Jeg skulle ønske jeg var genial, virkelig genial. Tenkte jeg skulle blogge litt, men jeg har ingen ting å skrive om. Jeg skulle ønske jeg var så genial at med en gang jeg åpnet et word-dokument, en notisblokk eller blogger.com ville jeg ha skrevet så blekket/tastatur-tastene fløy. Det går riktignok så det suser akkurat nå, men jeg har ingenting å skrive om. Noe som er en liten nedtur.

Jeg anser meg selv som veldig god i både engelsk og norsk - spesielt språkene. Tro meg, jeg er ikke den typen taper som kan ramse opp norsk språkhistorie og fortelle hva som påvirket Henrik Ibsen som ung gutt (Bortsett fra at faren hans gikk konkurs). Men jeg behersker begge språkene veldig godt. Likevel ser det ut til at etter å ha skrevet en viss mengde så stopper det.

Etter å ha skrevet litt over seks sider på min første "bok" har det stoppet litt opp, det hele ble litt for pompøst og storslått når jeg skal legge ut om italienske mafiagjenger i min første bok. Det blir litt drøyt. Og når jeg prøver å skrive sangtekster på engelsk klarer jeg ikke å skrive abstrakt. Som Brandon Flowers i The Killers.

I took a bullet and I looked inside
Running through my veins an American masquerade

Fan-motherfucking-tastic. Det er hva jeg kaller genialt.

I dag er det russefest på Scala. Blir interessant å se hvordan skoleuka går når vi åpner med en fest. Jeg skal nå snart opp til en kompis og begynne vorset med noen pils og poker. Kanon! Men akkurat nå skal jeg løpe meg en liten tur, vi leses.