Jada, endelig ferdig med eksamensfaen og da er det sommerferie for min del. Sinnsykt deilig å være ferdig. I dag sov jeg til klokka var to. Det er ikke uvanlig, men det er første gang jeg har gjort det på 10 måneder uten å ha dårlig samvittighet. Jeg fikk 4 på muntlig Sosiologi & Sosialantropologi. Matte vet jeg jo ikke karakteren på ennå, det var skriftlig, men jeg føler at det gikk ganske greit.

Mandags kveld forberedte jeg meg til prøven, og snakket derfor med min bror Kevin, som er et mattegeni i forhold til meg. Han hjalp meg litt med å forstå kalkulatoren og fortalte meg litt om hvordan prøven kom til å være, siden han nettopp hadde hatt mattetentamen. Det kom visst til å bli todelt prøve: To timer uten hjelpemiddel og tre timer med. Det virket greit nok det, men det var ikke sånn det var i det hele tatt. Det var tre timer med hjelpemidler.

Jeg sleit så sinnsykt med et par av oppgavene, men jeg klarte å naile begge til syvende og sist, og det føltes sinnsykt deilig. Jeg er tall-dysletiker til det fulle, så en karakter som er over 2 ville vært manna fra himmelen. Men jeg føler meg sikker på at jeg står, så det blir flott.

Etter prøven dro jeg hjem. Jeg spiste, og så på litt Simpsons, og kom på det beste øyeblikket noensinne i The Simpsons. Gangsteren Fat Tony skal møte Johnny Tightlips, en av sine "associates", og spør "Hey, Johnny, how's your mother?". Johnny Tightlips svarer selvfølgelig "Wow, hey, who says I got a mother?".

Rundt klokka seks dro jeg og Robert bort til Henrik, hvor også Christian var. Vi tok et par øl og spilte litt FIFA. Robert er fantastisk dårlig i FIFA, og skulle spille alene mot meg og Henrik, som begge er ganske gode. Robert valgte Classic 11, og for de som ikke vet hvilket lag det er, så er det en samlig av tidenes beste fotballspillere på samme lag. Dette vil si at laget har Zico, Baresi, Beckenbauer, Pelé, Cantona, Hagi, Völler, Ravelli og mange fler. Den dårligste på laget har 89 i rating. Jeg og Henrik valgte Aalesund, hvor den beste spilleren har 68. Vi vant. Jeg og Henrik slo verdenslaget gjennom tidene med Aalesund, og Aarøy putta begge. Den ene på corner, og den andre chippet han faktisk inn.

I dag, onsdag, skulle jeg, Henrik, Robert og Niklas kjøre Go Kart i Oslo. Niklas har nettopp fått lappen, så han skulle kjøre. Først måtte han innom hotellet han har fått jobb, som ligget litt utenfor Oslo, for å undertegne arbeidskontrakt. Du hørte det her først: Niklas er like stabil i trafikken som en katt på syre. Det første som skjedde, etter to minutter kjøring, er at han legger seg ut for å kjøre forbi en syklist. Idét han legger seg ut strekker syklisten ut hånda for å signalisere at han skal svinge av til venstre. Hva gjør godeste Niklas? Han legger seg ikke inn igjen, nei. Han peiser på og kjører forbi. Hadde ikke syklisten snudd seg for å se om veien var klar, så hadde Niklas smadret trynet hans.

Det var kø fra Vestby til Oslo, trist som faen i utgangspunktet, men vi moret oss med skriking og ape-etterligning. Robert ble blunket til av pakistansk herremann i 20-årene til venstre for oss i den stillestående køen, og alle lo seg i hjel. Akkurat når jeg holdt på som en ekstremt rasende ape, kom det en strøken Celica opp ved siden av oss, og Robert sier "Åh, fin bil ass!". Alle snur seg, og gjett hvem som sitter i bilen, smiler fra øre til øre og ser på oss? Charter-Svein!

Til fredag blir det tur til København sammen Henrik, Robert, Niklas og Christian. Ja, jeg har en tett vennegjeng. Vi skal road trip-e ned, være en natt og smyge opp igjen. For å ikke sette forhåpningene for høyt eller jinx-e oss: Det blir antageligvis ganske artig.