Etter tre uker med pause er det kanskje på tide å ta opp bloggen igjen før den ruster og dør. Jeg vil ikke unnskylde eller bortforklare, men som mine med-bloggere ved er det slik det er: Hvis du glemmer å skrive én dag, går det gjerne en uke eller mer før du kommer på det igjen.

De to ukene før høstferien gjorde jeg det jeg som regel gjør: Jeg satt i ro og tenkte på fremtiden, liv og død, og generelt de store spørsmålene i livet. Du tror sikker jeg kødder, men å sitte rolig og tenke er noe av det beste jeg vet.

I høstferien var jeg som vanlig i Danmark, nærmere bestemt Blokhus. Blokhus ligger på Nordjylland, det vil si lengst nordvest i Danmark. Det er ikke så langt unna Aalborg hvis det sier deg noe som helst. Å leie feriehus og dra til Danmark har vært en familietradisjon siden jeg var 2 eller 3 år, så du kan trygt si at jeg har vært i dette herlige landet mer enn en gjennomsnittlig nordmann.

Kun ett år har gått hvor jeg ikke har vært med familien sørover, og dette var for et år siden. Da var jeg i militæret. Jeg husker godt hvor kjipt jeg synes det var å krype rundt i det falne høstløvet med hjelm og våpen, mens jeg tenkte på at familien antageligvis tok en dukkert i svømmebassenget eller satt i badstuen. Jeg husker også at jeg kom hjem på perm en eller to dager før mor, far og bror kom hjem. Det var utrolig rart å vandre rundt i et tomt, mørkt hus som sivilist. Det var det jeg tenkte da. Nå er jeg utrolig takknemlig for å ha vært i militæret. Det var en fantastisk opplevelse.

Mistet tråden litt nå... Hvor var jeg? Jo, Blokhus. Vi har vel vært der i fem år på rad eller noe omkring det. Dette er en søt, liten by hvor turister er mer eller mindre i flertall, som ligger langs en stor, hvit dansk sandstrand. Det er en dagligvarebutikk, en handlegate på 50 meter og et stort bowlingsenter med arkadehall og biljard. Men ikke nå lenger. Det første vi la merke til når vi kom inn i byen. Bowlingsenteret var borte. Senterets karakteristiske betongtrapp, en trapp som gjør trappen i Moss sentrum til skamme, var vekk. Og bygget var omgjort til et kjøpesenter. Ekstremt skuffende. Vi har brukt ikke rent få timer på bowling og biljard, men nå var det borte.

Huset vi leide er det samme vi hadde i fjor og året før. Det er fem soverom, alle med plass til tre (Hvert rom har en liten hems), en stue, et kjøkken og svømmeområde. Det inkluderer svømmebasseng, boblebad og badstu. Nice. Men ikke tro at dette er et slags slott vi leier fra den sveitsiske greven. Det er, som de fleste turisthus, én etasje med sterile, hvite, upersonlige vegger. Men jeg er ingen interiørdesigner, så jeg kunne egentlig ikke bry meg mindre.

Hva gjør man så når man er i Danmark? Bowlingsanteret er stengt, og vindkastene er brutale. Jeg er uansett ikke så glad i bowling at det gjør noe. Jeg leste en del. Leste ferdig Erlend Loes "Tatt av kvinnen". Uten tvil en bra bok, elsker Loes beskrivelser av omgivelsene og personene rundt. Skrivestilen var også artig. Jeg blåste også gjennom Dan Browns rykende ferske roman "The Lost Symbol" på tre dager. På engelsk none the less.

Det var en bra bok, liten tvil om det, men ikke forvent en heseblesende thriller på lik linje med " The Da Vinci Code" eller "Angels & Demons", for "The Lost Symbol" er ikke i nærheten av denne intensiteten. Den har selvfølgelig sine øyeblikk, men sett over ett er den tregere.

Det ble også et par turer inn til nærliggende byer som Hjørring og Aalborg, der i blant en tur på Aalborg Zoo, som også har blitt en tradisjon. Høydepunktet der var, som alltid, sjimpansene. Det var nemlig to unger der nå, som var ett eller to år gamle. De var helt spinnville. Den ene klatret rundt med en t-skjorte over hodet som om han øvde seg på å klatre i blinde. Han holdt et imponerende tempo, og så ut til å storkose seg helt til moren plutselig fikk nok. Hun hoppet bort, tok t-skjorten fra han og rev den i filler for så å kaste den på bakken! Jeg lo så jeg knapt fikk puste!

Over til andre saker: En undersøkelse i U.S.A. viser at Ateister er på topp over de folk hater mest og stoler på minst.

Atheist: 39.6%
Muslims: 26.3%
Homosexuals: 22.6%
Hispanics: 20%
Conservative Christians: 13.5%
Recent Immigrants: 12.5%
Jews: 7.6%

Dette er faktiske tall fra en Amerikansk undersøkelse. Skremmende. Hvordan kan det være at ateister blir stolt minst på i U.S.A? Jeg kan med stor trygghet si at ateister har en høyere IQ enn alle kristne, jødiske og muslimske. Hvordan kan jeg si det? Vel, for det første krever ateisme at du faktisk setter deg inn i ting. Du må forstå grunnleggende biologi, skjønne logikk og deductive reasoning. Det alene vil tippe IQ-gjennomsnittet i vårt favør, det er i hvertfall min mening etter å ha sett gjennom flerfoldige timer med kreasjonister og andre drittsekkers videoer på YouTube. Det faktum at 99,99% av alle forskere er ateister skader vel ikke akkurat heller.

Det er nemlig ikke bare å hoppe ut av sengen og si "jeg er nå en ateist", det ligger mer enn det bak. Jeg tror ikke på en gud fordi det finnes ingen bevis for en gud. Men den dagen en skaper er bevist kommer jeg til å konvertere på flekken, så enkelt er det. Hvis du er en ateist og sier at du aldri kommer til å tro på gud, så er du ikke en ateist.

Men tilbake til mitt orginale spørsmål: Hvordan kan det ha seg slik at ateister blir hatet mest og stolt på minst i U.S.A.? Hvordan kan ateister ligge over muslimer, som faktisk aktivt har skadet Amerika, på denne listen? Jeg vet selvfølgelig ikke, men jeg tror jeg kan gjette meg til svaret. Jeg tror de fleste kristne ser på ateisme som en religion. Ikke bare det, men de ser på ateisme som en religion som prøver å ødelegge kristendom. Begge disse antagelsene er feil, naturligvis.

For det første, hvorfor er ikke ateisme en religion? Vel, å kalle noen for en ateist er som å kalle noen en Muhammed-nekter. Muhammed-nektere er ikke en religion. Heller ikke Vishnu-nektere, Apollo-nektere, Odin-nektere eller Zeus-nektere. De som virkelig er ateister, og har satt seg inn i hjemmeleksa, er noe jeg har nevnt før. Pearlist, som kommer av Physical evidence and reasoned logic (P.E.A.R.L.). Dette er den første, og mest åpenbare grunnen til at "ateisme" ikke er en religion.

Den andre er like enkel, det er dog færre som kjenner til den. ABC. For at noe skal være en religion må ABC være til stede: Assure, believe, convert. Kristendommen forsikrer deg om frelse, de tror på en allmektig skaper, og de prøver aktivt å konvertere deg. Alle disse punktene må være på plass for at noe skal være en religion. Ateisme forsikrer ingen om frelse, tvert imot, vi tror ikke på noe slags etterliv, da dette ikke kan bevises på noe som helst måte, det kan ikke testes med den vitenskapelige metoden.

Ateister tror ikke på en allmektig skaper, tvert imot tror vi at en allmektig skaper ikke finnes. Og ateisme prøver ikke å konvertere deg til en ateist. "Hva er det du holder på med akkurat nå da?" tenker du kanskje. Jeg prøver ikke å konvertere deg til ateisme, jeg prøver å snakke vett inn i deg. Jeg prøver å få deg vekk fra kulten du kaller religionen din. For, la oss være helt ærlig, religioner er kulter. Du blir hjernevasket fra du er liten. Hvis du klarer å se på alle de overveldende bevisene for at evolusjon tok sted og fortsatt rister på hodet, så vil jeg ikke ha deg på mitt lag uansett.

Og ateisme prøver ikke å ødelegge kristendom eller noen som helst andre religioner for den saks skyld. Ateisme prøver å bedre menneskeheten. Og før du skriker "Det prøvde Adolf også!" så bør du tenke deg om litt mer. Jeg er ikke mot religion, jeg er for menneskets fremgang. Religion har alltid stått i veien for vitenskap. Jeg orker ikke en gang å begynne å liste alt religion har gjort mot vitenskap. "Jorda er flat!" og "Sola spinner rundt jorda!" og så videre. "Det er jo mange hundre år siden!" tror du kanskje. Feil. Se rundt deg. Religion står mot ateisme over alt.

Ett eksempel er stamcelleforskning. I U.S.A., utvilsomt et av verdens mest religiøse land, er dette fortsatt kontroversielt. Hvorfor? Fordi mennesket visstnok leker gud. Kødder du med meg?! Stamcelleforskning er et av de største vitenskapelige gjennombruddene vi har hatt siden atombomben. Stamcelleforskning har kraften til å redde titusenvis, om ikke hundretusenvis, av mennesker. Hvert år. Og du er imot dette?! Er du tilbakestående? Akkurat der krysser kristendommen en veldig drøy grense. Når du nekter syke folk en mulighet til å leve... Da har du gått over streken.

Hvis du selv er syk, og din eneste mulighet til å bli frisk er stamcelleforskning, og du takker nei; Greit nok. Det er ditt valg, og det er et valg du alene kan ta. Men hvis du en er pastor med en haug av penger som sitter på et kontor og sier at vi ikke kan helbrede de syke, da en du en drittsekk. Da fortjener du selv å få en sykdom som bare kan helbredes med stamceller, så kan du selv få se hvor morsomt det er! Når du sitter på et kontor og sier at de som lider skal lide, da er du en sadist, da er du en Mor Theresa.

(Og, for the record, ja, jeg skrev riktig over. Hvis du vil at folk skal lide, så er du en Mor Therese. Jeg høres sikkert ut som en konspiratør uten like, men faktum er at Mor Theresas "Sykehus" i India blir kalt "Lidelsens hus". Hvorfor? Fordi alle de som er syke blir dyttet inn der, ligger tett-i-tett på feltsenger, og får ingen behandling. Hvorfor? Fordi Mor Theresa er en god katolikk, og katolikkene mener at din smerte er guds smerte. Så Theresas "sykehus" er intet mer enn et sted de syke kommer for å dø. Hvis du ikke tror meg, kan du selv researche. Alle har et par skjeletter i skapet. Og forresten: Gandhi var en pedofil rasist. Det er sannheten.)

Forresten har forskere nå funnet opp en måte å få de blinde til å se. Helt sant. De henter STAMCELLER fra hornhinnen eller netthinnen, og vokser cellene inni en linse. Linsen har man på seg i to-tre uker, og vips! Til nå har forskerne gjort synshemmedes syn nesten perfekt.

Jeg er sikker på at hvis det ikke hadde vært for religion, hadde vitenskapen vår vært 50 frem i tid. Det høres kanskje ikke så mye ut, men husk at vitenskap vokser eksponentielt. Det vil si at jo mer vi oppdager, jo mer er vi i stand til å oppdage. Eksempel: Utviklingen av mobiltelefoner. For 20 år siden hadde de knapt nok blitt funnet opp. Nå er de fleste mobiltelefoner bedre enn datamaskinene på 90-tallet. Vitenskapen kommer alltid til å seire, og det skjer mye utrolig om dagen.

For eksempel har forskere nå avdekke genet i kreft som får svulster til å spre seg. Det i seg selv er helt latterlig. Mitt tips: I løpet av min livstid kommer vi til å få en kreftvaksine. Du vet kanskje hva en MRI-maskin er? Det er en svær røntgenmaskin man kjører hele kroppen inn i for å se på for eksempel hjernen. Vel, den nye generasjonen, såkalte fMR-maskiner, har et så kraftig magnetfelt at de kan se hvert enkelt jernATOM i blodet ditt! Herregud, jeg elsker Illustrert Vitenskap.

Og i natt, jeg husker ikke om det er 23.30 eller 00.30 natt til lørdag, skal vi skyte et to tonn tungt prosjektil mot månens sydpol i håp om å finne vann eller vannspor under overflaten. Det blir omtalt som "The biggest bang no one ever heard". Ganske badass.


Og nå over til noe som ikke er vesentlig i det hele tatt: Entourage. En gang i tiden var dette yndlingsserien min. Det var et magisk vindu inn i Hollywood. Nå er serien helt elendig. Skribentene kjempet så lenge for å få Vince til å bry seg om sin egen karriere; Han sa nei til Aquaman 2, han solgte huset sitt for å kjøpe Medellin, han kjempet for Smoke Jumpers, men nå er han sånn han var i første sesong. Nå er han en retard som tar seg en øl og spiller biljard. Han har blitt nedgradert til en birolle. Ekstremt skuffende. Serien går i ring. Når skal de ansette noen kreative forfattere?

Dette kan vel kvalifisere som en Steffen-tanke, men jeg lar det likevel være i hoveddelen av innlegget. Jeg elsker Tetris. Tetris er mitt yndlingsspill gjennom tidene. Finnes det et annet spill som kombinerer spilleglede, kompleksitet og simplisitet så grasiøst? Hvis du ser på det er det enkelt å skjønne, men vanskelig å mestre. For å være god i Tetris må du nemlig ha en taktikk. Det gjelder å bygge opp, men la én stripe på en av sidene være åpen til når du får brikken formet som en "I".

For to år siden var jeg fullstendig oppslukt av Tetris. Jeg spilte det hver dag på skolen, og ikke fordi jeg kjedet meg (selv om jeg gjorde det), for jeg spilte det også når jeg kom hjem. I flere timer. Jeg satt gjerne på litt musikk eller en TV-serie i bakgrunnen. Så satt jeg der og koste meg. Jeg husker at jeg var så oppslukt at jeg etterhvert formulerte teorier om hvordan Tetris fungerte. Om hvordan spillet merket hva du trengte og ga deg det motsatte. Herregud, for et herlig spill. Jeg tør ikke en gang å åpne det mer, av frykt for at jeg kommer til å bli avhengig igjen. Og, ja, jeg er fullstendig klar over hvor nerdete jeg virker.

Siste punkt på agendaen: Robert var i U.S.A. i høstferien, nærmere bestemt Las Vegas og Los Angeles. Mens han var der kjøpte han med to ting som kommer til å være ekstremt viktige når vi skal lage kortfilm sammen: Firmacapser og clapperboard. Et clapperboard er det svarte brettet de skriver scene, tagning, filmrull, regissør osv. på og "klapper" med før det ropes action. Du har sett en.


Firmacapsen ser slik ut:

Jeg har aldri vært stoltere av å ha på meg et hodeplagg. Bortsett fra min absolutt perfekte porno-beret på permoppstilling, men ikke nevn det til Robert. Han fikk litt reklame som plaster på såret. Og, ja, det står SVR Productions på capsen. Dette står selvfølgelig for Steffen Vs Robert. Dette er selvfølgelig produksjonsselskapet vårt til når vi skal lage den nevnte kortfilmen "Mørket".

Steffen-tanker:

Grapefruit er rett og slett druefrukt. Pussig. Grapefruit er også en bokstav unna å være voldtektsfrukt.

Alkoholtoleransen din øker hvis du drikker mye. Er denne toleransen fysisk eller psykisk? Den må være fysisk, sant? Hvis din alkoholtoleranse er fysisk må det gå an å måle hvor mye du tåler ved hjelp av et slags apparat.

Tror jeg nettopp fant opp et nytt ord: Ordgasme. [Post Script: Vops, viser seg at noen allerede hadde funnet opp ordet, men det gir bare åtte treff på norsk google. Fortsatt like stolt over meg selv]

[Post Script 2: PS er en forkortelse for Post Script]

Herremote: Jeans og t-skjorte siden 1960. Hvordan kan man gå feil?