Min kjærlighetshistorie med Tucker Max starter rundt oktober eller november i 2008. Jeg var i militæret, og kjedet med ekstra mye en dag. Sørensen, den størtste drittsekken i manns minne, hadde en liten, svart bok stående i bokhylla på rommet. Jeg plukket den opp og leste tittelen. "I Hope They Serve Beer In Hell". Høres ut som min type bok, tenkte jeg, og satt i gang med å lese. Utvilsomt den beste boken jeg noensinne har lest, og med mindre jeg plutselig får en åpenbaring, blir jødisk og flytter til Jerusalem, så kommer jeg aldri til å lese en bedre bok. Den var så bra at jeg nøyde meg ikke med bare å lese den: Jeg kjøpte meg den når jeg kom hjem, og leste den på nytt. Og så leste jeg alt på tuckermax.com som ikke var med i boka. Til alle som leser dette og ikke har lest boken selv: Les den. Det vil være den beste avgjørelsen du har gjort på lang tid. Tucker skriver stort sett fyllehistorier så vanvittige og hysterisk morsomme at du ikke vil tro det.
Så i sann Tucker Max-stil skal jeg fortelle en sann historie fra mitt liv.
Skjedde: 12. Mai 2007
Skrevet ned: 3. April 2009
Niklas VS Vigrid
Jeg, Niklas og Henrik var nå inne i en fase hvor vi alle var drit-forbanna-piss-lei alt i sammenheng med skole, så vi pleide å ta livet med ro og drakk ganske ofte å løpet av mai og de følgende månedene. Det var en nydelig dag, Christian hadde tatt en tur også. Henrik hadde i lang tid snakket om en fyr på kokkelinja som het, la oss si, "Anders". Visstnok en hysterisk morsom fyr, så Henrik ringte han og spurte om han ville ta et par pils med oss. Det ville han, og han skulle ta med seg en kompis. De fleste som kjenner meg godt vil si at jeg ikke er en "people-person", men når Henrik hadde hyllet Anders som han hadde gjort, så kunne jeg ikke unngå å føle meg ganske komfortabel med situasjonen. Jeg, Niklas, Henrik og Christian satt hos Henrik, snakka piss og drakk pils. Plutselig banka det på døra. Dette var selvfølgelig Anders og kompisen. Han het, om jeg ikke husker feil "Ola". Begge virka som kule typer. Ola anbefalte Henrik å laste ned noe creedence Clearwater Revival, og dette skulle bli mitt første møte med CCR. Hvis du aldri har drikki øl og hørt på CCR, så må du gjøre det. Finnes ikke bedre drikkemusikk. Praten fløyt, og det samme gjorde alkoholen. Jeg tror det var Niklas som sa til Ola at han var kul på håret, og der kom hint nummer én. Ola sa at det var uvant med han med så kort hår, han hadde nemlig klippet seg for en uke siden, og pleide å ha hår ned det skuldrene. Det tok ikke lang tid før det sto Tequila på bordet. Og det var på en måte tidspunktet hvor kvelden tok et vendepunkt. Folk ble fulle. Jeg husker ikke hvorfor, men Niklas og Ola begynte å småkrangle litt. Jeg, Henrik og Ola gikk ut for å ta litt frisk luft. Henrik, drittsekk som han er, god bless his heart, fortsatte å hisse opp Ola. "Kall Niklas homo!" Ola svarte elegant "Han er jo en jævla homo!", og akkurat da kom niklas plutselig løpende opp på gressplenen. Det viste seg at han hadde stått litt bak oss og spionert. Og Niklas, som mange vet, klikker når han blir kalt homo. Så han kom løpende med armene flyende rundt seg, og lappa til Ola. Ola var ikke vanskelig å be, han slo tilbake, og før vi visste ordet av det lå begge gutta på bakken og sloss. Vi klarte til slutt å skilt slosskjempene. Jeg og Christian fikk tatt med Niklas inn for å roe han ned. Der kom det selvfølgelig mye klassisk. "Vi backer deg hundre prosent, Niklas!", "Drit i han der, det er ikke verdt det!" og "Bare ro deg ned, drit i det!". Det virket som om Niklas hadde roet seg ned, så jeg gikk ut for å se hvordan Ola tok det. Når jeg var nøyaktig fem meter utenfor døra, hørte jeg et vikingbrøl av de sjeldne bak meg. Det virket som det hele gikk i slow motion, for jeg husker at jeg snudde meg sakte og så en Niklas med djevelen i øyene. Og et aluminiumsballtre i hendene. Akkurat da gikk det opp for meg at dette ikke kom til å gå bra. Jeg sto i veien for Niklas, prøvde å blokkere veien. Han kom mot meg med balltreet svingende. "Fløtt deg, Steffen!". Heldigvis var Christian på vakt, og fikk holdt fast Niklas bakfra. Vi tok fra han balltreet, og jeg informerte ola og Anders om følgende punkter: 1. Jeg synes dere er greie, men må jeg velge så slåss jeg for kompisen min. 2. Dere er to, vi er fire. 3. Dere bør stikke før Niklas klikker mer. De stakk med en gang, og Niklas sovna på senga til Henrik.
Og her kommer tvisten alle venter på: En time senere ringte Johan meg, og spurte om jeg drakk. Jeg sa ja, og fortalte hva som hadde skjedd. Så sier Johan følgende, og jeg sverge på at dette er ordrett; "Kødder du? Ola fra Råde? Ikke kødd med han, han er døpt i Vigrid for faen! Han kommer til å drepe dere!". Passe nervøs og veldig sliten ruslet jeg hjem idet sola kom over horisonten.
Friday, April 03, 2009
Tuesday, March 31, 2009
Hamstere. Dumme dyr eller dummeste dyr? Det var dette jeg skulle finne ut når jeg i dag satt ut på et høyst vitenskapelig eksperiment med følgende problemstilling: Vil et hamster klare seg selv i naturen uten hjelp fra mennesker? Hele hagen min er nå inngjerdet og hamsteret "Johnny" skal de neste ukene, ok tror du virkelig at jeg er så batshit insane at jeg gjerder inn et lite hamster i hagen min midt på vinteren? Seriøst.
I dag er det 1. April, folkens. Og dette betyr at nyhetene renner over av dritt som ikke er sant i stedet for at de setter lyset på viktige saker som faktisk betyr noe. Som at i Israel begynner jøder nå å bosette seg i de får palestinske bosetningene som finnes. Dette gjør de for å ta over de siste jordlappene palestinerne har igjen. De jødiske bosetterne har også en annen taktikk: Få flere barn. Som om jødene ikke var i flertall allerede.
Morsom jøde-fakta: Det finnes flere jøder i amerika enn det gjør i Israel. Nja, jeg er ikke så sosialistisk av meg nå lenger, men jeg støtter palestinerne. Og før du sier at jeg elsker steinkastende arabere og hater USA, la meg snakke (skrive) ferdig. Jeg støtter ingen vold på noen som helst måte. Jeg er for en diplomatisk og fredelig to-stats-løsning, og jeg elsker USA. Jeg mener virkelig at det er et fantastisk land, og jeg tror de er på vei til å bli mye bedre.
Utenrikspolitikken deres har riktig nok vært dårlig, til tider direkte stygg, de siste (åtte) årene, men det er en land jeg liker godt. De har for eksempel kasinoer. Og flere og flere er for å legalisere hasj og prostitusjon, noe jeg mener bare skulle mangle. Folk må ha rett til å bestemme selv hva de vil gjøre. Og vennligst ikke kall meg FRP-er, for det er jeg heller ikke. Jeg er liberteaner.
Uansett, tilbake til aprilsnarr. Jeg husker når jeg var ung, da var aprilsnarr utrolig moro. Vi løp rundt og aprilsnarra (Er ikke heeelt sikker på om aprilsnarr er et verb, men det får gå) alt og alle. Og aprilsnarrene i media var alltid helt umulig å få syne på. Jeg veit ikke om det er fordi jeg nå er smartere eller om det er fordi mediene har blitt latere, men nå kan jeg se de på en mils avstand.
For eksempel leste jeg på riks24.no at finansdepartementet skulle ut med enda en krisepakke: Alle med studielån som hadde studert fra 1990 til og med 2008 skulle få lånet betalt. Latterlig. Dessuten har Newcastle visstnok ansatt klubblegenden Alan Shearer som trener. Denne er jeg litt mer usikker på. Det ingen tvil om at Newcastle er desperate, men å ansette en mann uten trenerbakgrunn for å redde klubbe virker litt tvilsomt.
På tide med litt Steffen-filosofi. Som sagt er dette ting jeg funderer på når jeg nesten sover. Du er herved advart.
Tenk over dette et lite øyeblikk: Jeg kontrollerer til enhver tid alt du vet om meg. Absolutt alt du vet om meg er det jeg som har latt deg vite. Så på en veldig virkelig, og skremmende, måte kontrollerer jeg en liten del av deg. Den delen av deg som forventer hva jeg skal gjøre og si blir i praksis kontrollert av meg. Jeg påvirker også den delen av deg som bestemmer hvordan du oppfører deg ovenfor andre. Så i min mening er det viktigste våpenet et menneske har seg selv. For om jeg påvirker nok folk i riktig retning, vil de fortsette dominoeffekten. Til slutt står det igjen en globe fylt til randen av fritenkende, gamblende og kyniske forfattere.
Fra filosofi til alvor: Jeg ble faktisk beskyldt for å ha hjernevaska den ene romkameraten min i militæret. En drittsekk av et rasshøl på rommet hadde visst sagt om Menig "Olsen": Olsen er grei han, men han har blitt hjernevaska av Wikhaug. Ord for ord. Greit, pennen er mektigere enn sverdet, men jeg er ikke et ondt geni.
Jeg var i Sverige i går, med min amigo Rico Deeppants (Strippernavnet til Robert). Kjøpte litt snus og vedda litt på forskjellige greier. Når vi hadde kjørt litt på vei tilbake til sverige kom jeg på det som på dette tidspunktet virket som et genialt veddemål: Hvor lang tid tar det før vi er tilbake? Jeg tippa 39 minutter og 26 sekunder, Rico tippa 30 minutter blank. Han kjørte, jeg har jo ikke lappen, men han holdt samme fart hele veien, og overholdt alle fartsgrenser når vi kom tilbake. Rico vant. Han bomma med 10 sekunder. det skal ikke være mulig. Det er greit å komme i nærheten, men han tippa det nesten ned på sekundet. Syke greier.
Over og ut.
I dag er det 1. April, folkens. Og dette betyr at nyhetene renner over av dritt som ikke er sant i stedet for at de setter lyset på viktige saker som faktisk betyr noe. Som at i Israel begynner jøder nå å bosette seg i de får palestinske bosetningene som finnes. Dette gjør de for å ta over de siste jordlappene palestinerne har igjen. De jødiske bosetterne har også en annen taktikk: Få flere barn. Som om jødene ikke var i flertall allerede.
Morsom jøde-fakta: Det finnes flere jøder i amerika enn det gjør i Israel. Nja, jeg er ikke så sosialistisk av meg nå lenger, men jeg støtter palestinerne. Og før du sier at jeg elsker steinkastende arabere og hater USA, la meg snakke (skrive) ferdig. Jeg støtter ingen vold på noen som helst måte. Jeg er for en diplomatisk og fredelig to-stats-løsning, og jeg elsker USA. Jeg mener virkelig at det er et fantastisk land, og jeg tror de er på vei til å bli mye bedre.
Utenrikspolitikken deres har riktig nok vært dårlig, til tider direkte stygg, de siste (åtte) årene, men det er en land jeg liker godt. De har for eksempel kasinoer. Og flere og flere er for å legalisere hasj og prostitusjon, noe jeg mener bare skulle mangle. Folk må ha rett til å bestemme selv hva de vil gjøre. Og vennligst ikke kall meg FRP-er, for det er jeg heller ikke. Jeg er liberteaner.
Uansett, tilbake til aprilsnarr. Jeg husker når jeg var ung, da var aprilsnarr utrolig moro. Vi løp rundt og aprilsnarra (Er ikke heeelt sikker på om aprilsnarr er et verb, men det får gå) alt og alle. Og aprilsnarrene i media var alltid helt umulig å få syne på. Jeg veit ikke om det er fordi jeg nå er smartere eller om det er fordi mediene har blitt latere, men nå kan jeg se de på en mils avstand.
For eksempel leste jeg på riks24.no at finansdepartementet skulle ut med enda en krisepakke: Alle med studielån som hadde studert fra 1990 til og med 2008 skulle få lånet betalt. Latterlig. Dessuten har Newcastle visstnok ansatt klubblegenden Alan Shearer som trener. Denne er jeg litt mer usikker på. Det ingen tvil om at Newcastle er desperate, men å ansette en mann uten trenerbakgrunn for å redde klubbe virker litt tvilsomt.
På tide med litt Steffen-filosofi. Som sagt er dette ting jeg funderer på når jeg nesten sover. Du er herved advart.
Tenk over dette et lite øyeblikk: Jeg kontrollerer til enhver tid alt du vet om meg. Absolutt alt du vet om meg er det jeg som har latt deg vite. Så på en veldig virkelig, og skremmende, måte kontrollerer jeg en liten del av deg. Den delen av deg som forventer hva jeg skal gjøre og si blir i praksis kontrollert av meg. Jeg påvirker også den delen av deg som bestemmer hvordan du oppfører deg ovenfor andre. Så i min mening er det viktigste våpenet et menneske har seg selv. For om jeg påvirker nok folk i riktig retning, vil de fortsette dominoeffekten. Til slutt står det igjen en globe fylt til randen av fritenkende, gamblende og kyniske forfattere.
Fra filosofi til alvor: Jeg ble faktisk beskyldt for å ha hjernevaska den ene romkameraten min i militæret. En drittsekk av et rasshøl på rommet hadde visst sagt om Menig "Olsen": Olsen er grei han, men han har blitt hjernevaska av Wikhaug. Ord for ord. Greit, pennen er mektigere enn sverdet, men jeg er ikke et ondt geni.
Jeg var i Sverige i går, med min amigo Rico Deeppants (Strippernavnet til Robert). Kjøpte litt snus og vedda litt på forskjellige greier. Når vi hadde kjørt litt på vei tilbake til sverige kom jeg på det som på dette tidspunktet virket som et genialt veddemål: Hvor lang tid tar det før vi er tilbake? Jeg tippa 39 minutter og 26 sekunder, Rico tippa 30 minutter blank. Han kjørte, jeg har jo ikke lappen, men han holdt samme fart hele veien, og overholdt alle fartsgrenser når vi kom tilbake. Rico vant. Han bomma med 10 sekunder. det skal ikke være mulig. Det er greit å komme i nærheten, men han tippa det nesten ned på sekundet. Syke greier.
Over og ut.
Ja, dette er teknisk sett "mitt første blogginnlegg i 2009", men hvem holder øye på sånt? Jeg ble ferdig med militæret 22. januar, og unnskylder dette noe forsinka innlegget med at jeg har vært ute og levd livet som det skal leves. Men sannheten er at jeg for det meste har sitti på ræva mi foran datamaskinen. Jeg har riktignok vær ukarakteristisk sosial av meg de siste to månedene. Jevnlig poker, sett film og spilt Resident Evil 5 med Robert. Jeg var til og med på en fest på lørdag. Og det var på denne festen jeg fikk streng beskjed om å blogge igjen.
Det har faktisk ligget i tankene mine lenge, og jeg har begynt på et annet innlegg. Det skal være i sann Tucker Max-stil, for de som kjenner hans "tales of drunken debauchery". Jeg er, som mange vet, en av hans disipler. Innlegget skal forøvrig være om når min gode venn Niklas prøvde å banke opp det som skulle vise seg å være et Vigrid-medlem. Med et aluminiumsballtre.
Men nok om det. De fleste, meg inkludert, vil si at denne bloggen har vært meget terapeutisk for meg, og jeg har fått ut en mengde stress, raseri og unødvendige detaljer om livet mitt gjennom Kampen Mot Tilværelsen. som følge av den siste tids bloggtørke er jeg utvilsomt mer narsissistisk (Er det forresten mulig å få dytta inn flere s-er i det ordet noen steder?), obsessive, compulsive og en værre patologisk løgner enn noensinne. For eksempel fortalte jeg for seks timer siden en kioskarbeider at "Jeg er fra Hviterussland, jeg også, men jeg liker ikke Alexander Rybak for det". True story, det er faktisk ord for ord hva jeg sa.
Og apropos narsissisme. Jeg hadde det fantastisk i militæret, og det som direkte følge av at jeg liker å pine meg selv. Jeg mener, finnes det noe bedre enn å sitte på vaktpost klokken 4 på natta i 35 effektive minusgrader? Min noe masochistiske personlighet gjør at jeg også nyter trening. Jeg elsket å trene i militæret, og har faktisk klart å holde det oppe her hjemme. Før likte jeg å jogge meg en tur nå og da, men nå tar jeg også sit-ups, push-ups og noe trening med manualer. Kort fortalt har jeg aldri vært i bedre form.
Mens jeg er inne på et tema jeg sjelden tar opp, meg, er jeg litt usikker på om jeg skal klippe meg for tiden. Jeg har hatt veldig kort hår de siste åtte månedene, men har latt det gro litt i det siste, og jeg befinner meg nå på et punkt de fleste menn kjenner seg igjen i. Håret er litt for langt til å være kult, men er for langt til å være tøft. Så jeg synes jeg ser ut som en taper. Heldigvis har jeg muligens en løsning på vei inn. Har et veddemål med Robert, og hvis jeg taper skal han klippe meg i mohikaner. Noe som Robert tror ville vært en stygg straff for meg. Men som nevnt tidligere er jeg relativt psykotisk, så det ville løst hår"problemene" mine. Hvis jeg vinner veddemålet skal jeg gi han et sugemerke. Slapp av, det er med en støvsuger. Det høres kanskje ikke så ille ut, men han har en kjæreste. Som er i drøyeste laget paranoid.
Nå over til min favorittdel av å blogge, Steffen-filosofi. Først må jeg advare leserne: Steffen-filosofi er noe jeg kommer på mens jeg grubler før jeg sovner, og så skriver jeg det ned på en notisblokk. Ergo er det antageligvis ikke noe som vil virke logisk for folk som er våkne og er ikke meg.
Det er selvfølgelig viden kjent at Supermanns eneste svakhet er kryptonitt. Men min teori er at alt, alt, har en svakhet. Så ville det ikke da være logisk at kryptonitt har en svakhet, noe som gjør kryptonitten effektløs? I mitt sinn høres det logisk ut. Og hvis Supermann da lager kostymet sitt ut av det stoffet som knuser kryptonitt, så ville han vært uslåelig! Det er nesten en stein, saks, papir-problemstilling, men se for deg følgende: Saks er svak mot stein, men stein er (av en eller annen grunn) svak mot papir. Hvis saks da lager seg et skjold av papir, så er saks nå uslåelig.
Nylig ble jeg introdusert til fML, som er en nydelig side. Jeg vil nå gjengjelde tjenesten ved å anbefale noen internettserier jeg simpelten elsker.
I Bet You: Det er et amerikansk TV-show med pokerproffene Antonio "The Magician" Esfandiari og Phil "The Unabomber" Laak. Sistnevnte er forresten an av mine tre guder (i tillegg til nevnte Tucker Max og Adam Carolla, co-creator av Man Show). Programmet går ut på at bestevennene Laak og Esfandiari går rundt i en by og vedder på alt de kommer over. Du kan se det på YouTube.
Kenny VS Spenny: Programmet om to samboere som konkurrerer i forskjellige konkurranser over tre dager. For eksempel: Hvem kan ha en blekksprut på hodet lengst, hvem kan gå lengst uten å bruke armene, hvem kan tåle mest tortur og lignende. Hysterisk morsomt. Sees på YouTube, det meste er lagt ut av brukerne coolMAXuk og douchenozzlesucker.
For å bryte mønsteret med bare gambling: net_work. Genial serie, som bare vises på nettsiden Cracked, som forresten også er en genial side. Det er på en måte en sit-com, bare over 9000 ganger så surrealistisk og kreativt. Har lagt ved en liten smakebit litt lenger ned. Enjoy.
Og det var alt jeg hadde på hjernen for denne gang.
Remember Your First Cup of Coffee? -- powered by Cracked.com
Det har faktisk ligget i tankene mine lenge, og jeg har begynt på et annet innlegg. Det skal være i sann Tucker Max-stil, for de som kjenner hans "tales of drunken debauchery". Jeg er, som mange vet, en av hans disipler. Innlegget skal forøvrig være om når min gode venn Niklas prøvde å banke opp det som skulle vise seg å være et Vigrid-medlem. Med et aluminiumsballtre.
Men nok om det. De fleste, meg inkludert, vil si at denne bloggen har vært meget terapeutisk for meg, og jeg har fått ut en mengde stress, raseri og unødvendige detaljer om livet mitt gjennom Kampen Mot Tilværelsen. som følge av den siste tids bloggtørke er jeg utvilsomt mer narsissistisk (Er det forresten mulig å få dytta inn flere s-er i det ordet noen steder?), obsessive, compulsive og en værre patologisk løgner enn noensinne. For eksempel fortalte jeg for seks timer siden en kioskarbeider at "Jeg er fra Hviterussland, jeg også, men jeg liker ikke Alexander Rybak for det". True story, det er faktisk ord for ord hva jeg sa.
Og apropos narsissisme. Jeg hadde det fantastisk i militæret, og det som direkte følge av at jeg liker å pine meg selv. Jeg mener, finnes det noe bedre enn å sitte på vaktpost klokken 4 på natta i 35 effektive minusgrader? Min noe masochistiske personlighet gjør at jeg også nyter trening. Jeg elsket å trene i militæret, og har faktisk klart å holde det oppe her hjemme. Før likte jeg å jogge meg en tur nå og da, men nå tar jeg også sit-ups, push-ups og noe trening med manualer. Kort fortalt har jeg aldri vært i bedre form.
Mens jeg er inne på et tema jeg sjelden tar opp, meg, er jeg litt usikker på om jeg skal klippe meg for tiden. Jeg har hatt veldig kort hår de siste åtte månedene, men har latt det gro litt i det siste, og jeg befinner meg nå på et punkt de fleste menn kjenner seg igjen i. Håret er litt for langt til å være kult, men er for langt til å være tøft. Så jeg synes jeg ser ut som en taper. Heldigvis har jeg muligens en løsning på vei inn. Har et veddemål med Robert, og hvis jeg taper skal han klippe meg i mohikaner. Noe som Robert tror ville vært en stygg straff for meg. Men som nevnt tidligere er jeg relativt psykotisk, så det ville løst hår"problemene" mine. Hvis jeg vinner veddemålet skal jeg gi han et sugemerke. Slapp av, det er med en støvsuger. Det høres kanskje ikke så ille ut, men han har en kjæreste. Som er i drøyeste laget paranoid.
Nå over til min favorittdel av å blogge, Steffen-filosofi. Først må jeg advare leserne: Steffen-filosofi er noe jeg kommer på mens jeg grubler før jeg sovner, og så skriver jeg det ned på en notisblokk. Ergo er det antageligvis ikke noe som vil virke logisk for folk som er våkne og er ikke meg.
Det er selvfølgelig viden kjent at Supermanns eneste svakhet er kryptonitt. Men min teori er at alt, alt, har en svakhet. Så ville det ikke da være logisk at kryptonitt har en svakhet, noe som gjør kryptonitten effektløs? I mitt sinn høres det logisk ut. Og hvis Supermann da lager kostymet sitt ut av det stoffet som knuser kryptonitt, så ville han vært uslåelig! Det er nesten en stein, saks, papir-problemstilling, men se for deg følgende: Saks er svak mot stein, men stein er (av en eller annen grunn) svak mot papir. Hvis saks da lager seg et skjold av papir, så er saks nå uslåelig.
Nylig ble jeg introdusert til fML, som er en nydelig side. Jeg vil nå gjengjelde tjenesten ved å anbefale noen internettserier jeg simpelten elsker.
I Bet You: Det er et amerikansk TV-show med pokerproffene Antonio "The Magician" Esfandiari og Phil "The Unabomber" Laak. Sistnevnte er forresten an av mine tre guder (i tillegg til nevnte Tucker Max og Adam Carolla, co-creator av Man Show). Programmet går ut på at bestevennene Laak og Esfandiari går rundt i en by og vedder på alt de kommer over. Du kan se det på YouTube.
Kenny VS Spenny: Programmet om to samboere som konkurrerer i forskjellige konkurranser over tre dager. For eksempel: Hvem kan ha en blekksprut på hodet lengst, hvem kan gå lengst uten å bruke armene, hvem kan tåle mest tortur og lignende. Hysterisk morsomt. Sees på YouTube, det meste er lagt ut av brukerne coolMAXuk og douchenozzlesucker.
For å bryte mønsteret med bare gambling: net_work. Genial serie, som bare vises på nettsiden Cracked, som forresten også er en genial side. Det er på en måte en sit-com, bare over 9000 ganger så surrealistisk og kreativt. Har lagt ved en liten smakebit litt lenger ned. Enjoy.
Og det var alt jeg hadde på hjernen for denne gang.
Remember Your First Cup of Coffee? -- powered by Cracked.com
Subscribe to:
Posts (Atom)