Tuesday, October 20, 2009

Forrige helg var awesome. På fredag dro jeg, Robert og Marie over til Niklas hvor vi delte et par øl med sistnevnte, Stian og to venner av de. Og Robert tok som vanlig et shot helt alene. Det ble også etter hvert en ekstremt kort svipptur innom byen for å hilse på noen gamle kjente. Lørdag bar det til Oslo, til innflytningsfest for Kaja og Marius. Needless to say at det ble mer enn nok alkohol her også. Spesielt for Roberts del, som på en eller annen måte alltid klarer å bli lurt av gruppepress til å ta shots, breake og generelt være festens klovn. Good times! Det er flere enn meg som har bilder av Robert som ved en senere anledning kan brukes som pressmiddel. Nok en gang, good times!

Det er bare å åpne Spotify eller YouTube med en eneste gang, for jeg kommer til å referere til fem sanger i løpet av de tre neste paragrafene. Og hvis du ikke har hørt sangene jeg snakker om, kan du egentlig drite i å lese, og hoppe inn igjen etter bildet nedenfor.

Hvis jeg kunne valgt én sang som kom på mens jeg gikk i slow motion nedover en rullebane i uniform og med våpen (og eksplosjoner i bakgrunnen), hadde det vært The Killers - Move Away. En ekstremt undervurdert og oversett Killers-sang. Kanskje fordi det var soundtracket til den noe skuffende Spider-man 3. Hvis det hadde vært en vanlig slow motion-scene av at jeg gikk inn i et rom og så kul ut, så hadde themesangen min vært The Strokes - Reptilia.

Har i det siste hørt litt på forskjellig musikk, som jeg liker å gjøre, for å oppdage nye band, som jeg liker å gjøre. Denne gangen har to band fanget mitt øre: Først og fremst Paramore, men også Flyleaf. Begge bandene kan vel egentlig nesten kategoriseres som pop-punk og halvveis screamo, noe jeg vanligvis ikke setter stor pris på i det hele tatt, men de har et par sanger som er ålreite. Begge bandene har også kvinnelige sangere, noe som er ganske forfriskende. Flyleafs "I'm So Sick" er definitivt en sang som treffer godt hos meg, med følgende refreng:

I'm so sick,
Infected with where I live
Let me live without this
Empty bliss,
Selfishness
I'm so sick
I'm so sick

Jeg er klar over at de første 30 sekundene ikke er de beste i musikkhistorien, men den tar seg opp. Nå skal det sies at dette er den eneste Flyleaf-sangen jeg liker, så jeg ville ikke anbefalt bandet. Av Paramores sanger bør "Decode" og "Misery Business" utpekes som de sterkeste, men også "Crushcrushcrush" og "That's what you get" bør nevnes. Og hvordan kan man unngå å like deres frontkvinne, Hayley Williams?



Og nå over til noe helt annet enn en hvit kvinne; En svart mann. Nærmere bestemt U.S.A.s president Barack Hussein Obama II. Jeg må anta at du, siden du tydeligvis har internett, har fått med deg at Obama vant Nobels Fredspris. For the record: Jeg vet jeg er seint ute. Men seriøst. What the fuck?! Obama ble nominert til Fredsprisen etter å ha vært president i 11 dager. Hva har han gjort? Han har tatt Medvedev (Russlands president) i hånden og snakket om å redusere antallet atombomber. Og hva annet? Vel, han har gjort en del innenriks, men ingenting han kan vinne Nobels Fredspris for.

Herre jesus... Og jeg som trodde at det var latterlig at Al Gore vant fredsprisen. Det har knapt nok vært noen klimaflyktninger til dags dato, og det har da ikke vært noen kriger kjempet på grunn av klimaet? Jeg synes Al Gore og hans sak fortjener så mye spotlight som mulig, men en Fredspris var ikke på sin plass.

Vi fortsetter på temaet "Idioti", og jeg lar meg utrolig nok fortsatt overraske av folkets lave IQ. Hvis noen spør deg "Hva er ditt politiske syn?", svarer du da "Frp?". Ikke nødvendigvis Fremskrittspartiet, hvilket som helst parti kan stå der, men det var det som sto under "Political views" på Facebook-profilen til en taper jeg snublet innom. Herregud... Det er som å svare "Manchester United" når noen spør deg "Liker du fotball?". Det er akkurat denne type ting jeg snakket om i forrige blogginnlegg: De fleste på min alder er dummere enn meg. Jeg er ingen wonderkid, de fleste andre er dumme.

Idioter er ekstremt provoserende for meg, men på en annen side må jeg være takknemlig. Uten personer som dette hadde jeg hatt betydelig mindre å blogge om. Her er enda et eksempel fra Facebook, som en på vennelista mi presterte å skrive som statusoppdatering. Jeg vil presisere at jeg alltid har sett på personen som mindre enn smart. Oppdateringen: "Den som inte våger, intet vinner :) men hva om man ikke våger".

Det var setninga. Det er en del ting som plager meg med dette. Let's make a list, shall we?
  1. Den som "inte" våger, intet vinner.Enten er personen komplett tilbakestående, og tror det er svensk midt i et kjent ordtak, eller så er personen for lat/dum til å skrive riktig og eventuelt å sjekke etter skrivefeil. 
  2. Smiletegn. Vær meg vennlig, spar meg. Det er greit nok å kaste inn et lite smiletegn noen ganger i en msn-samtale, men når man skal skrive én setning må må kunne avstå.
  3. Manglende tegnsetting. Hvis du hadde glemt et punktum eller et komma midt i en setning, som mange gjør, kunne jeg bare tenkt "Okay, du er dum" i stedet for å blogge om det og kalle deg en komplett idiot.
  4. ORDTAKET ER SVAR PÅ DITT EGET SPØRSMÅL, JÆVLA KJØTTHUE!!!
       All better...

      Med tanke på at innlegget før forrige innlegg var på 7 fulle sider i Word, tror jeg at det er på tide å moderere meg selv litt, og avslutter innlegget nå. Andre episode av Steffen VS Robert, hvor vi har et filmmaraton på 26 timer, er på vei opp på nettet så fort Robert får ut fingern. Hvis du i mellomtiden har lyst til å le av meg, kan du under se et klipp fra jeg og Robert var på location scouting til den infamøse kortfilmen "Mørket".


      2 comments:

      1. helg er bare awesome

        ReplyDelete
      2. Hahahah. Robert: "Det funka fett". Og bare sekundet etterpå går det galt.
        Gotta love the irony!;)

        ReplyDelete