andre for å lage morsomme feller og å skaffe deg en pistol med et lass kuler.

• Emne #3: Klovner

Klovner. Det er egentlig en klisjé å synes at klovner er skumle, men jeg synes de nesten er det. Klovner løper alltid rundt i en liten gjeng med klovner, har på seg sminke sånn at det ser ut som om de har det moro hele døgnet rundt og har en psykotisk latter. Dessuten har de en tendens til å skade folk. Noen andre som har lagt merke til dette? Hver gang man er på sirkus og klovnene kommer ut blir noen skadet. Klovnene spenner bein på folk og spyler vann i ansiktene deres. Litt rart egentlig.

På en annen side er jo klovner utrolig morsomme. Den psykotiske latteren, sminken som gjør at det ser ut som om det er party 24/7 og at de alltid er en liten klovnegjeng.

En annen ting du kanskje kommer til å legge merke til neste gang du ser på film er at hver gang det er en klovn med i filmen, er det han som er morderen på slutten. Selv om det er en komedie. Think about it...

• Emne #4: Pirater.

Pirater var mine forbilder da jeg var liten. Jepp, det stemmer. Dessverre har mitt bilde av pirater blitt ødelagt av pingler som Orlando Bloom. Den dagen den talentløse Orlando Bloom kan spille pirat, det er den dagen jeg ikke lenger liker pirater. Det var en gang i tiden da pirater var blodtørste, sinnsyke alkoholikere som røvet og plyndret verdens sju hav. Denne tiden er forbi.

Hadde tenkt til å skrive mer om pirater, men når jeg tenker meg om, er de ikke lenger verdt min tid. Orlando Bloom? Hvis du er homofil eller jente er han kanskje den deiligste mannen ever, men for oss hetrofile menn er han en talentløs klyse. Sorry, men sånn er det.

• Emne #5: Roboter

Roboter er over alt. Mobilen din, mikrobølgeovnen, kassa på Rimi. Roboter har tatt over verden rett foran øynene våre. Jeg er likevel ikke her for å snakke om komfyren og TV-en din. Jeg snakker om de gode, gamle robotene som var en etterligning av mennesker, var snille og ofte veldig gode som mekanikere.

I starten på 50-tallet var ofte robotene slemmingene i science fiction-filmer, og de var gjerne fra en annen planet. De kom til jorden på ett eller annet dumt oppdrag og bortførte kvinner, og plyndret jorda som om de var vikinger. Filmene var vel omtrent som Transformers uten spesialeffekter.

Mennesker vendte seg etterhvert til tanken på at Roboter ikke nødvendigvis var ute etter å drepe oss, og etterhvert som elektrisitet ble populært, fikk flere og flere roboter i husene. Akkurat når vi var bekvemt med å ha roboter i huset, kom hippie-generasjonen. Disse åndssvake menneskene mente at Roboter var roten til alt ondt, at menneskene begynte å bli for ufølsomme og at vi måtte vende tilbake til slik vi var født. Som tydeligvis var barbeint, langhåra, ubarbert, stinkende og doprøykende.

Etter at hippiene "døde ut" eller forsvant, hadde vi store fremskritt innen medisin, datateknologi og alt annet som går på strøm. Og akkurat når vi gjorde fremgang igjen kom hippiene med sitt comeback. En eller annen gal hippie/sektleder fant ut at det var logisk at alt som gikk på strøm ville kollapse 1. januar 2000. Panikken spredte seg, og folk (Spesielt i Amerika, fryktens hjemland) begynte å hamstre vannflasker, boksemat og bygde seg bomberom. For alle vet jo at når strømmen er borte, så kommer verden til å bryte ut i krig? Eller?

Av en eller annen rar grunn skjedde ikke dette. Men jeg husker godt Y2K-hysteriet. Jeg husker at jeg spurte fatter'n om hva det var og hvorfor det akkurat het Y2K. Year 2 Kilo, altså År 2000. Jeg husker også at jeg sto på fergekaia i Moss og ventet i spenning idet klokken nærmet seg 23:59 den 31. desember 1999. Men ingenting skjedde. Skuffende.

• Emne #6: Lærere

Ikke bare er lærere ekle og slemme i virkeligheten, men i filmer har de fått et spesielt dårlig rykte. Lærere i virkeligheten er rare nok som de er. Enten er de 50+ eller så er de 25. Noe mystisk? Hva skjedde med alle årskullene imellom? Kan interessen for læreryrket ha dødd over natten i 1957? Vel, la oss ta en nærmere kikk på hva som skjedde i 1957.

10. mars 1957 blir Osama Bin Laden født. Kan dette ha noe med saken å gjøre? Nja, sikkert ikke. 21. September 1957 blir Olav V konge i Norge etter døden til Haakon VII. Dette har kanskje noe med saken å gjøre. Det er åpenbart at Kong Olav og Osama Bin Laden jobbet sammen for å skremme folk fra å bli lærere, slik at Norge i fremtiden vil bli et dumt og lett bytte for terrorister! Vel, det funket ikke, eller hva? Og se hvem som er dumme nå! Amerikanerne! Hah!!

Kanskje litt utenfor normale grenser der, en litt rar konspirasjonsteori perhaps. Uansett, tilbake til temaet. I filmer er lærere alltid, og da mener jeg alltid, ekle. Det er alltid noe feil med de. Enten er de pedofile eller så er de mordere. Følg med på påskekrimen, dere, og husk at enten læreren eller klovnen er den skyldige!