Blogg 101. Gratulerer til deg, Einstein, hvis du skjønte begge betydningene.

Er dette deg?

Torsdag 25. Juni. Klokka er 08:00. Det er 23 grader ute. I skyggen. Har på følelsen at dette kan bli en veldig varm dag. Klokka 9: 25 grader. Klokka 10: 27 grader. Klokka 11: 30 grader. Kan man virkelig diskutere global oppvarming lenger?

Jeg brukte mesteparten av torsdag på å lære meg å styre datamusa mi med høyrefoten. Ble litt inspirert av komikeren Demetri Martin, som brukte to måneder på å lære å skrive med venstre, men jeg bestemte meg for å ta det hele ett skritt lenger. Det er faktisk ikke så vanskelig. Noen problemer er det med nøyaktighet, men ellers er det veldig bra. En totalt unødvendig ferdighet nå, men jeg kan miste høyrearmen når zombiene tar over verden.

Man får gåsehud grunnet stress. Når man er i en stresset situasjon tar instinktene over, og armhårene reiser seg. Og da snakker jeg selvfølgelig ikke om stress som i en deadline du sliter med å nå. Det kan for eksempel en sosial situasjon hvor du føler deg ukomfortabel.

For å følge opp forrige innlegg kan du lese Rolling Stones Transformers 2-anmeldelse. Her blir filmen blant annet kalt tiårets dårligste film. Kan egentlig ikke si jeg er overrasket. Transformers er ekstremt overfladisk og man blir veldig lei av det etter hvert. Det kan egentlig sammenlignes med stripping; Det er jævlig morsomt å se på, men på et visst punkt blir man lei.

I nyheter som bare interesserer meg og fire andre i Norge: Kenny vs Spenny skal visstnok bli fornyet til en sesong 6. Ekstremt herlig! Hvis du ikke har hørt om Kenny vs Spenny: Fuck you. Det er langt oppe på min liste over mine yndlingsserier.

Kenny Hotz på det røde teppet: Uten tvil en gud blant dødelige.

Sør-Afrika har sin "The big five" (Løve, leopard, elefant, bøffel og neshorn), jeg har min egen liste. The big four: Kenny Hotz, Phil Laak, Tucker Max og Adam Carolla. Hvor mange av disse du vet hvem er avgjør hvor høyt jeg tenker om deg. 1/4: Taper, big time. 2/4: Du er sikkert en grei kar, men det finnes ingen unnskyldning. 3/4: Du vil overleve min jernhånd når jeg tar kontroll på verden. 4/4: BFF.

På tirsdag skulle jeg støvsuge hjemme. Dette er noe jeg ikke har noe i mot, fordi det er en god anledning til å høre på musikk. Og uansett er det 20 000 ganger bedre enn å vaske som vi gjør i militæret. Men før jeg fikk kommet meg ned for å begynne så mistet jeg Mp3-spilleren i bakken. Når jeg plukket den opp var det noe som ikke stemte. Det var ikke det at det var en liten del inni som hadde blitt løs, ALT som var inni lå løst. Jeg trodde ikke det skulle ha noe å si, jeg har sikkert gjort det hundrevis av ganger. Jeg startet den opp, og alt virket som det skulle bortsett fra at den gikk tom for strøm ganske fort.

Var litt mistenksom, så jeg brukte et par timer på å lade den opp på tirsdags kveld. På onsdag skulle jeg klippe plenen, nok en god unnskyldning for å høre på musikk og i tillegg få litt farge på kroppen. Jeg er nemlig veldig lik faren min på dette punktet, jeg er bleik som en engelskmann. Uansett, etter å ha ladet batteriet fullt på tirsdags kveld gikk jeg tom for strøm etter bare et par sanger. Trist som faen. Jeg har hatt den i tre, kanskje tre og et halvt, år. Den har aldri sviktet, men nå ser det ut til at den har tatt kvelden. Min elskede Creative Zen V 2 gig.

Så jeg dro opp på Mosseporten på torsdag. For dere som ikke er fra Moss: Dette var det største kjøpesenteret i Moss helt til de bygde om hele jævla sentrum til et kjøpesenter. Her er det kanskje ikke en stor overraskelse at jeg kjøpte meg en ny Mp3-spiller; en Sony med 4 gigabyte til 999. Når jeg var ung, det vil si kjøpte den forrige spilleren, så kostet den 1500, og det var 2 gig. Denne er 4 gig. Skulle egentlig kjøpe 2 gigabyte-versjonen, men den var det ikke flere igjen av. Og dette var den siste med 4 gig. Det var faktisk den som sto i utstillingsvinduet.

Bildestørrelse 1:1

Førsteinntrykket er veldig bra. Hvis man skrur den av går den bare i hvilemodus og starter opp igjen på 0,0. Dessuten er jeg veldig fornøyd med at jeg ikke kjøpte en mp3-spiller med touch-skjerm, da jeg primært skal bruke den mens jeg jogger og trener. Enda mer fornøyd er jeg med at jeg nok en gang motsto presset for å bli en motehore og kjøpe en iPod. Orker ikke tanken på å at jeg faktisk må bruke iTunes for å bruke en mp3-spiller. Jada, det er sikkert veldig lett, men det blir ikke lettere enn å dra og slippe filer inn i spilleren. Det faktum at "alle" har en iPod gjør ikke at jeg vil ha en.

Det er ikke det at jeg på død og liv må skille meg ut (Hei, Christina), men tritt og ofte har jeg fått inntrykket av at man må ha en iPod for å være "kul". Og er det en ting jeg ikke tolererer er det at andre skal bestemme hva man skal ha på seg, hva man skal gjøre og lignende. Følgelig følte jeg meg ganske utilpass i militæret i begynnelsen. Og, nei, jeg har ingen problemer med autoriteter. Eller, egentlig så har jeg det. Den eneste som skal bestemme over meg, er meg selv. Nei, jeg er ikke en anarkist. Okay, tror vi slutter der, før jeg graver et enda dypere hull.

Over til noe som ikke bare interesserer meg: Michael Jacksom er død. Holy shit. En trist dag for musikk- og barneelskere verden rundt. Fra spøk til alvor: Michael Jackson var en fantastisk artist, en av de største noensinne. Helt der oppe med Elvis Presley, og det sier ikke så rent lite om hvor stor han var. Han var kanskje ikke helt ved vettet, men mannen var uten tvil et musikalsk geni. For ikke å snakke om at han er den beste gjennom tidene til å Moon Walk-e.

På fredag kl. 16.00 så jeg The Hangover for andre gang sammen broren min. Hvorfor? Fordi den er så bra at den fortjener det. I salen var det to stykker inkludert meg og brutter'n. Men det var sinnsykt deilig å sitte i en kald kinosal når det er 31 grader og steikende sol ute.

Jeg har nå ikke spilt poker med gutta på to uker (eller er det tre?), og det blir minst en uke til neste gang. Christian er på noe pilot/ingeniør-opptar i militæret, Robert er på slektstreff og Ly er i Bergen med dama. Derfor har jeg kjøpt meg en DVD for å holde nivået mitt oppe. Poker: Spillets hemmeligheter. Det er faktisk med Howard "The Professor" Lederer, så det kan ikke være 40 fullstendig bortkastede kroner.

Ingenting mer fornuftig å si. Ikke det at jeg noensinne sier noe som er i nærheten av fornuftig på bloggen.