Glemte å skrive dette i forrige innlegg, men på tirsdag i forrige uke tok jeg opp igjen litt trening. Kondisjonstrening denne gangen. Intervalltrening, 4x4, tortur; Kjært barn har mange navn. En kort forklaring på hva 4x4 er for dere som ikke vet det: Løp 80% av så fort du kan i fire minutter, ro ned og jogg i to minutter. Gjenta til du har gjort begge fire ganger. Altså til du har løpt fire ganger fire minutter. Tungt som faen hvis du presser deg selv litt.

På samme tirsdag kveld tenkte jeg meg at jeg skulle spille litt Call of Duty 4: Modern Warfare, noe som jeg ofte gjør. Men å skjedde alle Xbox-eiers mareritt: Red Rings Of Death. Dette vil si at Xboxen min er død. Ødelagt. Og det er ikke engang noe jeg har gjort, det er noe Microsoft kaller "produksjonsfeil". Men det er lagt fra riktig ord. Du skjønner, for å spare noen usle kroner har de gitt faen i å ha et varmeskjold rundt en brikke som er like ved vifta. Den blir nå grillet, og Microsoft må bla opp uendelig mye mer enn de sparte på å reparere Xboxer. Og det er ikke et lite problem heller, 25 % av alle Xbox 360-er får dette problemet før eller senere.

 Red Ring of death

Dette er så typisk min flaks. Som du antageligvis ikke veit spilte jeg først og fremst Modern Warfare på Playstation 3 før.  Først og fremst fordi den har bedre grafikk. Så, sent i juli i år, ble husets PS3 sendt på reparasjon. Og jeg, som en ekte spilljunkie gjør, kjøpte meg umiddelbart mitt andre eksemplar av Modern Warfare. Til Xbox denne gang. For god forbid at jeg må gå et par uker uten å pwne n00bs. Så jeg brukte sikkert 300 på spillet, og sikkert 300 til på Xbox LIVE medlemskap og nedlastbare brett til Modern Warfare.

Det viste seg at PS3-en var til reparasjon lengre enn forventet, og den var vel til rep i en måned, kanskje en og en halv, og jeg hadde vent meg til å spille Xbox lenge før den kom tilbake. Så da fortsatte jeg jo å spille på Xbox. Og nå er Xboxen ødelagt, og må på reparasjon. Det antas å ta to til tre uker. Det er ille nok i seg selv, men det som suger eselkuk er timingen. Du skjønner, om to uker kommer Modern Warfare 2. Alle gameres våte drøm, spillet jeg har fantasert om i mange måneder. Og jeg har forhåndsbestilt det. Til Xbox, selvfølgelig.

Så her sitter jeg. Min Xbox er hjemme igjen om to eller tre uker hvis jeg er heldig, og spillet jeg har gledet meg til i ett og et halvt år dumper ned i postkassa om to uker. Jiiiiha. Vil du vite hva som er kirsebæret på toppen av denne ruka? Jeg har forhåndsbestilt Modern Warfare 2 Prestige Edition. Grunnen til at det høres litt mer eksklusivt ut er at det er mer eksklusivt. Ikke bare får man spillet, man får også en Art Book, en kode for å laste ned det originale Call of Duty og... (Trommevirvel) limited edition Night Vision Goggles.

Riktig; Ekte, fungerende Modern Warfare 2-nattoptikk. Som jeg har hatt lyst til å forhåndsbestille siden jeg fant ut at det fantes i august. Men det kom ikke for forhåndsbestilling i europa før for et par uker siden. Og jeg fikk helt panikk, fordi man kunne bestille det på alle andre kontinenter og det er limited edition. Men når jeg først får bestilt det, så konker Xboxen. Og hva sitter jeg igjen med? To hender i fanget. For det første kostet det meg 1600 for et spill jeg kanskje kan spille en uke etter alle andre har spilt det. For det andre er det 1600 kroner mer enn det jeg egentlig har råd til å kaste rundt meg for tiden. Så det suger. Big time.

I Steffen VS Robert-relaterte nyheter er nå episode 2 av Steffen VS Robert oppe på Youtube. Episoden ble filmet 10. Juli, og siden det var 3,5 timer film å redigere (og jeg er lat) ble ikke episoden ferdig redigert før i september eller noe sånn. Så fant jeg ut at det tar meg 14 timer på drittnettet mitt å laste opp én del, og det er tre deler per episode. Så fant vi ut at det var en feil med videofilene som gjorde at de ikke ville bli laste opp på internett. Man kan trygt si at denne episoden har vært hjemsøkt siden dag to.

Men nå er episoden altså oppe, og jeg legger inn en link etter denne setningen hvis du vil se hvordan det gikk. Trykk her for å se "Steffen VS Robert: Filmmaraton (Del 1/3)".  Del to og tre klarer du å sinne deg frem til selv, med mindre du har en hjernesvulst på størrelse med en basketball.

La meg svare på noen frequently asked questions angående Filmmaraton-episoden. SPOILER ALERT!!! HER KOMMER JEG TIL Å RØPE HVORDAN DET ENDER, SÅ SE EPISODEN FØRST.

"Så dere virkelig på film 26 timer i strekk?"
Ja. Det var et helvete, og jeg har ikke lyst til å gjøre det igjen. Hvis du ikke tror det var ekte, kan du se starten av del 1 og så hoppe til slutten av del 3. Så hvor gale vi ser ut på slutten. Det var som å være i 'Nam i '67. Helt jævlig. Dessuten ser du jo faktisk at det blir møkt, lyst, og mørkt igjen gjennom videoen.

"Hva var det du prøvde å dope Robert med?"
Reseptbelagte smertestillende. Med varseltrekant. Tro meg, tar du to sånne, så sover du. Straight up.

"Uavgjort igjen?!"
Det var litt dumt at det ble uavgjort igjen, og det var ikke meningen i det hele tatt. Grunnen var dårlig planlegging. Nå skal du bli servert et inside scoop. Vi hadde tenkt til å filme i helgen, men av en eller annen grunn ble det utsatt, og vi tenkte ikke noe over det fordi "Hei, det er sommerferie, vi har fri hele uka uansett!". Jeg tror vi filmet fra onsdag til torsdag, og på torsdag kveld kom jeg på at jeg skulle dra til Tromsø på ferie på lørdag. Så det er kanskje greit å ikke fucke up hele døgnrytmen. Planen var egentlig at hvis ingen hadde sovnet etter de første 12 filmene, så skulle vi bare fortsette til en sovna eller ga opp.

"Hva blir neste episode?"
Det er vanskelig å si, for vi har ikke bestemt noe enda. Det er, tro det eller ei, faktisk ikke sånn at vi har et kamerateam, og har fastsatt dager vi skal shoote. Vi har fått et par gode forslag, som for eksempel "Hvem kan haike fortest til et gitt punkt" og "Hvem kan tigge mest penger?" men forslag som dette er umulig å gjennomføre. Vi er to personer med ett kamera. Med mindre vi får inn en tredje til å være DP (Director of Photography), blir dette utrolig vanskelig. Andre forslag inkluderer "Hvem har best sæd?", "Hvem kan drikke mest?" og konkurranser i smerte eller utholdenhet.

Vi prøver å gjøre konkurranser som er underholdene og samtidig gratis for oss. Alt vi bruker penger på kommer ut av egen lomme (Med mindre du vil sponse oss), og det var derfor ekstra surt å avbryte bilkonkurransen. Vi hadde nemlig kjøpt mat og drikke for sikkert 100 kroner hver. Av nettopp denne grunn kan en alkoholkonkurranse være vanskelig å gjøre, men det hadde vært morsomt som faen. Men hvis vi skal ha en drikkekonkurranse må vi ha en kameramann, for ingen som har hatt i seg så mye som et fingerbøl med øl skal løfte kameraet mitt.

En konkurranse for å sjekke hvem som har best sæd hadde vært moro, dog ekstremt ydmykende for hvem enn som taper. Det er fult mulig så lenge det ikke koster skjorta av ryggen. Utholdenhetskonkurranse har jeg foreslått til Robert ved flere anledninger, men han avslår hver gang. Jeg har foreslått en konkurranse hvor vi begge går i et rolig tempo for å se hvem som gir seg først. Altså en konkurranse helt uten fart eller tidsbegrensninger, men han vil tydeligvis ikke. Jeg personlig tror det kunne vært moro å se Robert gå tre mil før han skjønner at han kommer til å tape.

En konkurranse som ser hvem som tåler mest smerte på forskjellige måter er høst aktuelt da det både er morsomt i aller høyeste grad og veldig gratis. Vi får se. Hvis du har et forslag til hvordan vi kan torturere hverandre kan du enten legge igjen en kommentar eller sende en mail til enten steffen@wikhaug.net eller SVRproductions@gmail.com

(For å være helt ærlig så har jeg bare blitt stilt ett av de spørsmålene én gang, men hva faen ellers skal jeg skrive om? Dere er overraskende apatiske. Er dere sjenerte eller? Dette er internett, rasshølenes siste bastion! Lag litt lyd!)

I løpet av de siste fem dagene har jeg sett seks filmer. Å lage en anmeldelse for hver film tar for lang tid og for mye krefter, så jeg driter i det. Men jeg skal snakke om noe filmrelatert. Jeg elsker gode filmer. En film er som en bok. Den bygger opp spenning og karakterer, og man må følge med for å få med seg nyansene. Dessuten er å se på film som å spille gitar: Det er ikke bare noe du hopper inn i. Det er noe du lærer deg. Jeg har sett tusenvis av timer med film, så jeg vet godt hvordan en bra film ser ut. Dessverre er det mange idioter i verden som tror at Transformers er bra.

Det var litt off topic, la meg fortsette tanketoget mitt: En god film er som en god bok. Du må følge med. Det verste jeg vet når jeg leser er forstyrrelser, spesielt når det er en god bok - det samme gjelder film. Jeg har ikke lyst til å peke finger eller røpe navn, men MARIE SCHMIDT, Roberts kjæreste er en elendig filmseer. Ikke bare snakker hun under filmen, det er jeg vant med så mye film som jeg ser med Robert. Det som er verst er at du tror hun kan film, noe hun selvfølgelig ikke gjør. For fucks sake, hun synes Twilight er bra.

Jeg har ikke sett filmen, men jeg har lest et lite utdrag av boken, og det er noe av det dummeste og dårligst skrevne jeg har hatt den tvilsomme æren å være borti. Det er en kreft som dreper bok- og filmbransjen. Eksempel på hvorfor Marie er ekstra plagsom: Jeg så Paranormal Activity med et par andre venner, og mens vi satt på kanten av setet fordi det var "god damn this is scary shit yo" under en av de første skumle scenene, begynte hun å le. Og så sa hun at "det var dårlig azz".

Ah... Ingenting får blodet mitt til å koke mer enn folk som ikke har peiling på noe som sier sin mening. Jeg vil påstå at jeg er en filmkjenner. Hvem andre her kan påstå å ha sett King Kong og Citizen Kane? Jeg eier forøvrig begge også. Så jeg vet når jeg film er bra. Og Paranormal Activity var bra.

Dette er poenget mitt: Det finnes to typer brødhuer. Den ene gruppen er den gjengen med folk som er litt under gjennomsnittet når det gjelder intelligens kvotient, og vet det. Det er greit nok. De provoserer meg, men ikke like mye som neste gruppe. Det er gjengen med idioter som er, ja, idioter, men de vet det ikke. De tror de er minst like smarte som alle oss andre. Den haugen med pappskaller gjør meg så rasende at jeg får lyst til å kjøre en gaffel inn i øyet mitt bare for å distrahere meg selv nok til å ikke drepe vedkommende.

Jeg vet ikke helt om Marie er så dum. Når jeg først kommer inn i flyten av raseriet som rusher gjennom årene mine 24/7 så hisser jeg meg selv opp. Så akkurat nå, mens jeg fokuserer all min energi på det ene øyeblikket i Paranormal Activity, mener jeg Marie tilhører klodens 10 % dummeste mennesker. Apropos dumme mennesker: Forrige uke, på festen hos Niklas, var det bare sistnevnte, Robert og meg som visste hva Mensa var. Jeg sverger, noen ganger virker det for meg som om menneskerasen utvikler seg dummere og dummere.

Ærlig talt, hva var det siste vi gjorde som rase? Vi satt en mann på månen i 1969. Hva annet stort har vi gjort etter det? Okay, ranten er ferdig, innlegget er mer enn langt nok. Holy shit, så langt det blei! Takk for tiden din. Som belønning skal jeg som vanlig avslutte med en Steffen-tanke:

Jeg har lyst til å dra på ferie til Vietnam. Hvorfor? Ikke fordi det er så fint der. Ikke fordi det er så billig der. Fordi når jeg er litt eldre kan jeg si "Hei, drittsekk! Jeg var i Vietnam! Det var Charlie overalt rundt meg!" og så videre. Hadde vært kjekt.