Innlegget før nummer 100.

Jeg beklager at jeg feilaktig kalte semi-kolon en blanding av komma og kolon. Jeg trekker det tilbake. Dette fikk jeg påpekt i en kommentar av "Siri". Litt mystisk, med tanke på at jeg ikke kjenner noen som heter Siri. Men det er hyggelig å se at det er andre enn venner som leser noen ganger. Og forresten vet jeg hvordan semi-kolon brukes. Og kolon og komma er fortsatt to av mine favorittegn. Ampersand er selvfølgelig yndlingen.

I forhold til brorparten av mine innlegg inneholdt forrige innlegg tonnevis med kontroverser; jeg fikk nemlig hele to kommentarer. Og, ja, jeg dyttet inn et semi-kolon der bare på pur faen. Kommentar nummer to var fra brutter'n, og han lurte på hvordan jeg kunne kalle The Beatles for "uten tvil tidenes beste band". Vel, smaken er selvfølgelig som baken. Jeg er en stor fan av de, men det har ingenting med argumentet mitt å gjøre.

Greit, kanskje det var klønete formulert å kalle de "best", men de er utvilsomt tidenes største band. Ja eller nei? De har alle mulige slags verdensrekorder for platesalg. De har solgt over en milliard plater. De har hatt over 40 singler, album og EP-er som nummer 1 på listene i Storbritannia, der i blant 15 album, noe som fortsatt er rekorden. De har solgt flere album i USA enn noe annet band. Poenget med det jeg skrev var uansett ikke hvor bra The Beatles var, poenget var å vise hva som skjer når nye generasjoner ikke læres hva kvalitet er.

Et eventuelt barn jeg får vil bli lært dette. Han vil lære at Seinfeld er bedre enn South Park, han vil lære at The Libertines er bedre enn Tokio Hotel, han vil lære at det burde være en IQ-test for å få bruke internett. Når folk på imdb stemmer frem The Dark Knight som bedre enn Gjøkeredet, Citizen Kane og Memento, så begynner du kanskje å skjønne hva jeg mener. The Dark Knight var en bra film, ja. Kanskje til og med den beste popcorn-flick-en noensinne. Men hva faen gjør den som nummer sju på en liste over tidenes beste filmer?!

Apropos idioti: Det er ikke likestilling i Norge. Kjønnskvotering er bullshit. For det første gjør det at mannsdominerte bransjer som fotballklubber på herresiden og dataspillagere må ha 40 prosent kvinner i styret. Det er piss, for de fleste kvinner kan squat om nettopp dette. Dette leder meg til mitt poeng nummer to: Hvorfor har man ikke kjønnskvotering for menn? Jeg vil gjerne se hva feministene synes om kjønnskvoteringa hvis det skal sitte 40 prosent menn i kvinnebladers eller sminkelageres styrerom. Det er like mye piss som Affirmative Action. Den som er best for jobben, skal få jobben. Uavhengig av rase, kjønn, alder, tro og alt annet. For min del kan styrelederen i Rosenborg være en svart kvinne på 73 som er Hindu, så lenge hun er den som kan gjøre jobben best.

Min gode venn Christian dimmet fra militæret i dag, og det fikk meg til å tenke tilbake på min egen førstegangstjeneste. Jeg så gjennom en del bilder, både av meg og andre i troppen. Folk jeg likte, folk jeg hatet. For å være helt ærlig så må jeg si at jeg savner det litt. Det sterke samholdet man får når man blir skutt på med MG er faktisk helt utrolig, og man får venner for livet.

Begynner å føle meg veldig klar for ferieturen til Tromsø nå. I førsten var jeg litt usikker på om jeg hadde valgt riktig, men nå ser det bra ut. For et par dagen siden var jeg på Mosseporten og kjøpte meg nye joggesko. Før har jeg løpt i skogen med sko som er laget for grus og asfalt, som ikke akkurat er helt optimalt. Nå har jeg kjøpt meg terreng-joggesko fra Nike til drøye 1400 kroner, så nå blir det fjelltur på fjelltur i Tromsø. I tillegg kjøpte jeg meg en Camelbak til 600 spenn.Jepp, akkurat sånn. Camelbak er enkelt fortalt en drikkeflaske. Det er en toliters drikkeflaske som du har på ryggen, og som du kan se på bildet følger det beleilig nok med et sugerør. Har hatt lyst på en Camelbak helt siden jeg var i militæret. Når vi var ute og jogget holdt vi menige på å tørste i hjel mens laglederne koste seg med vann.

Videre kan jeg melde at jeg muligens skal lage en kortfilm med bruttern, som også er filmfrelst.

Forrige innlegg var faktisk litt over tre sider i Word. Ganske imponerende, hvis du spør meg. Det er ikke veldig mange som blogger 10 Word-sider i uken.

Det var det for nå, dette var egentlig bare et filler-innlegg som får meg ett innlegg nærmere utrolige 100. Neste innlegg, altså. Nå må jeg få tak i et redigeringsprogram for å klippe konkurransen mellom meg og Billy The Kid, arrangere neste konkurranse, og snakke pre-production med bruttern. Stay frosty, gents.