Min kjærlighetshistorie med Tucker Max starter rundt oktober eller november i 2008. Jeg var i militæret, og kjedet med ekstra mye en dag. Sørensen, den størtste drittsekken i manns minne, hadde en liten, svart bok stående i bokhylla på rommet. Jeg plukket den opp og leste tittelen. "I Hope They Serve Beer In Hell". Høres ut som min type bok, tenkte jeg, og satt i gang med å lese. Utvilsomt den beste boken jeg noensinne har lest, og med mindre jeg plutselig får en åpenbaring, blir jødisk og flytter til Jerusalem, så kommer jeg aldri til å lese en bedre bok. Den var så bra at jeg nøyde meg ikke med bare å lese den: Jeg kjøpte meg den når jeg kom hjem, og leste den på nytt. Og så leste jeg alt på tuckermax.com som ikke var med i boka. Til alle som leser dette og ikke har lest boken selv: Les den. Det vil være den beste avgjørelsen du har gjort på lang tid. Tucker skriver stort sett fyllehistorier så vanvittige og hysterisk morsomme at du ikke vil tro det.

Så i sann Tucker Max-stil skal jeg fortelle en sann historie fra mitt liv.


Skjedde: 12. Mai 2007
Skrevet ned: 3. April 2009

Niklas VS Vigrid

Jeg, Niklas og Henrik var nå inne i en fase hvor vi alle var drit-forbanna-piss-lei alt i sammenheng med skole, så vi pleide å ta livet med ro og drakk ganske ofte å løpet av mai og de følgende månedene. Det var en nydelig dag, Christian hadde tatt en tur også. Henrik hadde i lang tid snakket om en fyr på kokkelinja som het, la oss si, "Anders". Visstnok en hysterisk morsom fyr, så Henrik ringte han og spurte om han ville ta et par pils med oss. Det ville han, og han skulle ta med seg en kompis. De fleste som kjenner meg godt vil si at jeg ikke er en "people-person", men når Henrik hadde hyllet Anders som han hadde gjort, så kunne jeg ikke unngå å føle meg ganske komfortabel med situasjonen. Jeg, Niklas, Henrik og Christian satt hos Henrik, snakka piss og drakk pils. Plutselig banka det på døra. Dette var selvfølgelig Anders og kompisen. Han het, om jeg ikke husker feil "Ola". Begge virka som kule typer. Ola anbefalte Henrik å laste ned noe creedence Clearwater Revival, og dette skulle bli mitt første møte med CCR. Hvis du aldri har drikki øl og hørt på CCR, så må du gjøre det. Finnes ikke bedre drikkemusikk. Praten fløyt, og det samme gjorde alkoholen. Jeg tror det var Niklas som sa til Ola at han var kul på håret, og der kom hint nummer én. Ola sa at det var uvant med han med så kort hår, han hadde nemlig klippet seg for en uke siden, og pleide å ha hår ned det skuldrene. Det tok ikke lang tid før det sto Tequila på bordet. Og det var på en måte tidspunktet hvor kvelden tok et vendepunkt. Folk ble fulle. Jeg husker ikke hvorfor, men Niklas og Ola begynte å småkrangle litt. Jeg, Henrik og Ola gikk ut for å ta litt frisk luft. Henrik, drittsekk som han er, god bless his heart, fortsatte å hisse opp Ola. "Kall Niklas homo!" Ola svarte elegant "Han er jo en jævla homo!", og akkurat da kom niklas plutselig løpende opp på gressplenen. Det viste seg at han hadde stått litt bak oss og spionert. Og Niklas, som mange vet, klikker når han blir kalt homo. Så han kom løpende med armene flyende rundt seg, og lappa til Ola. Ola var ikke vanskelig å be, han slo tilbake, og før vi visste ordet av det lå begge gutta på bakken og sloss. Vi klarte til slutt å skilt slosskjempene. Jeg og Christian fikk tatt med Niklas inn for å roe han ned. Der kom det selvfølgelig mye klassisk. "Vi backer deg hundre prosent, Niklas!", "Drit i han der, det er ikke verdt det!" og "Bare ro deg ned, drit i det!". Det virket som om Niklas hadde roet seg ned, så jeg gikk ut for å se hvordan Ola tok det. Når jeg var nøyaktig fem meter utenfor døra, hørte jeg et vikingbrøl av de sjeldne bak meg. Det virket som det hele gikk i slow motion, for jeg husker at jeg snudde meg sakte og så en Niklas med djevelen i øyene. Og et aluminiumsballtre i hendene. Akkurat da gikk det opp for meg at dette ikke kom til å gå bra. Jeg sto i veien for Niklas, prøvde å blokkere veien. Han kom mot meg med balltreet svingende. "Fløtt deg, Steffen!". Heldigvis var Christian på vakt, og fikk holdt fast Niklas bakfra. Vi tok fra han balltreet, og jeg informerte ola og Anders om følgende punkter: 1. Jeg synes dere er greie, men må jeg velge så slåss jeg for kompisen min. 2. Dere er to, vi er fire. 3. Dere bør stikke før Niklas klikker mer. De stakk med en gang, og Niklas sovna på senga til Henrik.

Og her kommer tvisten alle venter på: En time senere ringte Johan meg, og spurte om jeg drakk. Jeg sa ja, og fortalte hva som hadde skjedd. Så sier Johan følgende, og jeg sverge på at dette er ordrett; "Kødder du? Ola fra Råde? Ikke kødd med han, han er døpt i Vigrid for faen! Han kommer til å drepe dere!". Passe nervøs og veldig sliten ruslet jeg hjem idet sola kom over horisonten.