Hamstere. Dumme dyr eller dummeste dyr? Det var dette jeg skulle finne ut når jeg i dag satt ut på et høyst vitenskapelig eksperiment med følgende problemstilling: Vil et hamster klare seg selv i naturen uten hjelp fra mennesker? Hele hagen min er nå inngjerdet og hamsteret "Johnny" skal de neste ukene, ok tror du virkelig at jeg er så batshit insane at jeg gjerder inn et lite hamster i hagen min midt på vinteren? Seriøst.

I dag er det 1. April, folkens. Og dette betyr at nyhetene renner over av dritt som ikke er sant i stedet for at de setter lyset på viktige saker som faktisk betyr noe. Som at i Israel begynner jøder nå å bosette seg i de får palestinske bosetningene som finnes. Dette gjør de for å ta over de siste jordlappene palestinerne har igjen. De jødiske bosetterne har også en annen taktikk: Få flere barn. Som om jødene ikke var i flertall allerede.

Morsom jøde-fakta: Det finnes flere jøder i amerika enn det gjør i Israel. Nja, jeg er ikke så sosialistisk av meg nå lenger, men jeg støtter palestinerne. Og før du sier at jeg elsker steinkastende arabere og hater USA, la meg snakke (skrive) ferdig. Jeg støtter ingen vold på noen som helst måte. Jeg er for en diplomatisk og fredelig to-stats-løsning, og jeg elsker USA. Jeg mener virkelig at det er et fantastisk land, og jeg tror de er på vei til å bli mye bedre.

Utenrikspolitikken deres har riktig nok vært dårlig, til tider direkte stygg, de siste (åtte) årene, men det er en land jeg liker godt. De har for eksempel kasinoer. Og flere og flere er for å legalisere hasj og prostitusjon, noe jeg mener bare skulle mangle. Folk må ha rett til å bestemme selv hva de vil gjøre. Og vennligst ikke kall meg FRP-er, for det er jeg heller ikke. Jeg er liberteaner.

Uansett, tilbake til aprilsnarr. Jeg husker når jeg var ung, da var aprilsnarr utrolig moro. Vi løp rundt og aprilsnarra (Er ikke heeelt sikker på om aprilsnarr er et verb, men det får gå) alt og alle. Og aprilsnarrene i media var alltid helt umulig å få syne på. Jeg veit ikke om det er fordi jeg nå er smartere eller om det er fordi mediene har blitt latere, men nå kan jeg se de på en mils avstand.

For eksempel leste jeg på riks24.no at finansdepartementet skulle ut med enda en krisepakke: Alle med studielån som hadde studert fra 1990 til og med 2008 skulle få lånet betalt. Latterlig. Dessuten har Newcastle visstnok ansatt klubblegenden Alan Shearer som trener. Denne er jeg litt mer usikker på. Det ingen tvil om at Newcastle er desperate, men å ansette en mann uten trenerbakgrunn for å redde klubbe virker litt tvilsomt.

På tide med litt Steffen-filosofi. Som sagt er dette ting jeg funderer på når jeg nesten sover. Du er herved advart.

Tenk over dette et lite øyeblikk: Jeg kontrollerer til enhver tid alt du vet om meg. Absolutt alt du vet om meg er det jeg som har latt deg vite. Så på en veldig virkelig, og skremmende, måte kontrollerer jeg en liten del av deg. Den delen av deg som forventer hva jeg skal gjøre og si blir i praksis kontrollert av meg. Jeg påvirker også den delen av deg som bestemmer hvordan du oppfører deg ovenfor andre. Så i min mening er det viktigste våpenet et menneske har seg selv. For om jeg påvirker nok folk i riktig retning, vil de fortsette dominoeffekten. Til slutt står det igjen en globe fylt til randen av fritenkende, gamblende og kyniske forfattere.

Fra filosofi til alvor: Jeg ble faktisk beskyldt for å ha hjernevaska den ene romkameraten min i militæret. En drittsekk av et rasshøl på rommet hadde visst sagt om Menig "Olsen": Olsen er grei han, men han har blitt hjernevaska av Wikhaug. Ord for ord. Greit, pennen er mektigere enn sverdet, men jeg er ikke et ondt geni.

Jeg var i Sverige i går, med min amigo Rico Deeppants (Strippernavnet til Robert). Kjøpte litt snus og vedda litt på forskjellige greier. Når vi hadde kjørt litt på vei tilbake til sverige kom jeg på det som på dette tidspunktet virket som et genialt veddemål: Hvor lang tid tar det før vi er tilbake? Jeg tippa 39 minutter og 26 sekunder, Rico tippa 30 minutter blank. Han kjørte, jeg har jo ikke lappen, men han holdt samme fart hele veien, og overholdt alle fartsgrenser når vi kom tilbake. Rico vant. Han bomma med 10 sekunder. det skal ikke være mulig. Det er greit å komme i nærheten, men han tippa det nesten ned på sekundet. Syke greier.

Over og ut.

Ja, dette er teknisk sett "mitt første blogginnlegg i 2009", men hvem holder øye på sånt? Jeg ble ferdig med militæret 22. januar, og unnskylder dette noe forsinka innlegget med at jeg har vært ute og levd livet som det skal leves. Men sannheten er at jeg for det meste har sitti på ræva mi foran datamaskinen. Jeg har riktignok vær ukarakteristisk sosial av meg de siste to månedene. Jevnlig poker, sett film og spilt Resident Evil 5 med Robert. Jeg var til og med på en fest på lørdag. Og det var på denne festen jeg fikk streng beskjed om å blogge igjen.

Det har faktisk ligget i tankene mine lenge, og jeg har begynt på et annet innlegg. Det skal være i sann Tucker Max-stil, for de som kjenner hans "tales of drunken debauchery". Jeg er, som mange vet, en av hans disipler. Innlegget skal forøvrig være om når min gode venn Niklas prøvde å banke opp det som skulle vise seg å være et Vigrid-medlem. Med et aluminiumsballtre.

Men nok om det. De fleste, meg inkludert, vil si at denne bloggen har vært meget terapeutisk for meg, og jeg har fått ut en mengde stress, raseri og unødvendige detaljer om livet mitt gjennom Kampen Mot Tilværelsen. som følge av den siste tids bloggtørke er jeg utvilsomt mer narsissistisk (Er det forresten mulig å få dytta inn flere s-er i det ordet noen steder?), obsessive, compulsive og en værre patologisk løgner enn noensinne. For eksempel fortalte jeg for seks timer siden en kioskarbeider at "Jeg er fra Hviterussland, jeg også, men jeg liker ikke Alexander Rybak for det". True story, det er faktisk ord for ord hva jeg sa.

Og apropos narsissisme. Jeg hadde det fantastisk i militæret, og det som direkte følge av at jeg liker å pine meg selv. Jeg mener, finnes det noe bedre enn å sitte på vaktpost klokken 4 på natta i 35 effektive minusgrader? Min noe masochistiske personlighet gjør at jeg også nyter trening. Jeg elsket å trene i militæret, og har faktisk klart å holde det oppe her hjemme. Før likte jeg å jogge meg en tur nå og da, men nå tar jeg også sit-ups, push-ups og noe trening med manualer. Kort fortalt har jeg aldri vært i bedre form.

Mens jeg er inne på et tema jeg sjelden tar opp, meg, er jeg litt usikker på om jeg skal klippe meg for tiden. Jeg har hatt veldig kort hår de siste åtte månedene, men har latt det gro litt i det siste, og jeg befinner meg nå på et punkt de fleste menn kjenner seg igjen i. Håret er litt for langt til å være kult, men er for langt til å være tøft. Så jeg synes jeg ser ut som en taper. Heldigvis har jeg muligens en løsning på vei inn. Har et veddemål med Robert, og hvis jeg taper skal han klippe meg i mohikaner. Noe som Robert tror ville vært en stygg straff for meg. Men som nevnt tidligere er jeg relativt psykotisk, så det ville løst hår"problemene" mine. Hvis jeg vinner veddemålet skal jeg gi han et sugemerke. Slapp av, det er med en støvsuger. Det høres kanskje ikke så ille ut, men han har en kjæreste. Som er i drøyeste laget paranoid.

Nå over til min favorittdel av å blogge, Steffen-filosofi. Først må jeg advare leserne: Steffen-filosofi er noe jeg kommer på mens jeg grubler før jeg sovner, og så skriver jeg det ned på en notisblokk. Ergo er det antageligvis ikke noe som vil virke logisk for folk som er våkne og er ikke meg.

Det er selvfølgelig viden kjent at Supermanns eneste svakhet er kryptonitt. Men min teori er at alt, alt, har en svakhet. Så ville det ikke da være logisk at kryptonitt har en svakhet, noe som gjør kryptonitten effektløs? I mitt sinn høres det logisk ut. Og hvis Supermann da lager kostymet sitt ut av det stoffet som knuser kryptonitt, så ville han vært uslåelig! Det er nesten en stein, saks, papir-problemstilling, men se for deg følgende: Saks er svak mot stein, men stein er (av en eller annen grunn) svak mot papir. Hvis saks da lager seg et skjold av papir, så er saks nå uslåelig.

Nylig ble jeg introdusert til fML, som er en nydelig side. Jeg vil nå gjengjelde tjenesten ved å anbefale noen internettserier jeg simpelten elsker.

I Bet You: Det er et amerikansk TV-show med pokerproffene Antonio "The Magician" Esfandiari og Phil "The Unabomber" Laak. Sistnevnte er forresten an av mine tre guder (i tillegg til nevnte Tucker Max og Adam Carolla, co-creator av Man Show). Programmet går ut på at bestevennene Laak og Esfandiari går rundt i en by og vedder på alt de kommer over. Du kan se det på YouTube.

Kenny VS Spenny: Programmet om to samboere som konkurrerer i forskjellige konkurranser over tre dager. For eksempel: Hvem kan ha en blekksprut på hodet lengst, hvem kan gå lengst uten å bruke armene, hvem kan tåle mest tortur og lignende. Hysterisk morsomt. Sees på YouTube, det meste er lagt ut av brukerne coolMAXuk og douchenozzlesucker.

For å bryte mønsteret med bare gambling: net_work. Genial serie, som bare vises på nettsiden Cracked, som forresten også er en genial side. Det er på en måte en sit-com, bare over 9000 ganger så surrealistisk og kreativt. Har lagt ved en liten smakebit litt lenger ned. Enjoy.

Og det var alt jeg hadde på hjernen for denne gang.

Remember Your First Cup of Coffee? -- powered by Cracked.com

Vel, her er vi igjen. Innlegg nummer 69, og det kommer nesten syv måneder etter forrige innlegg. Til mitt forsvar skrev jeg siste innlegg like før sommerferien. Og du vet hvordan sommeren er, man gjør ingenting. Tar livet med ro. Jeg kjøpte meg faktisk vannpipe i sommerferien også, etter å ha prøvd det et par ganger i russetiden. Så jeg kjøpte meg en nybegynner-vannpipe og en pakke nybegynner-tobakk i Sverige. Har grandiose planer om å kjøpe meg en bra pipe. En KM 34” eller noe. Kanskje en MZ.

Videre ble jeg jo kalt inn i Heimevernet, nærmere bestemt Heimevernets Utdanningssenter Værnes. Jeg dro opp hit den 6. August, så sommerferien ble noe amputert. Men jeg har det fint her oppe. Det må være betryggende å vite at hvis det blir krig i Norge, så kommer jeg og passer på rådhuset? De fleste som leser denne bloggen kjenner Henrik Pedersen antar jeg. Han er her oppe han også, i troppen min. Bor til og med på rom med fyren.

Heimevernet hittil har vært en opplevelse med sterke følelser. Alt som er her oppe, alt man gjør, alle som er her – enten elsker man det eller så hater man det. For eksempel er det visse folk her oppe jeg ikke takler (Jeg peker ikke finger, Sørensen) og det er folk man ikke kan unngå å like, som Odnakk. En skam at han dimma. Det er vel den eneste feilen kaptein Haarberg har gjort i livet sitt.. I messa også gjelder samme greia. Det er helt latterlig at man skal begynne hver helg med en god fredags-torsk. Hva faen? Og når jeg da er allergisk mot fisk har jeg valget mellom å spise tørre poteter eller dra inn til Stjørdal og spise kebab. Fast fredags-kebab er vedtatt. Bokstavelig talt. Vi har en regel på rommet vårt som sier at 3/5 på rommet må delta ved kebabspising på fredager.

De første to gangene, kanskje de tre første gangene, var det sinnsykt moro å skyte. Jeg har aldri skutt noe kraftigere enn luftgevær i ny og ne, så AG-en var et relativt stort adrenalinsjokk i forhold. Men etter å ha liggi på skytebane time inn og time ut nok ganger, blir man mektig lei. Det at man i tillegg må pusse driten er jo kjedelig. Når en idiot i troppen etter en skytedag hadde glemt å ta ut pusselappen av kammeret og fikk ”klikk” på skytebanen neste gang vi skøt, innførte befalet vårt endagspuss. Det vil si at vi gikk fra tre dager med chill pussing til en dags kollektiv pussing utendørs. Og det er ikke moro etter en lang dag med skyting. Når været her oppe er like stabilt som en katt på syre kan man ikke forvente annet enn regn mens man skyter, og senere, når man pusser.

Jeg skjønner for så vidt ikke hvorfor vi i det hele tatt skal pusse AG-ene våre. Vi er tross alt de siste som kommer til å bruke de. AG-en min, døpt Marylin Monoroe, ble laget i 1972. Rifla mi er 36 år. Ganske utrolig at den fortsatt virker, det at den i det hele tatt er i regelmessig bruk i militæret når den er 36 år, er jo helt latterlig. Selve Forsvaret er jo latterlig. AG-ene er 36 år, noen her oppe har til og med AG-er fra ’68. Og Radioene våre er så gamle at samme typen ble faktisk brukt i Vietnam. Så man kan vel fastslå at Norge ikke har et topp moderne militær med slagkraft og smidighet. Men jeg kan vel strengt talt bare uttale meg om ferdighetene jeg kjenner til, altså HV Innsats HVUV Kp. A Tr. 3 Kontingent 0808.

For øvrig har jeg det helt greit her. Vi har mye fysisk trening og disiplin, og det er ingen tvil om at jeg trengte begge deler når jeg kom inn hit. Jeg prøver alltid å gjøre så godt jeg kan og gi alt, men når man ikke selv har valgt å være her hender det at motivasjonen mangler. Mange flotte folk her oppe, og samholdet blir utrolig sterkt når man bor så tett oppå hverandre i tre måneder.

Jeg er ferdig med min førstegangstjeneste 22. Januar, så du kan si at jeg er rimelig klar for å bli ferdig. Det gjenstår 14 dager med tjeneste, deriblant en fem dager lang øvelse som skal inkludere NATO-plank (Ja, den typen bestefaren din gikk på under krigen), objektsikring og ildoverfall. Jeg har gjennom perioden her oppe sendt en del mail hjem til min bror for å forklare hva vi gjør og hvordan vi gjør det. Du skal ikke se bort fra at jeg tar meg tid til å publisere det her.

Så, jeg er hjemme nå, på juleperm. Fra 19. Desember til 4. Januar, 16 dager. Faktisk helt sykt deilig å være sivil igjen. Dere veit ikke hvor godt dere har det. Jeg koser meg med god mat (for en gangs skyld), god drikke, venner, filmer og playstation.

For de som liker mine skriblinger har jeg nå lagd en Facebook Page for meg, forfatteren. Gå inn og bli fan, det ligger sikkert en link et sted på profilen min.