Tuesday, April 14, 2009

Da er det gjort. Jeg har søkt videre utdanning til høsten. Nå gjenstår det bare å se om jeg for det første står på faget jeg tar opp, og selvfølgelig om jeg kommer inn. Jeg søkte bare på fire forskjellige studieretninger. Grunnen til det er rett og slett at jeg gidder ikke studere bare for å studere. Jeg må studere noe jeg er interessert i, hvis ikke veit jeg jævli godt at jeg enten stryker eller dropper ut. Følgende er hva jeg søkte på:
  1. Psykologi
  2. Religionsstudier
  3. Kriminologi
  4. Filosofi og idéhistorie
Alle fire er på Universitetet i Oslo, og alle er bachelor, det vil si studier på tre år. Vurderer sterkt å ta et halvår eller to av studiene i utlandet. Men som sagt spørs det om jeg kommer inn. Lista ligger antageligvis høyt, spesielt på psykologi. Og jeg så med vilje ikke på hvor mange studieplasser det er eller hva studiepoeng-gjennomsnittet lå på. Hvis jeg hadde lest det hadde jeg antageligvis gått rundt som en idiot og bekymret meg over om jeg kom inn eller ikke, noe som er en pain in the ass jeg ikke behøver å ha.

Og nå over til mitt vanlige, ramblin' & gamblin' selv:

Tidligere har jeg nevnt et veddemål med Robert, og jeg skal gjenta det nå for dere som ikke har fått det med dere: Robert skulle kjøpe en AC/DC-skjorte, og hvis den ikke passet veddet jeg at han ikke kom til å henge den opp på veggen sin. Hvis jeg hadde rett skulle jeg gi Robert et sugemerke med en støvsuger (Han har en paranoid kjæreste), hvis jeg tok feil skulle han klippe mohawk på meg. Dommen er nå inne, og veddemålet er dessverre avlyst. Trøyen passet han nemlig.

Men frykt ikke, vi har et annet veddemål på vei. Jeg har en joggeløype nå som det ennå er snø i skogen. Kort fortalt er den litt over to kilometer lang, men det er så godt som bare oppoverbakker. Første gang jeg løp den, løp jeg på 17.02, noe som er helt greit. Da jeg fortalte Robert om tiden min ble vi enige om et veddemål, for han trodde han kunne slå meg. Han lo av at det var 2 kilometer og jeg løp på 17 minutter, for han løp 3 kilometer på 19 minutter i løpet av sin korte militærkarriere på en måned. Etter veddemålet var fastsatt kunne jeg ikke la være å le av han, for jeg løp 3 km. på 12, nesten 13 minutter i militæret. Og jeg kom hjem fra militærtjenesten to måneder før veddemålet ble inngått.

Så Robert skal altså løpe disse 2 kilometerne på 17 minutter eller bedre. Og ikke nok med det, han ga meg til og med odds, så skråsikker var han. Hvis han klarer det, skal jeg gi han 50 kroner, men hvis han ikke klarer det skal han gi meg 100. Og tro meg, det er svært liten sjanse for at han klarer dette. Han har riktignok fått en måned til å trene på av meg, så han skal løpe den 2. mai. Men de fleste som kjenner meg og Robert vil si at jeg er overlegen i fysisk form.

Den gangen jeg løp løypa på 17:02 var forøvrig første gangen jeg løp den nøyaktige runden. Jeg har løpt runden en gang etter, og da løp jeg på litt over 20 minutter. Lykke til, Robert.

Apropos Robert: Så to filmer med han i går. Det var Braindead (1992) og The Thing (1982). Førstnevnte har jeg ikke sett før, men den er regissert av Peter Jackson, mannen bak Ringenes Herre-triologien og King King-remaken. Bak på coveret til Braindead blir filmen karakterisert som en skrekkfilm laget av Monthy Python. Og det er vel så godt som bull's eye, jeg kan ikke beskrive filmen bedre selv. Det er humor og blod. Sikkert flere tonn med blod. En bra film.

The Thing har jeg sett en del ganger før, men den er like bra hver gang jeg ser den. Det er en fantastisk film, og det er definitivt en av mine yndlingsfilmer. Det er skrekkfilmer på sitt aller beste, og som Robert sier: De lager ikke filmer sånn lenger. Og det er sannhet på sitt beste. The Thing er kanskje en monsterfilm, men fokuset i filmen er ikke på monsteret, som det er i nåtidens skrekkfilmer, det er på frykten, isolasjonen og paranoiaen hovedpersonene opplever. Et helt herlig stykke filmhistorie.

Videre vil jeg klage på Roberts pokerflaks den siste tiden. Jeg mener, det er greit å ha flaks i ny og ne, men herregud. Marius er low, så han folder seg mot finalen, og jeg og Robert er i praksis de eneste som er igjen. Jeg limper med K-4 off, og Robert caller. Floppen kommer 2-3-4 rainbow. Robert better, jeg raiser all in. Robert caller. Med 9-4. Begge har jo samme par, så jeg har Robert død og begravet med min konge kicker. Robert har, med de tre nierne som er igjen i stokken, hele 6 % sjanse for å vinne. Gjett hva som kommer på turn? Robert drar en kanin opp av hatten, og kommer tilbake fra å være 6 % dog til å være 94 % favoritt. River er selvfølgelig en murstein, og Robert slår meg ut.

Jeg har ikkeno imot flaks, jeg har litt noen ganger selv, men når en person på bordet bruker opp all flaks i hele verden på en hånd; da blir jeg kvalm.

Takk for at du fløy Wikhaug Air. Velkommen igjen.

No comments:

Post a Comment