Oh shi- kom akkurat ut fra ferdig muntlig eksamen i Sosiologi & Sosialantropologi. Jeg pugget for det meste på kultur og sosialiseringprosessen, men trakk fordeling av goder som tema. Jeg gjorde det vel egentlig helt greit, men fyren tok meg i bakhold et par ganger. Jeg snakket om sosial mobilitet, både karrieremobilitet og generasjonsmobilitet, og brått spurte han meg om hvilke grupper Marx var opptatt av. Jeg ble faktisk overrasket over at folk fortsatt tror at Karl Marx’ klasseinndeling fortsatt gjelder. Jeg mener, det er tross alt ikke 1800-tallet lenger. Dette er ikke et industrisamfunn, det er et kunnskaps- og informasjonssamfunn.

I skrivende øyeblikk sitter jeg i kantina på Malakoff og venter på karakterene mine. Det er rart å være tilbake. Jeg har tilbrakt mange, mange timer i kantina her. Da satt jeg sammen med et bord fylt med venner, og vi spilte gjerne kort. Nå sitter jeg her sammen to retards jeg aldri har sett i hele mitt liv. Det er både godt og vondt å være tilbake.

Nå gjenstår eksamen i matte skriftlig. Jeg gruet meg ikke til dette, men matta gruer jeg meg til. De som kjenner meg godt vet at matte er min Akilles’ hæl. Jeg liker ikke matte, og har aldri likt det. Jeg husker at jeg lå langt bak klassen allerede på barneskolen. Matte er så definitivt, det er så endelig. Alt skal være perfekt for at det går opp, og svaret er viktigere enn spørsmålet. Jeg er en ordets mann. Jeg liker å skrive, jeg liker film, fotografi og så videre. Jeg liker også vitenskap, og psykologi. Kort sagt liker jeg ting hvor spørsmålet er viktigere enn svaret. Som ”Hvor kommer vi fra?”. Samme faen hvor vi egentlig kommer fra, det er spørsmålet som er viktig.

Kjære matte-elskere: Vennligst dø.

Okay, da var jeg hjemme igjen. Og jeg har fått vite karakteren min. Jeg klarte faktisk å svindle til meg en solid 4. Jeg er ekstremt fornøyd med det, med tanke på at jeg hadde 20 minutter til å forberede meg på et tema jeg ikke har lest noe som helst på: Fordeling.

Har blitt innkalt til rep. Det vil si Repitisjonsøvelse. Jeg var jo i Heimevernet, så jeg har fortsatt 26 uker igjen med militærtjeneste før jeg er ferdig. Mens jeg var i førstegangstjenesten ble vi lovet å ikke bli kalt inn til rep i 2009 fordi vi dimmet i 2009. Men jeg er innkalt til rep 1. september på Rygge Flystasjon.

Det er en oppkledningsøvelse for alle de nye, så forhåpentiligvis treffer jeg igjen noen av folka i troppen som var fra vestfold. Uheldigvis er øvelsen bare på tre dager, men jeg skal forhøre meg om bytting til HV Innsats. Dette vil innebære at jeg vil ha tre uker rep hvert år i steden for en uke. I løpet av øvelsen skal vi får utstyr, klær og våpen, vi skal skyte og vi skal ha nærkamp. Jeg gleder meg faktisk noe helt jævelig. Jeg bare ber om at Rygge har HK 416 før jeg kommer inn, så jeg kan ha en slem 416 hjemme i steden for en 40 år gammel AG3.

I går fikk jeg også en fantastisk pakke i posten! Noen av dere vet at jeg elsker indie-musikk, det vil si ukjente band. Jeg likte The Shins lenge før de ble spilt på Scrubs og Grey's Anatomy, det samme med The Fray og Aqualung. Disse bandene har nå blitt spilt i hjel, men i litt over ett år har jeg hatt et favorittindieband: Someone Still Loves You Boris Yeltsin. Jeg har fulgt de siden de ga ut sitt førstealbum uten plateselskap. Definitivt en av mine topp fem yndlingband. De høres ut som et mer avslappet Shins på en måte, og musikken er utrolig lett å høre på.

Og det var Someone Still Loves You Boris Yeltsin jeg fikk pakke av. Egentlig av plateselskapet deres, men jeg skal ikke være pirkete. Det jeg fikk i pakken min var dere to album, Broom og Pershing, på CD og vinyl, og en t-skjorte. Og hold kjeften din med at vinyl er et dødt medium. Hvis det er dødt, hvorfor i helvete gis det fortsatt ut LP-er? Uansett, uten tillegg i prisen fikk jeg to buttons hvor det står Someone Still Loves You Boris Yeltsin på russisk, tre klistremerker, tre plakater og en godteri-greie. Ja, jeg fikk godteri av et plateselskap. Airheads heter godteri-greia. Sært.

Poenget mitt er, foruten å prøve å spre litt god musikk, at jeg også fikk to "gavekort" på tre eksklusive SSLYBY (Myyye lettere å skrive) sanger. Problemet er bare det at begge gavekortene er på de tre samme sangene. Så hvis du eller noen du kjenner vil få et gavekort av meg, så er det førstemann til mølla. Sangene er The Beach Song, I Didn't Mean It og Stain. Jeg har ikke hørt noen av disse fra før, så jeg er utrolig spent.

Apropos gratis musikk: Nei, jeg skal ikke diskutere piratkopiering. Piratkopiering er slemt. Les videre hvis du liker Coldplay: På fredag kan du gå inn på Coldplay.com og gratis laste ned det nye live-albumet deres, som heter LeftRightLeftRightLeft. Klokken 10 på morgenen norsk tid vil albumet bli lagt ut for nedlasting.

Jeg abonnerer på Illustrert Vitenskap, og det er det beste bladet du får for penger, muligens med unntak av Larsons Gale Verden. I går fikk jeg et splitter nytt eksemplar levert, og jeg fant en meget interessant artikkel allerede 17 sider inn i bladet. De fleste artiklene er interessante, spør du meg, men denne er så utrolig at jeg skal dele den med dere ord for ord:

DATASPILL KAN DEMPE POSTTRAUMATISK STRESS

Psykologi: Man kan selv manipulere hjernen tiå lagre bare et svakt minne om en ubehagelig opplevelse. Alt som skal til for det, er å spille det klassiske dataspillet Tetris i en halv time i løpet av de første seks timene etter hendelsen.

I tiden like etter hendelsen er hjernen ennå opptatt med å lagre opplevelsen som et minne. Hvis hjernen forstyrres på dette stadiet av det enkle dataspillet, blir den dårlige opplevelsen på langt nær lagret like godt. Tetris aktiverer de samme hjerneområdene som dem man bruker for å bearbeide inntrykk etter en krisesituasjon. Spillet kan forebygge eksempellvis posttraumatisk stress der svært dramatiske opplevelser etter en stund kan utløse grufulle tilbakeglimt, angst og depresjoner. Det er forskere ved University of Oxford som hevder dette etter gjentatte vitenskapelige undersøkelser med 40 testpersoner.

Der har du det. Svart på hvitt: Tetris forebygger posttraumatisk stress fordi den forstyrrer hjerneområdene som bearbeider minner. Ikke rart jeg har dårlig hukommelse når jeg har brukt brorparten av de siste 12 månedene i sivil til å spille Tetris. Tetris er uten tvil det beste spillet noen gang laget. Det er et spill som er enkelt å spille, men vanskelig å mestre. Hvis du vil se om du er bedre enn meg er det bare å gå hit, trykke på tetris-animasjonen til høyre for hvor det står Neave med store bokstaver, og prøve å slå 650 000 poeng. Lykke til.
Aller sist vil jeg runde av ved å snakke litt om meg selv.

Når jeg gikk inn i førstegangstjenesten veide jeg 69 kilo. Etter seks måneder med fysisk trening og disiplin veide jeg 62 kilo. Nå som jeg har begynt med litt avslappet trening hjemme har jeg gått opp til 67 kilo. Og de fem kiloene er kun muskelmasse. Det kanskje høres ut som om 67 kilo er litt lite for en fyr på 180, og det er det kanskje. Men tro meg, mine damer og herrer, det er kunn bein og muskler.

Kombiner dette med liten tålmodighet, en lunte som mangler et par centimeter, og... Vent, stryk det siste. Lunta mi er ganske lang, men temperamentet den tenner er som dynamitt. De som har sett meg på løkka vet hva jeg snakker om. Spør Henrik. Gutten har hatt problemer med skulderen helt siden jeg takla han i 2005. Når dette kombineres med at jeg har hatt trening i militær nærkamp, er det bare å prøve seg. Dette kommer til å høres psykotisk ut, men noen ganger bare ønsker jeg at noen skal dra til meg. Jeg venter på det. Mest fordi jeg aldri har vært i en ekte slosskamp før.

Det nærmeste er vel egentlig når jeg, Niklas og Henrik var på byen i Langesund, og vi ble offer for blind vold. Jeg var på vei til å slå tilbake når det plutselig rabler for fyren som slo meg. Han plukker opp en stol fra utestedet vi var på, begynner å slå den mot en lyktestolpe og skriker "Gi meg en kniv! Hvem har kniv?!". Da var det egentlig bare å skygge banen.

Point being: Come get some! Devil Dog out.