Sunday, April 19, 2009

Oh brother! Før jeg la meg i natt hadde jeg relativt vondt i hodet, så jeg drakk en del vann. Når man har hodepine er det nemlig som oftest på grunn av dehydrering, og jeg kom på at jeg faktisk hadde drukket ganske lite de siste timene. Jeg la meg med vondt i hodet, og trodde at vannet skulle hjelpe. Det gjorde det ikke. Jeg sov i en time før jeg våknet av latterlige smerter i hodet. Altså, jeg snakker ikke om hodepine, men om hodesmerte. En migrene så latterlig at jeg faktisk våknet av det.

Og tro meg når jeg sier at jeg ikke sover lett, jeg sover som en stein når jeg først sover. Jeg har mange ganger sagt at jeg ikke hadde våknet om det sto et korps på rommet mitt og spilte for full hals, og det mener jeg er sant. Men når jeg har så vondt i hodet at jeg faktisk våkner av det, da er det jævli.

De fleste som leser dette har antageligvis ikke hatt en migrene før, og dere kan ikke kalle dere ennet enn heldige. En migrene er som den følelsen du har en halvtime etter å ha fått et skikkelig slag i trynet. Bare 10 ganger så sterkt og at det ikke blir mildere med tiden. Jeg lå i senga mi og kaldsvettet, så jeg tok av meg alt jeg hadde på meg. Så holdt jeg på å fryse i hjel. Jeg tok på meg joggebukse, ullsokker og t-skjorte. Og jeg drakk sikkert to liter vann den neste timen. Men det ble ikke bedre. Det hjalp selvfølgelig ikke at på dette tidspunktet begynte solen å krype over horisonten, og det var så lyst på rommet mitt at jeg like gjerne kunne sovet på solen.

Jeg har hatt migrene bare en håndfull ganger før, og det er et sant helvete hver jævla gang. Ikke en gang fire paracet kunne stoppe dritten.

På et eller annet tidspunkt etter å ha tatt en og en halv pille så sterk at den er på resept og har varseltrekant, sovnet jeg. Klokken var sikkert ni når jeg sovnet, og følgelig våknet jeg rundt fire i ettermiddag. Ikke en bra døgnrytme.

Det var vel i prinsippet alt jeg ville si. Oh! Jeg så på Mean Streets i går. Martin Scorseses gjennombrudd fra 1973 med Harvey Keitel (Pulp Fiction, Reservoir Dogs) og Robert De Niro (The Untouchables, Goodfellas). Finfin film, Scorsese er en mester. Lignende film som A Guide To Recognizing Your Saints, men jeg synes fortsatt sistnevnte er bedre.

No comments:

Post a Comment