Friday, June 05, 2009

95 down, five to go. It'stime. Nei, det var ikke en skrivefeil. Det er noe Julian, hvis sterkeste språk ikke er engelsk, klarte å lire av seg når vi spilte poker på torsdag.

Holy shit. Tor-Kristian Karlsen leser (/Har lest) bloggen. Mannen som oppdaget Lucio og Dimitar Berbatov. Som sagt er bloggen min det eneste jeg twittrer om, og etter jeg snakket litt om han i forrige innlegg, fikk jeg dette svaret på Twitter:

"tkkarlsen@EddieVonlathen blogg lest, takk for hyggelige ord. good man :)
Hver sommer har jeg hatt en vane for å prøve å sove ute så mye som mulig. Dette fordi, som nevnt, det er for varmt på rommet mitt om sommeren. Jeg bor i andre etasje med vindu mot sør. Ikke bare får jeg sola rett på rommet hele dagen lang, men rett utenfor rommet er det svart takstein. Det er på grunn av dette jeg på onsdag satt opp teltet mitt i hagen og sov der. Det er så godt som aldri under 12 grader om natta i Moss nå, så det gikk egentlig veldig bra.

Jeg husker at jeg våknet midt på natta fordi jeg var kald, så jeg burde vel egentlig ha tatt med meg soveposen i stedet for dynen min. Når jeg sto opp derimot, var det veldig deilig. Sola var allerede oppe, så det var deilig i teltet, og jeg var helt uthvilt. Det kan ha mye å gjøre med at jeg sov åtte timer, ikke de enten fire eller 12 jeg vanligvis sover.

Hadde en syk drøm her om dagen, når jeg sov inne. Det var sinnsykt varmt, så jeg tror det kan ha mye å gjøre med utgangspunktet for drømmen. Dette drømte jeg: Jeg skulle ut og jogge, og sola steika på ryggen. Jeg hadde løpt circa halvparten av ruta mi når jeg måtte snu fordi jeg ikke orket å jogge mer. Alt jeg hadde på meg klynget seg til kroppen fordi jeg var så svett. Når jeg kom hjem fant jeg ut hvorfor jeg var så svett og hvorfor alt klynget seg til kroppen. Jeg hadde jogget i en svart våtdrakt.

Det gikk nettopp opp for meg at jeg ikke har vært i "syden" på nesten fire år. To uker på Kreta i 2005. I 2006 var jeg i England, i 07 var jeg i Danmark, i 08 var jeg i England, Skottland og Wales. I år har jeg jo allerede vært i Danmark, og jeg håper på enda en tur i løpet av sommeren. Jeg tror at min manglende interesse for de sørlige strøk kan mye å gjøre med at jeg ikke liker varme veldig godt. Misforstå meg feil; Jeg liker varme, jeg liker bare ikke 40 grader i skyggen og luftfuktighet på 96 %.

Turen til Kreta er egentlig en ganske morsom historie. Jeg skulle dra med familien tidlig på morgenen 3. juli. Den 2. juli var det U2-konsert, som jeg var på sammen en gjeng venner. Et par av disse kjøpte seg U2-skjorter før konserten, mens Razorlight varmet opp, mens jeg og en annen skulle vente til etter konserten. U2 spilte settet sitt, og vi storkoste oss. Så var det på tide å gå for å rekke det siste toget hjem til Moss. Jeg og kompisen min måttte selvfølgelig stoppe for å kjøpe t-skjorter.

Der var det nå stor pågang, og vi ventet lenge i køen. De andre vennene hadde gått i forveien, og begynte nå å ringe oss frenetisk for å lure på hvor vi var og for å si at vi måtte løpe for å rekke toget. Vi tok livet med ro, og gikk mot stasjonen. På veien dit fant vi de andre, og de var fulle av panikk. Det endte med at vi løp for å rekke toget. Når vi kom oss til Oslo S måtte vi vente lenge før toget kom.

Som nevnt tidligere har jeg notisblokker overalt så jeg alltid er klar for å skrible ned i god ide. Baksiden av medaljen er at jeg har OCD. Så jeg liker å telle hvor mange ark det er igjen på notisblokkene, så jeg vet hvor mange flere gode ideer jeg kan ha før jeg må skaffe meg en ny blokk. Akkurat nå kan jeg ha fire gode ideer mens jeg ligger i senga før jeg må hente en ny notisblokk. Og jeg har bare en ubrukt notisblokk igjen, så jeg må snart til byen for å kjøpe flere, eventuelt en liten Moleskine-bok. Før du lurer: Jeg skriver 5-10 notater om dagen.

Jeg er veldig fornøyd med hvor mye jeg har skrevet i det siste. Det er ikke det at det er mye, men det er perfekt mengde. I mai skrev jeg 12 innlegg. Det er o,38709677419354838709677419354839 innlegg hver dag, eller tre innlegg i uken, om du vil. Tre i uken er en herlig mengde. Det gir meg tid til å jobbe opp noe å skrive om, og samtidig får jeg litt fritid. Oss bloggere trenger hvile også. For eksempel hender det faktisk at jeg sover.

I går, torsdag, ble det endelig spilt poker igjen. Jeg er en stor pokerentusiast, men faktum er at det blir vanskelig å spille når mange har jobber, en bor i Oslo og enda en har førstegangstjeneste i Kirkenes. Dessuten er det jo ulovlig å spille i Norge, noe jeg finner helt utrolig. Det er en av mange grunner som gjør at jeg har lyst til å flykte landet. Danmark eller USA. Uansett, poker ble spilt. Jeg startet den første runden med å spille slik jeg gjorde sist gang, når jeg vant. Visst vant jeg igjen.

Runde to hadde jeg litt verre flaks. Jeg tapte to store hender mot Marius, som gjorde at han tok mesteparten av pengene mine. De hendene var som følger: Jeg hadde pocket konge, Marius floppet tress. Jeg hadde topp to par, Marius fikk fire like. Denne runden var utrolig morsom, fordi både jeg og Robert var low ganske lenge, men Marius og Ly klarte ikke å slå oss ut. Vi hadde sinnsykt flaks når vi gikk all in. Spesielt Ly fikk føle dette, som hadde tress i firere. Men robert hadde tress i knekt. De fikk oss til slutt ut, først Robert, så meg. Finalen var relativt kort, og Marius vant.

Helt til sist, som alltid: Steffen-Filosofi.

Boredom: The desire for desires. Det er riktignok ikke jeg som kom på dette, men det er utrolig bra sagt. Geniet som sa dette var Leo Tolstoij. Jeg hadde ikke lyst til å skrive det på engelsk, jeg prøver å skrive så mye norsk som mulig, men desire er et veldig vanskelig ord å oversette til norsk. Jeg kommer ikke på noe akkurat nå, det nærmeste er vel"ønske", men "Ønsket for ønsker" fungerer liksom ikke.

Hva skjer hvis noe eksploderer i verdensrommet? Jeg og Robert så Alien i går, og der var det en stor eksplosjon, og den så mer eller mindre ut som den ville gjort på jorden. Men i verdensrommet er det hverken atmosfære eller oksygen, så det må jo bli anderledes. Siden det ikke er noe oksygen i rommet, så kan det jo ikke bli flammer. Såpass har jeg funnet ut selv. Men hva skjer om du sprenger en dynamittkubbe i verdensrommet? Jeg ser egentlig for meg at det blir en implosjon, ikke en eksplosjon.

Da var jeg ferdig for denne gang. Snart skal jeg dra på premieren for Terminator Salvation. Anmeldelse kommer garantert i neste innlegg.

No comments:

Post a Comment