Hallo i luken!

Fredag var litt opptur egentlig. I tillegg til å kunne åpne rute 1 i min advendtskalender, klarte jeg faktisk å stå opp tidsnok, og klarte å komme meg på skolen til halv 10. Hadde jo fri de to første timene for å pugge til norsktentamen (som er i morgen). I den tredje og fjerde timen skulle vi ha sikkerhet. På torsdag ble jeg informert om at vi skulle ha prøve. Det gikk ikke så bra.

Eller, det gikk vel greit. Egentlig mest sånt generelt stoff som brunnmur og fysisk sikring av dokumenter. Men dene ene oppgaven, hvor vi skulle tegne et kontrollskjema, er jeg temmelig sikker på at det gikk skeis. Prøven var unnagjort på et kvarter. Mer eller mindre (mest sannsynlig mindre).

Derefter bar det avsted til kantina, hvor fru Fortuna viste seg i det gode hjørnet (for én gangs skyld). Det viste seg at hele 1SA hadde hatt prøven samtidig, og derfor var kantina fylt med venner. Der satt jeg, Sokrates, Johan, Steffen Litschi, Tommy og mange andre fra 1SA og kula'n i en og en halv time. Ganske deilig, egentlig.

Sokrates (som noen av dere kanskje kjenner som han bole-store grekeren) var skikkelig bakfull. Med blodskutte øyne satt han halveis i søvne og hørte på musikk. Han hadde nemlig vært på julebord med Campino (hvor han jobber og hans far eier) i Oslo dagen før. Hmm. Å drikke seg drita på en tordag? Lurt. Han hadde vært hjemme kl. 05.00.

Så skulle vi nok en gang ha Ying. Skamkjipt. Én og en halv time med lesing. Erik L. i klassen min fant en limstift som vi koste oss litt med. Nei, ikke sånn kosing. Erik surra rundt og limte fast litt av hvert, der i blandt det høyre neseboret til Johan.

Endelig var det duket for trening igjen. Ett eller annet idiotlag har begynt å trene på mandagskvelder, så Sofakameratenes treninger er blitt redusert til én fredagstrening. Treningen var, som alltid, morsom. Jeg hadde et par perlemål (som alltid). Vegard sugde lem (som vanlig) og det var litt ampert (som vanlig). Ikke noe spesielt å melde der i fra.

Når jeg kom hjem, dusjet jeg, og satte meg ned foran televisjonsapparatet, for å få med meg den første luken i TV Norges julekalender Jul i Tøyengata. TV Norge har hatt en del fine julekalendre opp igjennom årene, den beste er klart Nissene på låven. Vel, i Jul i Tøyengata er mange av skuespillerene fra låven med. Bl.a. Zahid Ali.

For å være brutalt ærlig, sugde Jul i Tøyengata. Herre min gud. Helt håløst. 10 minutter med bare søppel.

På lørdag var det opp seint, chille litt med FM og så ned til byen. Derefter bar det opp til Kenneth, hvor ukas desiderte lavmål inntraff. Først var vi bare venner av meg som satt og koste oss med pils. Tommy, Steffen, Julian, Christian, Thomas G. I tillegg var selvfølgelig vert Kenneth der, og Kåre og Numan. Det så ut til å bli en finfin aften. Hake nummer én var jo den dunkende, sugende teknomusikken.

Så prøvde vi å få noen jenter dit, og vi så ut til å lykkes, men Julian, Thomas og Steffen fant ut at det var bedre om bare de tre dro dit hvor jentene var. Ouch. Rett i solar plexsus. Så fant Tommy ut at han og Kåre skulle stikke også. Igjen satt jeg, Christian, Numan og Kenneth. Fett nok.

Men det skulle bli så mye kjipere. Plutselig velter det inn en hel haug med idioter. Mannlige iditer jeg ikke kjenner, som drikker sprit. Og Teknoen dunker fremdeles. Jævli kjipt. Det hadde vært en helt annen sak om det hadde vært fine kvinnelige idioter som drakk sprit, men den gang ei.

På dette tidspunktet bestemmer jeg meg til slutt for å gå. Det som skulle være så fett, hadde plutselig blitt maksimum kjipt. Faktisk, når jeg tenker over det, kunne det egentlig ikke vært mye kjipere. Tekno og ukjente menn. Party!

Litt av en lørdag.

Søndag dreide seg om lite. Satt på dataen og sløva'n som jeg alt for ofte gjør. Det eneste jeg gjorde var å gruse Christer, Are, Øyvind, Emil og min egen bror Kevin på grusbanen på Kambo. I styrtregn. Koselig.

I går hang min far opp en lenke med små lys utenfor huset vårt. Sånne som du ser i amerikanskje julefilmer. Guds død. Julen har blitt skammelig amerikanistert og ikke minst kommersialisert. Argumentet hans var at den lyste opp, sånn at man skulle se hvor man gikk. Hah. Mye.

Startet i også i dag to timer senere enn vanlig. Avspaserer valgfag ballspill. Etter ballspill skal vi egentlig ha to timer teknologi med Erik Koldrup, men han har tryna på sykkel og brekt et ben. Jeg mener, hvem i sitt rette sinn sykler nå om dagen? Gud vet. Der med hadde vi Tore i to timer før og etter storefri. Snakk om bortkastet tid. Fire skoletimer på en dag hvor jeg slutter 13.30. Kunne heller ha sluttet 11.15.

Når jeg endelig fikk kommet meg til byen for å ta bussen hjem, var den syv minutter forsiket. Det vil si, bussen stod der, men de skulle ha vaktskifte og han idioten som skulle ta over, var syv minutter for sen. Idiot. Jeg var så frustrert når jeg sto der i kø foran den tomme bussen at jeg kunne ha eksplodert.

Det sto to asiatere foran meg. Så kommer en venn av de og stiller seg sammen de. Da koker det i hodet mitt. Det er noe av det værste jeg ser. Folk som sniker. Som ikke har noen samvittighet. Som tror de er mer verdt enn andre. Som tror at dårlig tid er en grunn til å oppfære seg som et rasshøl.

Når endelig idioten av en bussjåfør kommer seg på bussen, skal han bruke to minutter på å henge fra seg jakken sin, sette fra seg bag-en og kaffekruset. I tillegg må han logge inn på den forbanna maskinen. Er det mulig å være tregere? Når klokken er blitt 13.37 (syv minutter forsinket) klarer han endelig å starte bussen. Så kommer plutselig Taperen (ja, med stor T) Kenneth Didriksen. Takket være at bussjåføren var for sen, rekker Kenneth bussen.

Regner med at de fleste som leser her vet hvem Kenneth Didriksen er. Han går i slitte joggesko, baggy hvit olabukse, boblejakke som ser ut som om den er fra fyllinga, den obligatoriske hettegenseren og en gul kaps på skrå. Gul kaps. Gul sportskaps fra JC. Kostet sikkert 50 kr. Gul kaps, for faen. Er du fargeblind?!

I tillegg har han klart å trè noe som ser ut som hodetelefoner fra 80-tallet rundt nakken. Hodetelefonene er gigantiske. Tror jeg nesten har et likt par hjemme, som er til LP-spilleren. Er det mulig å bli mer stereotypisk whigga? (whigga = white nigga)

Jeg mener, skal du først være whigga, må du gjøre det ordentlig. Sånn som Sigbjørn. Altså. Han var utentvil en whigga, men han gjorde det i alle fall med litt verdighet og stil. Rene klær som ser ut som om han har kjøpt de, ikke plukket de opp på hittegods-avdelingen i mossehallen.

Fy faen. Jeg blir forbanna bare jeg sitter er og skriver om det.

På bussen hjem satt de asiaterene seg foran meg. Jeg holdt på å slå til han ene der. Når jeg er først blitt litt provosert, vokser sinnet mitt. Så jævli stygg. En snikende idiot. Til alt overmål driver han og snur seg og ser mot meg eller bak meg hele tiden. Koker i hodet.

Noen ganger er jeg skikkelig glad for at jeg har denne web log-en, sånn at jeg kan få ut all aggressjonen min. Gud vet hva som hadde skjedd hvis jeg ikke hadde dette mediet.

På gjensyn, vi leses.

Phew...