Wednesday, May 13, 2009

Etter en svært ufortjent helg er jeg nå tilbake. Først og fremst må jeg si at jeg har dummet meg litt ut angående eksamen. Jeg trodde, inntil i går, at jeg skulle ha matteeksamen i dag (onsdag). Det skal jeg ikke. Matte er den 19. mai. Egentlig en svært gledelig overraskelse, jeg trenger for så vidt all mulig tid i verden for å lære meg matte. Men i dag skal jeg altså ha muntlig eksamen i Sosiologi og Sosialantropologi. Hipp hurra. Jeg ser at veldig mange på Facebook friker ut når eksamen nærmer seg, men jeg har egentlig vært kad som en fisk hele tiden. Kanskje fordi jeg rett og slett er en rolig person, men jeg føler meg ikke nærvøs i det hele tatt. Det kan også være fordi jeg er relativt sikker på at jeg stryker.

På fredag fikk jeg pakken min fra Platekompaniet: The Untouchables, Bullitt og Generation Kill. Sistnevnte er en miniserie fra HBO om de første soldatene som gikk inn i Irak i 2003: 1. Recon Marines. Serien følger soldatene i fire uker, fra trening i Kuwait til tagningen Baghdad. Det er en helt fantastisk bra serie hvor fokuset ikke er skyting og dreping, men på det psykiske aspektet ved krig. Hvordan krig påvirker krigerne. Du ser også hvor dårlig utstyr og dårlig ledet soldatene var. Serien består av syv deler, og hver del varer i litt over en time, så det var det jeg brukte fredag og søndag til.

På lørdag klipte jeg meg endelig, men jeg kan ikke si jeg er veldig fornøyd. Jeg ba fyren om å klippe meg kort i militær-stil fordi jeg hadde sett fire timer med Generation Kill kvelden før. Hva får jeg? Hockey. Det så greit ut når jeg dro fra frisøren, men nå har det gått opp for meg at han ikke klipte bakhodet mitt. Mulig jeg må reparere litt selv, noe som alltid er en stor gamble.

På lørdag fikk jeg en tekstmelding klokka sju på kvelden om jeg ville være med på et par verandapils. Om jeg vil? Om jeg vil, da eller? Det hele eskalerte seg til en aldri så liten fest. Vi klarte til og med å lure Robert til å drikke. Hver gang Marius ga Robert og en annen et shot, fikk den andre alltid vann. Good times. Til slutt svek Robert oss, men resten stakk på byen. Trenger vel egentlig ikke å legge ut om Moss' byliv med mindre du ikke er fra Moss. Det er trist, det er alt man trenger å si. Vi kommer inn og det er maksimum ti stykker der, inkludert to russ.

På søndag spilte vi poker i seks timer, og Robert presterer nok en gang å ha tilbakestående flaks. Dette starter pre-flop: Marius, som spiller etter boka, nesten som Phil Hellmuth, sitter til etter store blind, og raiser tre ganger big blind. Robert sitter etter Marius, og raiser med 3400. Jeg ser på kortene og ser ned på AK suited. Jeg vet at Marius antageligvis har en god hånd, men Robert er kapabel til å rykke inn med hva som helst, så jeg caller. Marius går all in. Robert caller, det samme må jeg. Her tenker jeg at jeg antageligvis er opp mot Robert med middels pocket og Marius med enten to bildekort eller ganske høy pocket. Uansett har jeg to live cards.

Marius snur og viser KQ suited, Robert viser QJ off suit. Når Marius raiser kan man ikke calle med mindre man har en sterk hånd, men Robert raiser Marius. Når Marius så går all in, kan man ikke calle med mindre man har en ekstremt sterk hånd. Men Robert følger ikke fornuft, han raiser og caller all in med QJ off, noe som ikke er en sterk hånd i det hele tatt etter min mening. Så der sitter Robert da all in med to spillere som har sterkere hender, og kan ikke vinne med mindre han har flaks og fanger en knekt. Noe han gjør.

Jeg ble nylig spurt av en som har fulgt bloggen min lenge om hvilke blogger jeg følger. Egentlig ikke mange. Jeg følger én blogg som ikke er skrevet av en av mine venner, og det er PostSecret. Du burde definitivt sjekke siden, den blir oppdatert hver søndag.

1 comment:

  1. Ser ingen grunner til at du ikke skal følge http://breckroadlovers.blogspot.com/
    og
    http://lazyeyemanagement.blogspot.com/

    ReplyDelete