Innlegg nummer 90! Jeg må si at det tallet har steget utrolig fort i det siste, jeg nærmer meg nummer 100 faretruende fort. Må nesten gjøre noe spesielt for den anledningen, men jeg vet ikke hva. Antageligvis blir det til at jeg legger inn et bilde av en clip art-kake.

På torsdag ble det kjørt Go Kart! Jeg, Henrik, Robert, Niklas, Julian, Christopher, Mats, Stian og Svenn dro inn til Oslo for å kjøre på Harald Huysman. Kambogjengen har vært inne en gang tidligere, men da kunne ikke jeg kjøre på grunn av en stygg ankelskade jeg pådro meg mens jeg prøvde å kjøre scooter for første gang. Nei, jeg kræsja ikke, jeg veltet. Med foten under scooteren. Ikke spør, bare glem at du i det hele tatt leste det.

Jeg har kjørt Go Kart én gang før, og det var i Danmark for mange herrans år siden, og da med karts som har betydelig mindre kubikk enn de vi kjørte på torsdag. Da klarte jeg å kræsje rett inn i en rad bildekk, og jeg svimte av litt hvis jeg ikke husker helt feil. Min erfaring med motoriserte kjøretøy er med andre ord dårlig og ikke minst mangelfull; Jeg var den eneste av de ni som dro inn som ikke hadde lappen.

Alle odds var mot meg, og jeg viste meg verdig oddsen ved å klokke inn på 40 sekunder den første runden. De andre kjørte på 30, og kanskje et par sekunder over. Needless to say, jeg kom på sisteplass i første heat. I heat nummer to, derimot, slo jeg tilbake sterkere enn noensinne, og klarte å komme meg på en respektabel, min erfaring tatt i betraktning, syvende plass. Foran Mats og Robert, med beste rundetid på 30,742. Robert passerte meg på et tidspunkt, men jeg jaktet han i et par runder, og kom meg forbi igjen.

I det andre heatet fikk jeg en bil med betraktlig mer kraft i motoren, det var veldig lett å kjenne. Den hadde også mye dårligere dekk, så det gikk vel opp i opp. Jeg lå like bredt som Fredrikstadsdialekta i svingene. I tillegg hadde jeg tatt på meg balaklavaen for langt på, så den falt ned i øynene mine hele tiden, og jeg måtte hele forbanna tia dytte den opp så jeg kunne se noe som helst.

Adrenalinrushet var mye større enn jeg hadde forventet når man sitter i en lekebil uten setebelter som ligger tre centimeter over bakken og kjører i 50 kilometer i timen. Når man leser det, så ser man for seg hvor sykt kick det egentlig er, men i realiteten så blir det mye værre. Når man føler vinden på kroppen, når man jager, når man blir jaget (Med Harrison Ford), og når folk hele tiden kræsjer i deg for å knive seg forbi.

Ikke bare er det et drøyt adrenalinkick, men det er også helt latterlig slitsomt. Det var det som overraska meg mest. Etter to runder Go Kart var jeg helt slått ut. Gjennomsvett. Faktisk så er jeg fortsatt støl i underarmene etter å ha holdt meg fast i rattet til knoklene hvitnet. Har også et blåmerke på ryggen og er øm på innsiden av begge knær etter mange kræsj med andre.

Etter Go Kart dro jeg, Niklas, Henrik, Julian og Robert til sistnevnte hvor Marius og Fabian også kom, for å spille poker. Jeg spilte bedre enn jeg har gjort på lang, lang tid. Jeg spilte tightere, jeg vurderte og leste bedre og flyttet inn på riktig tidspunkt. Ja, jeg vant. I bilen på vei til Robert ble jeg ledd av når jeg sa at ikke noe er bedre enn å limpe on the button eller å check-raise med nuts. Hvem ler nå?

Fredag var det road trip til København, Kongens By, med Kambogjengen (Robert, Christian, Niklas, Henrik og meg). Turen min startet klokken åtte på morgenen med at Robert ringte meg. Jeg hadde allerede vært våken i en tre kvarter eller en time, og hadde rukket å lage meg en hjemmelaget pizza, som var riktignok preparert kvelden i forveien. Jeg var trøtt som ville faen, for jeg hadde bare sovet tre timer. Robert kom bort og hentet meg og vi dro til Henrik, som vi måtte vekke. Jeg spilte en liten trall på gitaren, og da kviknet han til. Så dro vi for å hente Christian. Han måtte vi også vekke.

Så dro vi til Henrik igjen, denne gangen med Christian. Henrik var nå klar, og vi satt kursen mot Niklas, som vi faktisk ikke måtte vekke. Deretter bare det ut på E6. Etter et unødvendig langt stopp på Svinesund var vi endelig på vei. På veien kom det frem av Robert hadde av en eller annen grunn døgnet, noe vi diskuterte et par kvelder i forvegen. For to år siden hadde jeg, Henrik og Niklas døgnet på båten til Køben, og det endte med at vi sov 18 timer den første dagen vi var der. Robert tok ikke lærdom av gamle skrekkhistorier og nøyde seg med en eller to timers søvn i bilen. Videre kom det frem at den bereiste Robert, som tross alt har vært i Las Vegas, ikke har vært i Danmark. Det kom også frem at Robert ikke har sett hele Scarface. Hvordan er det mulig? Den gutten er en gåte i et mysterie i et paradoks i en enigma. I et speil.

Det første vi gjorde etter å ha sjekket inn var å ta to pils i hotellbaren. Hvis du er som meg, norsk, er det bare å glemme alt du kan om øl før du drar til Danmark. Det er langt i fra det samme. Carlsberg laget i Danmark er en helt annen verden enn Carlsberg laget i Norge. For det første smaker det bedre, mye bedre, og for det andre så går det rett i pappen på deg. Hele gjengen følte det etter den første pilsen. Så dro vi til sentrum, hvor vi endte opp med å ta enda en pils. Leffe denne gangen, et belgisk øl Christian er veldig glad i. Niklas og Robert synes det var det værste oppkoket de noensinne har vært borti, men personlig synes jeg ikke det var så værst. Det var ganske søtt, så det er definitivt ikke den ølen du drikker 10-12 av på en aften.

Etter en kald Leffe dro vi for å spise på Hard Rock Café, og der var det stappfullt. Vi ventet i en og en halv time, og hva gjør man mens man venter i Danmark? Jo, det ble vel en to-tre drinker på hver der også. Det var vel omtrent her det begynte å gå rett vest for en av oss, husk det til senere. Etter maten dro vi til hotellet hvor vi dusjet og skiftet til finstasen, for vi skulle på Casino Copenhagen, som beleilig nok lå i hotellet. Hva mer kan man be om?

Vi gamblet, og vi tapte, men Henrik vant på roulette for Robert, så da måtte han ut i baren og spandere drinker. Så spanderte Henrik en seks-sju drinker. Så var det byen. Vi fikk tips om at dra til et utested som het Lux. På vei dit møtte vi noen smukke piger som rundlurte oss når de sa de skulle komme straks tilbake, og en 7-11-rute ble knust rett foran trynene våre. En angry mob løp etter, og banket opp, gjerningsmannen.

På Lux var det helt greit, og det krydde av unge, bleikfeite dansker. Øl var gratis, det fant vi ut etter at Niklas kjøpte en drink for 100 kroner. Ansiktsuttrykket hans var helt ubetalelig. Circa her begynner tidsbegrepet mitt å bli ganske svakt, men det var en av oss som var en komplett drittsekk og helt ubedragelig mot samtlige av oss andre uten noen som helst grunn. Han helte øl på både meg og Christian, slap-et til meg og var generelt et rasshøl. Dere som kjenner oss kan jo gjette dere til hvem det var.

Da var kvelden ødelagt, så alle dro fra han og dro tilbake på hotellet. Vi satt på rommet og diskuterte når han kommer inn og truer hver eneste av oss med juling, klapper én på nesa, og river av seg skjorta (Så knappene flyr) når en annen spør hvorfor han er så sur. Jeg ber han om å roe seg ned, og da kommer han helt bort, bøyer seg over meg og spør om jeg "skal ha mer". Når jeg tenker tilbake på det burde vi kanskje ha lagt han i koma, men vold hadde ikke løst noe som helst.

Lørdag dro vi på et kjøpesenter og vandret litt rundt. Stemningen var svært trykket, for å si det mildt. Jeg, Christian og Niklas kjøpte fem ganger kvoten vår i Carlsberg og Tuborg. Danmark er et vakkert land. En kasse (Dansk kasse = 30) Carlsberg på glass for 90 kroner! Hvorfor har jeg ikke flyttet enda? Spenningen oss i mellom på bilturen hjem var til å ta og føle på, men Robert var en energibombe verden aldri har sett maken til. Han lagde leven og moro i fire timer, før selv han ble utslitt og roet seg ned. Grunnen til at vi bare tok 24 timer i København er at Henrik måtte tilbake på russergrensa i dag, søndag, så vi kunne ikke bli lenger. Men jeg spår en ny tur om forhåpentligvis ikke så alt for lenge.

Bilder fra denne turen kan du sjekke på Facebook hvis du er interessert, jeg gidder ikke bruke tid og nettverk på å laste opp bilder på Facebook og bloggen. 99% av de som leser dette har meg på Facebook uansett. Og hvis du ikke har meg kan du legge meg til.

I dag var jeg, Robert og dama hans, Marie, på kino igjen. Vi har blitt reine gjengen for oss selv. Filmen vi så var Angels & Demons. Jeg hadde hørt dårlige ting om den, men det bryr meg lite. En anmeldelse er alltid subjektiv, så de har ikke en dritt å si. Dessuten har både jeg og Robert lest boken bak filmen, så vi måtte nesten se den. Kort sagt så var filmen helt grei. Den er mye bedre enn "Da Vinci-Koden", men de hadde endret på en del fra boken, noe jeg synes var litt kjipt. Men den var helt OK; Hverken spennende eller kjedelig.

Nå ser jeg at dette innlegget begynner å bli litt vel langt, så jeg får spare noen av ideene mine til neste innlegg, men siden du har lest så langt som dette skal du få litt Steffen-filosofi helt på slutten. Det er et gammelt spørsmål, og du har garantert hørt det før, men det er umulig å svare på: Hva skjer hvis en ustoppelig kraft møter en urørlig gjenstand?