Min gode venn, Robert Flobergseter (HverdagsKampen), Mr. Jeg-kan-gå-fra-kokkelinja-til-å-være-markedskonsulent-for-Radio Ski er en pussig type. Han er, som nevnt, Markedskonsulent. Ja, du tenker på samme Robert: Ica- og Tysenfryd-Robert. Han var på en jobbseminar hvor han ble fortalt at han ikke kunne gå i møter med olabukse og genser, så da begynte han å gå med dressbukse, skjorte og pensko. Dessverre var det ingen på det seminaret som fortalte han at med mindre man har en rå sjeggvekst, så bør man barbere seg når man vil se profesjonell ut.

Gutten går i møter med pene klær, stusselig sjegg og pakkisbart. Det er et trist, trist syn. Hver gang jeg sier til han at dunveksten må bort bortforklarer han seg med at han "glemte" det, til tross for at alt unntatt haka og overleppa er barbert. Derfor ser jeg på det som min oppgave å demonstrere for overfor gutten hvoor latterlig det ser ut. Som du kanskje vet har jeg sjeggvekst som en tolvårig jente (Takk, pappa), og nettopp derfor er jeg som skapt for denne utfordringen.

Jeg barberte hele trynet med unntak av barten i dag, og det går sikkert et par dager før jeg får et fint dunlag over leppa. Apropos hår skal jeg endelig klippe meg. Har vel ikke klipt håret siden februar, så it's been a long time coming. Vent ett lite øyeblikk, har et målebånd liggende et eller annet sted på rommet. Håret er nå rundt åtte centimeter midt på skallen, og jeg ser for meg at jeg tar bort en seks-syv av disse. Lørdag er dagen, hvis noen lurte på det.

Jeg har innført et system som skal hjelpe meg ta avgjørelser jeg ikke vet hvordan jeg skal ta: En mynt. Til jul i fjor fikk jeg en gammel mynt av bestemor til jul, og jeg har ikke hatt mye bruk for den fram til nå. Selve systemet er ganske enkelt; Hvis jeg har et dilemma hvor jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, finner jeg de to beste alternativene og knipser mynten for å se hva jeg skal gjøre. Den ene siden har en løve på, så den representerer den mest dristige løsningen, mens den andre siden har en hest, så det er den trygge løsningen. De siste dagene har jeg snudd døgnrytmen litt for mye, og har våknet et par timer for sent. Løsing 1: Døgne for å snu tilbake døgnet. Løsning 2: Legge meg halv fire og håpe på det beste. Jeg knipset og fikk hesten, ergo jeg måtte legge meg. Uansett hva jeg har lyst til må jeg følge mynten.

Ligger i skrivende stund i sengen med en kopp kaffe og varmer opp for dagen med siste episode av engelske The Office. Det må være tidenes beste komiserie. Ærlig talt, for å være en ren komiserie er den helt der oppe med Seinfeld. Ricky Gervais er uten tvil et komisk geni. Jeg har sett alt av den amerikanske versjonen også, men den er ikke i nærheten på noen måter. Steve Carrell overspiller så latterlig at han får Drogba til å se troverdig ut. Det er ingen dybde i den amerikanske, som det meste annet av amerikanske komiserier. Den britiske versjonen ser virkelig ut som en dokumentar.

Jeg har rundet Pokémon til Gameboy mange ganger, men jeg har aldri sett i nærheten av halve TV-serien. Den har jeg snart sett ferdig hele første sesong av nå, og jeg er rett og slett sjokkert over hvor bra spillet er laget. Det er nesten identisk med seriens historie, og alle små detaljer er like. Som Safari Zone, Pokémon Tower, Snorlax-er som sperrer veier, at Pikachu ikke utvikler seg, at Team Rocket hele tiden skal prøve å ødelegge for deg, og mye mer. Legg dette i tillegg til et spill med mange byer og veier, 150 forskjellige Pokémon og du får et veldig stort spill, til tross for at en Gameboy sikkert har samme dataprosseseringsevne som en meitemark.

Selv om jeg fikk relativt mye søvn i natt (Åtte timer) er jeg fortsatt så trøtt at jeg ikke orker å stå opp for å kle på meg. Hadde det ikke vært for kaffe hadde jeg antageligvis bare vært en formløs deigklump som lå i sengen hele dagen. Men kaffe er jeg en velskulpturert deigklump som sitter i en stol hele dagen. Den eneste ulempen med kaffe, sånn som jeg ser det, er at jeg blir så sinnsykt dehydrert av det. Så når jeg skal trene må jeg sitte en time i forveien og helle i meg med vann.

Jeg er i så bra for om dagen at det er helt latterlig. Vanligvis har jeg veldig god selvtillitt, men nå er det på grensen til det utilgivelige. Jeg mener, jeg har trent på treningssenter bare en håndfull ganger, og det var for to eller tre år siden. Likevel kan jeg nå ærlig si at brystmusklene mine stikker ut når jeg ser meg i profil. Begynner å nærme meg en B-cup. Jada, du sier sikkert at det har gode gener og førstegangstjeneste har mye av æren for det, og da har du helt rett. Likevel må jeg få litt av æren som har fortsatt med å trene selv om det nå er tre og en halv måned siden jeg dimiterte. For the record: Jeg eier ikke og har ikke tilgang på annet treningsutstyr enn skogen.

I forrige innlegg sa jeg at jeg var den største ateisten siden Richard Dawkins. Sikkert en del av dere som klødde seg i hodebunnen da. Mange (To) spurte meg om hvem denne Dawkins var, og ærlig talt kommer jeg ikke til å si det. For det første: Mannen er et geni, og jeg mener at alle burde vite hvem det er. For det andre: Du er på internet akkurat nå. Søk på han på YouTube og Wikipedia. Jeg ville tippet av 90 % av leserne ikke vet hvem Norman Borlaug er en gang. Borlaug er, og jeg er dønn seriøs når jeg sier dette, den største mannen som noensinne har levd. Hvis Jesus noensinne har i det hele tatt levd, og mange historikere tviler på om han faktisk har eksistert, så er Norman Borlaug uansett en større person.

Jeg mener ikke å hylle han som en gud, men han er antageligvis det nærmeste du kommer. Han er en forsker som utviklet kornavlinger som gir mer korn, og er mer motstandsdyktige. Og han satt ikke i et labratorium i London mens han gjorde dette, han bodde med bønder i Mexico. Når han var ferdig der, dro han til sør-asia. Og så til afrika. Når han vant Nobels Fredspris i 1970 ble det antatt at han hadde reddet 100 millioner menneskeliv. I dag antas det at tallet ligger på rundt 245 millioner. Jeg skal ta et lite hypotetisk spørsmål her nå: Hvis Jesus var en ekte person, og HVIS han virkelig hadde kreftene biblen hevder; hvor mange mennesker helbredet han? Kanskje hundre? Norman Borlaug har reddet 245 millioner menneskers liv. I tillegg har han reddet EN MILLIARD fra sult.

Hvis ikke det er en gud, så vet ikke jeg. Folk burde drikke hans "blod" i kirken. Ikke bare er han fantastisk fordi han har reddet en sjettedel av verdens befolkning, men han er også en av genmanipulert mats pionerer. Selv om han, gjennom vitenskap og teknologi, har reddet så mange, er det fortsatt folk som er så idiotiske at de hevder økologisk mat er bedre. Christina, jeg håper du følger med: Hvis alle hadde spist økologisk mat, hadde vi bare hatt nok mat til å fore 2/3 av verdens befolkning. To tredjedeler. Og jeg tror ikke at to milliarder kommer til å melde seg frivillig til å dø.

Faktum er at folk i den vestlige verden har et valg. De kan velge å spise økologisk. I andre verdensdeler har de ikke noe valg. Forholdene og jorden plantene skal vokse i gjør at de må genmodifiseres for å kunne vokse der. Og det er her historien blir virkelig trist. I 2002 på Envirometal Summit i afrika overbesviste propagandamaskinen til organisasjoner, som Greenpeace, lederne til flere fattige land til å avslå tonnevis med genmanipulert korn. Hva kunne få lederne til land som Zambia til å avslå gratis kornavlinger? Vel, Greenpeace of Friends Of The Earth sa at maten var giftig.

Med mindre du og dine sulter så bør du holde kjeft. Du burde feire at du har for mye mat. Og Norman Borlaug? Han er av norsk ætt.