Tuesday, October 20, 2009

Forrige helg var awesome. På fredag dro jeg, Robert og Marie over til Niklas hvor vi delte et par øl med sistnevnte, Stian og to venner av de. Og Robert tok som vanlig et shot helt alene. Det ble også etter hvert en ekstremt kort svipptur innom byen for å hilse på noen gamle kjente. Lørdag bar det til Oslo, til innflytningsfest for Kaja og Marius. Needless to say at det ble mer enn nok alkohol her også. Spesielt for Roberts del, som på en eller annen måte alltid klarer å bli lurt av gruppepress til å ta shots, breake og generelt være festens klovn. Good times! Det er flere enn meg som har bilder av Robert som ved en senere anledning kan brukes som pressmiddel. Nok en gang, good times!

Det er bare å åpne Spotify eller YouTube med en eneste gang, for jeg kommer til å referere til fem sanger i løpet av de tre neste paragrafene. Og hvis du ikke har hørt sangene jeg snakker om, kan du egentlig drite i å lese, og hoppe inn igjen etter bildet nedenfor.

Hvis jeg kunne valgt én sang som kom på mens jeg gikk i slow motion nedover en rullebane i uniform og med våpen (og eksplosjoner i bakgrunnen), hadde det vært The Killers - Move Away. En ekstremt undervurdert og oversett Killers-sang. Kanskje fordi det var soundtracket til den noe skuffende Spider-man 3. Hvis det hadde vært en vanlig slow motion-scene av at jeg gikk inn i et rom og så kul ut, så hadde themesangen min vært The Strokes - Reptilia.

Har i det siste hørt litt på forskjellig musikk, som jeg liker å gjøre, for å oppdage nye band, som jeg liker å gjøre. Denne gangen har to band fanget mitt øre: Først og fremst Paramore, men også Flyleaf. Begge bandene kan vel egentlig nesten kategoriseres som pop-punk og halvveis screamo, noe jeg vanligvis ikke setter stor pris på i det hele tatt, men de har et par sanger som er ålreite. Begge bandene har også kvinnelige sangere, noe som er ganske forfriskende. Flyleafs "I'm So Sick" er definitivt en sang som treffer godt hos meg, med følgende refreng:

I'm so sick,
Infected with where I live
Let me live without this
Empty bliss,
Selfishness
I'm so sick
I'm so sick

Jeg er klar over at de første 30 sekundene ikke er de beste i musikkhistorien, men den tar seg opp. Nå skal det sies at dette er den eneste Flyleaf-sangen jeg liker, så jeg ville ikke anbefalt bandet. Av Paramores sanger bør "Decode" og "Misery Business" utpekes som de sterkeste, men også "Crushcrushcrush" og "That's what you get" bør nevnes. Og hvordan kan man unngå å like deres frontkvinne, Hayley Williams?



Og nå over til noe helt annet enn en hvit kvinne; En svart mann. Nærmere bestemt U.S.A.s president Barack Hussein Obama II. Jeg må anta at du, siden du tydeligvis har internett, har fått med deg at Obama vant Nobels Fredspris. For the record: Jeg vet jeg er seint ute. Men seriøst. What the fuck?! Obama ble nominert til Fredsprisen etter å ha vært president i 11 dager. Hva har han gjort? Han har tatt Medvedev (Russlands president) i hånden og snakket om å redusere antallet atombomber. Og hva annet? Vel, han har gjort en del innenriks, men ingenting han kan vinne Nobels Fredspris for.

Herre jesus... Og jeg som trodde at det var latterlig at Al Gore vant fredsprisen. Det har knapt nok vært noen klimaflyktninger til dags dato, og det har da ikke vært noen kriger kjempet på grunn av klimaet? Jeg synes Al Gore og hans sak fortjener så mye spotlight som mulig, men en Fredspris var ikke på sin plass.

Vi fortsetter på temaet "Idioti", og jeg lar meg utrolig nok fortsatt overraske av folkets lave IQ. Hvis noen spør deg "Hva er ditt politiske syn?", svarer du da "Frp?". Ikke nødvendigvis Fremskrittspartiet, hvilket som helst parti kan stå der, men det var det som sto under "Political views" på Facebook-profilen til en taper jeg snublet innom. Herregud... Det er som å svare "Manchester United" når noen spør deg "Liker du fotball?". Det er akkurat denne type ting jeg snakket om i forrige blogginnlegg: De fleste på min alder er dummere enn meg. Jeg er ingen wonderkid, de fleste andre er dumme.

Idioter er ekstremt provoserende for meg, men på en annen side må jeg være takknemlig. Uten personer som dette hadde jeg hatt betydelig mindre å blogge om. Her er enda et eksempel fra Facebook, som en på vennelista mi presterte å skrive som statusoppdatering. Jeg vil presisere at jeg alltid har sett på personen som mindre enn smart. Oppdateringen: "Den som inte våger, intet vinner :) men hva om man ikke våger".

Det var setninga. Det er en del ting som plager meg med dette. Let's make a list, shall we?
  1. Den som "inte" våger, intet vinner.Enten er personen komplett tilbakestående, og tror det er svensk midt i et kjent ordtak, eller så er personen for lat/dum til å skrive riktig og eventuelt å sjekke etter skrivefeil. 
  2. Smiletegn. Vær meg vennlig, spar meg. Det er greit nok å kaste inn et lite smiletegn noen ganger i en msn-samtale, men når man skal skrive én setning må må kunne avstå.
  3. Manglende tegnsetting. Hvis du hadde glemt et punktum eller et komma midt i en setning, som mange gjør, kunne jeg bare tenkt "Okay, du er dum" i stedet for å blogge om det og kalle deg en komplett idiot.
  4. ORDTAKET ER SVAR PÅ DITT EGET SPØRSMÅL, JÆVLA KJØTTHUE!!!
       All better...

      Med tanke på at innlegget før forrige innlegg var på 7 fulle sider i Word, tror jeg at det er på tide å moderere meg selv litt, og avslutter innlegget nå. Andre episode av Steffen VS Robert, hvor vi har et filmmaraton på 26 timer, er på vei opp på nettet så fort Robert får ut fingern. Hvis du i mellomtiden har lyst til å le av meg, kan du under se et klipp fra jeg og Robert var på location scouting til den infamøse kortfilmen "Mørket".


      Monday, October 19, 2009

      Til vanlig er jeg en narsissist (Eller i det minste OCPD) med et hardt skall rundt meg. Jeg er skuddsikker. Så følg godt med, for dette er omtrent så ærlig som jeg kan bli.

      Jeg er fylt av likegyldighet når det gjelder å blogge om dagen. Har mange notater om ting jeg kan og vil skrive om, men jeg klarer ikke bry meg. Dette er delen hvor man vanligvis sier "unnskyld", men jeg kan ikke fordra å beklage når jeg ikke angrer. Så fuck you. Oh, man det var terapeutisk. Og fuck å ta alle engelske fraser, delsetninger og ord i kursiv. Hvis du ikke klarer å lese uten å forstå forskjellen på norsk og engelsk så kan du dø i en skogsbrann.

      Jada, man er litt på kanten for tiden. Er litt irritabel, og livet er sånn generelt sett under par. Vel, på en måte ikke. Det kommer helt an på dagens humør. Hvis jeg har det kjipt tenker jeg på at jeg er en 20-åring med hverken lappen eller en jobb, som fortsatt bor hjemme. Og forresten; droppa ut av universitetet. Så, ja. Har vel egentlig ikke vært der på minst en måned, men nå har jeg offisielt droppa ut. Men på en annen side kan jeg jo ikke klage. Jeg er en 20 år gammel hvit mann med perfekt helse, og jeg bor, hilsen FN, i det beste landet å bo i.

      Jeg har virkelig vært utenfor meg selv den siste måneden. Jeg har sluttet å trene og gnisten som tvang meg til å skrive har forsvunnet. Har rett og slett vært litt nedenfor. Jeg har tenkt mye på fremtiden, og har blitt pinlig klar over at jeg på ett eller annet tidspunkt må skaffe meg en jobb. Men å jobbe i kassa på Rimi? Faen heller... Det som plager meg ved den tanken er ikke det faktum at det er den laveste jobben på markedet. Det er en jobb enhver ape/robot kunne gjort. Det gjør meg ingenting, jeg krøyp gjennom mer enn nok gjørme i militæret. Det som plager meg med det er at det er så langt under meg. Ikke bare nå, men også potensialet jeg vet ligger inni meg et eller annet sted. Jeg har bare ikke funnet det ennå.

      Det er ikke det at jeg tror jeg er smartere enn alle andre. Det er det at jeg vet alle andre er dummere enn meg. Og fuck you før du sier at jeg glorifiserer meg selv. Fuck you. Har du sett rundt deg i det siste? Verden er fylt med retards. Jeg er sikker på at nærmere 50 % av jordas befolkning er psykisk utviklingshemmet. Hvordan kan du ellers forklare at Paris Hilton er kjendis? Hvordan kan du ellers forklare at noen som helst tjener penger på rap?

      Og hvordan forklarer du ellers medienes sjokk over at Letterman har feia over et par ansatte i løpet av de 78 åra han har jobba i TV? 100 millioner amerikanere har ikke forsikring, de har tolv trilliarder dollar (faktisk sum) i nasjonal gjeld, 9.8 % arbeidsledighet og en isbre på sydpolen er i ferd med å smelte. 48% av U.S.A.s strømforsyning kommer fra kull. Men du kan ikke bruke alt av kullet, og dette skaper hvert år 130 millioner tonn potensielt helsefarlig avfall i året, bare i U.S.A. Har amerikanske medier virkelig ingenting bedre å skrive om?

      Hvordan kan du ellers forklare religion? Jeg har snakka om religion en milliard ganger, men ærlig talt. Hvis du tror bibelen er en bok full av bokstavelige historier, så må du være en komplett idiot. Da må du være langt borte mentalt at man kan plukke ut øynene dine uten at du merker det. Tror du virkelig "Jesus" kommer ned fra en sky på apokalypsen og redder alle kristne? Nei, din idiot. Frelse er noe de la til i bibelen for å få deg til å bli kristen. Hvis jeg, for to tusen år siden, hadde startet en religion som er helt lik kristendommen, men uten frelse, tror du virkelig at det hadde tatt av? "Vær snill og god, ikke drep noen, og tilbe meg. Og når du dør kommer du til å råtne og bli til jord."

      Det sier seg selv at ingen hadde hatt bilder av meg på korset 2000 år senere. Herregud. Og tror du virkelig at Noa fylte opp partybåten sin med to av alle 300 millioner arter? Det fantes tilfeldigvis 300 millioner forskjellige dyr utenfor døra til Noa? Kødder du?! Det gjør meg fly forbanna! 600 millioner dyr på én båt?!  Den hadde jo vært på størrelse med afrika! Og forresten står det i bibelen at Noa ikke tok med noen insekter, så hvordan de overlevde 40 dager med flom når det står at havnivået var over de høyeste fjellene er ganske tricky å forklare. Jævla retards.

      Det verste er at kristne faktisk sitter og ler av ateister. De tror at vi er de som driter seg ut. De prøver desperat å finne hull i evolusjonsteorien, og det er akkurat der de driter seg ut. Ateisme er begrunnet med vitenskap! Biologi, arkeologi, sosiologi, thermodynamics, strengteori, og så videre. Religion er basert på blind tro. De har ingen bevis for noe som helst. Jesus og Moses? De blir ikke nevnt i noen andre tekster enn bibelen, til tross for at det bodde plenty av historikere i midtøsten for to tusen år siden. Jeg vet at hvis jeg hadde vært en historiker, så hadde jeg tenkt at det var ganske viktig å i det minste nevne at guds sønn, som helbreder de syke og står opp fra de døde, eksisterte.

      Men det er egentlig ikke det at jeg vet at jeg er smartere enn de fleste, i det minste de på min alder. Min generasjon består av retards. For det meste. 99% av dagens 20-åringer vet hvem Paris Hilton er, men kun 1% vet hvem Norman Borlaug var. Det som plager meg med en jobb i en kasse er at det ikke gir meg noe. Jeg føler at jeg har noe å bidra med. Jeg kan ikke opplyse mennesker som deg selv om religiøse dogmer når jeg jobber 10 timer om dagen på Rimi. Jeg må ha noe som utfordrer meg.

      Jeg tror nemlig det er en av grunnene til at jeg gjorde det så bra i militæret som jeg gjorde. Ikke bare var det fysisk prøvende, det var selvfølgelig også, til tider, psykisk tøft. Mye også fordi at Echos nestlagfører, idioten Sørensen, var totalt ubrukelig og var borte fra stort sett alt på grunn av enten korporalkurs eller tillitsmannordningen. Han var borte fra tremila, 1,5-mila, mestringsøvelsen, Øvelse Bekjemp, infanteriløpet og mer. Dette gjorde meg til fungerende nestlagfører, og til tider fungerende lagfører. Og hvis du ikke tror meg er jeg mer enn villig til å legge inn tjenesteuttalelsen min her. Den er full av superlativer.

      Med det i hodet har jeg vurdert å ta en tur tilbake til militærlivet. Først sjekket jeg mulighetene for å tjenestegjøre for HV i Afghanistan, men til min store skuffelse må man være minst 25 år for å gjøre dette. Ikke rart HV søker folk til utenlandstjeneste hele tiden når de utelukker de som er i best form og er mest motiverte. Det er heller ikke utenkelig at jeg søker befalskole bare for å se om jeg takler det. Det er mulig jeg romantiserer førstegangstjenesten min, men det var en jævla bra tropp, og jeg hadde ikke hatt noe imot å ha et fult år med den troppen. Tvert imot tror jeg at jeg hadde foretrukket det over de seks månedene vi fikk.

      Where does that leave me? Jeg er ung, frisk, gløgg og ikke redd for fysiske utfordringer. Jeg klarer meg godt fysisk, men jeg synes jeg har demonstrert gjennom denne bloggen at jeg er sterkest mentalt. Tre år med rabiat skribling, bitch. Jeg har et godt ordforråd, er artikulert, er veldig glad i å lære idioter hva som er opp og ned, og jeg er konstant rasende forbanna på ett eller annet. Enten det er at Obama vant Nobels Fredspris når han ble nominert etter å ha vært president i 11 dager, eller at skolisser på død og liv skal være 50 centimeter lange. Hva faen? Jeg må knyte dobbelknute, surre lissa en fire-fem ganger rundt ankelen og så knyte på nytt og likevel subber lissa i bakken!

      Jeg tror jeg må ha en jobb hvor jeg kan si min mening om ubrukelige ting for å få utnyttet mine egenskaper til det fulle. Å få betalt for å blogge hadde vært perfekt. Hvis noen kjenner noen innenfor hvilket som helst medium (TV, film, avis, radio osv) som trenger en kommentator som kan bli forbanna på en gråstein, vennligst ta kontakt på steffen@wikhaug.net.

      Friday, October 09, 2009

      Etter tre uker med pause er det kanskje på tide å ta opp bloggen igjen før den ruster og dør. Jeg vil ikke unnskylde eller bortforklare, men som mine med-bloggere ved er det slik det er: Hvis du glemmer å skrive én dag, går det gjerne en uke eller mer før du kommer på det igjen.

      De to ukene før høstferien gjorde jeg det jeg som regel gjør: Jeg satt i ro og tenkte på fremtiden, liv og død, og generelt de store spørsmålene i livet. Du tror sikker jeg kødder, men å sitte rolig og tenke er noe av det beste jeg vet.

      I høstferien var jeg som vanlig i Danmark, nærmere bestemt Blokhus. Blokhus ligger på Nordjylland, det vil si lengst nordvest i Danmark. Det er ikke så langt unna Aalborg hvis det sier deg noe som helst. Å leie feriehus og dra til Danmark har vært en familietradisjon siden jeg var 2 eller 3 år, så du kan trygt si at jeg har vært i dette herlige landet mer enn en gjennomsnittlig nordmann.

      Kun ett år har gått hvor jeg ikke har vært med familien sørover, og dette var for et år siden. Da var jeg i militæret. Jeg husker godt hvor kjipt jeg synes det var å krype rundt i det falne høstløvet med hjelm og våpen, mens jeg tenkte på at familien antageligvis tok en dukkert i svømmebassenget eller satt i badstuen. Jeg husker også at jeg kom hjem på perm en eller to dager før mor, far og bror kom hjem. Det var utrolig rart å vandre rundt i et tomt, mørkt hus som sivilist. Det var det jeg tenkte da. Nå er jeg utrolig takknemlig for å ha vært i militæret. Det var en fantastisk opplevelse.

      Mistet tråden litt nå... Hvor var jeg? Jo, Blokhus. Vi har vel vært der i fem år på rad eller noe omkring det. Dette er en søt, liten by hvor turister er mer eller mindre i flertall, som ligger langs en stor, hvit dansk sandstrand. Det er en dagligvarebutikk, en handlegate på 50 meter og et stort bowlingsenter med arkadehall og biljard. Men ikke nå lenger. Det første vi la merke til når vi kom inn i byen. Bowlingsenteret var borte. Senterets karakteristiske betongtrapp, en trapp som gjør trappen i Moss sentrum til skamme, var vekk. Og bygget var omgjort til et kjøpesenter. Ekstremt skuffende. Vi har brukt ikke rent få timer på bowling og biljard, men nå var det borte.

      Huset vi leide er det samme vi hadde i fjor og året før. Det er fem soverom, alle med plass til tre (Hvert rom har en liten hems), en stue, et kjøkken og svømmeområde. Det inkluderer svømmebasseng, boblebad og badstu. Nice. Men ikke tro at dette er et slags slott vi leier fra den sveitsiske greven. Det er, som de fleste turisthus, én etasje med sterile, hvite, upersonlige vegger. Men jeg er ingen interiørdesigner, så jeg kunne egentlig ikke bry meg mindre.

      Hva gjør man så når man er i Danmark? Bowlingsanteret er stengt, og vindkastene er brutale. Jeg er uansett ikke så glad i bowling at det gjør noe. Jeg leste en del. Leste ferdig Erlend Loes "Tatt av kvinnen". Uten tvil en bra bok, elsker Loes beskrivelser av omgivelsene og personene rundt. Skrivestilen var også artig. Jeg blåste også gjennom Dan Browns rykende ferske roman "The Lost Symbol" på tre dager. På engelsk none the less.

      Det var en bra bok, liten tvil om det, men ikke forvent en heseblesende thriller på lik linje med " The Da Vinci Code" eller "Angels & Demons", for "The Lost Symbol" er ikke i nærheten av denne intensiteten. Den har selvfølgelig sine øyeblikk, men sett over ett er den tregere.

      Det ble også et par turer inn til nærliggende byer som Hjørring og Aalborg, der i blant en tur på Aalborg Zoo, som også har blitt en tradisjon. Høydepunktet der var, som alltid, sjimpansene. Det var nemlig to unger der nå, som var ett eller to år gamle. De var helt spinnville. Den ene klatret rundt med en t-skjorte over hodet som om han øvde seg på å klatre i blinde. Han holdt et imponerende tempo, og så ut til å storkose seg helt til moren plutselig fikk nok. Hun hoppet bort, tok t-skjorten fra han og rev den i filler for så å kaste den på bakken! Jeg lo så jeg knapt fikk puste!

      Over til andre saker: En undersøkelse i U.S.A. viser at Ateister er på topp over de folk hater mest og stoler på minst.

      Atheist: 39.6%
      Muslims: 26.3%
      Homosexuals: 22.6%
      Hispanics: 20%
      Conservative Christians: 13.5%
      Recent Immigrants: 12.5%
      Jews: 7.6%
      Dette er faktiske tall fra en Amerikansk undersøkelse. Skremmende. Hvordan kan det være at ateister blir stolt minst på i U.S.A? Jeg kan med stor trygghet si at ateister har en høyere IQ enn alle kristne, jødiske og muslimske. Hvordan kan jeg si det? Vel, for det første krever ateisme at du faktisk setter deg inn i ting. Du må forstå grunnleggende biologi, skjønne logikk og deductive reasoning. Det alene vil tippe IQ-gjennomsnittet i vårt favør, det er i hvertfall min mening etter å ha sett gjennom flerfoldige timer med kreasjonister og andre drittsekkers videoer på YouTube. Det faktum at 99,99% av alle forskere er ateister skader vel ikke akkurat heller.

      Det er nemlig ikke bare å hoppe ut av sengen og si "jeg er nå en ateist", det ligger mer enn det bak. Jeg tror ikke på en gud fordi det finnes ingen bevis for en gud. Men den dagen en skaper er bevist kommer jeg til å konvertere på flekken, så enkelt er det. Hvis du er en ateist og sier at du aldri kommer til å tro på gud, så er du ikke en ateist.

      Men tilbake til mitt orginale spørsmål: Hvordan kan det ha seg slik at ateister blir hatet mest og stolt på minst i U.S.A.? Hvordan kan ateister ligge over muslimer, som faktisk aktivt har skadet Amerika, på denne listen? Jeg vet selvfølgelig ikke, men jeg tror jeg kan gjette meg til svaret. Jeg tror de fleste kristne ser på ateisme som en religion. Ikke bare det, men de ser på ateisme som en religion som prøver å ødelegge kristendom. Begge disse antagelsene er feil, naturligvis.

      For det første, hvorfor er ikke ateisme en religion? Vel, å kalle noen for en ateist er som å kalle noen en Muhammed-nekter. Muhammed-nektere er ikke en religion. Heller ikke Vishnu-nektere, Apollo-nektere, Odin-nektere eller Zeus-nektere. De som virkelig er ateister, og har satt seg inn i hjemmeleksa, er noe jeg har nevnt før. Pearlist, som kommer av Physical evidence and reasoned logic (P.E.A.R.L.). Dette er den første, og mest åpenbare grunnen til at "ateisme" ikke er en religion.

      Den andre er like enkel, det er dog færre som kjenner til den. ABC. For at noe skal være en religion må ABC være til stede: Assure, believe, convert. Kristendommen forsikrer deg om frelse, de tror på en allmektig skaper, og de prøver aktivt å konvertere deg. Alle disse punktene må være på plass for at noe skal være en religion. Ateisme forsikrer ingen om frelse, tvert imot, vi tror ikke på noe slags etterliv, da dette ikke kan bevises på noe som helst måte, det kan ikke testes med den vitenskapelige metoden.

      Ateister tror ikke på en allmektig skaper, tvert imot tror vi at en allmektig skaper ikke finnes. Og ateisme prøver ikke å konvertere deg til en ateist. "Hva er det du holder på med akkurat nå da?" tenker du kanskje. Jeg prøver ikke å konvertere deg til ateisme, jeg prøver å snakke vett inn i deg. Jeg prøver å få deg vekk fra kulten du kaller religionen din. For, la oss være helt ærlig, religioner er kulter. Du blir hjernevasket fra du er liten. Hvis du klarer å se på alle de overveldende bevisene for at evolusjon tok sted og fortsatt rister på hodet, så vil jeg ikke ha deg på mitt lag uansett.

      Og ateisme prøver ikke å ødelegge kristendom eller noen som helst andre religioner for den saks skyld. Ateisme prøver å bedre menneskeheten. Og før du skriker "Det prøvde Adolf også!" så bør du tenke deg om litt mer. Jeg er ikke mot religion, jeg er for menneskets fremgang. Religion har alltid stått i veien for vitenskap. Jeg orker ikke en gang å begynne å liste alt religion har gjort mot vitenskap. "Jorda er flat!" og "Sola spinner rundt jorda!" og så videre. "Det er jo mange hundre år siden!" tror du kanskje. Feil. Se rundt deg. Religion står mot ateisme over alt.

      Ett eksempel er stamcelleforskning. I U.S.A., utvilsomt et av verdens mest religiøse land, er dette fortsatt kontroversielt. Hvorfor? Fordi mennesket visstnok leker gud. Kødder du med meg?! Stamcelleforskning er et av de største vitenskapelige gjennombruddene vi har hatt siden atombomben. Stamcelleforskning har kraften til å redde titusenvis, om ikke hundretusenvis, av mennesker. Hvert år. Og du er imot dette?! Er du tilbakestående? Akkurat der krysser kristendommen en veldig drøy grense. Når du nekter syke folk en mulighet til å leve... Da har du gått over streken.

      Hvis du selv er syk, og din eneste mulighet til å bli frisk er stamcelleforskning, og du takker nei; Greit nok. Det er ditt valg, og det er et valg du alene kan ta. Men hvis du en er pastor med en haug av penger som sitter på et kontor og sier at vi ikke kan helbrede de syke, da en du en drittsekk. Da fortjener du selv å få en sykdom som bare kan helbredes med stamceller, så kan du selv få se hvor morsomt det er! Når du sitter på et kontor og sier at de som lider skal lide, da er du en sadist, da er du en Mor Theresa.

      (Og, for the record, ja, jeg skrev riktig over. Hvis du vil at folk skal lide, så er du en Mor Therese. Jeg høres sikkert ut som en konspiratør uten like, men faktum er at Mor Theresas "Sykehus" i India blir kalt "Lidelsens hus". Hvorfor? Fordi alle de som er syke blir dyttet inn der, ligger tett-i-tett på feltsenger, og får ingen behandling. Hvorfor? Fordi Mor Theresa er en god katolikk, og katolikkene mener at din smerte er guds smerte. Så Theresas "sykehus" er intet mer enn et sted de syke kommer for å dø. Hvis du ikke tror meg, kan du selv researche. Alle har et par skjeletter i skapet. Og forresten: Gandhi var en pedofil rasist. Det er sannheten.)

      Forresten har forskere nå funnet opp en måte å få de blinde til å se. Helt sant. De henter STAMCELLER fra hornhinnen eller netthinnen, og vokser cellene inni en linse. Linsen har man på seg i to-tre uker, og vips! Til nå har forskerne gjort synshemmedes syn nesten perfekt.

      Jeg er sikker på at hvis det ikke hadde vært for religion, hadde vitenskapen vår vært 50 frem i tid. Det høres kanskje ikke så mye ut, men husk at vitenskap vokser eksponentielt. Det vil si at jo mer vi oppdager, jo mer er vi i stand til å oppdage. Eksempel: Utviklingen av mobiltelefoner. For 20 år siden hadde de knapt nok blitt funnet opp. Nå er de fleste mobiltelefoner bedre enn datamaskinene på 90-tallet. Vitenskapen kommer alltid til å seire, og det skjer mye utrolig om dagen.

      For eksempel har forskere nå avdekke genet i kreft som får svulster til å spre seg. Det i seg selv er helt latterlig. Mitt tips: I løpet av min livstid kommer vi til å få en kreftvaksine. Du vet kanskje hva en MRI-maskin er? Det er en svær røntgenmaskin man kjører hele kroppen inn i for å se på for eksempel hjernen. Vel, den nye generasjonen, såkalte fMR-maskiner, har et så kraftig magnetfelt at de kan se hvert enkelt jernATOM i blodet ditt! Herregud, jeg elsker Illustrert Vitenskap.

      Og i natt, jeg husker ikke om det er 23.30 eller 00.30 natt til lørdag, skal vi skyte et to tonn tungt prosjektil mot månens sydpol i håp om å finne vann eller vannspor under overflaten. Det blir omtalt som "The biggest bang no one ever heard". Ganske badass.


      Og nå over til noe som ikke er vesentlig i det hele tatt: Entourage. En gang i tiden var dette yndlingsserien min. Det var et magisk vindu inn i Hollywood. Nå er serien helt elendig. Skribentene kjempet så lenge for å få Vince til å bry seg om sin egen karriere; Han sa nei til Aquaman 2, han solgte huset sitt for å kjøpe Medellin, han kjempet for Smoke Jumpers, men nå er han sånn han var i første sesong. Nå er han en retard som tar seg en øl og spiller biljard. Han har blitt nedgradert til en birolle. Ekstremt skuffende. Serien går i ring. Når skal de ansette noen kreative forfattere?

      Dette kan vel kvalifisere som en Steffen-tanke, men jeg lar det likevel være i hoveddelen av innlegget. Jeg elsker Tetris. Tetris er mitt yndlingsspill gjennom tidene. Finnes det et annet spill som kombinerer spilleglede, kompleksitet og simplisitet så grasiøst? Hvis du ser på det er det enkelt å skjønne, men vanskelig å mestre. For å være god i Tetris må du nemlig ha en taktikk. Det gjelder å bygge opp, men la én stripe på en av sidene være åpen til når du får brikken formet som en "I".

      For to år siden var jeg fullstendig oppslukt av Tetris. Jeg spilte det hver dag på skolen, og ikke fordi jeg kjedet meg (selv om jeg gjorde det), for jeg spilte det også når jeg kom hjem. I flere timer. Jeg satt gjerne på litt musikk eller en TV-serie i bakgrunnen. Så satt jeg der og koste meg. Jeg husker at jeg var så oppslukt at jeg etterhvert formulerte teorier om hvordan Tetris fungerte. Om hvordan spillet merket hva du trengte og ga deg det motsatte. Herregud, for et herlig spill. Jeg tør ikke en gang å åpne det mer, av frykt for at jeg kommer til å bli avhengig igjen. Og, ja, jeg er fullstendig klar over hvor nerdete jeg virker.

      Siste punkt på agendaen: Robert var i U.S.A. i høstferien, nærmere bestemt Las Vegas og Los Angeles. Mens han var der kjøpte han med to ting som kommer til å være ekstremt viktige når vi skal lage kortfilm sammen: Firmacapser og clapperboard. Et clapperboard er det svarte brettet de skriver scene, tagning, filmrull, regissør osv. på og "klapper" med før det ropes action. Du har sett en.


      Firmacapsen ser slik ut:





      Jeg har aldri vært stoltere av å ha på meg et hodeplagg. Bortsett fra min absolutt perfekte porno-beret på permoppstilling, men ikke nevn det til Robert. Han fikk litt reklame som plaster på såret. Og, ja, det står SVR Productions på capsen. Dette står selvfølgelig for Steffen Vs Robert. Dette er selvfølgelig produksjonsselskapet vårt til når vi skal lage den nevnte kortfilmen "Mørket".

      Steffen-tanker:

      Grapefruit er rett og slett druefrukt. Pussig. Grapefruit er også en bokstav unna å være voldtektsfrukt.

      Alkoholtoleransen din øker hvis du drikker mye. Er denne toleransen fysisk eller psykisk? Den må være fysisk, sant? Hvis din alkoholtoleranse er fysisk må det gå an å måle hvor mye du tåler ved hjelp av et slags apparat.

      Tror jeg nettopp fant opp et nytt ord: Ordgasme. [Post Script: Vops, viser seg at noen allerede hadde funnet opp ordet, men det gir bare åtte treff på norsk google. Fortsatt like stolt over meg selv]

      [Post Script 2: PS er en forkortelse for Post Script]

      Herremote: Jeans og t-skjorte siden 1960. Hvordan kan man gå feil?