Innlegg nummer ett hundre! Hipp, hipp hurra! Som jeg lovte: En clip art-kake. For å være helt ærlig har jeg aldri trodd at jeg kom til å nå så høyt som dette. I 2007 hadde jeg 17 innlegg, og i 2008 hadde jeg åtte innlegg. For å sammenligne hadde november 2006 hele 14 innlegg. Dette er innlegg nummer 30 i 2009, og personlig synes jeg bloggen er bedre enn noen sinne.

Jeg sto på matteeksamen! Hvilken karakter jeg fikk er fullstendig irrelevant, la oss bare si at jeg sto. Herlig følelse. Jeg følte at det gikk veldig bra. Og matte er - for meg - fullstendig ubegripelig, så jeg er mer enn fornøyd med en toer. Det blir egentlig litt feil å si, jeg hadde vel ikke vært regelrett fornøyd med stolpe. Uansett... Mutter sier at en toer ikke er noe å være glad for, men hun veit ikke hvordan mitt forhold til matte er. Jeg kommer aldri til å jobbe innen finans eller andre tall-relaterte bransjer uansett.

Kom på et av de beste sitatene fra førstegangstjenesten min nå. Laglederne våre var UB-Korporaler, og merket deres er en stor K og to vinkler nedover. Lagføreren til laget mitt, Echo, het Willi. Ja, han var fra nord-Norge. Mens vi hadde en pause fra å øve stridsteknikk i bebygd område tok Willi opp drikkeflaska si, som han hadde merket med nettopp en stor K og to vinkler ned. Så spør nestlagfører Sørensen, en skam for verden, det dummeste spørsmålet jeg har hørt. "Hva står K-en for? Willi?" og ler for seg selv. Alle andre lo godt, men det var av Sørensen, ikke med.

Videoen fra konkurransen mellom meg og Robert (AKA Billy The Kid) er nå oppe på Youtube, og vi har allerede nye jern i ilden. Den neste konkurransen vil kombinere to fantastiske oppfinnsomheter: Poker og alkohol. Det er bare å glede seg.

Du kan se videoen her, eller søke etter brukernavn Askheim på Youtube.



Jeg tror videokameraet jeg fikk til bursdagen min var en tanke bedre enn det jeg hadde trengt. Videoen her er filmet i den laveste oppløsninga jeg kan filme i på kameraet, og like vel ser det veldig bra ut. Videoen var ni minutter lang, men filen var 1,9 gigabyte. Det tok meg 14 timer å laste opp filmen på internett.

Som nevnt (så vidt) i forrige innlegg skal jeg forhåpentligvis begi meg ut på å lage en kortfilm med broren min. Vi har veldig lik smak når det gjelder filmer. Ikke bare på hvilke filmer som er bra, men på hvordan regissering og klipping er gjort. Så jeg tror det kan bli veldig bra. Kortfilmen nå blitt scoutet, det vil si at vi har vært ute på en ekspedisjon for å sjekke hvor vi kan filme dette. Det er fortsatt en del tenking og diskutering som må gjøres, men det ser ut som om det er gjennomførbart.

In related news kan jeg fortelle at jeg og Robert (AKA... Ja, du veit) kan komme til å lage en aldri så liten kortfilm sammen vi også. Jeg luftet ideen om å lage kortfilm for han, og han var veldig tent på det. Han har sagt at han har en ide, men vil ikke røpe noe før han har fått skrevet ned historien. Dette sa han på søndag, men jeg har fortsatt ikke hørt noe nytt. Få ut finger'n!

Apropos film: På mandag så jeg og Robert The Hangover på kino. En film som vi begge har gledet oss til siden vi så traileren. Og la meg si deg en ting; Hvis du synes traileren så bra ut, så vet du ikke hva du har i vente. Dette er uten tvil den beste komedien siden Superbad. Jeg vil til og med gå så langt som å si at The Hangover er være bedre. Jeg lo fra start til slutt, og historien stopper aldri. Det er så godt som ingen kjedelige øyeblikk. Jeg gleder meg til å se den igjen. Det er ikke tilfeldig at denne filmen lå to uker på kinotoppen i USA, og at den på 20 dager har tjent fem ganger så mye som budsjettet.

Dette er en av filmene du faktisk må se i år. Det er forresten planlagt en Hangover 2 også, så det er bare å glede seg.

På tirsdag spurt Robert meg om jeg blei med på Drag Me To Hell, og jeg var selvfølgelig ikke treig med å si "JA!!!". Hvis du ikke vet hva Drag Me To Hell er, så kan du dra til helvete. Det er Sam Raimis hjemkomst til skrekkfilmer. Hvis du ikke vet hvem Sam Raimi er, så fortjener du ikke å leve. Han er uten tvil en av de beste regissørene i filmverdenen. Han er et geni, og er lett yndlingsregissøren min. Han laget Evil Dead-triologien og Spider-Man-triologien. Selv om Evil Dead to og tre var veldig dårlige, så var de regissert ekstremt bra.

Og Drag Me To Hell er altså Raimis siste film. Utrolig nok så var ikke filmet satt opp i Moss, så vi måtte dra til Ski for å se filmen. I Ski er det, om du ikke allerede vet det, et helt latterlig lydanlegg. Å se på Drag Me To Hell der var en helt syk opplevelse. Det var et par scener hvor du virkelig fikk ørene voldtatt. Og filmen? Den skuffet ikke. Det var en blnding av gammeldags skrekkfilm (Hvor du ser så lite av det skumle som mulig) og nye skrekkfilmer (Et par scener er bare der for å skremme vettet ut av deg. Og filminga var klassisk Raimi. Den beste skrekkfilmen jeg har sett på maaange år.

Etter hva jeg har lest hittil skal visst Transformers 2 være en av årets verste filmer. Den fikk terningskast to i Dagbladet, og The Film Stage da den to. Av 10. Jeg hadde ikke spesielt lyst til å se den fra før, nå tviler jeg på at jeg kommer til å se den i det hele tatt. Transformers-filmene er bare en unnskyldning for Michael Bay til å bruke det ypperste innen CGI.

Den første filmen inneholdt svaaake skuespillerprestasjoner, ingen karakterer, ingen motivasjon for noen av karakterene, ingen historie og dialog som gjorde at jeg hadde lyst til å skamme meg for å være et menneske. Likevel skal oppfølgeren være dårligere. Kanskje jeg tar en matinéforestilling på en mandag, men det blir nok ikke mer enn det. Hvis Transformers 2 tjener bra kommer det garantert en Transformers 3, og jeg vil ikke være en av de som hjelper til med å skaffe enda en Michael Bay-film.

Og nå over til noe helt annet. Lå og tenkte litt mens jeg sola meg her om dagen, og dette er min fremtidsvisjon: Hele kjøkkenet slik det er i dag vil i løpet av min livstid bli erstattet med én eneste stor maskin. Det vil være mange skuffer på utsiden for påfylling av råvarer, og en trykkskjerm på midten. Denne vil selvfølgelig bli erstattet med stemmestyring etterhvert. Det vil bare være å velge hvilken rett man vil ha og antall porsjoner. Jeg tror virkelig at vi jobber oss mot en menneskerase ála i Wall-E. En rase hvor vi kun er tankeløse hjerner som får maskiner til å gjøre alt av arbeid for oss.

Til og med noe så simpelt som gåing er snart helt borte fra samfunnet. Vi har biler, busser, tog, og fly. Til og med sånne dumme Segways har vi nå. Det eneste av fysisk mosjon en gjennomsnittlig persjon får er inne i sitt egent hus, på jobben eller i butikken. Vi har til og med rulletrapper overalt. Tenk på det, for 10 000 år siden var vi jegere. Vi brukte 8-12 timer hver dag på å løpe og klatre. For bare 500 år siden var vi bønder som jobbet på jordene hele dagen. Kroppene våre er ikke laget for å sitte stille. Noen ganger føles det ut som teknologi er vår verste fiende.

Dagens filosofiske godbiter:

Det er umulig å bevise at man eksisterer.

For å lage et utopia må alle menneskene ha lyst på og like det samme. Men hvis alle er like, er det ikke da et dystopia?