Tuesday, November 28, 2006

Åkei... Mine damer og herrer. Det er meg en glede å introdusere... Enda et innlegg i Kampen mot tilværelsen! Så sett dere ned, hent en kopp te og kakefatet til mor, for dette blir et langt innlegg! Uten nærmere introduksjon, her er han; Deres Frelser. Steffen Edd Wikhaug!

Hehe, takk for det, James. Vel, jeg leste ferdig Engler & demoner i natt. Boken tok seg kraftig opp mot slutten (som forventet i thrillere) og den hadde en del utrolige vendepunkter på slutten. Det var en veldig god bok, og jeg vil anbefale den på det aller varmeste hvis du liker høy spenning, konspirasjoner, arkitektur og historie. Historien omhandler mye religion og mye vitenskap (og dermed kampen de i mellom). Dessverre følte jeg at boken ikke hadde noe høydepunkt. Ikke noe klimaks.

På en skala fra én til ti vil jeg si at tempoet ligger på seks. Eller en svak syver. I en annen Dan Brown-roman, Iskaldt Bedrag, ligger tempoet hele tiden på ni, nesten 10. Så, selv om Iskaldt Bedrag ikke har en spesielt bra slutt, vil jeg si at det er min yndlingsbok. Iskaldt Bedrag Handler om NASA og om å lure hele verden. Det dreier seg om funnet av en meteoritt på nordpolen, og i den finner man det som ser ut til å være store insekter fra en annen planet.

Iskaldt Bedrag anbefales på det aller varmeste og er en klar terningskast seks i min bok. Vil si at den til og med er bedre enn Da Vinci-koden. Selv om også denne har svært høyt tempo, en god slutt og er en klar terningskast seks.

Mens vi er inne på Da Vinci-koden. Vel, i dag sluttet jeg tidlig (var hos tannlegen, noe jeg kommer tilbake til), så jeg tok en tur innom Musikkverket mens jeg ventet på bussen. Der plukket jeg opp Da Vinci-koden på DVD, og så den når jeg kom hjem. Må ikke uforventet si at jeg er skuffet. Bøker er alltid bedre enn filmene, fordi de inneholder så mange flere detaljer og intriger. Bare se på Ringenes Herre.

Filmen hadde, i forhold til boken, et ganske lavt tempo, og man fikk ikke den samme følelsen av at de ble jaget i filmen. Tom Hanks, i hovedrollen som professor Robert Langdon, var alt for svak og var til tider langt unna den intense Tom Hanks vi kjenner fra andre filmer. Ian McKellen, i rollen som sir Leigh Teabing, var derimot strålende. McKellen på sitt beste om jeg tør i si det. Hvis du lurer på hvem dette er, bruk google. Du har sett han i Ringenes herre og X-men.

En annen kjent herre som har rolle i filmen var Jean Reno, som de fleste sikkert har sett en eller annen gang. Han óg spilte bra, men ikke like bra som McKellen.

I den andre hovedrollen som Sophie Neveu, en fransk kryprograf (tegntyder), hadde man selvfølgelig en franskkvinne. Hun var svak. Skjønner at de måtte ha en franskkvinne i den rollen, men de kunne da ha valgt en med litt tilstedeværelse på lerretet? Alt i alt holder filmen til en terningskast tre. Skuffende. Selv om filmen er storslått og visuelt en drøm, holder det ikke når hovedrolleinnehaverne drukner i sin egen pøl av håpløshet.

Ja, som sagt, var hos tannlegen i dag. For sjette gang på et halvt år. Tannlegen min var som vablig effektiv, og jeg var ferdig 10.02, når timen begynte 10 blank. Dessuten ble resultatet langt bedre enn åtte år siden. Tanna er helt glatt og fin bak. Dessuten klarer jeg å knipe tennene sammen uten at fortanna hopper forover som den pinglen den har vist seg å være.

Mens jeg satt på venteværelset hos tannlegen og leste Donald Duck & Co. (som alltid ;) ), kom det en underlig herremann inn, med sin sønn på slep. Regner med at du har vært hos tannlegen før, og ikke trenger å forklares de blåe plastposene som man liksom skal putte utenpå sine egne sko? Uansett, her er ord for ord hva som skjedde:

Far: Skal du ja skobeskyttelse?
Sønn: Nei.
Far: Jo.

Som om det ikke var nok, satt han og sønnen seg ned til venstre for meg. Ord for ord:

Far: Skal du lese Donald?
Sønn: Nei.
Far: Jo.

Måtte bokstavelig talt holde meg for munnen for ikke å le.

Tok dermed 10.10-bussen hjem til Kambo. Deilig. Tok meg en kopp te, så på Da Vinci-koden. Pent. I alle år har jeg hatt plettfrie tenner og har alltid ønsket å være i skoene til de som kom på skolen dagen etter en fraværsdag og sa "Jeg kom ikke på skolen fordi jeg hadde vært hos tannlegen". Vel, i dag var det min tur.

Tok pulsen min i går. Hvilepulsen. Like før jeg la meg. Fikk 53. For alt jeg visste kunne jo normal hvilepuls være 30, så jeg måtte sjekke. Her fant jeg at normal hvilepuls er mellom 50-80, og er lav hvis man er i god form. Jeg er med andre ord i toppform. Eller i bunnform og har en hjertesykdom. Faen, hvorfor må jeg hele tiden være så negativ?

For drøye tre uker siden bestilte jeg meg abonnement på Illustrert Vitenskap, og i dag kom det første nummeret i posten. Ah, en kopp te og Illustrert Vitenskap. Gleder meg. Kjøpte de to forrige nummerene, da de kom ut, for å sjekke om jeg virkelig ville abonnere. Til min forskrekkelse fant jeg ut at Illustrert Vitenskap er noe man absolutt bør ligge unna mens man ligger i senga og er trøtt. Våknet morgenen etter med lyset på og et eksemplar over trynet mitt.

Ta det med ro. Ja, jeg nærmer meg slutten nå.

Prøve i mårra. Samfunnsfag, som jeg leste til for en uke siden. Haha. Deilig. Slipper å lese, kan det på rams. Når ble NATO startet? 1949. Hva er en geriljagruppe? En liten gruppe idioter som flyr rundt på hjemmebane og opererer selvstendig (ofte) for å fordrive okkupasjonsstyrker. Yes. Digg.

Nok et innlegg ferdig, nok en prøve i morgen. Følg med for oppdateringer. Vi leses.

No comments:

Post a Comment