Ikke skaff deg en liten hund. Ikke gjør det. Det er ikke kult.

God dag, verden. Jeg er tilbake fra en ukes tur til Tromsø, og det føles litt godt å være i sivilisasjonen igjen. Jeg var og bodde i Andersdal, som er litt over en halvtimes kjøring sør-øst fra Tromsø sentrum. På Myrvang, det som før var en ekte bondegård, var jeg, broren min, to fettere, mamma, tante og bestemor. I tillegg var grandonkelen og grandtanta mi der oppe fra før, og av disse ni sov åtte i hovedhuset. Mulig jeg tar feil, men jeg mener jeg overhørte at huset ble bygget i 1935, så du kan si at det ikke akkurat er stort.

Dette er egentlig så langt man kommer seg unna sivilisasjonen. Dette skjønner du kanskje hvis jeg sier at dalen ikke fikk strøm før på 50-tallet. Det er bondegårder i full drift der oppe. Det er nydelig. Mellom store fjell, elver og havgapet ligger det noen få hus, noen låver og én vei. Kuene går fritt, og det er både hester og sauer der inne. Vi hadde til og med en hest i bakgården som het Bruna.

Huset vi bodde i var gården min avdøde bestefar vokste opp i. Jeg har vært der en håndfull ganger før, og hver gang er det like bra. Du kommer rett og slett ikke nærmere på naturen uten å sove i et telt på en fjelltopp. Det går en elv ca. 50 meter bak huset. Vi la en slange ned i elva og koblet den på en pumpe, og vips: reint elvevann rett i springen. Jeg drakk ikke annet enn vann hele uken.

[Side note: MEd elvevann mener jeg på ingen måte en vanlig elv. Vanlige elver stammer som regel fra en skitten vannkilde langt under bakken hvor vannet har råtnet i hundrevis av år. Selv om Farris romantiserer dette er jeg ikke sikker på at det er det beste for deg. Elva i Andersdalen er kun det ferskeste og reineste vannet man får tak i. Det er smeltet is fra fjelltopper. Det renner rett fra fjelltoppen til elva, og er derfor så ferst, deilig, kaldt og magisk som man kan få det.]

Målet for ferien var ikke bare å slappe av og ha det fint. Det var også deilig å koble seg ut fra omverdenen i en uke. Jeg angrer ikke ett sekund på at jeg dro dit fremfor New York nå. Neonlys, asfalt og lydforrurensing er ikke helt min greie. Et annet mål for reisa for min del var å komme meg litt tilbake i form. Skal man noe som helst inne i dalen der er det bare å ta beina fatt og gå eller sykle. Jeg skulle bestige fire fjelltopper. Klarte jeg det? Nei. Men jeg klarte tre, så jeg er ganske fornøyd.

Litt skuffende var det dog at det største fjellet ikke ble besteget. Jeg har alltid fått høre at det er en dagstur å gå på den fjelltoppen. Man må regne med åtte timer hvis man har et rolig tempo og tar noen pauser. Turen ble utsatt et to dager på grunn av slektsbesøk og en annen tur, og når dagen endelig skulle komme var den øverste halvdelen av fjellet dekket i skyer, og det regnet. Litt trist. Dette var liksom året det endelig skulle skje, og jeg var i min livs fysiske form.

Det var nesten de tre øvrige fjelltoppene ble sløyfet også. De ligger ganske nærme hverandre, og det tar ca. en time hvis man har et rolig tempo. Når jeg og mutter'n var halvveis oppe begynner regnværet å rulle innover. Det startet så vidt å regne, og tordenbrølet nærmet seg farlig nære. Det var like før jeg snudde. Det er kanskje ikke århundrets ide å stå på toppen av et fjell når det lyner? Jeg trosset hjernen og løp de siste metrene opp. Det måtte gjøres.

Ellers ble det gått en tur til Rundvannet. Dette er et rundt vann. De er ganske så kreative av seg oppe i nord. Det er greit fortalt et meteorkrater som nå har blitt en liten innsjø. Ellers ble det fisket en del, det ble syklet mye, gått nok av turer og det ble fortært mangfoldige kilo mat. De har en helt latterlig matkultur der oppe. Det skal gjerne spises en seks-sju måltider om dagen. For eksempel: Etter å ha spist middag, så skal man ta seg fem minutter (på den lille viseren) med søvn. Så står man opp og setter på kaffe, som man selvfølgelig må ha etter maten. Og man kan jo ikke sitte der med bare kaffe? Det må "kaffemat" til. Lefser, vafler, boller, kaker.

Hvis du vil se noen bilder fra Andersdalen så har jeg nå lagt ut 46 bilder på fbk-profilen min. Jeg filmet noen minutter med videokameraet mitt også, så jeg får se om jeg rekker å redigere sammen et lite sammendrag fra noen av høydepunktene. Faen, jeg må jo begynne med den jævla filmmaraton-"episoden" også. Helvete.