Ok. Bloggen startet ikke opp for en måned siden likevel. Men den gjør det nå, for terapisten min sier at det er godt for meg å skrive ned tankene mine. Neida, bare tuller, jeg går ikke til terapist. Men bloggen skal definitivt starte opp igjen nå.

Etter å ha lest på wikipedia.no om tvangslidelser og tvangshandlinger, begynner jeg å lure på om jeg kan ha OCD (Obsessive-compulsive Disorder). Sikkert bare jeg som er paranoid og hypokonder, men jeg begynner nesten å tro at det kan ligge noe i dette. Det vanligste symptomet var visst at man er hyperrenslig, noe jeg ikke akkurat kan sies å være. Jeg er renslig, ja, men bare akkurat nok til at folk ikke lukter odøren av svett moskus (Så vidt jeg vet).

Det neste på listen var at man ofte stabler ting i lik høyde, legger ting veldig symmetrisk og at man blir veldig sur når andre ødelegger mønsteret sitt. Det var på dette tidspunkt hvor hjernen min hadde et rart dilemma: Skal jeg le eller gråte? Vel, jeg kan si så mye som at det ble en forvirret halvkvalt latter. For akkurat dette har jeg holdt på med så lenge jeg kan huske. Jeg har for eksempel et problem med å tråkke på naturlige kvisthull i tregulv.

Demonstrasjon av kvisthull i parkettgulv.

Og dessuten har jeg alltid hatt en rar trang til å ha et strengt system og symmetri i ting jeg har. For eksempel når jeg spiller poker. Jeg har ofte nære venner over hos meg for en koselig pokeraften. Hvis du noen gang spiller poker mot meg, legg merke til at sjetongene helst er satt opp rekkefølge etter deres verdi, de er i bunker like høye som den sjetongtypen jeg har minst av og at de som er til overs (De som ikke klarer å danne en like høy bunke som den jeg har færrest av) ofte blir satset bare for å få de unna.

Og mens mitt svært godt organiserte personlige helvete svirrer rundt sin egen akse, står alle andre sine sjetonger hulter til bulter, med ulike verdier oppe på hverandre, noen her og der. Jeg kan ikke si jeg flipper helt ut på grunn av dette (Selv om det hadde vært kult i seg selv), men jeg blir definitivt brydd av det. Kanskje jeg ikke viser det, men mitt indre barn sitter for seg selv med svettetokter og tourettes på min indre lekeplass' huskestativ.

Greit, nok om det nå. Det tredje mest vanlige symptomet på OCD (Tidligere forklart) er å telle skrittene sine når man går. Noe jeg også, forstyrrende nok, gjør. Det begynte vel med at jeg skulle telle hvor mange trappetrinn det er fra 1. til 2. etasje (14), og har når kommet til det punktet hvor jeg teller hvor mange skritt det tar meg å gå fra et punkt til et annet.

DISCLAIMER: Jeg skriver ikke dette for å skryte på meg en mental sykdom fordi jeg synes det er kult å være sinnsforstyrret, og jeg vil også legge til at det ikke er morsomt å hakke på andre som har mentale lidelser. Som skrevet i ingressen på bloggen (Helt øverst), er bloggen selvfølgelig basert på sanne hendelser, men alt er skrevet for underholdningens skyld.

For noen uker siden så jeg urolig bra film. Jeg ser et par filmer i løpet av en måned, og denne filmen vil jeg si står ut som en av de beste. Filmen heter Garden State, og Zach Braff har skrevet, regissert og spilt hovedrollen i filmen. Mange av dere kjenner sikkert Zach Braff som den lettere nevrotiske legen og hovedpersonen J.D. i komiserien Scrubs ("Helt Sykt" på norsk).

Jeg fattet kjapt interesse for filmen da jeg leste at Braff, et stort forbilde av meg, hadde laget en indiefilm. Filmen handler om en ung middels suksessfull skuespiller som bor i L.A., men må hjem til New Jersey når moren hans dør. der må han konfrontere gamle venner og den nedtrykkende faren. han bestemmer seg for å slutte å ta alle medisinene han er på, og møter Sam (Natalie Portman, utrolig god skuespiller), som er alt han ikke er. en rar, utadvendt lystløgner.

Denne filmen må sees, dette er utvilsomt en av de beste filmene jeg har sett. Jeg mener, type Scarface og Gudfaren-god. Tiårets beste film i min mening. Uten at jeg har sett alle filmene gitt ut det siste tiåret. Men for å gi noe perspektiv, har den vunnet 10 priser og vært nominert ytterligere 24 ganger på diverse filmfestivaler. Vant blant annet Grand Jury Prize for beste drama på verdens største filmfestival, Sundance.

Videre kan jeg anbefale siden askaninja.com hvis du søker en latter. Det er i all hovedsak en ninja som svarer på spørsmål innsendt av seere. Hysterisk morsomt. Hvem kan vel motstå sitater som dette?

'Do ninjas fall in love?' No. Ninjas glide silently into love with two swords drawn!

Forferdelig vær for tiden også. Etter en svært sen og deretter svært kort vinter, har nå tilnærmet all snøen smeltet bort. Dessverre. Det er mye værre ute nå, men kan jo ikke gå tre skritt utenfor egen dør uten å stå med sørpe opp til under armhulene. Men på den lyse siden er det lyst om morgenen igjen, det blir varmere og jeg blir 18 om 99 dager, så det blir nok fint til slutt.

Til fredag neste uke skal jeg ha fri! Eller, hele Salg og service-linjen skal til Kongsberg og stå på ski. Det er jo kult nok i og for seg. Men når det er 10 plussgrader, tipper jeg at føret ikke er på topp. Dessuten skal jeg antageligvis jobbe den dagen.

Nå må jeg gå, jeg har to prøver å lese til til i morgen, Salg og service og Samfunnslære. Jeg gleder meg, burde bli walk over (Hvorfor gikk jeg ikke allmenn?)

Ciao, mine barn. Vi leses.